Ja, mine 6000 vinylplater beviser at det er lyden og ikke musikken som teller også for meg!
Men altså, en så stor samling av plater er så absurd at det er mest anliggende å tenke at de som har det må ha kjøpt en hel masse de absolutt ikke vet hva er eller kjenner i det hele tatt, gjerne en hel masse de aldri heller noengang skal lytte til.
Hvorfor i himmelens navn handle plater du ikke en gang har snørring på hva i det hele tatt er, plater du ikke en gang aner om du liker, jeg nekter å tro at du skal ha hatt kjennskap til alle de platene du har kjøpt for som jeg har forklart så må det ha kostet masse tid, og dersom du skal lytte gjennom dem bare en eneste gang etter de er kjøpt så er det et prosjekt for et helt liv for de fleste vil jeg anta. Du har ikke mye mulighet for å høre plater på repeat da det vil være bortkastet tid, alle andre aktiviteter som familie og venner samt andre gjøremål vil være bortkastet tid om du skal komme gjennom alt med så mange plater. Du har alt for mange plater rett og slett, og den investeringen er begrunnet i større grad grunnet samlegalskap heller enn musikalsk interesse.
Det handler sjelden eller aldri om musikken for samlere, det er selve samlingen og å komplimentere som er greia, slik er det for deg (det er tilfredsstillelsen av å eie og komplimentere som styrer deg til å handle musikk, å si annet vil være å lyve for seg selv) vi er mennesker som søker mot det absurde som både anleggene våres og platesamlingene vi har.
Selv liker jeg Bruce Springsteen for å nevne et eksempel, ikke dermed sagt at jeg trenger alle platene hans, men jeg er skrudd sammen som deg så jo jeg må ha alle hans plater og mer enn jeg strengt tatt trenger. Vi kaster bort penger på musikk vi aldri vil lytte til og komponenter vi strengt tatt ikke trenger, Audiofilen har aldri vært rasjonell og det har heller aldri samle-manien vært.
Jan-Helge: Først en stor takk til din grundige sosialantropologiske analyse på basis av min korte setning om eierskap av noen tusen LP plater! Som du ser har jeg tatt bort mange av analysens avsnitt, men håper jeg står igjen med de viktigste som jeg ønsker å dele mine synspunkter på...
Først så synes jeg at det er litt underlig at du hang deg opp i en «platesamling/musikksamling», når ditt opprinnelige meget gode innlegg som tok opp om audiofiltendensene med fokus på godlyd kan komme i veien for musikken (og da spesielt den musikken som ikke har musikk innspilt og mastret på et teknisk høyt nivå)?
Det jeg helt enkelt prøvde å si i sakens anledning er at hos meg er det MUSIKKEN og aldri lyden som er bakgrunnen for mine kjøp av vinylplater. Jeg kan love deg at brorparten av det jeg har i samlingen min ikke er innenfor den audiofile kategorien, da jeg helt fra jeg kjøpte mine første plater på siste halvdel av 70-tallet og mot midten av 80-tallet stort sett var innenfor punk, new wave og indie området. Er det noe akkurat denne musikken er kjent for så er det vel at lyden aldri ble det viktigste for artister som knapt nok hadde råd til å gå i studio, og som i den grad de turnerte spilte på de små klubbene og barene som ville la dem slippe til. Når man bor på en mindre stad i Midt-Norge, så er det riktig at jeg innledningsvis kjøpte de artistene jeg hadde hørt hos andre og som jeg likte. De få kronene som var disponible hadde man ikke råd til å bruke på artister man ikke visste hva var. Noen kjøp ble gjort etter å ha lest albumanmeldelser i New Musical Express som var å skaffe der opp på viddene. Jeg var med å starte rockeklubb der jeg bodde, og hadde da fordelen at jeg kunne være med å påvirke og booke de norske artistene som jeg kunne tenkt meg å høre til vårt lille klubblokale. Fra musikkavisene, fra andre musikkinteresserte venner og fra de musikerne vi booket kom det gode tips om musikk som jeg burde låne mine ører til.
