Jeg husker ikke akkurat hvilket år jeg kjøpte mine første cd-er, men det var i første halvdel av 80-tallet, og jeg husker omstendighetene.
På den tiden var det en hifi-butikk på det daværende Trosterudsentret på Oslos østkant som en tid hadde utstilt en Denon cd-spiller til den nette sum av 8000 kr. Det var jo på tok for dyrt, men en dag var prisen satt til 4000, og da steg jeg inn og kjøpte den.
I samsvar med loven om inherent vice, hadde jeg nylig måttet levere min Sansui integrerte forsterker til reparasjon, så jeg fikk låne en slags ghettoblaster av en kollega (på forhånd hadde jeg gått til anskaffelse av to Mike Oldfield-album, Platinum og QE2). Jeg plugget inn Denon’en, og ba tynt om at det måtte bli lyd. Og Se, eller Hør, der blev Lyd!
Da var Steinar høyt oppe, og fra da av var jeg nærmest fast lørdagsgjest hos Akers Mic, og bortimot dundret på døren for å få dem til å åpne.
Edit: Sånn så de ut, og gjør det forsåvidt ennå:
På den tiden var det en hifi-butikk på det daværende Trosterudsentret på Oslos østkant som en tid hadde utstilt en Denon cd-spiller til den nette sum av 8000 kr. Det var jo på tok for dyrt, men en dag var prisen satt til 4000, og da steg jeg inn og kjøpte den.
I samsvar med loven om inherent vice, hadde jeg nylig måttet levere min Sansui integrerte forsterker til reparasjon, så jeg fikk låne en slags ghettoblaster av en kollega (på forhånd hadde jeg gått til anskaffelse av to Mike Oldfield-album, Platinum og QE2). Jeg plugget inn Denon’en, og ba tynt om at det måtte bli lyd. Og Se, eller Hør, der blev Lyd!
Da var Steinar høyt oppe, og fra da av var jeg nærmest fast lørdagsgjest hos Akers Mic, og bortimot dundret på døren for å få dem til å åpne.
Edit: Sånn så de ut, og gjør det forsåvidt ennå:
Sist redigert: