Espen R skrev:Takk for hyggelig lyttekveld, Rolf Inge!RoDa skrev:Det var kun Dire Straits første vi hadde i alle de forskjellige utgavene. Eller "kun" er jo feil da det er en av de beste platene jeg vet om.
Konklusjoner? Tja, vet ikke helt. Vinyl har en idiotisk stor variasjon i lydkvalitet fra plate til plate, cd er bedre jevnt over, du vet hva du får når du kjøper 80-talls plater ofte..... SHM SACD (eller SACD generelt) låter veldig bra i de utgavene jeg fikk høre. Men likevel var det slik at jeg ikke nødvendigvis foretrakk de...
Tipper EspenR har noe mer utfyllende kommentarer enn dette, så jeg venter på han.
R
Ja, hvis den Lp samlingen Rolf har fått av sitt faderlige opphav er et tverrsnitt av kvaliteten på Lp plater opp gjennom historien, da kan man konkludere med at CD jevnt over har bedre lyd. Men de to Dire Straits platene til RoDa + et par andre, holder høy standard.
Når det gjelder SHM-SACD, så er jeg en stor fan av dette gjenutgivelsesprogrammet. Når vi f.eks lyttet til de tre jazzskivene jeg hadde med (2 i mono), så kan jeg vanskelig forestille meg at disse kan låte noe særlig bedre. Musikerne opptrådte jo nesten levende i stuen din Rolf. Og med denne ultraglatte, rene og åpne lyden med mye "kjøtt på beina" som er typisk for disse SHM-SACD'ene.
Aller første gangen vi lyttet til Dire Straits på SHM-SACD hos deg hørte jeg en svak farvning/betoning i toppen. Men jeg tror det høye energinivået i toppen kan være en litt uheldig match mot dine CM8 høyttalere. Ellers er det jo litt smak og behag da..![]()
I lige måde, Espen
Jeg vet om verre måter å tilbringe lørdager på enn med gode kamerater og 6-7 timer musikk. 8)
Joda, vinyl kan være veldig varierende i lydkvalitet. Men det er mange av platene som jeg synes låter veldig bra, da. Og så mye kos som det er å spille dem! ;D For meg er det ikke enten-elller, men både-og.
Synes også SHMene låt veldig bra, og som du sier med mye kjøtt på beina. De kan nok låte enda mye bedre, det er bare å spille dem på et bedre anlegg det.
Tja, det går sikkert an å skylde på CM9erne siden Dire Straits ikke låt maks. Men det låt jo maks på de andre platene så da vet jeg ikke helt..... :
Jeg ble faktisk litt skuffet over lyden fra Dire Straits SHMen. Jeg hadde forventet meg en typisk SACD-lyd som var litt mer kjøttfull og analogmyk, slik at SHMen skulle trekke gjengivelsen enda et stykke videre i samme retning som Japan og Vest Tyskland Target-CDutgavene beveger seg fra senere CD-utgaver.
Men istedet fikk jeg en lyd som jeg opplevde som lysere, mer detaljert, men fortsatt myk som SACDer ofte er. Dette ga meg en opplevelse av 'moderne' lyd fra en av mine favorittplater, det låt ikke bare uvant men også litt kunstig og i mine ører ble det feil. Nesten som om det var mer informasjon der enn da platen ble tatt opp... Er man opptatt av maksimal informasjonsmengde, spesielt i toppen, og å kunne høre lengst mulig inn i opptakene så er dette bra. For meg er denne Dire Straits plata så nær og kjær at du ikke skal kødde med den!
Mvh
Rolf