Medlem av statskirken?

[Rune S]

Tilfeldig eller ikke, who knows. Verden er full av spørsmål, verdensrommet er totalt ufattbart, tid og rom er uforståelig.
Så jeg må bare svare dette: Jeg aner ikke. Og det lever jeg godt med.

Honkey

Ok.

 

[Gjestemedlem]

Til å være såpass tydelig mot kristne og alt de står for bruker du utrolig mye tid på dette nonsenset. Stå på Gjestemedlem, du møter nok deg selv i speilet etterhvert.

Jeg er der hver gang jeg ser etter.

Sinnets irrganger og menneskets hang til å fornekte saklig informasjon og bytte den ut med noe som høres lysteligere ut et et fascinerende område. Så jeg undres og interesser meg for tema i alle dets varianter: Kristendom, Islam, Snåsatro, Homeopati, Hypnose, Reklame, Fortellerkunst, Svindel, New Age humbug, placeboeffekter, psykoser og vrangforestillinger. Det handler om å forstå mennesker og hvorfor de oppfører seg å så ubegripelig tåpelig til tider og hva man kan gjøre for å hjelpe dem som lider av slikt... eller utnytte det til å manipulere dem, eller være litt bedre rustet til å forsvare seg mot slikt... flere sider av samme kunnskap.

 

[Honkey-Chateau]

Det står vel ikke noe mot drikking i bibelen utenom at man ikke skal drikke seg full, så nei, det står jo noe mot det, men er det å være full noe som er bra for personen selv og de rundt ham/henne? Jeg pleier å synes edru mennesker, eller mennesker som har hatt passe å drikke er utrolig mye hyggeligere og mer behagelige, men hver sin smak.

Poenger er ikke hva du og jeg finner mer eller mindre hyggelig, det dreier seg om å forstå hva det vil si å være et helt menneske, på godt og vondt. Å være full (noe det kan finnes mange årsaker til at man velger å være) er i seg selv ikke et problem før man begynner å handle truende eller er til sjenanse og ubehag for andre.

Helt enig når det gjelder predikanter, og det er ingen unnskyldning for det når man setter seg i en slik posisjon, men for å underbygge over: Vi er bare mennesker, vi følger ikke prester eller svovelpredikanter, men vi følger Ham som gav alt.

Og det sier de alle sammen.

Ja, det er jo bibelen klar på at man skal holde seg til sin ektemake, og salg av seksuelle tjenester, dog verdens eldste "yrke", er jo ikke akkurat noe som er oppbyggelig for hverken kunde eller arbeidstaker på lang sikt utifra hva jeg har inntrykk av.

Og hva med de som ikke har ektemake, men velger å holde seg med en "fucking good friend"? Hvor stiller de? Og hva pokker har det med saken å gjøre om det er oppbyggelig eller ikke? Det er ikke oppbyggelig å kjøre bil heller. Sex mellom gode venner som ikke er gift, men nyter felles hygge på avtalte premisser, derimot, det er det virkelig mye godhet i, kan jeg love deg. Oppbyggelig så det holder. Og akkurat sånt blir det ultra meningsløst å be en eller annen "kraft" om tilgivelse for. Det har null og niks med synd eller svakhet å gjøre, det dreier seg om å leve et liv.

Honkey

 

[Cundis]

Jeg er nå sterkt overbevist at fenomenet er et internt fenomen...

Honkey

Et internt fenomen som oppstår akkurat i det jeg høyt ber Jesus om tilgivelse for mine feil, og gir resten av livet mitt til Ham...?? Når jeg ikke engang før hadde hørt om slike opplevelser..? Og helt alene på skauen..?

Jeg hadde overhodet ikke andre forventninger til å bli frelst, enn å bli frelst fra det å gå fortapt.
Alt annet fikk jeg i tillegg av Den Hellige Ånd der og da, i samme sekund som jeg sa ja til Jesus.

 

[Honkey-Chateau]

Jeg er nå sterkt overbevist at fenomenet er et internt fenomen...

Honkey

Et internt fenomen som oppstår akkurat i det jeg høyt ber Jesus om tilgivelse for mine feil, og gir resten av livet mitt til Ham...?? Når jeg ikke engang før hadde hørt om slike opplevelser..? Og helt alene på skauen..?

Jeg hadde overhodet ikke andre forventninger til å bli frelst, enn å bli frelst fra det å gå fortapt.
Alt annet fikk jeg i tillegg av Den Hellige Ånd der og da, i samme sekund som jeg sa ja til Jesus.

Samma her!
Du er ikke i knestående, i din fortvilelse, beende til en "supermakt" med mindre du VIRKELIG behøver det! Dette innebærer at du er i en situasjon der det nærmest står om liv. Noe MÅ skje, eller det kan gå alvorlig galt. Og det er nettopp da vår hjerne viser enda en av sine ekstreme sider. Den redder seg selv! Den produserer en virkelighet ut av intet, en drøm i våken tilstand, eufori, følelsen av en overmakt, og du er reddet. Visst er det fantastisk. Men at du dermed må følge en bibel for å bli trodd? Nope, den kjøper jeg ikke mer. Hjernen reddet deg, og det fortsetter den med så lenge det er behov for det!

