Ok.Honkey-Chateau skrev:Tilfeldig eller ikke, who knows. Verden er full av spørsmål, verdensrommet er totalt ufattbart, tid og rom er uforståelig.
Så jeg må bare svare dette: Jeg aner ikke. Og det lever jeg godt med.
Honkey
|
Ok.Honkey-Chateau skrev:Tilfeldig eller ikke, who knows. Verden er full av spørsmål, verdensrommet er totalt ufattbart, tid og rom er uforståelig.
Så jeg må bare svare dette: Jeg aner ikke. Og det lever jeg godt med.
Honkey
Jeg er der hver gang jeg ser etter.cybervision_ skrev:Til å være såpass tydelig mot kristne og alt de står for bruker du utrolig mye tid på dette nonsenset. Stå på Gjestemedlem, du møter nok deg selv i speilet etterhvert.
Poenger er ikke hva du og jeg finner mer eller mindre hyggelig, det dreier seg om å forstå hva det vil si å være et helt menneske, på godt og vondt. Å være full (noe det kan finnes mange årsaker til at man velger å være) er i seg selv ikke et problem før man begynner å handle truende eller er til sjenanse og ubehag for andre.cybervision_ skrev:Det står vel ikke noe mot drikking i bibelen utenom at man ikke skal drikke seg full, så nei, det står jo noe mot det, men er det å være full noe som er bra for personen selv og de rundt ham/henne? Jeg pleier å synes edru mennesker, eller mennesker som har hatt passe å drikke er utrolig mye hyggeligere og mer behagelige, men hver sin smak.
Og det sier de alle sammen.Helt enig når det gjelder predikanter, og det er ingen unnskyldning for det når man setter seg i en slik posisjon, men for å underbygge over: Vi er bare mennesker, vi følger ikke prester eller svovelpredikanter, men vi følger Ham som gav alt.![]()
Og hva med de som ikke har ektemake, men velger å holde seg med en "fucking good friend"? Hvor stiller de? Og hva pokker har det med saken å gjøre om det er oppbyggelig eller ikke? Det er ikke oppbyggelig å kjøre bil heller. Sex mellom gode venner som ikke er gift, men nyter felles hygge på avtalte premisser, derimot, det er det virkelig mye godhet i, kan jeg love deg. Oppbyggelig så det holder. Og akkurat sånt blir det ultra meningsløst å be en eller annen "kraft" om tilgivelse for. Det har null og niks med synd eller svakhet å gjøre, det dreier seg om å leve et liv.Ja, det er jo bibelen klar på at man skal holde seg til sin ektemake, og salg av seksuelle tjenester, dog verdens eldste "yrke", er jo ikke akkurat noe som er oppbyggelig for hverken kunde eller arbeidstaker på lang sikt utifra hva jeg har inntrykk av.
Et internt fenomen som oppstår akkurat i det jeg høyt ber Jesus om tilgivelse for mine feil, og gir resten av livet mitt til Ham...?? Når jeg ikke engang før hadde hørt om slike opplevelser..? Og helt alene på skauen..?Honkey-Chateau skrev:Jeg er nå sterkt overbevist at fenomenet er et internt fenomen...
Honkey
Samma her!Cundis skrev:Et internt fenomen som oppstår akkurat i det jeg høyt ber Jesus om tilgivelse for mine feil, og gir resten av livet mitt til Ham...?? Når jeg ikke engang før hadde hørt om slike opplevelser..? Og helt alene på skauen..?Honkey-Chateau skrev:Jeg er nå sterkt overbevist at fenomenet er et internt fenomen...
Honkey
Jeg hadde overhodet ikke andre forventninger til å bli frelst, enn å bli frelst fra det å gå fortapt.
Alt annet fikk jeg i tillegg av Den Hellige Ånd der og da, i samme sekund som jeg sa ja til Jesus.
Er du klar over at dette er totalt bom?? Jeg var overhode ikke i en desperat situasjon i det hele tatt! Jeg hadde det mye bedre enn jeg hadde hatt det på lenge i tida før jeg ble frelst.Honkey-Chateau skrev:Samma her!Cundis skrev:Et internt fenomen som oppstår akkurat i det jeg høyt ber Jesus om tilgivelse for mine feil, og gir resten av livet mitt til Ham...?? Når jeg ikke engang før hadde hørt om slike opplevelser..? Og helt alene på skauen..?Honkey-Chateau skrev:Jeg er nå sterkt overbevist at fenomenet er et internt fenomen...
