Diverse Min Audiofile interesse står i veien for min interesse for musikk...

[Kabeldragern]

For meg er lydkvalitet og musikk to av samme tingen; dop!
Det handler om å frigi dopamin. God musikk + god lyd = mest mulig dopamin.

Litt satt på spissen er dette, men når hårene reiser seg, foten går, smil fra øre til øre, hurtig puls, euforisk.... DA har god musikk og god lyd et poeng. Mye vil ha mer og fanden vil ha fler; «finns det utstyr som kan forbedre lyden av musikken og dermed også rusen...?»

Så fortsetter jakten på bedre/annerledes lyd...

 

[Jan-Helge]

Så langt i tråden er det imvho Ymir som har vært nærmest mitt ståsted.
For meg blir spørsmålene:
Hva er musikk?
Hva handler det å lytte til/på musikk om?
Hva gjør musikk?

Felles for alle 3 spørsmålene, er at stikkordet blir emosjoner, eller følelser om du vil.
Når man kommer hjem etter en tøff dag på jobben; hvilken musikk blir riktig da? Rammstein eller en rolig symfoni?
Når man kommer hjem etter en dag på jobben, der alt har gått som "..k i husmor", hvilken musikk føler du for da? Noe psykedelisk 70-talls, eller Daft Punk?

Så finnes der musikk/innspillinger, som av ymse grunner rett og slett ikke LÅTER bra. Det låter slitsomt, og blir plagsomt i øregangene. Slik musikk spiller man gjerne heller sjelden.

Å skulle sette sammen et anlegg, kan være en omfattende affære. Kronasjer skal prioriteres til innkjøp, kanskje betyr det estetiske noe. Men det kanskje viktigste blir å finne noe som funker sammen, som får majoriteten av innspillingene du har, til å låte engasjerende. Og da ender vi tilbake til emosjoner/følelser. Hvem har ikke kjent godfølelsen, når ståpelsen reiser seg i det du hører DEN arien, den symfonien, den vokalen, den gitarsoloen, det flygelet.....
Er det ikke disse stundene vi er på jakt etter? Dvs emosjonene/følelsene musikken og anlegget klarer å fremkalle.
Og; er det ikke disse stundene vi føler at vi bruker musikk som terapi og "repareres" etter en tøff dag på jobben? Eller at vi surfer videre etter en knalldag på jobben?

I jakten på det tilfredsstillende anlegget, kjøper og spiller man gjerne musikk man "mistenker" kan avsløre eller bekrefte om komponentenes samspill er behagelig nok til å gi ståpelsen, eller om det blir en slitsom affære.

Just my thoughts

mvh
Proffen

Veldig enig med deg om at det i stor gran handler om emosjoner, altså følelser, så her er vi veldig enig.

 

[vrøvl]

En ting er jo å kunne identifisere en tone, helt isolert. Høre en tone og si at det er en C4, eller hva enn. Det krever vel "perfekt gehør", en sjelden egenskap, nesten en super power.

En annen ting er å ikke kunne identifisere toner i forhold til hverandre, skille forskjellige toner. Da er man tonedøv. Wikipedia utdyper: "En som er tonedøv har problemer med å gjengi en tone rett etter å ha hørt denne. Tilsvarende er det vanskelig å synge to eller flere toner med forhåndsbestemte intervall. Tonedøve kan også ha problemer med å holde rytmen, samt i det hele tatt å gjenkjenne eller skille sanger fra hverandre."

De fleste, sikkert 99% av befolkningen, befinner seg et eller annet sted på skalaen mellom disse, og ikke på ytterpunktene.

Siden jeg kjenner et par tonedøve mennesker og har diskutert musikk med dem, så slår det meg når jeg leser trådstarters beskrivelse at det minner litt om dette. Jeg har for all del ikke grunnlag for å stille en diagnose, men - er trådstarter helt sikker på at han ikke er tonedøv?

***

Personlig syns jeg at jeg har funnet en fin og harmonisk balanse mellom musikkinteresse og hifi-interesse. Jeg hører på den musikken jeg liker, og hvis den låter bra så er det en bonus. Av og til hører jeg mer på et visst album fordi det låter ekstra bra. (Jeg hadde ikke hørt SÅ mye på Cowboy Junkies - Trinity Sessions hvis lyden var drit.) Men i det store og det hele er det det musikalske innholdet som er avgjørende.

Jeg syns også det er rart med musikere som er totalt uinteressert i lydkvalitet, jeg kjenner også noen av dem. "Jeg kan like gjerne høre det på mobilhøyttaleren." For meg handler det om at det musikalske innholdet bør gjengis med en viss integritet - det er å ha respekt for musikken og musikernes kunstneriske visjon. Som fotograf syns jeg heller ikke det er likegyldig hvordan bildene mine gjengis - jeg ønsker at de f.eks skal være skarpe og med noenlunde de fargenyansene jeg etterstrebet i fremstillingen.

 

[Lassencad]

Musik nydelse er vel følelser . Hvis altså man spiller musik for at nyde den og ikke for at se hvad anlægget kan præsterer.

Min musik samling er 78/Lp/Cd og nu sidst er Spotify kommet til. En større del af min samling er i Mono. Noget af det lyder rædselsfuldt men musikken er god og der er (nerve) i udførslen som om det gælder livet Dette gælder især de Blues indspilninger jeg har fra 20 og 30erne. Så det er en oplevelse at lytte til hver gang

Så er der det musik som kan være alle genre hvor man engang havde en positiv eller negativ oplevelse som næsten gennem leves hver gang musikken spilles .
Jeg får nogle gange spørgsmålet hvorfor jeg har brugt så mange penge på anlæg når jeg bla lytter til så dårligt optaget musik.

Omvendt skal det siges at musik der er optaget godt er selvfølgelig at foretrække . Men det ene skal ikke udelukke det andet .
Så jeg er ikke helt enig med trådstarter . Men måske er jeg en af de få der gider og lytte til dårlige optagelser .

Men trådstarter har jo fat i meget rigtigt . Prøv bare at gennemlæse de tråde hvor man bruger rigtigt meget tid på ting ingen kan høre . Her er det tydeligt (Jeg fortolker her ) at musikken er glemt ... Især hvis det ikke lyder godt. Alt der ikke måler godt lyder godt bliver hurtigt sorterer fra

Bemærk dette er bare min mening . Ingen skal være enig

 

[BritFi]

Et lite tips til trådstarter: Prøv noen gode rundstråle høyttalere, gjerne på en forsterker som spiller litt mykt, luftig, og «varmt».
Kjedelig når man ikke orker å høre på musikken man egentlig liker best. Horten messe musikk hjemme liksom..? Å fy F.
Behøver jo ikke være komponentene sine skyld heller. Opplevde det til de grader når jeg flyttet fra god dempet leilighet til trøblete hus/stue.
Ang. dette med musikk/musikere: jeg har klimpret gitar siden tenårene og er nok like opptatt av god lyd i kassa. (Spiller på en Simon&Patrick Luthier) Jeg har også vært med noen turer i studio, på innspilling med kompis/band. Og der har jeg gremmet meg over både endelig mixet og mastret lydsignatur fra produsent. Ikke akkurat Kirkelig K.V., men dette er ikke tema i det hele tatt. Preferansene til «folk som oss» er og blir noe eget

 

[Audiophile-Arve]

1. Musik nydelse er vel følelser . Hvis altså man spiller musik for at nyde den og ikke for at se hvad anlægget kan præsterer.

