Diverse Når hifi kommer i veien for lytteopplevelsen

[E. Largo]

Jeg vil anbefale trådstarter å pakke alle haifai platene ned i en eske og sette den i ett kott.
For så å spille musikken han egentlig liker. Gjerne på ett entusiastisk volum

Takk for rådet. I mitt tilfelle så innebærer dette sletting av filer fra NAS'en

Du trenger ikke gå så drastisk til verks. Det holder med å flytte de aktuelle filene over på en minnepinne.
For så å legge den på ett sted der du ikke finner den igjen

 

[Utgatt24668]

Etter at jeg kraftig oppgraderte mitt hjemmeanlegg hadde jeg det akkurat på samme måte som trådstarter.

Men - Etterhvert som du blir vant til anlegget og "glemmer det" - ja da kommer de virkelige store musikkopplevelsene. Det er når du oppnår dette "musikk-nirvana" du faktisk i din underbevissthet hører hvordan anlegget formidler musikken, og det er først da du kan gjøre eventuelle endringer i riktig retning. Du må lytte gjennom ditt hjerte og ikke din bevissthet - det funker iallefall for meg

 

[Sluket]

Send alt av minnepinner, CD's etc til meg og la den gode givergledefølelsen gjennomsyre lyttestunden

 

[LMC]

det finner du allerede på audiogon forum!

 

[ymir]

Hei

Selv om anlegget evner å kommunisere hjelper det lite dersom musikken og/eller musikerne ikke lenger gir deg noe.

For min del har jeg etter hvert kommet frem til at musikk er ungdommelig føleri.
Etter hvert som årene har gått har musikken gitt meg mindre og mindre.
Startet som de fleste med rock og ungdommelig opprør.
Fikk etter hvert bedre utstyr,noe som vha innputt fra min guru,ledet til lytting
på Garbarek,Oregon og John Coltrane (Meditation,Kulu se Mama,wow ) etc.
Etter hvert kom også folkemusikken inn,opera,samt at min lærer i musikk (7 klasse)
fikk meg inn på det klassiske sporet og Sinatra.Halvdan Bleken og musikk antikk gav meg tidligmusikken,
og ikke minst Eyvind Solås har gitt meg mye innputt.

Nå sitter jeg med ok lyd (endelig),men liten glede av musikken.
Det er helt slutt med at et par tre toner eller en liten nyanse i en stemme
resulterer i gåsehud eller klump i halsen.
Har slik sett de siste årene innfunnet meg med ståa,sånn er livet for noen av oss.

 

[Syncrolux]

Synd at du har mistet musikk-gløden.

Etter hvert som jeg ble eldre har musikk for meg beveget seg fra hjerte til hjerne. Mindre føleri og mer intellektuell tilnærming, men det har egentlig bare gjort at jeg setter mer pris på en del musikk som jeg ikke helt forsto når jeg var yngre. Det gjelder spesielt klassisk musikk, prog-rock, en del jazz og avansert pop-musikk. Men jeg kan også sitte og glede meg over Elton John sine geniale melodier og akkordprogresjoner.

 

[Sluket]

Hadde en slik opplevelse med "Goodbye Yellow Brick Road" for litt siden. Genial musikk og tekster.

 

[Steinar_Lund]

Synd at du har mistet musikk-gløden.

Etter hvert som jeg ble eldre har musikk for meg beveget seg fra hjerte til hjerne. Mindre føleri og mer intellektuell tilnærming, men det har egentlig bare gjort at jeg setter mer pris på en del musikk som jeg ikke helt forsto når jeg var yngre. Det gjelder spesielt klassisk musikk, prog-rock, en del jazz og avansert pop-musikk. Men jeg kan også sitte og glede meg over Elton John sine geniale melodier og akkordprogresjoner.