Honkey
Jeg hadde overhodet ikke andre forventninger til å bli frelst, enn å bli frelst fra det å gå fortapt.
Alt annet fikk jeg i tillegg av Den Hellige Ånd der og da, i samme sekund som jeg sa ja til Jesus.
Du er ikke i knestående, i din fortvilelse, beende til en "supermakt" med mindre du VIRKELIG behøver det! Dette innebærer at du er i en situasjon der det nærmest står om liv. Noe MÅ skje, eller det kan gå alvorlig galt. Og det er nettopp da vår hjerne viser enda en av sine ekstreme sider. Den redder seg selv! Den produserer en virkelighet ut av intet, en drøm i våken tilstand, eufori, følelsen av en overmakt, og du er reddet. Visst er det fantastisk. Men at du dermed må følge en bibel for å bli trodd? Nope, den kjøper jeg ikke mer. Hjernen reddet deg, og det fortsetter den med så lenge det er behov for det!
Honkey
Fair enough, men dette sitatet:Cundis skrev:Er du klar over at dette er totalt bom?? Jeg var overhode ikke i en desperat situasjon i det hele tatt! Jeg hadde det mye bedre enn jeg hadde hatt det på lenge i tida før jeg ble frelst.
Jeg ville rett og slett bare sikre det evige livet mitt, og ba Jesus om tilgivelse og frelse med et oppriktig hjerte!
kunne asolutt tyde på at du på sett og vis hadde funnet din sjels ekstremisme. Slik jeg ser det ber man ikke til noe man desperat håper finnes der, uten å være i en eller annen "situasjon". Dersom du ikke hadde dette sterke behovet, hadde du aldri vært i knestående i svarte skauen, heller. Du var redd for å "gå fortapt", hvilket skulle bety at du egentlig ikke helt taklet konseptet med det å dø. Ergo ga du alt for muligheten av at det finnes et "noe" som kan redde deg. Og visst nok skjedde det du håpte mest. Tilgi meg, men jeg tror definitivt dette produseres i vår egen hjerne.Jeg hadde overhodet ikke andre forventninger til å bli frelst, enn å bli frelst fra det å gå fortapt.
Selvfølgelig var jeg redd for å gå fortapt, men jeg var ikke akkurat i en desperat situasjon. Jeg hadde overhodet ikke følelsen av at jeg snart kunne dø. Det ble egentlig gjort litt på sparket den dagen, det var ikke det jeg hadde sett for meg skulle komme ut av denne skauturen.Honkey-Chateau skrev:Fair enough, men dette sitatet:Cundis skrev:Er du klar over at dette er totalt bom?? Jeg var overhode ikke i en desperat situasjon i det hele tatt! Jeg hadde det mye bedre enn jeg hadde hatt det på lenge i tida før jeg ble frelst.
Jeg ville rett og slett bare sikre det evige livet mitt, og ba Jesus om tilgivelse og frelse med et oppriktig hjerte!kunne asolutt tyde på at du på sett og vis hadde funnet din sjels ekstremisme. Slik jeg ser det ber man ikke til noe man desperat håper finnes der, uten å være i en eller annen "situasjon". Dersom du ikke hadde dette sterke behovet, hadde du aldri vært i knestående i svarte skauen, heller. Du var redd for å "gå fortapt", hvilket skulle bety at du egentlig ikke helt taklet konseptet med det å dø. Ergo ga du alt for muligheten av at det finnes et "noe" som kan redde deg. Og visst nok skjedde det du håpte mest. Tilgi meg, men jeg tror definitivt dette produseres i vår egen hjerne.Jeg hadde overhodet ikke andre forventninger til å bli frelst, enn å bli frelst fra det å gå fortapt.
Honkey
?Honkey-Chateau skrev:Og visst nok skjedde det du håpte mest.
Er det alt som skal til for å sikre evig liv?Cundis skrev:Jeg ville rett og slett bare sikre det evige livet mitt, og ba Jesus om tilgivelse og frelse med et oppriktig hjerte!
