U
utgatt60135
Gjest
Og han ble vel maks utnyttet? For pengeverdien?rolfozzy skrev:
|
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.017
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Elvis ble solgt enten sent i 1955 eller tidlig 1956. Jeg husker ikke helt på stående fot lenger. Igjen satt Sun med store artister som Carl Perkins, Roy Jerry Lee Lewis, Johnny Cash og Roy Orbison. Pluss en hel haug andre som kanskje i større grad vil regnes som indie av de fleste.
Og jeg kan bare konstatere at jeg har ingen anelse om hva indie er lenger, ei heller hipster. Begge deler ser ut til å ha mistet sin opprinnelige mening for lenge siden. Akk ja, det er ikke lett å følge med lenger...
Og jeg kan bare konstatere at jeg har ingen anelse om hva indie er lenger, ei heller hipster. Begge deler ser ut til å ha mistet sin opprinnelige mening for lenge siden. Akk ja, det er ikke lett å følge med lenger...
Definisjonen hipster må naturligvis endre seg med tiden.baluba skrev:
http://no.wikipedia.org/wiki/Hipster
U
utgatt60135
Gjest
Men det følger med fordi mange har en hang til å sette musikk i bås, og det spesielle med mye av musikken nå for tiden er at nettopp det er vrient.baluba skrev:
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.485
- Antall liker
- 15.017
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Så da konstrueres det båser som ikke har noen mening, og ingen egentlig sammenheng. I min ungdom betydde indie det som havnet på listene for uavhengige plateselskaper i musikkaviser som NME. 2Tone og Rough Trade var typiske engelske selskaper, I.R.S. og Slash på andre siden av Atlanterhavet.Lyngen skrev:
Jeg skjønner meg ikke helt på det med indie-begrepet, men jeg kan forstå hipster-begrepets innhold på en måte. Men da må vi ikke blande generasjonene. En som var ung for mange år siden er en hipster av sin tid. Jazz-folket på førti og femtitallet var jo kule på en annen måte enn dagens. Det er litt som mods. Men attituden bør være lignende, mener jeg.
En forskjell vil nok være at dagens hipstere nok er mye mer ironiske enn tidligere tiders. Og nå en del av hipster-begrepet går ut på ironisk distanse, så kan det balle på seg til å bli for mye. Jeg sliter generelt med den ironiske generasjonen, og kanskje spesielt når folket er überkult i tillegg. Men for meg, som er tilhenger av en mer porsjonert bruk av ironi, så er ikke hipster-begrepet like preget av ubehag som for yngre mennesker antar jeg. Siden vi fra tidligere tiår enn nittitallet har en mer begrenset omgang med ironi så var ikke våre hipstere like utålelige som jeg kan skjønne at mange finner dagens hipstere å være.
Derfor vil jeg hevde at en aldrende hipster ikke bør settes i bås med en fortsatt ung hipster. En aldrende hipster er nok mindre ironisk enn en ubevisst ungdom i dag. Hvor belastende uttrykket hipster kan være er avhengig av hvilken generasjon hipsteren er av. Siden jeg personlig assosierer hipster med beatnick og jazzkultur så er mitt bilde av beskrivelsen ganske fjern fra det jeg har opplevd i det siste. Kanskje jeg er gått fra å være aldrende til å være gammel. Broren til John Lydon har mobbet meg for å være "a fuckin' mod", så kanskje jeg bør gå forsiktig i dørene her. :