Honkey

 

[Cundis]

Jeg er nå sterkt overbevist at fenomenet er et internt fenomen...

Honkey

Et internt fenomen som oppstår akkurat i det jeg høyt ber Jesus om tilgivelse for mine feil, og gir resten av livet mitt til Ham...?? Når jeg ikke engang før hadde hørt om slike opplevelser..? Og helt alene på skauen..?

Jeg hadde overhodet ikke andre forventninger til å bli frelst, enn å bli frelst fra det å gå fortapt.
Alt annet fikk jeg i tillegg av Den Hellige Ånd der og da, i samme sekund som jeg sa ja til Jesus.

Samma her!
Du er ikke i knestående, i din fortvilelse, beende til en "supermakt" med mindre du VIRKELIG behøver det! Dette innebærer at du er i en situasjon der det nærmest står om liv. Noe MÅ skje, eller det kan gå alvorlig galt. Og det er nettopp da vår hjerne viser enda en av sine ekstreme sider. Den redder seg selv! Den produserer en virkelighet ut av intet, en drøm i våken tilstand, eufori, følelsen av en overmakt, og du er reddet. Visst er det fantastisk. Men at du dermed må følge en bibel for å bli trodd? Nope, den kjøper jeg ikke mer. Hjernen reddet deg, og det fortsetter den med så lenge det er behov for det!

Honkey

Er du klar over at dette er totalt bom?? Jeg var overhode ikke i en desperat situasjon i det hele tatt! Jeg hadde det mye bedre enn jeg hadde hatt det på lenge i tida før jeg ble frelst.

Jeg ville rett og slett bare sikre det evige livet mitt, og ba Jesus om tilgivelse og frelse med et oppriktig hjerte!

 

[Honkey-Chateau]

Er du klar over at dette er totalt bom?? Jeg var overhode ikke i en desperat situasjon i det hele tatt! Jeg hadde det mye bedre enn jeg hadde hatt det på lenge i tida før jeg ble frelst.

Jeg ville rett og slett bare sikre det evige livet mitt, og ba Jesus om tilgivelse og frelse med et oppriktig hjerte!

Fair enough, men dette sitatet:

Jeg hadde overhodet ikke andre forventninger til å bli frelst, enn å bli frelst fra det å gå fortapt.

kunne asolutt tyde på at du på sett og vis hadde funnet din sjels ekstremisme. Slik jeg ser det ber man ikke til noe man desperat håper finnes der, uten å være i en eller annen "situasjon". Dersom du ikke hadde dette sterke behovet, hadde du aldri vært i knestående i svarte skauen, heller. Du var redd for å "gå fortapt", hvilket skulle bety at du egentlig ikke helt taklet konseptet med det å dø. Ergo ga du alt for muligheten av at det finnes et "noe" som kan redde deg. Og visst nok skjedde det du håpte mest. Tilgi meg, men jeg tror definitivt dette produseres i vår egen hjerne.

Honkey

 

[Cundis]

Er du klar over at dette er totalt bom?? Jeg var overhode ikke i en desperat situasjon i det hele tatt! Jeg hadde det mye bedre enn jeg hadde hatt det på lenge i tida før jeg ble frelst.

Jeg ville rett og slett bare sikre det evige livet mitt, og ba Jesus om tilgivelse og frelse med et oppriktig hjerte!

Fair enough, men dette sitatet:

Jeg hadde overhodet ikke andre forventninger til å bli frelst, enn å bli frelst fra det å gå fortapt.

kunne asolutt tyde på at du på sett og vis hadde funnet din sjels ekstremisme. Slik jeg ser det ber man ikke til noe man desperat håper finnes der, uten å være i en eller annen "situasjon". Dersom du ikke hadde dette sterke behovet, hadde du aldri vært i knestående i svarte skauen, heller. Du var redd for å "gå fortapt", hvilket skulle bety at du egentlig ikke helt taklet konseptet med det å dø. Ergo ga du alt for muligheten av at det finnes et "noe" som kan redde deg. Og visst nok skjedde det du håpte mest. Tilgi meg, men jeg tror definitivt dette produseres i vår egen hjerne.

Honkey

Selvfølgelig var jeg redd for å gå fortapt, men jeg var ikke akkurat i en desperat situasjon. Jeg hadde overhodet ikke følelsen av at jeg snart kunne dø. Det ble egentlig gjort litt på sparket den dagen, det var ikke det jeg hadde sett for meg skulle komme ut av denne skauturen.

Turen på skauen den dagen hadde før jeg ba bønnen vært kjempefin, jeg var lystig og glad, som jeg stort sett alltid er, og alltid har vært.

Hva mente du med

Og visst nok skjedde det du håpte mest.

?

Som jeg tidligere nevnte hadde jeg jo ingen andre forventninger enn å bli frelst fra fortapelsen. Jeg hadde jo ikke engang hørt om, og enda mindre sett andre som hadde hatt slike opplevelser med Gud.

??

Det var heller ikke slik at jeg desperat ba til noe jeg håpte var der.
Jeg trodde rett og slett at Gud eksisterer, og at Jesus er Hans sønn! Enkelt og greit, iallefall for meg!

 

[Ludo]

Jeg ville rett og slett bare sikre det evige livet mitt, og ba Jesus om tilgivelse og frelse med et oppriktig hjerte!

Er det alt som skal til for å sikre evig liv?

 

[Cundis]

Jeg ville rett og slett bare sikre det evige livet mitt, og ba Jesus om tilgivelse og frelse med et oppriktig hjerte!

Er det alt som skal til for å sikre evig liv?

Det er ikke vanskelig å bli frelst nei. Gud gjorde det enkelt for oss, så alle som en skal kunne greie det. Hvis man med "hjertet" tror på Jesus som Guds sønn - død og oppreist igjen, og med åpen munn bekjenner det og ber Ham inn i livet ditt, så skal du bli frelst.
Det forutsetter igjen at man er villig til å gjøre noe med de tingene i livet sitt som eventuelt ikke er helt bra. Men Rom ble ikke bygget på en dag, og slik er det også med dette. Føler man at det er mye tull og snusk i livet sitt, så skal man ikke forvente at alt blir forandra på en dag. Man tar ett skritt av gangen, ikke hundre. Men når man blir frelst får man en kraft og styrke til å endre på ting inne i seg, Den Hellige Ånd.
Ikke minst får man også en glede, fred, og kjærlighet inne i seg.


Jeg ba denne enkle bønnen:

Kjære Jesus, jeg tror at du er Guds sønn og døde for mine synder, og stod opp igjen fra døden på den tredje
dagen. Tilgi meg mine synder. Jeg gir deg nå resten av mitt liv, Jesus. Amen

 

[Gjestemedlem]

Litt om hvike mekanismer som gjør folk til troende og religiøse, og hvordan kristne svindlere, new age tuttemuller og spiritister opererer.

EDIT: Hm, får ikke embedde videoene men trykk på dem så kommer man til youtubesiden der man kan se dem. Vel verdt å bruke noen minutter på.


[video]xdHK7MiiBzU[/video]

[video]UmyRki3RB7o[/video]

[video]DA3wjs2FXkk[/video]

[video]ltH0oaPkv8I[/video]

[video]tPtrRV2iIN8[/video]

[video]6F1xL_w4Hb4[/video]

[video]UrML99qLlBc[/video]

[video]_-E7vYYVLUI[/video]

 

[Honkey-Chateau]

Selvfølgelig var jeg redd for å gå fortapt, men jeg var ikke akkurat i en desperat situasjon. Jeg hadde overhodet ikke følelsen av at jeg snart kunne dø. Det ble egentlig gjort litt på sparket den dagen, det var ikke det jeg hadde sett for meg skulle komme ut av denne skauturen.

Turen på skauen den dagen hadde før jeg ba bønnen vært kjempefin, jeg var lystig og glad, som jeg stort sett alltid er, og alltid har vært.

Hva mente du med

Og visst nok skjedde det du håpte mest.

?

Som jeg tidligere nevnte hadde jeg jo ingen andre forventninger enn å bli frelst fra fortapelsen. Jeg hadde jo ikke engang hørt om, og enda mindre sett andre som hadde hatt slike opplevelser med Gud.

??
Det var heller ikke slik at jeg desperat ba til noe jeg håpte var der.
Jeg trodde rett og slett at Gud eksisterer, og at Jesus er Hans sønn! Enkelt og greit, iallefall for meg!

Jeg synes deler av dette faller på visse selvmotsigelser. Er du lystig og glad i livet, og ikke nærer tunge bekymringer og lengsler, er det på grensen til det urimelige å snakke høyt med en kraft du ikke kan se, der ute i skogen alene.
Når du så sier du ikke hadde hørt om koseptet med "å bli frelst" og hvilke store emosjonelle effekter dette kan ha, oppleves dette rimelig spesielt. For du trodde jo det var en kraft der, du trodde den kunne redde deg, og du ba spesifikt om å bli reddet. Vel; du ble bønnhørt. Og i sannhetens navn spiller det ikke en pøkk rolle om det var "gud" eller "hjernen" som gjorde det; det har gitt deg det du opplever en klart bedret livskvalitet, og alle kan glede seg over det.
Dette med å "gå fortapt" er ellers et svulstig begrep, i vår natur ligger en naturlig selvoppholdelsesdrift, og er det noe vi ikke ønsker er det å dø. At noen så anser det å dø som å gå fortapt får være så; de harde fakta er at vi skal ut av verden på et eller annet tidspunkt, alle sammen. Jeg reagerer ikke på at folk tror på noe, det jeg reagerer mot er alle reglene som oppstår i det man tror. Uansett hvor mye man forsøker å vri seg unna med at så lenge du har det i hjertet er det ok å være glad i en av samme kjønn f.eks. For sånn ser det definitivt ikke ut til å være. Fordømmende og nedvurderende karakteristikker hagler fra kristne miljøer over folk som lever sine normale menneskeliv. Så man kan få tro hva man vil, men fra det til å ustede dom, evt forhåndsdom over "synderne", det er et langt sprang. Jeg utfordrer alle kristne til å fortelle meg på saklig grunnlag hvorfor det er galt å kjøpe sex, evt avtale seksuelt samvær med en nær venn for eksempel. Sistnevnte øker livskvaliteten og er et gode for de det angjelder.

Honkey

 

[Honkey-Chateau]

Litt om hvike mekanismer som gjør folk til troende og religiøse, og hvordan kristne svindlere, new age tuttemuller og spiritister opererer.

EDIT: Hm, får ikke embedde videoene men trykk på dem så kommer man til youtubesiden der man kan se dem. Vel verdt å bruke noen minutter på.

Derren Brown er intet annet enn ubegripelig. Har sett en del programmer med mannen, og han slutter ikke å overraske. Uansett om han sier alt han gjør er enkle, naturlige trekk, overrasker det meg ikke at folk anser ham for å være overnaturlig, eller ha ditto krefter. Sikkert er det uansett at han rår over en del kunnskap som ikke tilhører den naturlige sfære for de fleste av oss.

Honkey

 

[HåkonN]

Fine filmer Gjestemedlem.

 

[Gjestemedlem]

Derren Brown er intet annet enn ubegripelig. Har sett en del programmer med mannen, og han slutter ikke å overraske. Uansett om han sier alt han gjør er enkle, naturlige trekk, overrasker det meg ikke at folk anser ham for å være overnaturlig, eller ha ditto krefter. Sikkert er det uansett at han rår over en del kunnskap som ikke tilhører den naturlige sfære for de fleste av oss.

Honkey

Ja han er en utrolig interessant person, men til forskjell fra mange andre så er han relativ åpen i det han gjør. Han avslører ikke alle sine tricks, han er jo en showmann. Men han avslører nok til at man kan se hvordan folk opererer som ikke gjøre det for å oppplyse, underholde eller forundre.. men som gir seg ut for å være hellige menn med mystiske krefter, religiøse gaver, synske evner, og slike ting. Når man ser hvordan dette fungerer er det slett ikke underlig at folk tar det for god fisk når det stammer fra folk med autoritet hos mottakeren.

Mennesket og der menneskelige sinn er fabelaktigt interessant nok i seg selv til at man ikke trenger å finne opp guder, ånder, spøkelser og jesuser for å glede, undres og fascineres over livet.

Men man kan ikke gjøre noe annet enn å vise folk hvordan det hele henger sammen, hvis de nekter å forholde seg til det fordi deres egen dukkestue av religiøse fantasier er mer komfortabel å leve i så er det ikke så mye annet man kan gjøre enn å begrense ringvirkningene for omgivelsene.

 

[Cundis]

Selvfølgelig var jeg redd for å gå fortapt, men jeg var ikke akkurat i en desperat situasjon. Jeg hadde overhodet ikke følelsen av at jeg snart kunne dø. Det ble egentlig gjort litt på sparket den dagen, det var ikke det jeg hadde sett for meg skulle komme ut av denne skauturen.

Turen på skauen den dagen hadde før jeg ba bønnen vært kjempefin, jeg var lystig og glad, som jeg stort sett alltid er, og alltid har vært.

Hva mente du med

Og visst nok skjedde det du håpte mest.

?

Som jeg tidligere nevnte hadde jeg jo ingen andre forventninger enn å bli frelst fra fortapelsen. Jeg hadde jo ikke engang hørt om, og enda mindre sett andre som hadde hatt slike opplevelser med Gud.

??
Det var heller ikke slik at jeg desperat ba til noe jeg håpte var der.
Jeg trodde rett og slett at Gud eksisterer, og at Jesus er Hans sønn! Enkelt og greit, iallefall for meg!

Jeg synes deler av dette faller på visse selvmotsigelser. Er du lystig og glad i livet, og ikke nærer tunge bekymringer og lengsler, er det på grensen til det urimelige å snakke høyt med en kraft du ikke kan se, der ute i skogen alene.
Når du så sier du ikke hadde hørt om koseptet med "å bli frelst" og hvilke store emosjonelle effekter dette kan ha, oppleves dette rimelig spesielt. For du trodde jo det var en kraft der, du trodde den kunne redde deg, og du ba spesifikt om å bli reddet.

På seg selv kjenner man andre?

At du hele tiden skal sette likhetstegn mellom det å bli frelst, og å ikke ha det helt bra, er for meg uforståelig. Jeg ville rett og slett gi resten av livet mitt til Jesus, fordi jeg trodde på Ham som min Herre! I min lystighet den dagen sa jeg ja til Jesus!

*De som ikke har det helt bra har på ingen måte noe monopol på Jesus.*

Og ja, jeg trodde det var en kraft der, men at den skulle påvirke meg på den måten hadde jeg ingen, jeg sier igjen, _ingen_, erindring om. Jeg trodde man rett og slett bare ba frelsesbønn, og det var det! At jeg faktisk fikk kraft fra Den Hellige Ånd kom jo som en kjempebonus for meg!

 

[Gjestemedlem]

Og ja, jeg trodde det var en kraft der, men at den skulle påvirke meg på den måten hadde jeg ingen, jeg sier igjen, _ingen_, erindring om. Jeg trodde man rett og slett bare ba frelsesbønn, og det var det! At jeg faktisk fikk kraft fra Den Hellige Ånd kom jo som en kjempebonus for meg!

Det er vel som med en undommelig forelskelse. Man oppfører seg som en komplett idiot it to-tre uker og lever på en sky der ingen invendiger eller motforestillinger finner plass.. men så gir det seg etter en stund når tankene klarner, hormonnivået i blodet synker og hverdagen setter inn. Det er jo menneskelig og artig egentlig, men det er nå litt trist når man i stedet for å forelske seg i en pike finner opp en Jesus eller Skybert eller annen litterær figur slik at man slipper å forholde seg til andre mennesker i stedet. :-\

Vær nå ikke så pusetrynete at man ikke våger å leve som et menneske uten å vikle seg inn i en religiøst forknytt spøkelsesverden der man må be om lov eller tilgivelse for at man eksisterer og har en mental holdning til livet som minner om en afghansk landsbykvinnes lodd i livet som et lite og undertrykt vesen.

 

[Honkey-Chateau]

På seg selv kjenner man andre?

At du hele tiden skal sette likhetstegn mellom det å bli frelst, og å ikke ha det helt bra, er for meg uforståelig. Jeg ville rett og slett gi resten av livet mitt til Jesus, fordi jeg trodde på Ham som min Herre! I min lystighet den dagen sa jeg ja til Jesus!

*De som ikke har det helt bra har på ingen måte noe monopol på Jesus.*

Og ja, jeg trodde det var en kraft der, men at den skulle påvirke meg på den måten hadde jeg ingen, jeg sier igjen, _ingen_, erindring om. Jeg trodde man rett og slett bare ba frelsesbønn, og det var det! At jeg faktisk fikk kraft fra Den Hellige Ånd kom jo som en kjempebonus for meg!

Fair dette. Korrekt at jeg var i en temmelig akutt situasjon den dagen jeg møtte Jesus midt i en by, helt ut av det blå, men dette behøver selvsagt ikke bety at andre må ha det likedan!
Og selvsagt står det opp til en hver når en øsnker å gi bort livet sitt i et anfall av overmåte lystighet, og selvsagt skal man kunne gi det bort til hvem man vil. Og som nevnt er det en svært behagelig og trygg opplevelse vi snakker om.
Men etter å ha sett på Derren Brown, for eksempel (Part 3), er du fortsatt av den oppfatning at dette IKKE kan være en ren intern opplevelse og eller en naturlig funksjon i vår hjerne?
Og jeg oppfordrer igjen til å si litt mer om begrepet "synd", litt mer om skam og litt mer om mennesker som er gode mot hverandre, bare for å bli titulert "syndere".

Honkey

 

[Zomby_Woof]

Gud gjorde det enkelt for oss, så alle som en skal kunne greie det.

Ikke jeg, ser det ut til. Hvem har skapt meg med denne defekten? Hvem har ansvaret for at jeg ender på grillen?

 

[Cundis]

Men etter å ha sett på Derren Brown, for eksempel (Part 3), er du fortsatt av den oppfatning at dette IKKE kan være en ren intern opplevelse og eller en naturlig funksjon i vår hjerne?
Og jeg oppfordrer igjen til å si litt mer om begrepet "synd", litt mer om skam og litt mer om mennesker som er gode mot hverandre, bare for å bli titulert "syndere".

Honkey

Jeg holder fortsatt på det jeg nevnte med at jeg opplevde dette mens jeg gikk aleine på skauen, og det var når jeg ba høyt til Jesus at det skjedde. At andre også kan få til lignende ting av visuell og åndelig art, står det advart om i bibelen at vi skal holde oss unna. Det er ikke bare Guds ånd som er "der ute". Det er også andre sterke krefter.

Jeg tror det var Den Hellige Ånd som ga meg den opplevelsen med Gud ute i skauen den dagen.


Når det gjelder synd, så kan jeg fortelle deg en historie om meg selv.

Noen år før jeg ble frelst kjøpte jeg meg sex, da det var så lenge siden jeg hadde "fått noe". Men det er en opplevelse jeg ikke vil ha igjen. Mekanisk og fabrikkert føltes det, ikke som den kjærligheten jeg hadde følt med min forrige kjæreste. Da jeg gikk ut derfra følte jeg meg så utrolig møkkete, og jeg hadde en forferdelig skam boende i meg. Jeg bestemte meg for aldri mer å kjøpe sex.

Og en litt lignende følelse har jeg hatt med andre jeg har hatt tilfeldig sex med. Etter sexen har jeg tenkt, hva var poenget med dette? Greit nok, jeg fikk orgasme, men det kunne jeg også fått på egenhånd. Jeg følte savnet etter en kjæreste ble enda sterkere, og det ble egentlig litt frustrerende og vondt for meg en tid etterpå.

Jeg tror at sex mellom to som er i et fast, forpliktende forhold, er det sunneste for meg.

Ang. mennesker som er gode mot hverandre, så er jeg helt enig med deg, mange er det, målt i menneskelig skala. For oss kan det dermed virke urettferdig at de skal gå fortapt, hvis de ikke bekjenner seg til Jesus. Men så er det det at Gud er hellig, og hvis vi leser de ti bud, så ser vi jo at vi ikke greier å være så rene som han hadde ønska vi skal være. Derfor trenger vi Jesus, for når vi blir frelst, blir vi vaska rene p.g.a. Jesu' blod. Da blir vi rene for Gud, skyldbrevet mot oss blir viska ut.