Det er ikke vanskelig å bli frelst nei. Gud gjorde det enkelt for oss, så alle som en skal kunne greie det. Hvis man med "hjertet" tror på Jesus som Guds sønn - død og oppreist igjen, og med åpen munn bekjenner det og ber Ham inn i livet ditt, så skal du bli frelst.Ludo skrev:Er det alt som skal til for å sikre evig liv?Cundis skrev:Jeg ville rett og slett bare sikre det evige livet mitt, og ba Jesus om tilgivelse og frelse med et oppriktig hjerte!
Jeg synes deler av dette faller på visse selvmotsigelser. Er du lystig og glad i livet, og ikke nærer tunge bekymringer og lengsler, er det på grensen til det urimelige å snakke høyt med en kraft du ikke kan se, der ute i skogen alene.Cundis skrev:Selvfølgelig var jeg redd for å gå fortapt, men jeg var ikke akkurat i en desperat situasjon. Jeg hadde overhodet ikke følelsen av at jeg snart kunne dø. Det ble egentlig gjort litt på sparket den dagen, det var ikke det jeg hadde sett for meg skulle komme ut av denne skauturen.
Turen på skauen den dagen hadde før jeg ba bønnen vært kjempefin, jeg var lystig og glad, som jeg stort sett alltid er, og alltid har vært.
Hva mente du med?Honkey-Chateau skrev:Og visst nok skjedde det du håpte mest.
Som jeg tidligere nevnte hadde jeg jo ingen andre forventninger enn å bli frelst fra fortapelsen. Jeg hadde jo ikke engang hørt om, og enda mindre sett andre som hadde hatt slike opplevelser med Gud.
??
Det var heller ikke slik at jeg desperat ba til noe jeg håpte var der.
Jeg trodde rett og slett at Gud eksisterer, og at Jesus er Hans sønn! Enkelt og greit, iallefall for meg!
Derren Brown er intet annet enn ubegripelig. Har sett en del programmer med mannen, og han slutter ikke å overraske. Uansett om han sier alt han gjør er enkle, naturlige trekk, overrasker det meg ikke at folk anser ham for å være overnaturlig, eller ha ditto krefter. Sikkert er det uansett at han rår over en del kunnskap som ikke tilhører den naturlige sfære for de fleste av oss.Gjestemedlem skrev:Litt om hvike mekanismer som gjør folk til troende og religiøse, og hvordan kristne svindlere, new age tuttemuller og spiritister opererer.
EDIT: Hm, får ikke embedde videoene men trykk på dem så kommer man til youtubesiden der man kan se dem. Vel verdt å bruke noen minutter på.
Ja han er en utrolig interessant person, men til forskjell fra mange andre så er han relativ åpen i det han gjør. Han avslører ikke alle sine tricks, han er jo en showmann. Men han avslører nok til at man kan se hvordan folk opererer som ikke gjøre det for å oppplyse, underholde eller forundre.. men som gir seg ut for å være hellige menn med mystiske krefter, religiøse gaver, synske evner, og slike ting. Når man ser hvordan dette fungerer er det slett ikke underlig at folk tar det for god fisk når det stammer fra folk med autoritet hos mottakeren.Honkey-Chateau skrev:Derren Brown er intet annet enn ubegripelig. Har sett en del programmer med mannen, og han slutter ikke å overraske. Uansett om han sier alt han gjør er enkle, naturlige trekk, overrasker det meg ikke at folk anser ham for å være overnaturlig, eller ha ditto krefter. Sikkert er det uansett at han rår over en del kunnskap som ikke tilhører den naturlige sfære for de fleste av oss.
Honkey
På seg selv kjenner man andre?Honkey-Chateau skrev:Jeg synes deler av dette faller på visse selvmotsigelser. Er du lystig og glad i livet, og ikke nærer tunge bekymringer og lengsler, er det på grensen til det urimelige å snakke høyt med en kraft du ikke kan se, der ute i skogen alene.Cundis skrev:Selvfølgelig var jeg redd for å gå fortapt, men jeg var ikke akkurat i en desperat situasjon. Jeg hadde overhodet ikke følelsen av at jeg snart kunne dø. Det ble egentlig gjort litt på sparket den dagen, det var ikke det jeg hadde sett for meg skulle komme ut av denne skauturen.
Turen på skauen den dagen hadde før jeg ba bønnen vært kjempefin, jeg var lystig og glad, som jeg stort sett alltid er, og alltid har vært.
