Musikk, Mekanikk, Mystikk – Pesquera’s 401

[Pesquera]

Da de verste traumene hadde lagt seg bestilte jeg en ny Blackbird fra Needledoctor, ett døgn senere kom beskjeden om at de ikke hadde lov til å selge meg en slik. Ble inspirert av Kjoeniks reportasje fra Vestlandet og da var det bare å sette i verk plan 9 fra ytre rom: Decca London Super Gold! Fryktet at leveransen skulle forsvinne i askeskyen, men i dag kom den hjem til far. Er litt feig og begynner forsiktig fremfor å gå for Jubilé eller Referanse, men et sted skal man jo starte. Emballasjen gir umiddelbare assosiasjoner til mansjettknapper og jakkenåler men det er faktisk en pick-up inni.





Ser komplett syk ut, merk jordpinnene som er kortsluttet. Så vidt jeg vet skyldes det at den opprinnelig kom med tre (3) pinner noe som er veldig upraktisk med mindre man har en arm som er satt opp for slik tilkobling.





Teknisk sett er dette en briljant konstruksjon som bygger på lateral tenkning og stor kreativitet. Kvalitetsmessig hører den hjemme et sted syd for Sahara og gir meg samme følelsen som en Hadcock arm jeg hadde på videregående. Skal på plass til helgen!

 

[rørlig]

Blir spennende og høre hva du syns om denne.
Er også spent på hvordan du opplever forskjeller på Feng shui og Blenheim.

 

[Pesquera]

Den burde ikke gå seg vekk i Thorens’en din heller, så vidt jeg vet så bygde Garrot brødrene en versjon av Super Gold. Er pick-up'en din bygget av brødrene in persona eller er det noen som driver virksomheten videre?

Ellers er den på plass i V-12, spiller musikk som en full ire og Rickie Lee Jones har begynt å lespe. Dette er selsomme saker! Mindre justeringer er åpenbart påkrevd…

 

[emotikon]

..... og Rickie Lee Jones har begynt å lespe. Dette er selsomme saker! Mindre justeringer er åpenbart påkrevd…

Da ble det for mye whiskey på henne igjen.....

 

[Pesquera]

..... og Rickie Lee Jones har begynt å lespe. Dette er selsomme saker! Mindre justeringer er åpenbart påkrevd…

Da ble det for mye whiskey på henne igjen.....

Hadde det enda vært så enkelt! Talefeil og skjønnsang er ingen god kombinasjon og jeg tør ikke tenke på hva som skjer hvis jeg setter på Morrissey ???

Har lest meg litt opp på Decca London og det er åpenbart en hekkans sak å sette opp og strengt tatt ikke noen overraskelse gitt at nålefanen står loddrett i rillene. Et lite stemningsbilde av den grimme særling i aksjon:

 

[emotikon]

Hmmm høres ikke enkelt ut nei. Får du justert skikkelig "sideveis vinkel" på pu`n i den SME armen. Lite slingringsmonn i hullene. Opplevd selv at den var litt sær på enkelte pu`er.
Håper det ordner seg raskt slik at du får nyte musikk på fredagskvelden

 

[Pesquera]

De går likar no og begynner å nærme seg noe, økte nåletrykket til 1,8 g. og anti-skating til 0,5. Diksjonen er betraktelig forbedret og en foreløpig bedømmelse er at denne pick-up’en beveger seg i en annen tidssone. Tonene forlater instrumentene i et rasende tempo, men samtidig på et ytterst kontrollert vis. Gir litt samme opplevelsen som en god en-taktsforsterker, er radikal, går rett på sak og forblir der. Ellers er denne platen obligatorisk for alle med et øre til samtiden og en god grammofon:



En nydelig pakke bestående av to LP’er, en bonus 12”, 28 siders hefte og diskett, her snakker vi om virkelig merverdi. Gir visse assosiasjoner til Mezzanine uten å forfalle til nostalgi eller senilitet. Knall produksjon og sterke komposisjoner – kjøp den, det har du fortjent!