 

[Linus]

Det er vel en vond følelse svært mange ville sitter igjen med hvis hadde kjøpt "seksuelle tjenester" og kanskje ikke først og fremst et spørsmål om synd. Jeg kan intellektuelt forstå at noen lar seg friste til en slik løsning hvis den seksuelle nøden oppleves som stor nok, men personlig ville jeg nok foretrukket andre løsninger. Men for all del; ingen fordømmelse fra min side. Livet oppleves langtifra alltid lett.

 

[Zomby_Woof]

Nå synes jeg ærlig talt at du er rimelig frekk, Cundis.

Det du skriver impliserer at man enten kan ha 'sex i et forpliktende forhold', eller sex som er etisk likestilt med kjøpt sex. Det aksepterer jeg overhode ikke med mindre du kommer med en god forklaring på hvorfor det er sånn.

Jeg har aldri kjøpt sex, og heller aldri følt noen som helst form for skam for sex. Forklar meg gjerne hvorfor jeg eventuelt skulle skamme meg.

 

[Linus]

Vi må være åpne for at den god del mennesker egentlig ikke har behov for "et forpliktende forhold", men at behovet deres utelukkende er av seksuell art. Behovet for kosesnakk og fortrolige samtaler, dekkes ofte på en bedre måte i samvær med mannlige venner.

 

[Honkey-Chateau]

Jeg holder fortsatt på det jeg nevnte med at jeg opplevde dette mens jeg gikk aleine på skauen, og det var når jeg ba høyt til Jesus at det skjedde. At andre også kan få til lignende ting av visuell og åndelig art, står det advart om i bibelen at vi skal holde oss unna. Det er ikke bare Guds ånd som er "der ute". Det er også andre sterke krefter.

Så din oppfatning er at den fantastiske følelsen i seg selv kan være et restultat av onde krefter? Men at de som roper i skogen skal få svar av rette kraften? Hvordan skal man vite at det er den rette kraften som fyller deg, dersom det kjennes helt likt? Og at f.eks. Derren Brown deler ut feil kraft?

Jeg tror det var Den Hellige Ånd som ga meg den opplevelsen med Gud ute i skauen den dagen.

Mens jeg tror du trigget en fin menneskelig funksjon, som er svært god å ha med seg videre. Hvem har med størst sannsynlighet rett her?

Når det gjelder synd, så kan jeg fortelle deg en historie om meg selv.

Noen år før jeg ble frelst kjøpte jeg meg sex, da det var så lenge siden jeg hadde "fått noe". Men det er en opplevelse jeg ikke vil ha igjen. Mekanisk og fabrikkert føltes det, ikke som den kjærligheten jeg hadde følt med min forrige kjæreste. Da jeg gikk ut derfra følte jeg meg så utrolig møkkete, og jeg hadde en forferdelig skam boende i meg. Jeg bestemte meg for aldri mer å kjøpe sex.

Og en litt lignende følelse har jeg hatt med andre jeg har hatt tilfeldig sex med. Etter sexen har jeg tenkt, hva var poenget med dette? Greit nok, jeg fikk orgasme, men det kunne jeg også fått på egenhånd. Jeg følte savnet etter en kjæreste ble enda sterkere, og det ble egentlig litt frustrerende og vondt for meg en tid etterpå.

Jeg tror at sex mellom to som er i et fast, forpliktende forhold, er det sunneste for meg.

For meg også. Har aldri handlet denne varen, men tror jeg ville følt om lag det du beskriver. Har derimot hatt svært så syndige forhold til gode venninner over kortere og lengre tid, der begge har vært svært så tilfreds med ordningen. Har følt det bare strålende, og har verken kjent meg syndig eller skamfull, snarere det motsatte, nemlig lykkelig og fornøyd
Tror du forresten et kjærlighetsfylt homofilt forhold kan være like fint som et tilsvarende heterofilt?

Ang. mennesker som er gode mot hverandre, så er jeg helt enig med deg, mange er det, målt i menneskelig skala. For oss kan det dermed virke urettferdig at de skal gå fortapt, hvis de ikke bekjenner seg til Jesus. Men så er det det at Gud er hellig, og hvis vi leser de ti bud, så ser vi jo at vi ikke greier å være så rene som han hadde ønska vi skal være. Derfor trenger vi Jesus, for når vi blir frelst, blir vi vaska rene p.g.a. Jesu' blod. Da blir vi rene for Gud, skyldbrevet mot oss blir viska ut.

Eller motsatt. Har vi ikke en jesusskikkelse, og klart å kvitte oss med han derre Luther som henger over oss og preker om synd og skam, har vi med stor sannsynlighet klart også å kvitte oss med disse absurde lignelser om blod og gørr, synd og skam. Etikk og moral må et samfunn ha, bevares, men alt funker helt fint med Kardemommeloven, uten at vi behøver å vaskes i politimester Bastians blod hver gang vi har feid over tante Sofie.

Honkey

 

[Linus]

Vi er vel her ved sakens kjerne; at mye religiøsitet skjuler en dyp seksualfrustrasjon. Det er vel kanskje ikke uten grunn at svært mange av "hjertesakene" på en eller annen måte kan relateres til sex (jfr. abortsaken, gen-etikk, homosaken, pornografi). Vi kan kalle dette anti-pornografi, som i realiteten er pornografi så god som noe. Ofte snakkes det mye om hva man angivelig er imot, mens det negative snakket fungerer egentlig som en frustrasjonsventil for dem selv.