2. Min musik samling er 78/Lp/Cd og nu sidst er Spotify kommet til. En større del af min samling er i Mono. Noget af det lyder rædselsfuldt men musikken er god og der er (nerve) i udførslen som om det gælder livet Dette gælder især de Blues indspilninger jeg har fra 20 og 30erne. Så det er en oplevelse at lytte til hver gang

3. Så er der det musik som kan være alle genre hvor man engang havde en positiv eller negativ oplevelse som næsten gennem leves hver gang musikken spilles .
Jeg får nogle gange spørgsmålet hvorfor jeg har brugt så mange penge på anlæg når jeg bla lytter til så dårligt optaget musik.

4. Omvendt skal det siges at musik der er optaget godt er selvfølgelig at foretrække . Men det ene skal ikke udelukke det andet .
Så jeg er ikke helt enig med trådstarter . Men måske er jeg en af de få der gider og lytte til dårlige optagelser .

5. Men trådstarter har jo fat i meget rigtigt . Prøv bare at gennemlæse de tråde hvor man bruger rigtigt meget tid på ting ingen kan høre . Her er det tydeligt (Jeg fortolker her ) at musikken er glemt ... Især hvis det ikke lyder godt. Alt der ikke måler godt lyder godt bliver hurtigt sorterer fra

Bemærk dette er bare min mening . Ingen skal være enig

1. Sant! om anlegget er der for å prestere, er det eit idrettsarrangement, med avgrensa musikalsk opplevelsesverdi.
2. Spennande med 78-plater. Eg har eit par dusin, men har svært sjeldan spelt dei dei siste 20 åra, ettersom eg ikkje lenger har 78-drivverk. Dei hadde ein eigen sjarm, dei også. Elles er det mykje mono- og "elektronisk stereo"-vinyl å få tak i for den som leitar. Men "steinkaker" er etter kvart uvanleg.
3. Minner er viktige. Spesielt godt hugsar eg konsertopplevingar. Då vil eg gjerne ha vinylversjonen, heller det enn DVD-versjonen...
4. Dårlege opptak er mindre sjarmerande å høyre på enn gode. Så om ein kan velje, er saken klar. Men om det ikkje finnest alternativ, må ein berre resignere. På eine eller andre måten.
5. Det er lenge sida no, men eg har vore på heimebesøk med folk som tilsynelatande berre hadde referanseplater. Litt trist, meiner eg.

 

[Lassencad]

1. Musik nydelse er vel følelser . Hvis altså man spiller musik for at nyde den og ikke for at se hvad anlægget kan præsterer.

2. Min musik samling er 78/Lp/Cd og nu sidst er Spotify kommet til. En større del af min samling er i Mono. Noget af det lyder rædselsfuldt men musikken er god og der er (nerve) i udførslen som om det gælder livet Dette gælder især de Blues indspilninger jeg har fra 20 og 30erne. Så det er en oplevelse at lytte til hver gang

3. Så er der det musik som kan være alle genre hvor man engang havde en positiv eller negativ oplevelse som næsten gennem leves hver gang musikken spilles .
Jeg får nogle gange spørgsmålet hvorfor jeg har brugt så mange penge på anlæg når jeg bla lytter til så dårligt optaget musik.

4. Omvendt skal det siges at musik der er optaget godt er selvfølgelig at foretrække . Men det ene skal ikke udelukke det andet .
Så jeg er ikke helt enig med trådstarter . Men måske er jeg en af de få der gider og lytte til dårlige optagelser .

5. Men trådstarter har jo fat i meget rigtigt . Prøv bare at gennemlæse de tråde hvor man bruger rigtigt meget tid på ting ingen kan høre . Her er det tydeligt (Jeg fortolker her ) at musikken er glemt ... Især hvis det ikke lyder godt. Alt der ikke måler godt lyder godt bliver hurtigt sorterer fra

Bemærk dette er bare min mening . Ingen skal være enig

1. Sant! om anlegget er der for å prestere, er det eit idrettsarrangement, med avgrensa musikalsk opplevelsesverdi.
2. Spennande med 78-plater. Eg har eit par dusin, men har svært sjeldan spelt dei dei siste 20 åra, ettersom eg ikkje lenger har 78-drivverk. Dei hadde ein eigen sjarm, dei også. Elles er det mykje mono- og "elektronisk stereo"-vinyl å få tak i for den som leitar. Men "steinkaker" er etter kvart uvanleg.
3. Minner er viktige. Spesielt godt hugsar eg konsertopplevingar. Då vil eg gjerne ha vinylversjonen, heller det enn DVD-versjonen...
4. Dårlege opptak er mindre sjarmerande å høyre på enn gode. Så om ein kan velje, er saken klar. Men om det ikkje finnest alternativ, må ein berre resignere. På eine eller andre måten.
5. Det er lenge sida no, men eg har vore på heimebesøk med folk som tilsynelatande berre hadde referanseplater. Litt trist, meiner eg.

78 er uden ridser er svære at finde men kan indeholde en voldsom dynamik Svar 5: Ja jeg har været på besøg med en håndfuld af den musik jeg holder af og vil nyde på et fremmede anlæg . En gang husker jeg at inderhaver nægtede mig at spille mit medbragte musik da han havde valgt 3 plader. De blev så spillet hele aften. Manden var vel bare usikker tænker jeg

Mine musik invitationer handler nu mest om samværet dernæst musikken se evt en af mine tråde en del fotos fra netop disse hygge aftner

 

[Jan-Helge]

For meg er lydkvalitet og musikk to av samme tingen; dop!
Det handler om å frigi dopamin. God musikk + god lyd = mest mulig dopamin.

Litt satt på spissen er dette, men når hårene reiser seg, foten går, smil fra øre til øre, hurtig puls, euforisk.... DA har god musikk og god lyd et poeng. Mye vil ha mer og fanden vil ha fler; «finns det utstyr som kan forbedre lyden av musikken og dermed også rusen...?»

Så fortsetter jakten på bedre/annerledes lyd...

Enig med deg i det om at det handler om dopamin, og det er det som gjør det så avhengighetsskapende. Jo mer vi får jo mer vil man ha...

Man får aldri nok, blir aldri tilfredsstilt og kan slå enn til ro. det vil alltid være en indre uro og et jag etter enda mer berusende opplevelser.

Sant nå har jeg funnet roen med en ting, mitt høyttalervalg, men alt annet derimot er et evig jag etter mer berusende opplevelser. Det er et løp uten noen målstrek, en fortapelse. På mange måter skulle jeg kanskje ønske at jeg ikke kjente til de høyttalerne jeg har, for hadde jeg ikke gjort det så hadde det vært enkelt for min del og lagt hele ballen død og da hadde jeg sittet tilbake med bare musikken.

 

[Lassencad]

For meg er lydkvalitet og musikk to av samme tingen; dop!
Det handler om å frigi dopamin. God musikk + god lyd = mest mulig dopamin.

Litt satt på spissen er dette, men når hårene reiser seg, foten går, smil fra øre til øre, hurtig puls, euforisk.... DA har god musikk og god lyd et poeng. Mye vil ha mer og fanden vil ha fler; «finns det utstyr som kan forbedre lyden av musikken og dermed også rusen...?»

Så fortsetter jakten på bedre/annerledes lyd...

Enig med deg i det om at det handler om dopamin, og det er det som gjør det så avhengighetsskapende. Jo mer vi får jo mer vil man ha...

Man får aldri nok, blir aldri tilfredsstilt og kan slå enn til ro. det vil alltid være en indre uro og et jag etter enda mer berusende opplevelser.

Sant nå har jeg funnet roen med en ting, mitt høyttalervalg, men alt annet derimot er et evig jag etter mer berusende opplevelser. Det er et løp uten noen målstrek, en fortapelse. På mange måter skulle jeg kanskje ønske at jeg ikke kjente til de høyttalerne jeg har, for hadde jeg ikke gjort det så hadde det vært enkelt for min del og lagt hele ballen død og da hadde jeg sittet tilbake med bare musikken.

