Isolere slagfeltet skjer i Ukraina ved at Ukraina ikke får lov til å bruke NATO-våpen mot mål i Russland. Det vil ikke være tilfellet om NTO-land angripes
Her har du nok ikke fulgt med i timene. Den begrensningen på "NATO" våpen er historie for lenge siden. USA var de som holdt igjen lengst. Både Frankrike, England og Tyskland har ikke hatt slikt "bruksforbud" . Tyskland hadde heller ikke, dvs. når de endelig forsynte UKR med missiler.
Her har du nok ikke fulgt med i timene. Den begrensningen på "NATO" våpen er historie for lenge siden. USA var de som holdt igjen lengst. Både Frankrike, England og Tyskland har ikke hatt slikt "bruksforbud" . Tyskland hadde heller ikke, dvs. når de endelig forsynte UKR med missiler.
Hovedproblemet i Europa er skalering. Vi har pengene og teknologien, men bærer fremdeles sprikende staur.
www.dn.no
så får fremtiden vise om det endres
men i jegets tidsalder så vil nok alle de lukkemekanismene som nevnes i artikkelen slå til og tildels forsterkes
ihvertfall dersom vances europeiske initiativ lykkes
AWACS är ett av Natos viktigaste strategiska verktyg. Det fungerar som alliansens ”ögon i skyn” och är ett av ytterst få militära förband som ägs och opereras av Nato gemensamt. Nu har det unika radarflygplanet för allra första gången landat i Sverige och tagit mark på F 21 i Luleå.
Siden den russiske fullskalainvasjonen startet i 2022, har Ukraina angrepet russiske flybaser en rekke ganger. I stor grad har dette blitt gjort med droner eller ulike typer missiler, men ifølge Natos Supreme Allied Commander Transformation (SACT) har dette hatt begrenset effekt mot forsvarte mål på flybasene.
Dette gjør at Russland fortsatt kan sende missiler og glidebomber med bombefly fra baser som befinner seg langt bak fronten. Våpnene brukes mot både militære og sivile mål i Ukraina.
Nato mener det er nødvendig å supplere punktangrep og reaktiv avskjæring med noe som kan gi vedvarende nektelse av bruken av flybasene.
Pengepremie
SACT utfordrer nå publikum til å identifisere innovative løsninger som over tid kan forhindre fiendtlige flyoperasjoner.
Løsningene må kunne brukes til å angripe enten fly, rullebaner, drivstoff- og ammunisjonslagre, samt annen infrastruktur på bakken.
Det åpnes for alle former for teknologi, men systemet må være helt eller delvis autonome, slik at det ikke er avhengig av kontinuerlig oppmerksomhet fra en operatør.
Det kreves også at løsningene fungerer i omgivelser uten GPS-dekning og under påvirkning av elektronisk krigføring, i alle værforhold og årstider. Det må også kunne vises til en troverdig plan for rask innfasing, maksimalt tolv måneder.
Det skal velges opptil ti finalister. En premie på 250.000 euro (2,79 millioner kroner) vil bli fordelt på tre vinnere. Fristen for å søke er 20. juli.
www.forsvaretsforum.no
www.dagbladet.no
www.svt.se
Harald Brombach– Journalist