 

[rørlig]

Den burde ikke gå seg vekk i Thorens’en din heller, så vidt jeg vet så bygde Garrot brødrene en versjon av Super Gold. Er pick-up'en din bygget av brødrene in persona eller er det noen som driver virksomheten videre?

Ellers er den på plass i V-12, spiller musikk som en full ire og Rickie Lee Jones har begynt å lespe. Dette er selsomme saker! Mindre justeringer er åpenbart påkrevd…

Godt det går seg til.
Får se om det ikke havner en Decca på Thorensen en gang i framtiden. Foreløpig er jeg godt fornøyd med min Garrott. Men den er nok produsert etter at brødrene bestemte seg for å forlate oss.

 

[Pesquera]

Har nå hatt den gående en drøy uke og begynner å få en viss oversikt over personligheten til Decca London Super Gold, for er det noe den har, så er det nettopp personlighet. Tenkte jeg skulle forsøke meg på en liten oversikt over egenskapene til den dynamiske og urengelske trioen Garrard – SME – Decca London ved hjelp av et skjønnsomt utvalg veldig forskjellig musikk.



Donald Fagen: For noen så egner denne musikken seg knapt nok som ventemusikk i automatiserte sentralbord, men jeg har alltid likt harmoniske og litterære underfundigheten hos Becker/Fagen. Her har kompressorene stått på 11, men Decca røsker liv i trommer og bass slik at visene får fremdrift og retning. Selv rolige viser som The Great Pagoda of Funn blir interessante mens Mary shut the Garden Door og Security Joan nesten blir ”funky”. Den stramme og kontante gjengivelsen får frem de temporale sidene ved musikken og gjør at en begeistres fremfor å kjedes.



Keith Jarret: Veldig åpent live-opptak med Peacock og DeJohnette og i utgangspunktet skulle dette passe som hånd i hanske til den dynamiske trio og langt på vei så gjør den det. Atmosfære, nærvær, timing er perfekt, men ”problemet” er at DeJohnette baserer mye av arbeidet sitt på cymbalene. Hverken Garrard eller Decca er noen utpregede diskantmestre og både ride og hi-hat blir veldig en-dimensjonale. Ikke det helt store for å si det slik.



Shostakovitsj 6 & 11 symfoni (Bournemouth / Berglund), en knallinnspilning på EMI fra 1980. Den sjette slutter med en aldeles vill prestosats hvor de fleste grammofoner sliter med å henge med. Garrarden nøyer seg ikke med bare å henge med, den formidler det frenetiske i denne satsen på et vis som jeg aldri har hørt før. Ulempen er en litt ”uheldig” messingklang, denne blir råere og enklere enn jeg er vant med.



Stereolab: Dette er langt på vei seriell musikk, og som sådan kan den lett fremstå som intetsigende og insisterende. Vel, da er det bare å tilkalle Decca London, så blir det liv. Et av de fremste fortrinnene ved en skikkelig satt opp Garrard er bassgjengivelsen og dynamikken (PRaT) og her er det like før Stereolab begynner å swinge (noe de selvsagt ikke gjør). Når bassisten spiller samme figur over hele platesiden (Outer Bongolia) kan det fort bli stusselig, her er det bare fascinerende og altoppslukende og en blir sittende som en autist å høre på samme takt om igjen om igjen om igjen…

Det går forhåpentligvis frem at dette er kombo som spiller med hjertet utenpå. Tempo, dynamikk, bunndrag, nærvær er rett og slett enkelt avhengighetsskapende. En kommer på et vis nærmere musikkens vesen enn med mange moderne og mer nøyaktige grammofoner. Men alt har sin pris, og her er det i form av en litt ”grov” og endimensjonal gjengivelse av messing og stryk. Noen ganger er denne grovheten påtagelig, andre ganger lar den seg overhøre, men som en gjerne sier, ”No pain – no gain”.

