Mozarts pianokonserter

[friedman]

Midt i hjertet av Mozarts produksjon står pianokonsertene.

Jeg er ganske engasjert i disse for tiden, men har foreløpig begrenset med innspillinger. Har et ønske om en noe metodisk tilnærming til denne deilige oppgaven, og er interessert i all informasjon som kan sette musikken i et større perspektiv. Jeg kjøpte syklusen til Murray Perahia for en tid tilbake, og har dessuten utvalgte konserter med Solomon, Uchida, Michelangeli, Lipatti, Meyer, Barenboim m.fl. i hyllene.

Vurderinger rundt både komponistens/musikkens kvaliteter og innspillingers kvaliteter er kjærkomne bidrag.

 

[ottone]

En av mine personlige favoritter er Ivan Moravec

Desverre har han ikke spilt inn så mange av Mozart-konsertene, men de få er til gjengjeld nydelige

Moravec syns jeg er en følsom og poetisk Mozart-tolker med en helt spesiell klangbehandling på flygelet.

 

[awe]

Det er viktig å kjenne musikken godt. Fra og med nr. 6 er det snakk om mesterverker på rekke og rad, så det tar tid. Vel anvendt tid. For ikke å blande sammen musikernes uttrykk med innholdet i selve verkene for mye, synes jeg det er en fordel å bli kjent med verkene gjennom en, veiledende syklus. Perahia er helt ypperlig i så måte.

Neste fase kan være en komplett syklus med ganske forskjellig tilnærming. Brendels analoge serie på Philips utfyller Perahias på en fin måte, synes jeg. I spenningsfeltet mellom to slike tilnærmingsmåter, som er så gjennomtenkte og konsekvent gjennomførte tolkningsmessig, er det lettere å få øre for både hva verkene inneholder og hva en selv tenker om dem.

Nå sitter musikken i sansene og bevisstheten, og du kan letter orientere deg i den store skogen av innspillinger. Denne fasen varer livet ut. Heldigvis. Du er jo allerede mozartianer, så jeg trenger vel ikke nevne hvilke uendelige gleder dette rommer. Mozart hver dag. Både Perahia og Brendel har fulgt meg i mange år nå, og de består sannelig prøven.

 

[emotikon]

Er dette katten til Perahia monn tro?
Det er noe med anslagene der....

 

[Gunzi]

Fantastisk katt Emotikon
Dattera mi kommer til å elske den. Hun liker forøvrig Mozart, så vi er on topic.

 

[emotikon]

Fantastisk katt Emotikon
Dattera mi kommer til å elske den. Hun liker forøvrig Mozart, så vi er on topic.

Takk for at du berget meg inn der Gunzi
(hadde egentlig tenkt å skrive at anslagene hadde vel mye "mykhet-noe pusaktig" over seg, som ikke alltid kler Mozarts musikk.....)

 

[impulse]

Det er viktig å kjenne musikken godt. Fra og med nr. 6 er det snakk om mesterverker på rekke og rad, så det tar tid. Vel anvendt tid. For ikke å blande sammen musikernes uttrykk med innholdet i selve verkene for mye, synes jeg det er en fordel å bli kjent med verkene gjennom en, veiledende syklus. Perahia er helt ypperlig i så måte.

Neste fase kan være en komplett syklus med ganske forskjellig tilnærming. Brendels analoge serie på Philips utfyller Perahias på en fin måte, synes jeg. I spenningsfeltet mellom to slike tilnærmingsmåter, som er så gjennomtenkte og konsekvent gjennomførte tolkningsmessig, er det lettere å få øre for både hva verkene inneholder og hva en selv tenker om dem.

Nå sitter musikken i sansene og bevisstheten, og du kan letter orientere deg i den store skogen av innspillinger. Denne fasen varer livet ut. Heldigvis. Du er jo allerede mozartianer, så jeg trenger vel ikke nevne hvilke uendelige gleder dette rommer. Mozart hver dag. Både Perahia og Brendel har fulgt meg i mange år nå, og de består sannelig prøven.

Du har "impeccable taste", awe. Men det visste jeg jo.

 

[awe]

Takk, impulse. Jeg vet du liker Brendel godt. Han er et referansepunkt i klassisismen og deler av romantikken. I Mozart klarer han å være påfallende lite i veien for musikken. Og på vinyl, som jeg har en del av, lyder dette flott.

