For meg var valget enkelt: Barenboim har rang foran "masekoppene". (Morsom replikkveksling mellom erato og Bach_Man, forresten.) Barenboims musikkbetraktninger og Beethoven-spill gav meg stor glede. Programmet var forøvrig ikke skåret over samme lest som sist gang, der tok jeg min munn for full, men det spiller fint liten rolle. Han forener innsikt i musikkens rolle i vår tid med en interpretatorisk frihet jeg mest forbinder med forlengst avdøde mestre. Der har han klart å skape en arena hvor begavede musikere kan møtes og forstå sin virksomhet i en - i vid forstand av ordet - meningsfull kontekst.