 

[bia]

hei, har du noe erfaring med WE-308, og om den kan måle seg med 407/23?

mvh

 

[Pesquera]

hei, har du noe erfaring med WE-308, og om den kan måle seg med 407/23?

mvh

Hei, beklager men det har jeg ikke. Så vidt jeg vet, så er 308 en 10” og lagerhusene er annerledes (og da også sannsynligvis hele opphenget. Det eneste jeg vet er at den går for rimelige priser, et stykke under 407/23. Er for øvrig en imponerende sak du har i DP-80 og den fortjener antageligvis det beste som finnes av klassiske armer. Er det en original 230V du har? Tror det var den Cotter brukte som utgangspunkt for ”hundehuset” sitt.

 

[bia]

hei,
etter det jeg forstår er alle dp-80 100v, levert med ekstern trafo/stømforsyning. Denne fulgte ikke med til min spiller. Armen har jeg tro på kan funke bra, men har ikke fått prøvd så mye enda. Ser iallefall pen ut...

Glimrende tråd forresten, håper det kommer mer

 

[Grumpy]

Førsteklasses tråd Pesquera!
Det er interessant at noen som deg bevisst "drar ut" en spiller på den måten du gjør.

 

[Pesquera]

Takk for hyggelige ord, det jeg forsøker med denne tråden er å formidle hvor utrolig mye Spaß det er med spillere som Garrard. Den har sine mangler og feil, men også en spillestil som er veldig smittende og livsbejaende. I tillegg er det en konstruksjon som inviterer til eksperimentering og slik sett bringer litt av hobbyelementet tilbake. Det krever litt tålmodighet og en dose sportsånd, men er du snill med den blir du rikelig belønnet.
Ellers har det hittil bare vært musikk og mekanikk i denne tråden, så for å holde meg on topic tenkte jeg at skulle introdusere en smule mystikk:

Dette er baksiden av boligen til en veldig kjent sanger.



Han var også svært glad i denne sandwich’en og der er hint om hans status på billedet.



(beklager kvaliteten, her var det Sony Ericsson W 910 som måtte trø til)

 

[rolfozzy]

Baksiden av Graceland.

Kan det være Elvis Presley?

 

[Pesquera]

Imponerende rolfozzy! Her er den litt mer kjente fasaden. Og når man besøker Graceland så er det ingen vei utenom Peanut butter & banana sandwich, en ganske energirik sak for å si det slik.



Kongen var selvsagt ikke uten stereoanlegg, og i den vedstabelen av valnøtt og teak er det en kassettspiller fra Norge, en Luxman tuner og en røys med Crown forsterkere. Men mystisk nok er det ingen Garrard 401.



Er antageligvis litt utenfor sesong, for det er god plass og rikelig med tid til å iaktta Elvis’ domisil med tilhørende herligheter.

 

[ou812rh]

Så du har vært en liten tur i kongens bolig Pesquera, kult Har prøvd å lage den konge sandwishen, men den falt ikke helt i smak hos meg, men så er ikke jeg konge heller he he ;D

Ser at du virkelig begynner å få dreisen på Gerrarden. Følger tråden videre med interesse

OU812

 

[Pesquera]

Reiser hjem i dag. Memphis er vel ikke akkurat noe naturlig feriemål, men Graceland trekker nok en del av de mest innbitte fans. Lokalbefolkningen her har et litt ambivalent forhold til akkurat det, de får sin dose av skrullinger to ganger i året og i år var det ekstra voldsomt i forbindelse med 75-årsdagen. Men det er en trivelig by med en helt annen atmosfære enn øst-/vestkystbyene og verdt et besøk. Og så må vi ikke glemme denne institusjonen:



Får ikke poeng får gjette hvem som sang inn i denne Shure mikrofonen:



Dersom en har et forhold til Elvis’ kunst er Graceland en skjellsettende opplevelse, en kommer litt nærmere mannen og så kan man vrenge lommeboken for å kjøpe de mest ubegripelige relikvier. Men jeg er nok ikke helt nøytral når det kommer til saksforholdet Kongen….

 

[Cash 63]

Musikk, Mekanikk og Mystikk – Pesquera’s 401

Lydmessig søker jeg dynamikk, rytmisk fundament, bunndrag og perspektiv. Det betyr at jeg er villig til å kompromisse når det gjelder absolutt oppløsning og detaljgjengivelse. Litt musikk for de av som liker Bass:

Flott tråd Pesquera! dine lydmessige parametrar, er noe jag også er tilhenger av ;D Massive attack blir snarest inkjøpt,
Collected albumet på vinyl en referens her.