Jan-Helge jeg ved ikke hvor gammel du er. Men for mit vedkommende er jeg stort se stoppet med st bruge tid på hvad jeg kunne udskifte. Ting ryger nu kun ud hvis det går i stykker og ikke kan laves. Jeg koncentrer mig nu kun om at nyde musikken.

 

[Jan-Helge]

En ting er jo å kunne identifisere en tone, helt isolert. Høre en tone og si at det er en C4, eller hva enn. Det krever vel "perfekt gehør", en sjelden egenskap, nesten en super power.

En annen ting er å ikke kunne identifisere toner i forhold til hverandre, skille forskjellige toner. Da er man tonedøv. Wikipedia utdyper: "En som er tonedøv har problemer med å gjengi en tone rett etter å ha hørt denne. Tilsvarende er det vanskelig å synge to eller flere toner med forhåndsbestemte intervall. Tonedøve kan også ha problemer med å holde rytmen, samt i det hele tatt å gjenkjenne eller skille sanger fra hverandre."

De fleste, sikkert 99% av befolkningen, befinner seg et eller annet sted på skalaen mellom disse, og ikke på ytterpunktene.

Siden jeg kjenner et par tonedøve mennesker og har diskutert musikk med dem, så slår det meg når jeg leser trådstarters beskrivelse at det minner litt om dette. Jeg har for all del ikke grunnlag for å stille en diagnose, men - er trådstarter helt sikker på at han ikke er tonedøv?

***

Personlig syns jeg at jeg har funnet en fin og harmonisk balanse mellom musikkinteresse og hifi-interesse. Jeg hører på den musikken jeg liker, og hvis den låter bra så er det en bonus. Av og til hører jeg mer på et visst album fordi det låter ekstra bra. (Jeg hadde ikke hørt SÅ mye på Cowboy Junkies - Trinity Sessions hvis lyden var drit.) Men i det store og det hele er det det musikalske innholdet som er avgjørende.

Jeg syns også det er rart med musikere som er totalt uinteressert i lydkvalitet, jeg kjenner også noen av dem. "Jeg kan like gjerne høre det på mobilhøyttaleren." For meg handler det om at det musikalske innholdet bør gjengis med en viss integritet - det er å ha respekt for musikken og musikernes kunstneriske visjon. Som fotograf syns jeg heller ikke det er likegyldig hvordan bildene mine gjengis - jeg ønsker at de f.eks skal være skarpe og med noenlunde de fargenyansene jeg etterstrebet i fremstillingen.

Ved å uttale at jeg er musikalsk analfabet så mente jeg ikke at jeg er tonedøv, da hadde nok ikke musikk betydd noe som helst for meg og det gjør det jo. Men altså, jeg kan ikke noter og spilles en C så vet ikke jeg at det er en C om jeg skal uttrykke det slik. De begrensningene mine hva gjelder musikk og kunnskapen min om dette føler jeg jo litt på, for jeg kan se et instrument uten å vite hva det heter og jeg vet ikke om jeg hadde visst hva som var fiolin og hva som var en fele om jeg hørte de to instrumentene om jeg skal sette det på spissen for å forklare hva jeg mener. Men opplyses jeg om dette, altså lærer hva som er hva, da kan jo også jeg uttale meg om det i ettertid...

For all del, jeg er ikke like ille som i eksemplene jeg bruker her, de er for å eksemplifisere.

 

[Jan-Helge]

Et lite tips til trådstarter: Prøv noen gode rundstråle høyttalere, gjerne på en forsterker som spiller litt mykt, luftig, og «varmt».
Kjedelig når man ikke orker å høre på musikken man egentlig liker best. Horten messe musikk hjemme liksom..? Å fy F.
Behøver jo ikke være komponentene sine skyld heller. Opplevde det til de grader når jeg flyttet fra god dempet leilighet til trøblete hus/stue.
Ang. dette med musikk/musikere: jeg har klimpret gitar siden tenårene og er nok like opptatt av god lyd i kassa. (Spiller på en Simon&Patrick Luthier) Jeg har også vært med noen turer i studio, på innspilling med kompis/band. Og der har jeg gremmet meg over både endelig mixet og mastret lydsignatur fra produsent. Ikke akkurat Kirkelig K.V., men dette er ikke tema i det hele tatt. Preferansene til «folk som oss» er og blir noe eget

Du sier noe der om messe-musikk, jeg har selv hørt mye rart jeg ikke akkurat vil betegne som min type musikk når anlegg skal demonstreres, og der er vi inne på litt av mitt poeng også for både jeg og flere audiofile med meg har endt opp med å kjøpe slike plater... Og det er i grunn litt synd når vi samtidig kan unnlate å kjøpe noe som i aller høyeste grad appellerer til oss musikalsk. Jeg har sittet å hørt på slik messe-musikk hjemme, selv om musikken er noe jeg aldri ville hørt på om jeg ikke var audiofil.

Ser flere har flere slike plater, har selv flere audiofile venner og har også registrert meg at flere av dem også ikke har platene de kanskje burde ha, altså plater med musikken de har blitt påvirket av mest... Men en audiofil testplate, ja den må de ha selv om den ikke nødvendigvis er så lyttevennelig... Har ikke vært mindre ukritisk jeg, for sitter jo med de samme problemene.

 

[Jan-Helge]

For meg er lydkvalitet og musikk to av samme tingen; dop!
Det handler om å frigi dopamin. God musikk + god lyd = mest mulig dopamin.

Litt satt på spissen er dette, men når hårene reiser seg, foten går, smil fra øre til øre, hurtig puls, euforisk.... DA har god musikk og god lyd et poeng. Mye vil ha mer og fanden vil ha fler; «finns det utstyr som kan forbedre lyden av musikken og dermed også rusen...?»

Så fortsetter jakten på bedre/annerledes lyd...

Enig med deg i det om at det handler om dopamin, og det er det som gjør det så avhengighetsskapende. Jo mer vi får jo mer vil man ha...

Man får aldri nok, blir aldri tilfredsstilt og kan slå enn til ro. det vil alltid være en indre uro og et jag etter enda mer berusende opplevelser.

Sant nå har jeg funnet roen med en ting, mitt høyttalervalg, men alt annet derimot er et evig jag etter mer berusende opplevelser. Det er et løp uten noen målstrek, en fortapelse. På mange måter skulle jeg kanskje ønske at jeg ikke kjente til de høyttalerne jeg har, for hadde jeg ikke gjort det så hadde det vært enkelt for min del og lagt hele ballen død og da hadde jeg sittet tilbake med bare musikken.

Jan-Helge jeg ved ikke hvor gammel du er. Men for mit vedkommende er jeg stort se stoppet med st bruge tid på hvad jeg kunne udskifte. Ting ryger nu kun ud hvis det går i stykker og ikke kan laves. Jeg koncentrer mig nu kun om at nyde musikken.

Begynner å nærme meg 50 her med mine 48 år, og audiofil har jeg vært siden 1990-1992 en gang, da hørte jeg mitt første par IMF høyttalere og da var det gjort fordi etter det handlet i grunn alt om at jeg skulle ha slike høyttalere en gang, det var ikke et spørsmål om jeg skulle ha det men snarere om når...

Hadde opplevd mange møter med hifi også før den tid, og det har jeg jo i ettertid også, men aldri som det der.

 

[vrøvl]

Ved å uttale at jeg er musikalsk analfabet så mente jeg ikke at jeg er tonedøv, da hadde nok ikke musikk betydd noe som helst for meg og det gjør det jo.