Jeg kjenner meg igjen i mye av dette. Etter at jeg fikk det jeg opplever som god lyd, oppdaget jeg at jeg kunne glede meg over mye musikk jeg ikke hadde sans for tidligere. Og i tillegg setter jeg fremdeles pris på den samme musikken jeg likte før "godlyd-æraen". Så min musikksmak har ikke bare forandret seg; den har utvidet seg.

Så det er leit å lese ymirs innlegg om at han ikke lenger har glede av musikken.

 

[Asbjørn]

Antar at dette tema har blitt berørt et antall ganger tidligere.

Etter å ha byttet en haug med komponenter og gjort uendelig mange lyttetester over flere år føler jeg at mye nå er fullendt i streben etter uber-high end.
Det har blitt en vane å alltid måtte gjøre noen grep for så lytte seg frem til resultatene.
Nå skal jeg endelig sette meg ned å nyte fruktene av arbeidet, bla. med å gå gjennom musikkbiblioteket, mimre litt, laste ned ny musikk, mm.
Men - er det dette som skjer?
Nei, jeg sitter fremdeles der og lytter etter forskjeller, med de samme vellydene sporene jeg alltid spiller.

Det viser seg veldig vanskelig å bryte med dette mønsteret.
Kan dette sammenlignes med heroinavhengighet?

Noen som har det på samme måten?
Noen som har noen medisin?

Den verste dingsefetisjismen tror jeg nok at jeg har kommet forbi.

Ett forslag er å spille musikk fra en NAS med >50000 spor og sette den i "random play" mens man holder på med noe annet. Da kvepper man til rett som det er og tenker "hva f...n er det der?!?" Alternativt fra WiMP eller en annen streamingtjeneste, gjerne avgrenset til en musikksjanger for å holde det håndterbart.

Et annet forslag er å starte med en musikalsk idé, f eks et album, en artist, sjanger, komponist eller sang, og så følge de musikalske assosiasjonene derfra. Kanskje en sang refererer til en annen, eller flere har covret den sangen i ulike stilarter, eller artisten har spilt inn en duett sammen med en annen, som i sin tur har vært medlem av en gruppe som hadde noen karakteristiske harmonier som man finner igjen i en helt annen sjanger som også har noen interessante rytmemønstre, osv osv osv.

For min del leder den første tilnærmingen fort over i den andre, og så har den kvelden plutselig gått.

Jeg har forøvrig samlet det meste av "haifai-musikken" i en egen sjanger på serveren, og det er sjelden der jeg starter på en slik lyttereise. Ikke der jeg slutter heller. Mye av det er nokså komprimerte og kjedelige greier, hvis vi skal være ærlige. Plater med titler som "Best Audiophile Voices" eller lignende er gjerne blant de hardest angrepne av loudness war og kompresjonshelvetet.

 

[Bergfinn]

Musikken kommer foran godlyden hos meg.
Er ikke ekstremt opptatt av best mulig lyd, bare det holder en viss standard slik jeg bor nå med de fysiske begrensninger det har.

Grunnen til at jeg aldri går lei er enkel. Jeg må ha stadig nytt påfyll. Det er jo så mye å ta av i alskens sjangere.
Jeg kan godt spille litt Pink Floyd, Garbarek og annet gammelt av og til, men hvor mye skal man repetere?
Når gamle referanse innspillinger ikke lenger gir deg gåsehud om du har aldri så god lyd, er det kanskje på tide å lukte litt på ny musikk?
B

 

[datteratilhagen]

Her er du spot on i min bok.

Dette fenomenet har ingenting med anlegget ditt å gjøre. Jeg tror dette handler om dine forventninger om "wow- effekt" når du setter deg ned for en lytteseanse.
De gangene jeg har oppgradert et ledd i anlegget(til bedre komponenter) så har jeg fått et voldsomt kick av de opplevde forbedringene. Dette foregår jo gjerne med et utvalg testlåter man kjenner godt. Dette kicket er avhengighetsskapende og drar meg inn i oppgraderingskarusellen. Mer kick. Mer kick!

