Hehehe....
Mye kreativ ordbruk her...
Men kanskje vi kan komme frem til noen spennende konklusjoner og forklaringer etterhvert.
Etter lydmessige definisjoner, slik de har utviklet seg gjennom årene,
så er Norah Jones skiva (come away...) svært finoppløst, langt i fra overkomprimert,(ørlittegrann hørbar limiting fra mastering.)
Er komprimering altid galt?
Plager trommekomprimeringen på "revolver" dere? "She said, She said" f.eks.?
(det er forøvrig en slik kompressor tilsalgs på ebay nå, sjelden vare...:
http://cgi.ebay.com/FAIRCHILD-670-S...369981016QQcategoryZ23793QQrdZ1QQcmdZViewItem )
Norah skiva er spilt inn på det aller ypperste av analogutstyr forøvrig, for dere som liker en del gamle jazzinspillinger, så kan jeg fortelle at mikrofonen(M49 tube fra 1949) brukt på norah jones vokalen er den samme som ble brukt på alle instrumenter på de sene 50-talls/tidlig 60-talls Miles Davis skivene. Pluss Simon/garfunkel skivene pluss Columbia Bob Dylan skivene fra midten av 60-tallet.
Veldig nøytral, detaljert, og likevel varm lyd er kjennetegnet på disse.
Samme med micpreampen, Neve 1073(diskret klasse A ca.1970), utpreget VARm og detaljert lyd. Samme med Kompressoren Teletronix LA2A(Rør 1963), utpreget varm og smooth herlig lyd. Den er gjort på Tape, og mikset på en mikser med Diskret klasse A elektronikk.
Klangen er en gammel rørdrevet EMT plateklang.
Den er forøvrig spilt inn i et studio som har vært en kjent referanse for sin ekstremt gode akustikk i 40år. Pianoet(Steinway), musikerne, alt er topp notch+
Jeg synes Norah Jones skiva låter fantastisk detaljert, varmt, nært, gjennskaper for min del følelsen av å spille i en akustisk jazzbesetning. Bare litt bedre. La meg gjenta det, i min ungdom, før studioet tok meg, studerte jeg musikk og spilte instrumenter både i orkester og jazzsammenheng. Studerte klassisk gitar. Få skiver har bragt meg så tilbake til den følelsen av å sitte mitt i et band idet noe veldig fint skjer, som det Norah Jones skiva gjør....
OK, jeg tar kanskje i når jeg sier at det er den fineste lyden noensinne på en jazzplate, en gammel gris legger kanskje på noen plusspoeng fordi dama er søt, likevel, Jeg får følelsen at den dama faktisk står å synger meg ømt inn i øret. Ikke dumt.
Jeg liker det bedre enn tilårskomne nordlandsdamer som står midt inne i en digital effektmaskin å synger, iallefall......
Og dette kan jeg faktisk si helt uten at noen kolleger kommer til å bli fornærmet. De er ikke uenige, for å si det slik...