Min tonedøve venn er godt over middels musikkinteressert. Men når man sitter i bilen med han, og det kommer noe fett på radioen, og han finner ut at han skal synge med - da er det et helvete.

Det er jo ofte sånn med tonedøve, at de er ikke klar over hvordan det høres ut for oss med normalt gehør. Jeg er ikke noe gehør-geni, men har ikke noe problem med å høre forskjell på en fiolin og en fele - som du nevner som eksempel.

Men det har jo også noe med referansegrunnlag å gjøre. Hvis det er dette du mangler, så kan du jo se på det som en spennende utfordring å lære deg masse nyttig og spennende om musikk. Høres ut som din venn musikeren er villig til å lære fra seg litt.

 

[HCS]

Det enkle er ofte det beste - sies det i en reklame her til lands. Mitt inntrykk er at mange såkalte "audiofile" blir mestre i å utvikle NEVROSER. Nevroser som har lite mwdglede av musikk å gjøre. Og har en ikke fått en slik nevrose så jobbes det hardt for å oppnå det, fordi da blir alt så mye bedre??

Nevrosene kan være mye forskjellig. Kabler, støy i forsterkere, audiofile Internett switcher, feil filter i Audio Lense, for høy forvrengt, for liten kapasitet, for lite kred... Ja, listen er uendelig, lang og viser hvor tåpelige vi tillater oss å bli i perioder.

Etter fylte 50 er ikke hørsel som et spedbarn lenger, men jeg koser meg mer med musikk nå enn før. Har ingen forventninger om "fnidder", "stjernestøv", bare hygger meg med det jeg liker i øyeblikket. Og da er faktisk hobbyen "audiofil" noe jeg driver med når jeg møter andre herfra. Hjemme, i bilen, på badet - så koser jeg meg. Uten nevroser, fordi jeg har tatt kontroll på den siden av hobbyen. Har du?

 

[Lassencad]

Det enkle er ofte det beste - sies det i en reklame her til lands. Mitt inntrykk er at mange såkalte "audiofile" blir mestre i å utvikle NEVROSER. Nevroser som har lite mwdglede av musikk å gjøre. Og har en ikke fått en slik nevrose så jobbes det hardt for å oppnå det, fordi da blir alt så mye bedre??

Nevrosene kan være mye forskjellig. Kabler, støy i forsterkere, audiofile Internett switcher, feil filter i Audio Lense, for høy forvrengt, for liten kapasitet, for lite kred... Ja, listen er uendelig, lang og viser hvor tåpelige vi tillater oss å bli i perioder.

Etter fylte 50 er ikke hørsel som et spedbarn lenger, men jeg koser meg mer med musikk nå enn før. Har ingen forventninger om "fnidder", "stjernestøv", bare hygger meg med det jeg liker i øyeblikket. Og da er faktisk hobbyen "audiofil" noe jeg driver med når jeg møter andre herfra. Hjemme, i bilen, på badet - så koser jeg meg. Uten nevroser, fordi jeg har tatt kontroll på den siden av hobbyen. Har du?

så koser jeg meg. Uten nevroser, fordi jeg har tatt kontroll på den siden av hobbyen. Har du?

Ja det vil jeg mene jeg har taget kontrollen.. Skulle man give et råd .Ja det lyder så stort at give nogen råd . Men da ville det være at have nok af det hele. Masser af Effekt masser af Membran areal osv osv

 

[Audiophile-Arve]

Eg har hatt ein del elevar med ymse tonekompetanse. Ofte handlar det ikkje om å vere tonedøv, men å verte vant til å synge. Eg vil tilrå pendling for dei som har det slik. Syng for full hals når du sit åleine i bilen. Unngå kollektivtransport fram til du har fått taket på songane.
Dei som faktisk er tonedøve, kan kompensere med god rytme, og rappe tekstar. Det handlar om å finne rette song til rett songar (rappar)

 

[Finn M]

Veldig enig i ditt første innlegg, men nå blander du sammen audiofili (de som er perfeksjonistisk opptatt av anlegget og har musikk for å få bevis for at man har et bra anlegg) med musikkelskere (de som elsker musikk, forguder sine favorittartister, kjøper alt de utgir og reiser verden rundt på konserter). For man trenger absolutt ikke være musiker for å elske musikk!

Jeg hører til sistnevnte. Skal innrømme at jeg i 20 år har vært bitt av audiofilibasillen, men tilbakegangen til virkeligheten startet da jeg reiste til Trondheim for a) Å gå på hifi-messa 2) Oppleve Kari Bremnes på Dokkhuset. Enden på den visa ble at jeg ble så trollbundet av konserten at da jeg dagen etter skulle gå innom hifi-messa så brukte jeg 10 minutter på å gå gjennom lokalet. På de 10 minuttene fant jeg fort ut at det som befant seg der inne var totalt uinteressant. Fant ingenting som inspirerte til musikkglede der inne.

Jeg har selv spilt instrument. I min ungdom så komponerte jeg også musikk, det var min store interesse. Uten at det ble noe av, jeg var bare ikke god nok.
Jeg kjenner også mange musikere. Noen av de bare flirer til de som skaffer seg dyre anlegg, mens andre faktisk er opptatt av lyd.
Det å være opptatt av at favorittmusikken skal låte som man hører det på konsert, er altså ikke til hinder for musikk-interessen. Man må bare hele tiden være klar over hva som står i sentrum. Nemlig musikken. Dersom det skulle begynne å brenne så er det CD-samlingen som jeg kommer til å redde først. Har reist mye rundt på konserter både i Norge og utlandet, har mange signerte plater. Og mange gode minner rundt dette. Husker da Kari Bremnes mente at min gullpenn var alt for glorete og bad meg vente mens hun sprang ned i garderoben for å finne noe bedre. Eller da Odd Børretsen satt i baren i pausen og kikket på meg med sine lune øyne over brillekanten som spurte: Jamen, har du ikke med penn? Da skal jeg finne en!


En viktig ting du tar opp i ditt første innlegg er at for mange så endrer musikksmaken seg når man får et godt anlegg.
Jeg har vært interessert i musikk så lenge jeg kan huske. Jeg husker at jeg begynte å grine som 6-åring på tivoli på Grønland i Oslo fordi det ble spilt "Simon&Garfunkel: El condor pasa" over høyttalerne. Det var jo så vakkert! For konfirmasjonspengene kjøpte jeg anlegg og platespiller. Etter det ble den store hobbyen å kjøpe og lytte til musikk. Dette var 70-tallet. Som en kompis sa: Vis meg musikksamlingen din og jeg skal si deg hvem du er.
Men i 1990 kjøpte jeg så nytt anlegg og 20 år med audiofili fulgte. Jeg begynte å kjøpe annen musikk, satt ytterst på stolkanten for å lytte etter detaljer. Men oppdaget gradvis at det er en kortvarig glede. Hjernen blir vant med endringene og så er man like langt. Dette fører til at man igjen må bytte anlegg for å søke etter den samme gledesrusen som man opplevde forrige gang man byttet. Og så videre.

Men jeg er nå kommet til fornuft. Har fortsatt et godt anlegg. Men har nedskalert og tunet det slik at anlegget nå er et redskap til å oppleve mine favorittartister musikk på en så tiltalende måte som mulig. Nøytralitet!? Hva er så interessant med det!? Imponatormusikk er kjedelig og pakket ned i kasser. Jeg spiller musikk som gir meg glede. Kan vel derfor si at de siste årene har musikksmaken kommet tilbake der den var før audiofilien startet. Kan tilogmed finne på å spille mine favoritter fra da jeg var 12-14 år: Abba.