 

[Zomby_Woof]

Dette er muligens det beste jeg har lest om skyld og skam.

Chronic remorse, as all the moralists are agreed, is a most undesirable sentiment. If you have behaved badly, repent, make what amends you can and address yourself to the task of behaving better next time. On no account brood over your wrong-doing. Rolling in the muck is not the best way of getting clean.
(Aldous Huxley)

Det er fra forordet til andreutgaven av Brave New world.

 

[Cundis]

Nå synes jeg ærlig talt at du er rimelig frekk, Cundis.

Det du skriver impliserer at man enten kan ha 'sex i et forpliktende forhold', eller sex som er etisk likestilt med kjøpt sex. Det aksepterer jeg overhode ikke med mindre du kommer med en god forklaring på hvorfor det er sånn.

Jeg har aldri kjøpt sex, og heller aldri følt noen som helst form for skam for sex. Forklar meg gjerne hvorfor jeg eventuelt skulle skamme meg.

Beklager hvis du forsto meg sånn. Jeg likestiller ikke kjøpt sex med tilfeldige forhold. At jeg fikk noe av den samme følelsen etterpå burde jeg ha satt fler ord på.

Jeg har flere ganger etter å ha hatt tilfeldig sex følt en tomhet inni meg, noe som sier meg at for meg så er det å ha sex noe mer enn bare samleiet og forspillet. Jeg vil gjerne ha kjærligheten også.

Hva du føler eller ikke vil jeg ikke legge meg oppi.

 

[Cundis]

@Honkey-Chateau:

Ang. hva det var som rørte ved meg på skauen den dagen, så er jeg 110, nei 210 prosent sikker på at det er Den Hellige Ånd som berørte meg. Går man på restaurant og bestiller biff, så får du som regel ikke rødspette. Og får du feil, så kjenner du det fort på smaken. Det er godhet jeg fikk på innsiden, en ubeskrivelig kjærlighet.

Hvem av oss som har rett tror jeg du allerede veit min mening om, ellers ville jeg ikke ha brent så sterkt for denne saken.

På spørsmålet ditt om homofili så tror jeg nok et homofilt par kan oppleve en like sterk kjærlighet som et heterofilt par, men ifølge Gud er det synd. Og det som ifølge Gud er synd, bøyer jeg meg for.

 

[Asbjørn]

Da jeg ble frelst for snart tre år siden skjedde det på en så ekstremt sterk måte for meg, det kan ikke bare være en sinnstilstand.
Jeg hadde overhodet ikke hørt om den Den Hellige Ånds kraft da jeg ba frelsesbønnen på skauen. I det jeg har sagt de ordene klarer jeg såvidt å gå, og jeg gråter i strie strømmer fordi jeg kjenner en kjærlighet jeg aldri før i hele mitt liv har kjent maken til. Husker nesten ikke noe de første timene, men jeg husker at jeg opplever en lykke jeg aldri før har opplevd. Jeg blir fylt med fred, glede, styrke, og kjærlighet. De neste dagene virker alt rundt meg helt nytt, fuglene og livet rundt meg oppleves på en ny herlig måte, alt virker nytt for meg. Akkurat som om jeg ser den blå himmelen og sola for første gang. Og ja, jeg var helt edru/nykter.

Det har skjedd veldig mye herlig for meg med Gud. Og det beste er å se at det holder, det blir ikke borte, jeg opplever hver eneste dag å bli fylt med den kjærligheten.

Beskrivelsene dine taler egentlig for seg selv, men du ser kanskje ikke selv at du bruker din egen sinnstilstand som eneste argument for at dette ikke "bare" var en sinnstilstand?

 

[Cundis]

At mitt vitnesbyrd ikke er godt nok til å overbevise andre, får så være. Men dette er nå noen av mine opplevelser med Gud.
Jeg debatterer heller ikke her for argumentere meg fram til en konsensus, men for å fortelle min historie, som jeg til det fulle står for. Så får de som vil, og kjenner det i sitt hjerte, ta det til seg.

 

[LydMekk]

For min del skal jeg benytte denne anledningen med tilsendt lapp i Posten til å melde meg ut av statskirken.

Synes også at Staten må slutte å betale for at noen få skal bruke kirkene som et oppholdsrom på søndager.

Kirkegjengerne får heller betale for å ha bygget tilgjengelig.

 

[Cundis]

Gud gjorde det enkelt for oss, så alle som en skal kunne greie det.

Ikke jeg, ser det ut til....

Sett at du "kunne", ville du da ha et ønske om å bli frelst? Ville du da ha et ønske om å tilhøre Jesus?
En forutsetning for å bli frelst, er å ønske det selv. Hvis ikke du vil selv, kan ingen tvinge deg, heller ikke Gud.

 

[Cundis]

Her et annet vitnesbyrd:

 

[Gjestemedlem]

Cundis, litt søtt og alt det der. Men du glemmer noe vesentlig opp i alt dette. Det finnes jo egentlig ingen hellige ånder, guder, jesuser, engler, troll, nisser eller hva det nå er du treffer på ute i skogen, så dette fortoner seg litt på samme måten som å kringkaste hva du drømte i natt. Greit nok, men strengt tatt ikke så veldig relevant for andre enn deg selv. Jaja, ikke det at det er noe problemetisk all den tid vi har tråder om hva folk spiser til middag og drikker om kvelden eller så på fjernsynet, men graden av stor stas burde vel ligge omtrent der.