 

[Pesquera]

Massive Attack drukner ikke akkurat publikum med utgivelser, så når de først gir ut noe bør det helst være skikkelige saker noe ”Heligoland” så definitivt er. Lurer på om det er noe særlig for trip hop dette med å gi ut få men gode album?

Ellers skal arbeide litt med armbrettet og isolasjon av kassen. Problemet er at jeg ikke er villig til å inngå estetiske kompromisser, samtidig vet jeg av erfaring med min andre 401 at nøkkelen til et vellykket Garrard oppstett stort sett dreier seg om isolasjon og energikontroll. Får se om jeg får gjort noe før sommeren. Tviler for øvrig litt på det, merker at utendørsaktivitetene overtar …

 

[Pesquera]

Er fremdeles i feriemodus, så foreløpig må Garrard’ene nøye seg med å spille plater for meg fremfor å bli stelt med. Litt feriemystikk:



Skulle gjerne vært der om en uke, men dette var det nærmeste jeg kom. Antar noen av spesialistene på klassisktråden har vært der, artig hvis noen vil dele sine erfaringer med de-av-oss-som-ikke-har-vært-der.



Kulisser til årets oppsetninger som for øvrig involverer en ikke ukjent Herheim.



Gatenavnene rundt huset var akkurat så corny som en kunne frykte, klarer ikke helt å bestemme meg om det var stilig eller bare doof. Uansett – en veldig trivelig og pen by som synes å ha bevart sitt særpreg!

 

[ottone]

Oj, har du vært i Bayreuth, Pesquera?
Jeg har ikke, desverre, men en vakker dag...
(var det ikke 11 år venteliste på billetter der eller noe sånt)

 

[Pesquera]

En aldeles herlig sydtysk by hvor gatene heter ”Wotan Straße”, ”Wahnfried Boulevard”, ”Siegfried Platz“ osv. Er redd for at dette er det nærmeste jeg kom. Trodde ventetiden var kortere, bare 7-8 år ;D, men så vidt jeg vet så er det faktisk mulig å få seg billetter bare en har tålmodighet. Er visstnok noen snarveier (der er det alltid), men svartebørs er ikke blant dem da navn skal stemme med tildelt billett. Som du sier; en vakker dag….

Imens lar jeg 401/V-12/Super Gold pløye Tannhaüser med Nilsson, Adam, F-Dieskau og Windgassen (Otto Gerdes, DG 1969 og et veldig bra opptak). Ikke så verst det heller....

 

[Pesquera]

Kombinasjonen av Garrard, Decca London og ARC SP-8 har ubestridelige og transcendentale kvaliteter og skal bedømmes for hva den er fremfor å kritiseres for hva den ikke er. Men hvordan hente ut “mer” uten å gjøre vold på det essensielle ved kombinasjonen?



To Stevens & Billington transformatorer viklet i sølv, masse ledning, inngangsvelger og volumkontroll fra ELMA – det er hele. Tar signalet fra tape out og sender det inn i “forforsterkeren”. Den kommer aldri til å vinne noen designpris, men det ser vi stort på. Resultatet er lavere støy, seismisk bass og en detaljgjengivelse som et moderne RIAA trinn (vel, nesten da…) samtidig som den klassiske rørmagien er intakt. Fåes fra £ 1600 til hinsides enhver fornuft og kan virkelig anbefales. Finnes masse dokumentasjon i Stereophile, 6moons, Hi Fi News, hifi+



Gir umiddelbare assosiasjoner til Godflesh ,men dette er industriell drone jazz. Tungt, veldig tett, ekspressivt og godkjent av Elvis. Slik Rune grammofon har utviklet seg, kan man nesten kjøpe musikk på “label’en” alene.

 

[Nido]

@ulike versjoner av 401; du nevner i en annen tråd at det skal være 3 versjoner av 401; hvordan ser en hvilken versjon det er snakk om på spilleren?