Det som derimot plager meg og som for meg er en kjepphest, er at det finnes personer som kan bruke flere hundre tusen på et anlegg og samtidig verdsetter musikk så lavt at de klager over at en LP til kr 300 er dyrt (ref. en annen tråd). De er altså ikke villig til å gi noe tilbake til de kunstnere og musikere som har lagt ned mye tid og kreativitet på den musikken man spiller. Forkastelig og til å spy av! Derfor tviholder jeg på musikk utgitt på fysiske medium (CD/LP) og oppfordrer alle til å kjøpe fysisk musikk, gjerne direkte fra artistenes hjemmesider.

I går var jeg på konsert med Ketil Bjørnstad og Svante Henryson. Før ekstranummeret holdt sistnevnte en appell der han oppfordret de som likte det de hørte om å kjøpe av CDene som var lagt ut for salg etter konserten. For, som han sa, hvis man kjøper en CD så går pengene rett til musikerne, mens hvis man streamer så havner pengene helt andre steder. Trist, siden jeg var en av de eneste som oppsøkte salgsbodene etter konserten.

For 9 måneder siden reiste vi til London ens ærend for å oppleve Lorreena McKennitt i Royal Albert Hall. I det som i ettertid skulle vise seg å være hennes avskjedskonsert. I 1999 drev hun sitt eget plateselskap, hadde 6 ansatte og solgte sin egen musikk via https://loreenamckennitt.com
Nå har utviklingen tatt livet av enda en artist. Til å grine av.

Ja, mine 6000 vinylplater beviser at det er lyden og ikke musikken som teller også for meg!

Korrekt!

Og med det oppsummerte du din audiofilske tilnærming ganske så bra selv om du nok mente det du skreiv ironisk, du traff spikeren godt på hodet her.

Den audiofile er en samler av natur, det er følelsen av å eier noe som ofte er den altoverveiende og den følelsen vokser dess mer absurd stereoanlegget eller platesamlingen blir, samleren klarer ikke å skille absurditet fra rasjonalitet og har ingen motforestillinger mot å ta noe langt inn i det urasjonelle. Altså blir det feil å si at motivet er musikken i seg selv, det er for å eie/samle og for å føle på følelsen av det at folk blir audiofile (eller skaffer seg mange plater for den saks skyld).

Du er klar over at det vil ta 6000 timer å lytte gjennom 6000 plater, ikke sant? Altså at dersom du hører på en ny plate hver eneste dag, ja så vil du bruke godt over 15 år før du har hørt gjennom den samlingen din. Si at du skulle kjent alle platene du kjøpte før du kjøpte dem, for så å skulle høre bare en eneste gang på hver av de 6000 platene. Vell, vi snakker om noe som ville tatt nærmere 35 år om du skulle hørt en plate om dagen, si det tok en time om dagen.

 

[Jan-Helge]

Veldig enig i ditt første innlegg, men nå blander du sammen audiofili (de som er perfeksjonistisk opptatt av anlegget og har musikk for å få bevis for at man har et bra anlegg) med musikkelskere (de som elsker musikk, forguder sine favorittartister, kjøper alt de utgir og reiser verden rundt på konserter). For man trenger absolutt ikke være musiker for å elske musikk!

Jeg hører til sistnevnte. Skal innrømme at jeg i 20 år har vært bitt av audiofilibasillen, men tilbakegangen til virkeligheten startet da jeg reiste til Trondheim for a) Å gå på hifi-messa 2) Oppleve Kari Bremnes på Dokkhuset. Enden på den visa ble at jeg ble så trollbundet av konserten at da jeg dagen etter skulle gå innom hifi-messa så brukte jeg 10 minutter på å gå gjennom lokalet. På de 10 minuttene fant jeg fort ut at det som befant seg der inne var totalt uinteressant. Fant ingenting som inspirerte til musikkglede der inne.

Jeg har selv spilt instrument. I min ungdom så komponerte jeg også musikk, det var min store interesse. Uten at det ble noe av, jeg var bare ikke god nok.
Jeg kjenner også mange musikere. Noen av de bare flirer til de som skaffer seg dyre anlegg, mens andre faktisk er opptatt av lyd.
Det å være opptatt av at favorittmusikken skal låte som man hører det på konsert, er altså ikke til hinder for musikk-interessen. Man må bare hele tiden være klar over hva som står i sentrum. Nemlig musikken. Dersom det skulle begynne å brenne så er det CD-samlingen som jeg kommer til å redde først. Har reist mye rundt på konserter både i Norge og utlandet, har mange signerte plater. Og mange gode minner rundt dette. Husker da Kari Bremnes mente at min gullpenn var alt for glorete og bad meg vente mens hun sprang ned i garderoben for å finne noe bedre. Eller da Odd Børretsen satt i baren i pausen og kikket på meg med sine lune øyne over brillekanten som spurte: Jamen, har du ikke med penn? Da skal jeg finne en!


En viktig ting du tar opp i ditt første innlegg er at for mange så endrer musikksmaken seg når man får et godt anlegg.
Jeg har vært interessert i musikk så lenge jeg kan huske. Jeg husker at jeg begynte å grine som 6-åring på tivoli på Grønland i Oslo fordi det ble spilt "Simon&Garfunkel: El condor pasa" over høyttalerne. Det var jo så vakkert! For konfirmasjonspengene kjøpte jeg anlegg og platespiller. Etter det ble den store hobbyen å kjøpe og lytte til musikk. Dette var 70-tallet. Som en kompis sa: Vis meg musikksamlingen din og jeg skal si deg hvem du er.
Men i 1990 kjøpte jeg så nytt anlegg og 20 år med audiofili fulgte. Jeg begynte å kjøpe annen musikk, satt ytterst på stolkanten for å lytte etter detaljer. Men oppdaget gradvis at det er en kortvarig glede. Hjernen blir vant med endringene og så er man like langt. Dette fører til at man igjen må bytte anlegg for å søke etter den samme gledesrusen som man opplevde forrige gang man byttet. Og så videre.

Men jeg er nå kommet til fornuft. Har fortsatt et godt anlegg. Men anlegget er et redskap til å oppleve mine favorittartister musikk på en så tiltalende måte som mulig. Imponatormusikk er kjedelig og pakket ned i kasser. Jeg spiller musikk som gir meg glede. Kan vel derfor si at de siste årene har musikksmaken kommet tilbake der den var før audiofilien startet. Kan tilogmed finne på å spille mine favoritter fra da jeg var 12-14 år: Abba.


Det som derimot plager meg og som for meg er en kjepphest, er at det finnes personer som kan bruke flere hundre tusen på et anlegg og samtidig verdsetter musikk så lavt at de sier at en LP til kr 300 er dyrt. Ref. en annen tråd. De er altså ikke villig til å gi noe tilbake til de kunstnere og musikere som har lagt ned mye tid og kreativitet på den musikken man spiller. Forkastelig og til å spy av! Derfor tviholder jeg på musikk utgitt på fysiske medium (CD/LP) og oppfordrer alle til å kjøpe fysisk musikk, gjerne direkte fra artistenes hjemmesider.

I går var jeg på konsert med Ketil Bjørnstad og Svante Henryson. Før ekstranummeret holdt sistnevnte en appell der han oppfordret de som likte det de hørte om å kjøpe av CDene som var lagt ut for salg etter konserten. For, som han sa, hvis man kjøper en CD så går pengene rett til musikerne, mens hvis man streamer så havner pengene helt andre steder. Trist, siden jeg var en av de eneste som oppsøkte salgsbodene etter konserten.