 

[Kabeldragern]

Artig denne tråden, ja. Byttet ut noen få ord, så kunne vi like gjerne kalt det en kabeldebatt. Tro og tvil står sterkt der også....
Og de samme debatantene ville nok vært der, kanskje?

Å diskutere livssyn er like meningsløst som å diskutere objektiv og subjektiv lyd imho; en vil ALDRI finne noe fasitsvar!

 

[Honkey-Chateau]

@Honkey-Chateau:

Ang. hva det var som rørte ved meg på skauen den dagen, så er jeg 110, nei 210 prosent sikker på at det er Den Hellige Ånd som berørte meg. Går man på restaurant og bestiller biff, så får du som regel ikke rødspette. Og får du feil, så kjenner du det fort på smaken. Det er godhet jeg fikk på innsiden, en ubeskrivelig kjærlighet.

Hvem av oss som har rett tror jeg du allerede veit min mening om, ellers ville jeg ikke ha brent så sterkt for denne saken.

På spørsmålet ditt om homofili så tror jeg nok et homofilt par kan oppleve en like sterk kjærlighet som et heterofilt par, men ifølge Gud er det synd. Og det som ifølge Gud er synd, bøyer jeg meg for.

Jeg vet hva du prater om. Jeg også VISSTE med usvikelig sikkerhet. I mange år. Nå, derimot, VET jeg ikke, men jeg TROR at det var min hjerne som ordnet denne opplevelsen. Det skal sies at også undertegnede er en stabil karakter, med svært god barndom og oppvekst, ingen psykiske problemer whatsoever, stabil jobb, godt humør, ja i det hele tatt er det meste svært så bra. Ved den famøse opplevelsen jeg sikter til, var jeg i utgangspunktet troende, men ikke "frelst" på noen måte. Så oppsto en akutt situasjon der jeg følte meg veldig alene og forlatt i verden, i en fremmed by langt fra alle jeg kjenner. Så jeg bad, og fikk et svar så ufattelig at jeg ble helt slått ut. Og etter denne dagen VISSTE jeg, altså.

Så... hva skal vi med menneskerettskonvensjonen, Cundis? Har den noe for seg? Grunnen til at jeg spør er fordi Guds bud bryter grovt med denne. Når et i utgangspunktet forvirret og allerede prøvet ungt menneske faller for en av "feil" kjønn, hvordan kan du da akseptere at Guds bud diskriminerer dette mennesket på det groveste? Hvordan skal et troende ungt menneske forstå gud og verden når hans/hennes kjærlighet blir trampet på og kalt en synd? Og dette eksempelet er bare ett, der religiøstrabiate regler rundt i verden skaper ofre i en uendelig rekke. Det er på tide å fri seg fra åket, og ta et oppgjør med "gud". For han forstår ikke menneskenes soleklare og grunnleggende rettigheter. Og sånne guder kan vi ikke ha her.

Honkey

 

[bber]

Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt,

Takker for svaret. Det var som ventet. Jeg er redd du vil bli alvorlig skuffet når din tid en gang kommer. Det fornuftige er naturligvis å forsøke å skape sin egen lykke uten å ty til det overnaturlige.

 

[slowmotion]

Sitat fra: Cundis på august 15, 2009, 02:13:09

Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt

For de av oss som ikke tror på guder er det der meningsløst.
Siden det ikke finnes noen guder er det ingen som dømmer.

 

[HCS]

Som proste-sønn burde jeg vel ha en haug av meninger i denne tråden...MEN, for min del går det hele ned til toleranse. Toleranse for hva andre ønsker å tro, evt ikke ønsker å tro. Det er ikke min oppgave å endre noens "tros-retning". At det er "in" i tiden i være imot statskirken er jeg fullt inneforstått med. Noen har en temmlig barnslig tilnærming ifht innestengt aggresjon ifht de som ikke mener det samme som de. Det gjelder begge sider.

Statskirken som forfatning ønsker jeg å beholde. Ikke fordi den nødvendigvis er den beste løsningen, ei heller fordi jeg føler jeg får noe særlig der. Men pga at samfunnet vårt endres i et stadig større tempo. Og da velger jeg å ønsker meg et samlingspunkt jeg KAN oppsøke hvis jeg trenger det. Å ikke ha noe ville være kulturellt et tap såvel som åndelig.

 

[Honkey-Chateau]

Å diskutere livssyn er like meningsløst som å diskutere objektiv og subjektiv lyd imho; en vil ALDRI finne noe fasitsvar!

Det er ikke meningsfylt å finne en fasit, heller. Men det er faktisk av stor viktighet å bli spørsmålsstilt. Alle bør i anstendighetens navn ta jevnlige realitetssjekker av seg selv, sine holdninger og de konsekvenser disse innebærer.
Jeg synes Cundis og et par andre står rakt og ryddig på sin sak her, og jeg finner det faktisk både interessant og utviklende å debattere både dette og andre trosspørsmål med ryddige folk.

Honkey