Da jeg flyttet til hovedstaden for å studere og jobbe, mer eller mindre bodde jeg i ulike konsertlokaler, og samtidig ble jeg «venn» og stamkunde hos Kjell Hilleveg på Norsk Musikkforlag. Kjell er kjent som en allviter om klassisk musikk (og var flere år lagleder på det norske laget som konkurrerte i programmet Kontrapunkt om å være best i Norden i viten om klassisk musikk). Han var den som introduserte meg for denne verden, og som var den viktigste bidragsyter til hva som burde inn i samlingen av klassisk musikk (og som var et sprang fra punk og new wave røttene mine). Vil tippe at ca 1/5 av samlingen min er innenfor klassisk musikk. Jeg kunne ha fortsatt videre kronologisk herfra, men dropper dette og går til kjernen med at min interesse er god musikk fra mang en sjanger, og ikke det å samle komplette utgivelser fra ulike artister (eller komponister hvis man snakker om klassisk musikk). De artistene jeg har flest titler med (New Order, Smiths og Elvis Costello) har jeg ikke engang i nærheten komplette kataloger av, og hvorfor skulle jeg det?! Du skal ikke se bort fra at jeg har noen artister komplette, da flere av de smalere artistene jeg har kjøpt nok bare har gitt ut ett album. God musikk for meg er det som treffer en nerve hos meg, og hvor JEG føler at artisten har noe ekte og oppriktig å fare med og uavhengig om det er fra pop, rock, punk, jazz, klassisk, electronica, samtidsmusikk, heavy metal, blues, world eller andre labler man gjerne vil gruppere musikk i.
Du har helt riktig i at det meste av titlene jeg eier ikke vil bli spilt igjen, men alle jeg har er spilt helt gjennom minst en gang ved kjøp av dem. Mange naturligvis spilt mange ganger (de jeg eide når jeg var yngre og samlingen liten naturlig nok mange, mange ganger). Jeg får ofte spin offs når jeg kjøper noe nytt og setter på dette for første gang, som gjør at jeg får lyst til å spille noe jeg ikke har hørt på år og dag. Jeg setter derimot ikke på noe jeg har i samlingen fordi det har god lyd (er av audiofil kvalitet) eller fordi jeg skal høre på anlegget og hvordan det spiller lyd. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om hvordan det lyder, hvis musikk jeg liker i tillegg har god lyd er det en super bonus. Jeg har i samlingen artister hvor jeg vet at jeg liker musikken valgt å kjøpe dem på utgivelser fra Mobile Fidelity, Analouge Productions og dets like.
Der du sier at du spiller ofte de artistene du liker og som gjerne har forholdsvis god lyd slik som Dire Straits, Pink Floyd og Tracy Chapman, spiller jeg stadig noe ny og nylig kjøpt musikk (ofte med artist jeg ikke har noe musikk med fra før) og samlingen min vokser stadig fordi jeg ikke er avhengig av at jeg må kjenne til artisten fra før og at lyden må være god nok til at den kan spilles med troverdig nok og god nok lyd over anlegget hjemme. Med andre ord står ikke min audiofile interesse i veien for min interesse for musikk. Jeg vil garantert kjøpe nye vinyltitler i fleng uten god lyd (og tilfeldigvis noen med superlyd) fra ulike musikksjangre, jeg vil garantert gå i operaen (å høre alt fra opera til støykunstneren Deathprod), gå på Sentrum Scene, Rockefelller, John Dee, Victoria Jazzscene, Parkteateret, Oslo konserthus, Øyafestivalen og hvor det ellers dukker opp god musikk.
At jeg nok likevel ikke trenger alle albumene jeg har og at samlingen er så stor at jeg i stor grad har titler som bare støver ned har du jo helt riktig analysert at er på grunn av ekornet (samleren) i meg, og den sykdommen bør jeg kanskje begynne å jobbe litt med. Medisinen jeg vil ta mot dette blir nok ikke flasken med «stopp å utforske musikkens vidunderlige og vide verden»
Personlig hører jeg på mange flere sjangre nå enn før, men jeg kan virkelig nyte heavy metal/hardrock osv like mye som Kari Bremnes, ikke synes jeg Bremnes låter så bra som glad-rock heller. Jeg har spilt et instrument i noen år og hører mer etter forskjeller og detaljer i musikken enn de jeg kjenner som ikke har spilt et instrument. Forkjærlighet for akustiske instrumenter (spesielt saxofoner), mer interessant å høre på musikk når man vet hvor vanskelig/komplisert det er for en selv å spille slik, på den måten verdsetter jeg akustisk/konsert-musikk mer enn annen type musikk. Filharmonisk orkestre er jeg også stor fan av, men det er lite av låtene som jeg finner (på f.eks Spotify) som er interessante for min del. For min del gir musikk stemning, men jeg hører mye på musikk også. Ønske mitt er å utvide mitt musikk-reportuar i årene fremover og dra frem artister/plater som selv dere "gamlinga" ikke har hørt. 