Så, når jeg har kommet dit at alle komponenter er oppgradert, kommer en periode med litt mer laber opplevelse av anlegget. Ørene mine har vendt seg til den nye godlyden og jeg får ikke de samme kickene lengre.
Dette handler om de forventninger til å få nye wow- effekter som jeg tar med meg inn i seansen.
Først når jeg etter en uke eller to setter meg ned for å sjekke ut en gammel skive jeg ikke har hørt på lenge så skjer det noe. Jeg oppdager hvor bra anlegget låter igjen, fordi mitt mentale minne av musikken er "dårligere" enn hva det nye anlegget nå presenterer, og gleden over musikkformidlingen kommer tilbake.

Er du som meg så er tipset derfor enkelt: la deg bli "skuffet" i en periode. Det går over. Men du må slutte å bare høre på referanselåtene. De gir deg ikke kick lenger du bør også vurdere å gi deg en midlertidig innkjøp- nekt. rusen må få komme ut av systemet ditt

Mvh
Marius

 

[Class]

Ett forslag er å spille musikk fra en NAS med >50000 spor og sette den i "random play" mens man holder på med noe annet. Da kvepper man til rett som det er og tenker "hva f...n er det der?!?"

Veldig godt tips. Jeg har mange ganger snublet over perler på den måten. Spor jeg aldri har hørt før eller ikke har hørt på veldig lenge i min egen samling.

 

[svartkeiko]

Ja det er vel dette som skjer hos mange.En stadig leting selv om man har funnet godlyden mange ganger.Da gjelder det å ta en tenkepause
og analysere hobbyen.Fra hvilken tidsepoke var ditt anlegg da du var mest fornøyd og ikke satt og lyttet til disse forskjeller?
Finner du ut av dette er du lykkelig lytter.Jeg skulle tippe at du må tilbake i tid for å finne nøkkelen.
Hvilke kriterier til god lyd hadde vi for 20-30 år siden?
I dagens samfunn har de fleste av oss økonomi til å stadig prøve noe nytt.Det hadde vi kanskje ikke for 30 år siden.
Det er kanskje dette som er feilen som vi alle møter på et eller annet tidspunkt.
Dette har blitt altfor lett for oss.
Vi må vel av og til innrømme at det å strebe etter lyd og lykke faller feil ut for oss.
Vi blir aldri "mette" og det er synd fordi det slår som oftest feil ut.
Vi kan aldri ete oss mer en mett og setter man den regelen inn i hobbyen vår kan det vel hende at man kommer til mål.
Mvh Kenneth

 

[Distinctive]

Jeg har vel alltids hatt det slik med unntak av et par år tidlig på nittitallet hvor jeg spilte mest på høretelefoner.
Da gikk det nesten utelukkende i TripHop med skitten drittlyd som var nærmest tilstrebet under mastering. Det hender dog at jeg tar frem noen Ninja Tunes CD'er og mimrer litt.

 

[NLS]

Interessant at læse denne tråd, paralelt med tråden "Hvor mye koster den VIRKELIG gode lyd".

Jeg er ikke sikker på hvad moralen er, bortset fra at det er mig og dig der bestemmer hvad der er den gode lyd.
Og måske også at Lydpolitiet gerne vil fortælle os noget annet.

 

[8x12_TOM]

Det er verre når drittlyden kommer i veien for musikkopplevelsen

 

[bambi]

Det er verre når drittlyden kommer i veien for musikkopplevelsen

Min erfaring er at ofte når dette skjer, så er det kildematerialet og ikke selve anlegget som er en stor del av problemet.

Ellers vil jeg si at etter jeg gikk over til lettdrevne høyttalere med horn er det ikke lenger så mye som kommer i veien for musikkgleden. Akustikk kan være utfordrende, men med horn og store basser flyter musikken fritt og man er ikke egentlig så opptatt av selve lyden lenger. Det er musikken man hører på.