 

[friedman]

Ja, det er en god tilnærming til oppgaven, awe. Det er så fort gjort å bli lettere hyperaktiv når man som mange her på forumet har store samlinger med klassisk musikk i hyllene. I mine ører spiller Perahia meget wienerklassisistisk og typisk mozartsk uanstrengt og trillende. Teknisk er det helt suverent etter hva jeg kan bedømme, og det er flott å kunne høre omtrent hvert eneste anslag fra pianisten. Han åpner opp musikken på en helt unik måte, og jeg skulle tro at det er en viktig grunn til at han er så vel ansett i dette repertoaret.

Av nyskjerrighet; hva skiller Brendel fra Perahia, hvis man skal si noe helt generelt?

 

[nb]

Takk, impulse. Jeg vet du liker Brendel godt. Han er et referansepunkt i klassisismen og deler av romantikken. I Mozart klarer han å være påfallende lite i veien for musikken. Og på vinyl, som jeg har en del av, lyder dette flott.

Jeg har Complete Mozart Edition fra Philips, og klaverkonsertsyklusen der er vel den du nevner, analoge Brendel fra 70-tallet eller deromkring. Den har fulgt meg lenge, men jeg synest Brendel spiller kandenser som er påfallende forskjellig fra de andre, nå er det lenge siden jeg las det omfattende bakgrunnsmaterialet i boken, men jeg mener å huske at Brendel har skrevet en god del av kandensene selv. Kan du si noe om "kandenspraksisen" på Mozarts klaverkonserter?

 

[friedman]

Jeg leste dette forleden om kadensene til Perahia:

Speaking of cadenzas, Perahia plays Mozart's, except as follows: He plays his own cadenzas in Concertos 1, 2, 4, 5, 20 (third movement), 21 (first movement), 24, 25, 26, and Rondos K. 382 and K. 386. He plays Beethoven's cadenza in 20 (first movement). He plays Artur Balsam's cadenza in 6. He plays Rudolf Serkin's cadenza in 21 (third movement). He plays Hummel's cadenzas in 22.

 

[erato]

Re Brendel:

Denne er tilgjengelig på tysk amazon til 19,95 Euro minus tysk moms. Dvs under 200 grensa, og trolig bare litt over 200 kr inkl fraktt.

http://www.amazon.de/Klavierkonzerte-5-27-Alfred-Brendel/dp/B002CRJWXA/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=music&qid=1253185200&sr=1-1

 

[ottone]

Takk for tips om Brendel-boksen, erato. Schon bestellt!


"Da es die ideale Aufnahme nicht geben kann, schon gar nicht bei einem solchen Mammutprojekt, können nur Vergleiche herangezogen werden, und da bleiben in der Tat wenige übrig, trotz so mancher großen Namen. Möglicherweise Perahia....."
(omtale på amazon.de)

Jørgen

 

[awe]

Mozart nedskrev en del kadenser, andre ganger hadde han ikke tid til å notere. Og det gjorde ikke så mye fra eller til, for han kunne memorere hva det skulle være eller også improvisere. Nå, i de tilfellene han ikke noterte; kan pianisten spille hva han vil? Må det være innenfor stil- og tonespråket for epoken, for eksempel? Allerede Beethoven tok seg bry med å komponere kadens til en av Mozarts klaverkonserter. Rett epoke, selvsagt, men et annet tonespråk likevel - som likevel passer godt inn, mildest talt. Her må enhver gjøre seg opp en mening, men jeg synes mange av bidragene er interessante.

Brendel er mer moderat mht til farvelegging og ekspressivitet, og har en sterkere motvekt i orkesteret med dirigent. Mindre romantisk, men ikke mindre intens. Perahia forener det åpenlyst emosjonelle med en flyt og sammenheng som er vanskelig å stå seg for. Orkesteret følger ham i tykt og tynt, uten å utfordre. Ikke så rart det, siden han dirigerer dem fra krakken.

 

[Hornlyd]

Noen som har forslag til gode* innspillinger av no 24 i C moll?
* ikke gode som HiFi nødvendigvis men det hjelper

Spiller Larghettoen fra Spotify med Lausanne Chamber Orchestra nå og gåsehuden melder sin ankomst.

 

[Minutten]

Sitter akkurat nå og hører på Uchida i nr.20 og 21, Uchida er vel et safe valg i de fleste av disse konsertene. Har ellers en boks med Maria João Pires sine innspillinger på vei i posten, samt Brendel (Philips duo) i 19-24 i hylla. (sikker flere også, men disse var de første jeg tenke på)

 

[nb]

Clifford curzon

http://www.amazon.com/Piano-Concert...sr=8-1&keywords=curzon+mozart+piano+concertos

Ligger en del på youtube med han.