Hva mente du med?Honkey-Chateau skrev:Og visst nok skjedde det du håpte mest.
Som jeg tidligere nevnte hadde jeg jo ingen andre forventninger enn å bli frelst fra fortapelsen. Jeg hadde jo ikke engang hørt om, og enda mindre sett andre som hadde hatt slike opplevelser med Gud.
??
Det var heller ikke slik at jeg desperat ba til noe jeg håpte var der.
Jeg trodde rett og slett at Gud eksisterer, og at Jesus er Hans sønn! Enkelt og greit, iallefall for meg!
Når du så sier du ikke hadde hørt om koseptet med "å bli frelst" og hvilke store emosjonelle effekter dette kan ha, oppleves dette rimelig spesielt. For du trodde jo det var en kraft der, du trodde den kunne redde deg, og du ba spesifikt om å bli reddet.
Det er vel som med en undommelig forelskelse. Man oppfører seg som en komplett idiot it to-tre uker og lever på en sky der ingen invendiger eller motforestillinger finner plass.. men så gir det seg etter en stund når tankene klarner, hormonnivået i blodet synker og hverdagen setter inn. Det er jo menneskelig og artig egentlig, men det er nå litt trist når man i stedet for å forelske seg i en pike finner opp en Jesus eller Skybert eller annen litterær figur slik at man slipper å forholde seg til andre mennesker i stedet. :-\Cundis skrev:Og ja, jeg trodde det var en kraft der, men at den skulle påvirke meg på den måten hadde jeg ingen, jeg sier igjen, _ingen_, erindring om. Jeg trodde man rett og slett bare ba frelsesbønn, og det var det! At jeg faktisk fikk kraft fra Den Hellige Ånd kom jo som en kjempebonus for meg!
Fair dette. Korrekt at jeg var i en temmelig akutt situasjon den dagen jeg møtte Jesus midt i en by, helt ut av det blå, men dette behøver selvsagt ikke bety at andre må ha det likedan!Cundis skrev:På seg selv kjenner man andre?
At du hele tiden skal sette likhetstegn mellom det å bli frelst, og å ikke ha det helt bra, er for meg uforståelig. Jeg ville rett og slett gi resten av livet mitt til Jesus, fordi jeg trodde på Ham som min Herre! I min lystighet den dagen sa jeg ja til Jesus!
*De som ikke har det helt bra har på ingen måte noe monopol på Jesus.*
Og ja, jeg trodde det var en kraft der, men at den skulle påvirke meg på den måten hadde jeg ingen, jeg sier igjen, _ingen_, erindring om. Jeg trodde man rett og slett bare ba frelsesbønn, og det var det! At jeg faktisk fikk kraft fra Den Hellige Ånd kom jo som en kjempebonus for meg!
Ikke jeg, ser det ut til. Hvem har skapt meg med denne defekten? Hvem har ansvaret for at jeg ender på grillen?Cundis skrev:Gud gjorde det enkelt for oss, så alle som en skal kunne greie det.
Jeg holder fortsatt på det jeg nevnte med at jeg opplevde dette mens jeg gikk aleine på skauen, og det var når jeg ba høyt til Jesus at det skjedde. At andre også kan få til lignende ting av visuell og åndelig art, står det advart om i bibelen at vi skal holde oss unna. Det er ikke bare Guds ånd som er "der ute". Det er også andre sterke krefter.Honkey-Chateau skrev:Men etter å ha sett på Derren Brown, for eksempel (Part 3), er du fortsatt av den oppfatning at dette IKKE kan være en ren intern opplevelse og eller en naturlig funksjon i vår hjerne?
Og jeg oppfordrer igjen til å si litt mer om begrepet "synd", litt mer om skam og litt mer om mennesker som er gode mot hverandre, bare for å bli titulert "syndere".
Honkey
Så din oppfatning er at den fantastiske følelsen i seg selv kan være et restultat av onde krefter? Men at de som roper i skogen skal få svar av rette kraften? Hvordan skal man vite at det er den rette kraften som fyller deg, dersom det kjennes helt likt? Og at f.eks. Derren Brown deler ut feil kraft?Cundis skrev:Jeg holder fortsatt på det jeg nevnte med at jeg opplevde dette mens jeg gikk aleine på skauen, og det var når jeg ba høyt til Jesus at det skjedde. At andre også kan få til lignende ting av visuell og åndelig art, står det advart om i bibelen at vi skal holde oss unna. Det er ikke bare Guds ånd som er "der ute". Det er også andre sterke krefter.