For 9 måneder siden reiste vi til London ens ærend for å oppleve Lorreena McKennitt i Royal Albert Hall. I det som i ettertid skulle vise seg å være hennes avskjedskonsert. I 1999 drev hun sitt eget plateselskap, hadde 6 ansatte og solgte sin egen musikk via https://loreenamckennitt.com
Nå har utviklingen tatt livet av enda en artist. Til å grine av.

Veldig bra innlegg Finn M., og vi er mer enig enn uenig i alt dette.

Jo da, jeg vet det er dem som samler på musikk også, og jeg tar ofte meg selv i å misunne dem litt fremfor meg selv (og veldig mange andre i det Audiofile miljøet som er som meg), opplever jo at noen har mer fokus på musikken (lyden i seg selv er ikke så avgjørende for dem), og så har man oss hvor det audiofile også i stor grad styrer musikken (og da hemmer det musikalske).

Selv har jeg blitt mer bevisst dette, og derfor har jeg også stuet bort en del meningsløsheter som testplater jeg har handlet etc., skjønner jo nå at det er et villspor men vet jo også at jeg kan gå på en blemme igjen i et svakt øyeblikk, altså at audiofilien avgjør et platekjøp fremfor musikken... Jeg vil nær sagt garantert handle noe ræl igjen, fordi det låter godt mens det jeg selvfølgelig skulle ønske jeg alltid gjorde var å kjøpe en plate med musikk jeg virkelig liker.

Jeg er en som både hører musikk gratis og som betaler for det, jeg foretrekker helt klart å eie det fysiske mediet og da spesielt på vinyl, selv har jeg ingen dårlig samvittighet for at jeg hører på mye gratis for sammenlignet med de fleste så støtter jeg i aller høyeste grad opp om musikkbransjen og det er ikke meg dem taper penger på - i så fall er det enkeltartister/grupper som jeg ikke kjøper plater fra og hører gratis. Men altså, akkurat det utjevner jo seg da andre kjøper deres plater. Jeg kan sove godt om natten, vell vitende om at jeg legger igjen gode penger hos dem som skaper og utøver musikk.

Når det er sagt så må det være lov å synes at plater er dyrt, for det er det vitterlig når man kan risikere å betale 1000 kroner pluss for bare tre album, at noen har lagt mye penger inn i et anlegg endrer jo ikke det synes jeg.

 

[Dire Wolf]

Kan man bare lytte til audiofile opptak er verken anlegg eller lytter audiofil.

 

[Jan-Helge]

Ved å uttale at jeg er musikalsk analfabet så mente jeg ikke at jeg er tonedøv, da hadde nok ikke musikk betydd noe som helst for meg og det gjør det jo.

Min tonedøve venn er godt over middels musikkinteressert. Men når man sitter i bilen med han, og det kommer noe fett på radioen, og han finner ut at han skal synge med - da er det et helvete.

Det er jo ofte sånn med tonedøve, at de er ikke klar over hvordan det høres ut for oss med normalt gehør. Jeg er ikke noe gehør-geni, men har ikke noe problem med å høre forskjell på en fiolin og en fele - som du nevner som eksempel.

Men det har jo også noe med referansegrunnlag å gjøre. Hvis det er dette du mangler, så kan du jo se på det som en spennende utfordring å lære deg masse nyttig og spennende om musikk. Høres ut som din venn musikeren er villig til å lære fra seg litt.

Vil anta at din venn ikke nødvendigvis er tonedøv fordi at det låter ille når han synger, mulig han er fult klar over selv at han ikke helt treffer alle toner og at det derfor også nok ikke hører all verdens ut.

Kan finne på å synge selv til sanger, og det kan gå ganske greit det inntil man må opp eller ned til en tone man rett og slett ikke har stemmerekkevidde for å nå, Det må jo låte forferdelig når man prøver, og selv vet jeg jo at min stemmevidde hverken når langt nok opp eller dypt nok ned for veldig mange sanger. Noe ganske annet er det med sanger som ligger innenfor rekkevidden av hvor man kan nå, da høres det jo desto bedre ut.

Så kanskje du feilaktig mistenker han for å være tonedøv, uten at han nødvendigvis er det. Bommer han på alt, også det stemmen hans kan makte, så er det gjerne en annen sak - men da hører han nok heller ikke sin egen utilstrekkelighet vil jeg anta.

 

[Jan-Helge]

Kan man bare lytte til audiofile opptak er verken anlegg eller lytter audiofil.

Har vært borti eksentriske audiofile med helt ekstreme meninger om hva dem kan lytte til og ikke, det kan i noen tilfeller være så snevert at man nær sagt blir måpende til hvor riggide meninger dem har. Synes det er artig å treffe slike mennesker jeg da, og man blir jo litt fascinert av dem, og det gjelder ikke bare dem som er steile meninger om hva dem skal spille av og ikke. Synes i vell så stor grad det er spennende å besøke og snakke med dem som har steile audiofile meninger og har gått sine egne veier, mange av dem kan være totalt imot en hel masse og er desto positivt til annet. En av dem jeg har snakket mest hifi med, en bekjent, er en som har sterkere meninger enn de fleste men nok den som er steilest av samtlige jeg har møtt også.

 

[nordvest]

Vedr prisen på plater (siden jeg startet den tråden i sin tid):

1. Plata kostet ikke 300, men 400. I tillegg var det frakt på 49 kr så da er vi oppe i 450kr

2. Ikke alle har like god råd og når prisene blir så høye som det så fører det til at de med dårligere råd må kjøpe færre plater. Dette er ikke noen holdning, det er bare slik det er.

 

[Bolinder]

Du er klar over at det vil ta 6000 timer å lytte gjennom 6000 plater, ikke sant? Altså at dersom du hører på en ny plate hver eneste dag, ja så vil du bruke godt over 15 år før du har hørt gjennom den samlingen din. Si at du skulle kjent alle platene du kjøpte før du kjøpte dem, for så å skulle høre bare en eneste gang på hver av de 6000 platene. Vell, vi snakker om noe som ville tatt nærmere 35 år om du skulle hørt en plate om dagen, si det tok en time om dagen.

Du har alt for mange plater rett og slett, ...

Plater tek da ikkje så stor plass. Om han hadde samla på skurtreskjarar eller tømmerbilar ville det kanskje oppstå eit plassproblem, men plater finn ein alltids plass til.
Vis vedlegget 569514 Vis vedlegget 569517 Vis vedlegget 569516

 

[vrøvl]

Så kanskje du feilaktig mistenker han for å være tonedøv, uten at han nødvendigvis er det. Bommer han på alt, også det stemmen hans kan makte, så er det gjerne en annen sak - men da hører han nok heller ikke sin egen utilstrekkelighet vil jeg anta.

Ja han bommer på alt og hører ikke problemet selv.

Selv har jeg også ganske begrenset vokalspekter, jeg er ganske god på de dype tonene men kan ikke nå særlig høyt opp. Forskjellen er at jeg hører det selv. Øret hører tonene men stemmen er begrensningen.

 

[Audiophile-Arve]

Du er klar over at det vil ta 6000 timer å lytte gjennom 6000 plater, ikke sant? Altså at dersom du hører på en ny plate hver eneste dag, ja så vil du bruke godt over 15 år før du har hørt gjennom den samlingen din. Si at du skulle kjent alle platene du kjøpte før du kjøpte dem, for så å skulle høre bare en eneste gang på hver av de 6000 platene. Vell, vi snakker om noe som ville tatt nærmere 35 år om du skulle hørt en plate om dagen, si det tok en time om dagen.

Du har alt for mange plater rett og slett, ...

Plater tek da ikkje så stor plass. Om han hadde samla på skurtreskjarar eller tømmerbilar ville det kanskje oppstå eit plassproblem, men plater finn ein alltids plass til.
Vis vedlegget 569514 Vis vedlegget 569517 Vis vedlegget 569516

Ikkje einig med deg. Plater tek plass, dei også. Ikkje berre skurtreskjarar.