Dette er magi i mine ører (her i d-mollkonserten, no 20)
https://www.youtube.com/watch?v=WG4uXV0KoIs

 

[erato]

Clifford curzon

Amazon.com: Piano Concertos 20 23 24 26 27: Decca Legends: Music

Ligger en del på youtube med han.

Dette er magi i mine ører (her i d-mollkonserten, no 20)
https://www.youtube.com/watch?v=WG4uXV0KoIs

Du kom meg i forkjøpet. Legendarisk innspilling, bla tilgjengelig på en Decca Legends dobbel (om jeg husker rett er det salg på dise på prestoclassical nå).

 

[awe]

Curzon og Britten i Mozart er fra øverste hylle. En kombinasjon på høyde med Gilels/Böhm, Casadesus/Szell eller Kempff/Leitner, for nå å nevne andre storheter fra omtrent samme tid.


Britten var en ypperlig dirigent og like ypperlig pianist. Fremragende i alle formater. Den komplette musiker. Genial komponist. Finnes slike mer? Curzon er en av de mest stilsikre pianister jeg vet om. Like treffende i Mozart som i Brahms. Gjør som nb: Hør de to i nr. 20 og 27.

 

[berxter]

Jeg har alltid hatt sans for Clara Haskil i Mozart; nå går nr 20 og 24 her:

Og mere til er det å finne i denne 17-cders boksen. £39 sånn ca, men den skal jeg ha!

B

 

[Bach_Man]

Har sansen for Brendel og Mackerras i Nr. 24. Litt tøffere spilt enn mange andre, og det passer i denne dramatiske konserten.

 

[Daniel62]

Og jeg synes Casadesus og Szell er en utmerket kombinasjon på Mozart sine konserter.
f.eks denne

 

[ymir]

Hei
Har Geza Anda 12 LP på DG

Noen som kan anntyde hvordan disse står seg

Mozart, The Piano Concertos. Geza Anda with Camerata Academica des Salzburger Mozarteums | Oxfam GB | Oxfam’s Online Shop

MOZART Die Klavierkonzerte Géza Anda - 8 CDs / Download - Buy Now

 

[nb]

Har ikke hørt Anda selv men har sett den anbefalt som en sterk syklus, om enn noe spesiell.
Edit: Les f.eks her
http://www.classicstoday.com/review/review-5907/

Et artig alternativ er for øvrig bilson med english concert og gardiner, den er på originalinstrumenter og ganske uvanlige tempovalg.

 

[berxter]

Anda er da fin!

B

 

[ottone]

Ingrid Haebler er fin i Mozart

men aller helst på vinyl

 

[Gunzi]

Jeg har i perioder hatt et nesten manisk forhold til K595, pianoconcert nr 27. Det har ført til hemningsløse innkjøp av tilgjengelig versjoner på vinyl og cd.
Det finnes vel ingen endelig facit, bare egne preferanser, og jeg lander gang etter gang på Richard Goode, på Nonesuch, med Orpheus Chamber Orchestra der han selv dirigerer.

På akkurat denne konserten må jeg innimellom nyte Klara Haskills uparfymerte tilnærming, eller Gilels sin stålkontroll med silkehansker - men jeg lander på Goode sin innspilling når jeg skal høre hva som bor i verket. Hans andre sats er i mine ører så riktig timet, at det kan bringe frem en tåre i øyekroken.

https://www.youtube.com/watch?v=EuiOXK3n4fw

Han er god også i de andre mozartkonsertene på Nonesuch (ikke komplett) men det han ellers har levert av Beethoven og annet etterlater meg stort sett uberørt, merkelig nok.

 

[awe]

Curzon gjorde svært mange innspillinger av 23, 24 og 27. Særlig sistnevnte, viser det seg. Med Boult for EMI, med Kubelik i Bayern, med Szell i Wien og altså med Britten og ECO. Bortimot en i året. Den med Szell finnes i Decca-boksen for de analoge årene, som mange har. Grav den bare frem! Curzon nektet Decca å utgi den, men den har da omsider blitt sluppet. Jeg skjønner hva han tenkte på, men er takknemlig for å få høre den. Blant de ypperste.

 

[Hornlyd]

Jeg har i perioder hatt et nesten manisk forhold til K595, pianoconcert nr 27. Det har ført til hemningsløse innkjøp av tilgjengelig versjoner på vinyl og cd.
Det finnes vel ingen endelig facit, bare egne preferanser, og jeg lander gang etter gang på Richard Goode, på Nonesuch, med Orpheus Chamber Orchestra der han selv dirigerer.