 

[Pesquera]

På navneskilt og stroboskoplampe.

Serie 1 har støpt Garrard-merke og flush stroboskop.


Serie 1,5 har støpt Garrard-merke, men stroboskoplampen er hevet.


Serie 2 har et presset Garrard-merke og hevet stroboskoplampe.


Jeg har serie 1 og 2 (1,5 blir liksom litt bastard ). Mekanisk regnes 1 for å være den mest forseggjorte mens 2 er den teknisk sett beste konstruksjonen.Serie 1 kom 1965 mens Serie 2 ble produsert frem til 1977.

 

[Nido]

God oversikt! Hører du forskjell på versjonene, og evt hva?

 

[Nido]

Får hjelpe til å holde liv i tråden din P (når klanen nå er utvidet med +1 ); har du prøvd Kokomo-kitet? Har du noen erfaringer med PSU/reduksjon av volt til spilleren?

 

[slowmotion]

Hva er Kokomo kit?

 

[Nido]

http://analogtubeaudio.de/128-1-garrard-tweaks.html

 

[slowmotion]

Takk for link.

 

[Pesquera]

Får hjelpe til å holde liv i tråden din P (når klanen nå er utvidet med +1 ); har du prøvd Kokomo-kitet? Har du noen erfaringer med PSU/reduksjon av volt til spilleren?

Velkommen i klanen! (har hatt oppmerksomheten på arbeid, derfor det sporadiske besøket på forumet) Ja, jeg har Kokomo installert på min serie 1, og det gjør i hvert fall "et eller annet" da friksjonen reduseres og tallerkenen løper med mindre friksjon og med ditto reduksjon i støy. Innbiller meg at lyden er klarere og med bedre gjengivelse av mikrodetaljene. Er en billig investering og installasjonen er reversibel. Terry O'Sullivan som driver Garrard i dag og som overhalte denne spilleren er ikke tilhenger av kulelager. Mannen vet alt + litt til om Garrard, men av og til blir han litt vel ortodoks uten at jeg helt skjønner hvorfor. Kokomo har en svært høy mekanisk kvalitet, koster lite, så jeg foreslår at du prøver selv. Når det gjelder spenningsforsyning, så nøyer jeg meg med å hente strømmen fra en Isotek Sigmas, men dette er selvsagt ikke det samme som egen forsyning. Er nok en Loricraft i vente.

Ble veldig nysgjerrig på spilleren din, hva slags arm har du? Ellers vil jeg påstå at kassen faktisk er den som har størst innflydelse på lyden, og her er jo utvalget enormt. Foruten Loricraft, så har du Slate, Aphelion, Woodsong, Tone Square, Woodsong, Collinson, Oswald Mill, Norma, Shindo og sikkert en røys til som jeg ikke kjenner. Mine kasser er fra Collinson og Aphelion og er storfornøyd med dem da de isolerer armbrettet fra "the motorboard".

 

[Nido]

Spilleren er en series 1 (komplett med manual). Jeg har to 12" armer som skal brukes; Ortofon RS 212S og SME M2 12R; pu´s er foreløpig SPU og 103.

Når det gjelder plinth har jeg snust på såkalte "skeletal-plinth" av stein (skifer), men har ikke bestemt meg enda. Ser at det er forskjellige meninger angående tilkobling plint; noen sverger for direkte tilkobling, andre (blant annet EAR himself) sverger for avkobling (han skal angivelig bruke sanitær-silikon mellom chassis og plint). Har du gjort deg opp noen erfaringer i så måte?

 

[Chalshus]

Denne tråden var ny for meg. Massiv spiller og finfin tråd. Takk.

