|
Det er nok ikke bare i Norge politikerene tenker slik, dessverre! karriere politikere/byråkrater uansett form og farge, er mennesker med ett usselt felles motiv, det fantes noen gode unntak selvsagt, men de er/var en utdöende rase, statsmenn kaltes de visst!
Det er jo vanligvis det jasiden/establishmentet hevder: at neisiden ikke forstår helheten og/eller sitt eget beste. Det er jo bare å tenke på dommedagsprofetiene fra jasiden her i '94. Nå forsøker man å knytte brexit til fremmedfrykt og politiske strømninger på ytterste høyre fløy. Men for å sitere Marit Arnstad: Halve Storbritannia har ikke blitt høyreekstreme.
Noen er nok sikkert motivert av mulighetene til egen karriere og lønn. Det at de fleste erfarne topp-politikere er for EU, i alle fall dem jeg kjenner, har mer med hvem de omgås (et kobbel av politiske seniorrådgivere med stort sett høy relevant utdanning og erfaring med europeiske politiske strukturer og prosesser. Langt de fleste er for EU på samme måte som det er få med høyere utdanning innen statsvitenskap eller internasjonal politikk som stemmer FrP) og et ønske om å være med på de politiske beslutningsprosesser som betyr noe. I lang tid har det dessuten vært greit for nasjonale politikere å skylde på EU for beslutninger og reformer de personlig er enige i er nødvendige, men som de ikke har politiske baller nok til å presentere som egen politikk nasjonalt men snarere "bestemt i Brussel, men vi prøvde vårt beste".
Det kan man si, men det blir ikke mindre korrekt av den grunn og illustrerer en av de mange svakhetene med folkeavstemning om store spørsmål med langtvarende konsekvenser. Hva alternativet skulle være er ikke lett å se, men det er sjelden dekning for å si st det foreligger et klart og sterkt mandat i befolkningen om det er systematisk forskjell i hvem som stemmer og ikke. Politikere generelt kan man alltids bytte ut hvert fjerde år så der er de prinsipielle problemene mindre.
Enhver med snev av historisk kunnskap om Europa vet i det minste hvordan ting var i Europa før EU. Ikke veldig mange år mellom hver krig eller konflikt de siste tusen. EU var da også fra starten av først og fremst et fredsprosjekt gjennom økonomisk integrasjon og gjensidig avhengighet for fred, samarbeid og økonomisk vekst som gjensidig forsterkende krefter. Norge er jo ikke med i EU på samme måte som Sverige ikke er med i NATO, og har nydt godt av dette. Hadde Europa sett den samme utvikling etter WWII og Murens Fall uten EU? Neppe. Var ting bedre for folk flest i Europa før EU? Så definitivt ikke. Nå tror jeg ikke at denne brexiten blir så dramatisk som mange vil ha det til. Tror det vil gå seg til og kanskje også styrke EU samarbeidet. Men jeg føler meg rimelig overbevist om at blant britene som vil tape mest så er de fleste blant dem som stemte for. Litt som da 80-tallets mange ressurssvake alenemødre stemte FrP fordi Hagen hadde vært enda mer krass mot innvandrerne.
Veien er lang fra et tett økonomisk samarbeid til en visjon om en føderasjon av europeiske stater. Det første er sannsynligvis tilstrekkelig til å holde fredelige forhold siden ingen vil ha særlig interesse av å knerte sine største handelspartnere. Det er ingen som tror at USA vil invadere Mexico eller Canada med det første til tross for at de er fullstendig selvstendige nasjoner. I det hele er normalen i den siviliserte verden om dagen at land har 0 intersse av å ligge i krig med hverandre, ganske enkelt fordi det er stupdumt og internasjonal handel har blitt så viktig.
Det blir nok analysert opp og i mente i tiden framover. Noen likheter med delelinjene i Norge, noen forskjeller.
Ikke har jeg sagt at de er så ”forbanna gjennomtenkte” men du er passe naiv om ikke du legger inn bl.a medias vinkling og interesser i dette, det er langt mellom de EU kritiske kildene i dagens dekning, mye dystopi om denne brexit...
Du glemmer også at Sverige skulle egentlig stemme om EU medlemskap etter Norge, men på grunn av at Norge ville med stor sannsynlighet si nei som også ville føre til nei i Sverige så ble det byttet om hvilke land som skulle stemme først. Da ble det ja i Sverige og et knepent nei i Norge.
Klar over det, men snusen var helt avghørende
Joda, men EU er fortsatt langt fra noen føderasjon. Langt fra noen kollektiv politisk tyngde (Brussel var like politisk handlingslammet grunnet nasjonal interesser da krigen i Jugoslavia brøt ut som under flyktning- og migrantkrisen i fjor) eller økonomisk mastodont, kostnaden ved EUs institusjoner er (eller var, sist jeg sjekket) på nivå med bybudsjettet til Berlin. Verdien av tett økonomisk samarbeid blir jo også noe redusert når medlemmer som Hellas ikke bare unngår å oppfylle sine forpliktelser men bevisst bryter dem. This is not Nam, there are rules. Da statslederne for Konferansen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa møttes i Paris i 1990 og erklærte den kalde krig for over og at en ny æra uten konflikter i Europa hadde begynt så var det åpenbart drevet av en overoptimistisk fremtidstro. Siden den tid har NATO bombet serberne og Russland hatt en hånd i stort sett alle voldelige konflikter fra Sentral Asia til Kaukasus og Øst Europa. De har annektert med vold europeisk territorium for første gang siden Stalin tok de baltiske landene. At brexitere fant det for godt å ta god gammeldags britisk EU-bashing til elleve i den tro at "det ikke kan bli verre enn det allerede er" er himmelropende historieløst, og spesielt når det ble avgjort av en geriatrisk generasjon som knapt har fått ferdigdiskutert den første verdenskrig og tapet av det britiske imperiet. De britiske pensjonister kunne gjøre dette vel vitende om at de har vært de siste års budsjettvinnere med garanterte ytelser, men som deres barnebarn, som ville bli, vil ha desto større vanskeligheter å finansiere utenfor EU.
Du har vel kanskje rett i dette, men hvis du ser tilbake til folkeavstemingen i Skottland i 2014 så var et ikke måte på hvordan Skottland ville gå under hvis de forlot Storbritania.
Det er jo de uten utdannelse som har mistet jobbene sine pga innvandring, som Spetalen sa det, de som har høyt utdannelse merker ikke noe til innvandringen, noe vi ser på folkeavstemningen.