På akkurat denne konserten må jeg innimellom nyte Klara Haskills uparfymerte tilnærming, eller Gilels sin stålkontroll med silkehansker - men jeg lander på Goode sin innspilling når jeg skal høre hva som bor i verket. Hans andre sats er i mine ører så riktig timet, at det kan bringe frem en tåre i øyekroken.

https://www.youtube.com/watch?v=EuiOXK3n4fw

Han er god også i de andre mozartkonsertene på Nonesuch (ikke komplett) men det han ellers har levert av Beethoven og annet etterlater meg stort sett uberørt, merkelig nok.

En stund siden dette innlegget men jeg gjør et forsøk.
Er det denne?

 

[Gunzi]

Hei Hornlyd, jeg står fortsatt for det jeg skrev den gangen. Forventer jo ikke at vi alle deler preferanser, så spennende å høre hva du syns.

 

[Hornlyd]

Flott plate, spiller den nå (igjen).

Har ikke blitt dreven på å skille innspillinger (enda), det første jeg hører etter er om det er god lyd.

Men, Saba av Hendel, der er det store variasjoner ute og går.

 

[Gunzi]

Lyden på denne innspillingen er ok, og Goode er mikka såpass nære at du hører mye lyd fra ham under veis. Han nynner og hummer avsted. Usikker på om jeg liker det, men det gir jo en opplevelse av nærhet, en illusjon av her og nå. Kan minne om det som høres på innspillinger med en tidligere stor pianist, mest kjent for Goldbergvariasjonene sine.
Goode dirigerer jo selv fra klaveret, og ensemblet er på størrelse med det Mozart selv ville forholdt seg til. Legg merke til tempoet som Goode velger, det er langsomt, ettertenksomt. Mozart vet det nærmer seg slutten, og jeg syns Goode tolker dette aspektet helt nydelig. Hadde det gått litt langsommere ville det hele falt fra hverandre. De fleste andre innspillinger overser dette, og kjører kjapt avsted med teknisk brillianse som målestokk. En annen som treffer samme tempovalg er Emil Gilels på DG. En fantastisk innspilling, med full size orkester.

 

[Hornlyd]

Denne var fin:

 

[GunnarS]

Mange gode innspillinger er nevnt her i tråden. Hvis jeg ikke har oversett noen, er de utelukkende innspillinger på moderne instrumenter. Flygelet var jo ikke oppfunnet på Mozarts tid, og det Mozart hadde til rådighet var hammerklaveret. Derfor vil jeg gjerne anbefale slå et slag for en innspilling på orginalinstrumenter. Fryktelig lenge siden jeg har spilt disse innspillingene nå, men hadde stor glede av Malcom Bilson og John Elliot Gardiners innspillinger på Archiv.

For all del, jeg jeg har ingen ting imot innspillinger med moderne instrumenter, men noen ganger fungerer det også meget godt med orginalinstrumenter. Ofte oppfatter jeg disse innspilllingene litt friskere med høyere tempo og mer dynamikk.

Vh GunnarS

 

[Valentino]

Det er en evig sannhet at det ikke går an å høre for mange innspillinger av KV466/nr. 20.

 

[ottone]

Ja!

Har nevnt det før: Ivan Moravec.
Her med Marriner og St.Martin in the Fields, utgitt på selskapet Hänssler.
Hans nr. 14 og 23 med det tsjekkiske kammerorkesteret på Supraphon er noe av det første jeg bærer ut hvis det brenner.

 

[Hornlyd]

Det er en evig sannhet at det ikke går an å høre for mange innspillinger av KV466/nr. 20.

Enig. Satt den på enda en gang nå. Blir aldri lei. Den er på rulleteksten til Amadeus. Det ble sittende igjen folk i salen når den kom på kino.

Jeg synes forøvrig Martha Argerich spiller den fint.

 

[Daniel62]

Moravec, ja!
Er det denne du har, ottone ?

 

[ottone]

Moravec, ja!
Er det denne du har, ottone ?
....

Stemmer. En favoritt.
Ikke ypperste hifi-lyd, langtifra faktisk.
Men Moravec sitt spill, hans klangbehandling, anslag, og frasering, er uforlignelig i mine ører.

 

[Daniel62]

Jeg har en Supraphon CD hvor Moravec og tsjekkerne m/Vlach spiller nr 14, og hvor Pavel Stepan spiller nr 24.
Tro om det egentlig er samme innspilling av nr 14 som på din plate?