Kef Reference 1 + Devialet 200 = Sant
Det har gått litt tid, og endel endringer er blitt gjort. Jeg lovet noen på forumet her å legge ut mine opplevelser av Kef Reference 1 i samspill med Devialet 200.
De fleste her inne er kanskje kjent med begge merkene, eller i hvert fall hørt om de.
Litt om mitt tidligere anlegg, som forøvrig er henvist til soverommet for nå. (Pioneer LX-82 surround forsterker, samt XTZ 99.26 mk 2 høyttalere). Jeg mottok Devialet først, og den gjorde underverker med XTZ, det var egentlig litt spesielt, siden jeg trodde ikke en forsterker hadde så mye å si, så lenge det er krefter nok til å drive det. Pioneer LX-82 har tross alt fått en hel haug med superlativer i fagpressen. Så jeg trodde jeg hadde noe å bygge på eller rundt om du vil. Da jeg koblet mine XTZ på Devialet, så skjønte jeg mer hva en forsterker kan gjøre.
Det ble dramatisk bedre dynamikk. De åpnet seg opp, samtidig som de ble holdt sammen med en skrustikke. Jeg skjønte litt mer hva som bor i det SEAS elementet. En surround forsterker til 20k låter selvsagt ikke mer enn det. Og kanskje en urettferdig sammenligning sådan. Likevel var det de to jeg hadde for hånden til å sammenligne.
Jeg har forøvrig aldri hatt high end utstyr hjemme. Jeg har hørt det rundt om og hatt litt blandede følelser. Altså, jeg har aldri synes det var verdt det. Jeg skal komme nærmere inn på hva jeg synes om det nå, men la meg først ta mine opplevelser.
XTZ sang for full hals og en venninne sa til meg, hvorfor i all verden vil du ha nye høyttalere? Nå har du jo fått bass i de du har. Hun hadde rett, XTZ gikk tilsynelatende vesentlig dypere, og samtidig ble de fysiske i øvre bass området. Jeg tenkte litt på det, men hadde mer eller mindre bestemt meg for å kjøpe ett par Kef Ref 1. Jeg hadde aldri hørt de før. Jeg har hørt Kef, og liker lydsignaturen, og tenkte at jeg kanskje ikke kunne bomme så fælt med de. Likevel, jeg kjøpte de nær sagt uhørt.
Jeg sitter sjeldent å nilytter til anlegget. Jeg foretrekker musikken egentlig, men synes jo den skal låte så bra som mulig. Og jeg synes at musikk skal ha fysiske egenskaper, det er selvsagt dyrt! Det første som slår meg med Kef, er et rolig lydbilde, eller kanskje ryddig? Uansett å sammenligne XTZ med de blir som å teste pølser mot gourmet mat på en fin restaurant, så jeg dropper den. Jeg har lest litt tester av de, og ble relativt imponert, men føler ikke at jeg deler alt heller. Som eksempelvis at Kef mangler bass. Skal jeg ha noe mer bass, går jeg for en sub, behovet for en er en helt annen sak, kanskje du har, jeg har det i hvert fall ikke. Kanskje en som tester mye blir litt blasert av hva han eller hun hører. Hva vet nå jeg.
Diskant mellomtone er noe som egentlig har vært litt akilles i alt jeg har eid. Det har vært noe gåsehud faktor etter mye justeringer. Noe som er kjedelig, og som ødelegger interiør-designet. Mine høyttalere er stilt 88cm fra front vegg til baffelen. Jeg bruker de korte refleksportene, da de er mest underholdende for nå, samt at det er litt pes med SAM som må byttes ut manuelt.
Det betyr ikke så mye for diskant og mellomtone. Endog, er jeg veldig forbauset hvor tight alt er. Jeg har kanskje ikke de rette adjektivene for å beskrive lyden, så bær med meg her. Tenk på tyngdekraften, den holder tross alt, absolutt alt som er tyngre enn luft der det skal være på plass, samt at sommerfuglene kan fly fjærlett og flyktig hvor enn sommerfuglen ønsker å dra. Det er vel mest slik jeg kan beskrive lyden, den blir holdt fast som en skrustikke. Mens detaljer flyter luftig fritt rundt om i rommet. Jeg tenker ikke så mye på sweetspot, eller hvor bredt eller høyt, eller hvor dypt lydbildet er. Det bare høres riktig ut.
Bassen er kanskje ikke SÅ dyp som mange skulle ønske, likevel får den leiligheten til å riste. Jeg hører sjeldent på høy musikk, da jeg synes det bare er slitsomt, samt at det finnes naboer her. Skulle vel ha sagt masse om bassen. Kanskje noen andre er flinkere til det, det eneste jeg kan nevne er kanskje det at de aldri høres ut som en stativhøyttaler. XTZ slipper gjennom noen ganger at det er en liten høyttaler. Vet ikke om du skjønner hva jeg mener, men det er en liten ting ved stativhøyttalere hvor de slipper gjennom lyd som avslører boksstørrelsen. Kef Ref 1 er fri for den slags ulyder. Den har egentlig ikke noe egenlyd. Den bare er.
Jeg var redd coax elementet var for fokusert, og at man fikk dårlig lyd off axis. Det skjedde ikke. Det er god lyd hvor enn man befinner seg i stuen, endog bak høyttalerne så er det noe redusert, forståelig nok.
Noe annet jeg var redd for var dårlige innspillinger, loudness war vi er i nå, til pistrete 80-tall. Jeg skal være helt ærlig, noe 80-tall er veldig pistrete, likevel finnes det et lydbilde der, og det blir aldri for hardt, eller umulig å høre på. Til tider er det riktig underholdende å høre hvor mye de avslører elendige innspillinger. Det er uansett ikke musikk jeg sitter å lytter til, det er mer musikk som er i bakgrunnen. Så jeg forstår meg ikke på problemstillingen.
Musikk jeg liker når jeg lytter er:
Boris Blank: Convergence, stort sett hele plata.
Draumir: The Island.
Highasakite: Varierer litt hva jeg hører på av de. Like de akustiske innslagene deres godt.
De sedvanlige 70-talls gruppene, Dire Straits, Pink Floyd, Funkadelic.
Og ja, Kari Bremnes låter nå litt flatt, merker at det låter fint og flott, men kanskje litt lite utfordring? Ikke vet jeg, men det låter i hvert fall litt kjedelig nå. Bortsett fra Skrik da. For å nevne noe.
Det store spørsmålet er selvsagt. Er det verdt det? Jeg sliter med samvittigheten min, det må jeg innrømme. Bare høyttalere og forsterker har jo en prislapp som er langt over 150k. Rett nok villedende pris, endog.. Og med tilsvarende signalkilder, så blir dette vanvittig mye penger. Klart det er gøy, men jeg har ikke bestemt meg for om det er verdt det eller ei. For du som leser dette er det kanskje det. For meg ser jeg for meg ett nytt kjøkken.. (Noe som forøvrig koster mindre).