Men du har rett i at det er verre hobbiar.

 

[Jan-Helge]

Du er klar over at det vil ta 6000 timer å lytte gjennom 6000 plater, ikke sant? Altså at dersom du hører på en ny plate hver eneste dag, ja så vil du bruke godt over 15 år før du har hørt gjennom den samlingen din. Si at du skulle kjent alle platene du kjøpte før du kjøpte dem, for så å skulle høre bare en eneste gang på hver av de 6000 platene. Vell, vi snakker om noe som ville tatt nærmere 35 år om du skulle hørt en plate om dagen, si det tok en time om dagen.

Du har alt for mange plater rett og slett, ...

Plater tek da ikkje så stor plass. Om han hadde samla på skurtreskjarar eller tømmerbilar ville det kanskje oppstå eit plassproblem, men plater finn ein alltids plass til.
Vis vedlegget 569514 Vis vedlegget 569517 Vis vedlegget 569516

Ikkje einig med deg. Plater tek plass, dei også. Ikkje berre skurtreskjarar.
Vis vedlegget 569528
Men du har rett i at det er verre hobbiar.
Vis vedlegget 569529

Sant det der Arve, men jeg tenker at for dem som investerer i store platesamlinger så er det ønskelig å rydde av plass til dette. Hadde jo selv satt pris på en platesamling a'la den du viser til i bilder her, men kommer aldri til å etterstrebe å nå noe slik da jeg jo aldri hadde fått sjanse til å høre gjennom alt med min tendens til å lytte til mye av det samme gamle jeg har lyttet til de siste 30-40 årene, som sagt for det meste musikk fra 70, 80 og 90-årene (men også noe etter den tid, Adele, Diana Krall m.fl.). Men altså, her i hjemmet er mange av Dire Straits, REM, Pink Floyd, Alanis Morisette, Pearl Jam, L. Choen og Tracy Chapman samt mye annet jeg liker veldig godt spilt mang en gang og ganske jevnlig... Det i seg selv åpner jo i mindre grad opp for at jeg lytter til mye jeg ikke kjenner i mye mindre grad, jeg hadde aldri evnet å komme meg gjennom en gigantisk platesamling, den ville bare vært et irritasjonsmoment for min del.

 

[medlem215396]

Jeg erkjenner å ha besudlet min tidlig ungdommelige og enkle kjærlighet til ren og pur musikk og et enkelt musikkanlegg, med å konvertere til mer "seriøs" audiofili.

Å lytte til korte audiofile partier av musikken (ekstremt god lydkvalitet), til å kjøpe musikk jeg ikke trenger for samtidig å sende bokser inn, ut, inn, ut, analysere, analysere. Rettferdiggjøre, bortforklare.

Når det er sagt, nå vet jeg bedre hvordan jeg liker musikken presentert, musikksmaken er utvidet enormt. Jeg har lært meg å sette pris på stillheten.

Om ikke veldig mange år (jeg er ingen ungdom) er jeg tilbake der det startet; kjærlighet til ren og pur musikk og et enkelt musikkanlegg

Takk til trådstarter for et kjempepoeng!

 

[Audiophile-Arve]

Ikkje dumt med to tankar i hovudet på same tid. Av og til må ein klare seg med eit primitivt anlegg, men kvifor skal ein no gjere det? Musikken vert no betre med gode anlegg.

 

[Jan-Helge]

Jeg erkjenner å ha besudlet min tidlig ungdommelige og enkle kjærlighet til ren og pur musikk og et enkelt musikkanlegg, med å konvertere til mer "seriøs" audiofili.

Å lytte til korte audiofile partier av musikken (ekstremt god lydkvalitet), til å kjøpe musikk jeg ikke trenger for samtidig å sende bokser inn, ut, inn, ut, analysere, analysere. Rettferdiggjøre, bortforklare.

Når det er sagt, nå vet jeg bedre hvordan jeg liker musikken presentert, musikksmaken er utvidet enormt. Jeg har lært meg å sette pris på stillheten.

Om ikke veldig mange år (jeg er ingen ungdom) er jeg tilbake der det startet; kjærlighet til ren og pur musikk og et enkelt musikkanlegg

Takk til trådstarter for et kjempepoeng!

Der er du inne på noe, for det er jo ikke bare negativt dette her, tolker noen det slik så misforstår de meg totalt.

Er også slik for min del, at også jeg har fått øynene opp for mye nytt grunnet min audiofile interesse, så kan jo si at på sett og vis så har den utvidet min horisont også.

 

[Jan-Helge]

Ikkje dumt med to tankar i hovudet på same tid. Av og til må ein klare seg med eit primitivt anlegg, men kvifor skal ein no gjere det? Musikken vert no betre med gode anlegg.

Jeg er enig i at god musikk fortjener et vellydende stereoanlegg, alle burde oppleve sin favorittmusikk gjengitt med god lyd synes jeg, man trenger ikke ha en audiofil tilnærming for å lykkes med det - faktisk misunner jeg litt de som ikke har det da audiofile ofte har en tendens til å henge seg opp i for mange parametre og da blir man jo aldri tilfreds.

Jeg er selv en av dem, som aldri riktig blir helt tilfreds og alltid har mye å strekke meg etter. Ikke alle er slik, de må nødvendigvis ha et mer avslappet forhold til det å lytte til musikk enn det jeg har. For all del, å lytte til musikk er også for meg rekreasjon, men en mer blandet følelse da jeg har en forestilling om hva som skulle ha vært bedre - altså en vei jeg vil ta lyden. Det måtte føles aldeles nydelig å ikke ha det lenger, å ha passert den mållinja jeg nok aldri kommer til.

Mange av de stegene vi audiofile tar er ganske små og kanskje ikke verdt det (?), så hvorfor plager de oss såpass at vi ikke finner roen før vi har tatt dem? Alt hadde vært så mye enklere dersom vi kunne kjøpt oss et vellydende anlegg som låt bra, så var vi ferdig med den greia. Selv har jeg hørt mange i utgangspunktet enke og vellydende stereoanlegg, hvor jeg har tatt meg i å si til meg selv at ingen trenger bedre lyd enn dette fordi her er noe som låter virkelig bra og når det virker som om eier heller ikke ser behov for oppgradering så spør i alle fall jeg meg selv hvorfor ikke jeg er der...

Først den dagen man er der henter man frem musikken for å utelukkende høre på denne, og kan legge fra seg tanker om hvordan det hele låter. Der er ikke jeg, og mitt inntrykk er også helt klart at der er ikke de fleste andre audiofile heller.

 

[Retep]

Leser denne tråden med stor intr. Jeg har selv kjøpt og bygget opp HiFi system hjemne som låter bedre egentlig mye bedre på gode innspillinger en på min rock og metal som jeg liker best å høre på. Den musikken som ladder mine batterier best. Så de oppsettende har jeg gått bort fra.

Når det gjelder HiFi musikk, messemusikk ol så har jeg holdt mye demo hjemme for folk på privaten og nå siste tiden som bransjesktør. Når jeg nå spør folk om hva de vil høre så er det ofte Diana Krall, Pink Floyd, Dire Straits, ol musikk, og mye som jeg vil kalle for HiFi musikk, de vil høre på. Så folk bruker vel musikken de lytter på i stor grad. Bare et innspill fra sidelinja..