 

[Pesquera]

Takk for det, de er massive ja... (Har en normal og liten spiller også, bare for å være i kontakt med nåtiden)
Veldig spennende Nido, med de to armene har du tilgang på både klassisk og moderne lyd, samme opplegg her i heimen med SME V-12 og SAEC 407/23. Det som er så artig med en skikkelig satt opp 401 er at den på noen områder er "bedre" enn moderne spillere (bunndrag, dynamikk).
Når det gjelder avkobling fra kassen, så kjører er kjører jeg konsekvent med dette. Bruker korkskiver, men vanlige rørleggerpakninger er også et alternativ. Slik jeg ser det er hemmeligheten bak et godt oppsett vibrasjons- og resonanskontroll. Tro meg - den spilleren generer mye energi! Chassiset må holdes veldig fast til en større masse og det må isoleres fra arm/pick-up. Er klar over at dette bryter med Loricraft/Shindo, men det får så være. Ellers opplevde jeg en klar forbedring ved å sette kassene henholdsvis Solid Tech Discs of Silence og bobleplast.

Det som er så artig med 401 (301, og sikkert også TD-124?) er at de er veldig responsive for justeringer og tilpasninger som ikke koster all verden, og som er reversible. Hva som er "best" er i siste instans en smakssak.

 

[Nido]

Jeg har også tenkt vibrasjons- og resonanskontroll; derfor tenker jeg separate baser for begge armene i samme åpne skeletal-design som plintet. Takker for info angånde kork, skal forsøke dette når jeg kommer i gang. Ser at noen skeptikere til Kokomo har funnet slitasje på spindelen, har du sett noe til dette hos deg?

 

[Pesquera]

Ser at noen skeptikere til Kokomo har funnet slitasje på spindelen, har du sett noe til dette hos deg?

Det har ikke dannet seg merke enda, men innvendingen er reéll nok den. Men skulle det komme en fordypning i akslingen, så ville jeg ikke tro at det var så forferdelig farlig. Da er det bare å sette på den originale og spille videre, kan ikke begripe at det skulle resultere i økt rumling. På den andre spilleren kjører jeg med originallager og grunnen er den lille røde lappen i hjørnet:



“Pull to remove cover” står det, spilleren er så original som den kan bli, så denne skal bare stelles med og bevares i opprinnelig tilstand. Kommer ikke til å gjøre noe annet enn å skifte bremsefilt, pakning og olje på denne spilleren.

Må bare propagandere litt for et av fjorårets to definitive høydepunkt. Det har vært stor entusiasme som har blitt Abba’s The Vinyls til del, og ikke uten grunn. Det er en fabelaktig og svært forseggjort produksjon. En annen boks av samme kaliber som muligens har druknet litt i høstens utgivelser er denne:



Dette er stort sett Rick Rubin’s produksjoner og flere lakkplater ble angivelig forkastet før en ble fornøyd. Presset på RTI, 180g., originale omslag, ni plater i en boks:



Er antageligvis ikke musikk for alle og enhver (men hvilken er egentlig det?), men dersom en er har interesse for kvalitetsmetall kan jeg ikke få anbefalt denne boksen høyt nok. En analog triumf fullt på høyde med The Vinyls!

 

[Pesquera]

I det siste har overgangen fra CD til platelageravspilling krevd uforholdsmessig mye av mine begrensede ferdigheter og følgelig har Garrardene blitt gående for lut og kaldt vann. Radikale tider krever radikale grep, så da denne tasen kom på besøk i går var det bare å ønske velkommen:



“Bipolar” gir umiddelbart assosiasjoner til alvorlig sinnssykdom og manisk adferd, men her er det sveitsisk rasjonalitet og håndverk som skjuler seg under lokket.



Den er så ufattelig liten at det er litt vanskelig å ta den helt alvorlig, passer i en romslig brystlomme. Her er målestokken en plakett på 6” X 6”.



Er i full gang med å undersøke de soniske kvalitetene, men førsteinntrykket er solid.

 

[karlinn]

fine greier her 8)

Mellomhjul har også endret min tilgang til platespillere.

 

[Pesquera]

Indeed Karlinn! (Flott avatar forresten) “There’s no substitute for cubic inches” og mellomhjul får frem sider ved musikken som remdrift sliter med. Synes selv at det er en synergi mellom rør og mellomhjul når det gjelder de dynamiske og temporale aspektene ved musikken, men det er alltid morsomt å prøve noe nytt. Er ikke helt sikker på hva jeg leter etter, men vi får se om ikke Nagra kan komme opp med noen gode forslag.