 

[otare]

Jeg kjøper ofte plater jeg vet jeg vil spille bare en gang. Og grunnen er enkel: det er musikk jeg er interessert i å høre hvordan lyder og som jeg vet jeg aldri vil få høre ellers. Hvis jeg skal få høre noe musikk av Iannis Xenakis må jeg kjøpe en plate (edit: måtte. Det er mye Xenakis tilgjengelig på Apple Music) - det blir aldri fremført her hvor jeg bor (eller stort sett noen andre steder). Og jeg vet ikke om jeg kommer til å like det før jeg har hørt det!

PS: Jeg "henger" her på HFS, men har innsett at jeg egentlig ikke er så veldig interessert i HiFi - det er musikken jeg er interessert i, men så vil jeg også gjerne sørge for at jeg hører den med god lyd. Kunne det hørtes bedre ut med andre høyttalere eller en annen forsterker? Sikkert, men det interesserer meg egentlig ikke. Det lyder godt nok.

 

[utgatt25555]

Ikkje dumt med to tankar i hovudet på same tid. Av og til må ein klare seg med eit primitivt anlegg, men kvifor skal ein no gjere det? Musikken vert no betre med gode anlegg.

Musikken er vel den samme om anlegget er primitivt eller ikke, men opplevelsen av den endrer seg! Viktig å klare to tanker samtidig, det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre, imo!

mvh

 

[Gjallarhorn Audio]

Det er ikke bare opplevelsen som endrer seg. Gjengivelsen endrer seg også - betydelig. Som audiofil vil man forsøke å få til et oppsett som reproduserer det som er på plata. Det er relativt få oppsett, mest p.g.a. høyttalerne (og rommet det spilles i), som klarer akkurat det!

 

[DagS]

Jeg tenker at jo bedre anlegget er, desto lettere kan vi sette oss inn i hva musikerne vil formidle. I det siste har oppgradert mitt eget anlegg en god del, og det som på sett og vis kom som en positiv overraskelse, var at mine gamle favorittplater brått ble spennende å lytte på igjen. I stedet for å spille bare en og annen favorittlåt, ble jeg sittende og spille igjennom ikke bare en hel LP, men alle skivene jeg hadde stående i hylla av vedkommende artist. Gleden av å høre på musikken var plutselig tilstede igjen for fullt.

Jeg kom tilfeldigvis over en fantastisk video på YouTube som i alle fall ga meg mye å tenke på om det å lytte på musikk og kan fungere som et innspill i denne diskusjonen:

Evelyn Glennie er ikke bare en interessant foredragsholder, men også en eksepsjonell musiker. Se og nyt!

 

[medlem215396]

Dersom man ikke kan glede seg over musikken avspilt fra et rimeligere musikkanlegg så undres jeg over motivene.
Alt er relativt, men min erfaring med musikkanlegg fra 10K og oppover er at de gir stor grad av musikkglede.

Vh S

 

[4-string]

For egen del kan jeg ikke si at disse motsetningene helt eksisterer, men det er nok først og fremst to grunner til det: først har jeg et anlegg som er mer varmt enn nøytralt, noe som sukrer en del musikk jeg liker å høre på nok til at det blir flott. Når det gjelder nyere såkalt loudness-war innspillinger unngår jeg dem pga. musikken mer enn lyden, så det blir ingen aktuell problemstilling.

Det absolutt viktigste i eget anlegg er at det får meg til å spille mye musikk. Lyttetretthet er fyfy. Aller mest musikk hører jeg nok allikevel på ipaden av praktiske årsaker. Riktignok med gode inears, men dog.

Musikken alltid først, god lyd er en bonus.

En mulig forklaring på at mange musikere ikke er mest opptatt av hifi kan være at de aller fleste OK anlegg låter mange hakk bedre enn virkeligheten har en tendens til å gjøre. De fleste musikere jeg kjenner (meg selv inkludert) vil gjerne ha seg selv litt høyt i miksen, av opplagte årsaker. Greit å høre hva man holder på med. En typisk monitormiks er derfor som regel alt annet enn nøytral, og ofte heller ikke nødvendigvis spesielt vellydende. Dette avhenger av tid, sted, budsjett osv. og har blitt bedre med inears, men allikevel...

Det merkelige "kunsten som den er ment" mantraet som mange har hengt seg opp i er nok ikke alltid helt opplagt å kjenne seg igjen i fra en utøvers ståsted. Jeg har hørt en del enkle tappe-rett-fra-bordet-opptak jeg selv har vært med på, og blir så godt som uten unntak positivt overrasket over hvor greit det låter, selv i rå og ubehandlet utgave. På scena kunne det ofte låte veldig annerledes, med eget instrument altfor fremtredende i miksen.

Mulig jeg bommer veldig, men for egen del tror jeg dette er noe av forklaringen. Skal ikke forsøke å tillegge andre enn meg selv meninger rundt dette så klart. Egen erfaring er fra typiske band (bass, trommer, gitar(er), tangenter, noen ganger blås, og en snerten kordame eller to om man hadde flaks ). Men også en del fra mer typiske akustiske settinger hvor rommet spiller veldig betydning, kirkerom f.eks.

 

[Vebbis]

Har spillt en del konserter selv og scenelyd er i hvert fall ikke det jeg ønsker noen andre skal høre. Mix er helt skeiv mtp at man skal klare å utføre konserten, ikke hva som låter bra. Jeg ber alltid om mye basstromme og skarptromme, og en del av min egen gitar og egen vokal. Det er det jeg må ha for å gjennomføre bra og alt annet (bassgitar og han andre gitaristen) er ikke viktig for min del.

Men når det kommer til mantraet "som det er ment å låte" så er jeg og der egentlig. Men sånn det er ment, for min del, er det som ligger på plata, ferdig mixet. Det er jo eneste holdepunktet man har. Det er mulig at det låt litt annerledes i studio selvsagt for det er en annen avspillingskjede. For mange variabler å ta hensyn til. Men hvis anlegget mitt spiller noenlunde nøytralt i stedet for partyhump i bunn og masse ekstra topp, så vil oddsa være større for å treffe nærmere det flest prøvde på i studio om ikke annet.

 

[parafinoksen]

Min audiofile interesse har gjort meg i stand til å høre hva som låter bra / er bra spilt inn, men det hjelper jo lite om det låter bra, hvis musikken er døll/intetsigende/dårlig.

En liten anekdote: Jeg og noen kompiser var innom Hifistället i Göteborg for noen år siden og spurte om en demo av et high-end-anlegg de hadde der (husker ikke hva det var, men det var dyrt!). Vi ba om å få høre Communique med Dire Straits fordi vi alle spiller gitar og har en forkjærlighet for Mark Knopfler, særlig i yngre utgave. Hvorpå innehaveren (Anders?) sier «Skitskiva!». Jeg hadde aldri hørt Communique låte så bra før. Det var så jeg kunne «se» fingrene til Knopfler fly over strengene. En åpenbaring, rett og slett. Så satt han på en annen CD. Husker ikke hvem artisten var, men musikken var mer moderne, mer pop/funk-aktig. Den var helt klart bedre produsert, og 3D-følelsen var i en helt annen klasse. Communique kunne ikke måle seg. Men så var det musikken da ... Skitskivan lenge leve når musikken er bra. Men aller helst ja, takk, begge deler.

 

[utgatt25555]

Det er ikke bare opplevelsen som endrer seg. Gjengivelsen endrer seg også - betydelig. Som audiofil vil man forsøke å få til et oppsett som reproduserer det som er på plata. Det er relativt få oppsett, mest p.g.a. høyttalerne (og rommet det spilles i), som klarer akkurat det!

Gjengivelsen er vel da en del av opplevelsen!, musikken forandrer seg fortsatt ikke...selv om man spiller den gjennom/med ett godt og mindre godt oppsett! F.eks...en middels fele-gnugger blir ikke en topp en bare for att anlegget blir dyrere...

mvh