Mens jeg tror du trigget en fin menneskelig funksjon, som er svært god å ha med seg videre. Hvem har med størst sannsynlighet rett her?Jeg tror det var Den Hellige Ånd som ga meg den opplevelsen med Gud ute i skauen den dagen.
For meg også. Har aldri handlet denne varen, men tror jeg ville følt om lag det du beskriver. Har derimot hatt svært så syndige forhold til gode venninner over kortere og lengre tid, der begge har vært svært så tilfreds med ordningen. Har følt det bare strålende, og har verken kjent meg syndig eller skamfull, snarere det motsatte, nemlig lykkelig og fornøydNår det gjelder synd, så kan jeg fortelle deg en historie om meg selv.
Noen år før jeg ble frelst kjøpte jeg meg sex, da det var så lenge siden jeg hadde "fått noe". Men det er en opplevelse jeg ikke vil ha igjen. Mekanisk og fabrikkert føltes det, ikke som den kjærligheten jeg hadde følt med min forrige kjæreste. Da jeg gikk ut derfra følte jeg meg så utrolig møkkete, og jeg hadde en forferdelig skam boende i meg. Jeg bestemte meg for aldri mer å kjøpe sex.
Og en litt lignende følelse har jeg hatt med andre jeg har hatt tilfeldig sex med. Etter sexen har jeg tenkt, hva var poenget med dette? Greit nok, jeg fikk orgasme, men det kunne jeg også fått på egenhånd. Jeg følte savnet etter en kjæreste ble enda sterkere, og det ble egentlig litt frustrerende og vondt for meg en tid etterpå.
Jeg tror at sex mellom to som er i et fast, forpliktende forhold, er det sunneste for meg.
Eller motsatt. Har vi ikke en jesusskikkelse, og klart å kvitte oss med han derre Luther som henger over oss og preker om synd og skam, har vi med stor sannsynlighet klart også å kvitte oss med disse absurde lignelser om blod og gørr, synd og skam. Etikk og moral må et samfunn ha, bevares, men alt funker helt fint med Kardemommeloven, uten at vi behøver å vaskes i politimester Bastians blod hver gang vi har feid over tante Sofie.Ang. mennesker som er gode mot hverandre, så er jeg helt enig med deg, mange er det, målt i menneskelig skala. For oss kan det dermed virke urettferdig at de skal gå fortapt, hvis de ikke bekjenner seg til Jesus. Men så er det det at Gud er hellig, og hvis vi leser de ti bud, så ser vi jo at vi ikke greier å være så rene som han hadde ønska vi skal være. Derfor trenger vi Jesus, for når vi blir frelst, blir vi vaska rene p.g.a. Jesu' blod. Da blir vi rene for Gud, skyldbrevet mot oss blir viska ut.
Det er fra forordet til andreutgaven av Brave New world.Chronic remorse, as all the moralists are agreed, is a most undesirable sentiment. If you have behaved badly, repent, make what amends you can and address yourself to the task of behaving better next time. On no account brood over your wrong-doing. Rolling in the muck is not the best way of getting clean.
(Aldous Huxley)
Beklager hvis du forsto meg sånn. Jeg likestiller ikke kjøpt sex med tilfeldige forhold. At jeg fikk noe av den samme følelsen etterpå burde jeg ha satt fler ord på.Zomby_Woof skrev:Nå synes jeg ærlig talt at du er rimelig frekk, Cundis.
Det du skriver impliserer at man enten kan ha 'sex i et forpliktende forhold', eller sex som er etisk likestilt med kjøpt sex. Det aksepterer jeg overhode ikke med mindre du kommer med en god forklaring på hvorfor det er sånn.
Jeg har aldri kjøpt sex, og heller aldri følt noen som helst form for skam for sex. Forklar meg gjerne hvorfor jeg eventuelt skulle skamme meg.
Beskrivelsene dine taler egentlig for seg selv, men du ser kanskje ikke selv at du bruker din egen sinnstilstand som eneste argument for at dette ikke "bare" var en sinnstilstand?Cundis skrev:Da jeg ble frelst for snart tre år siden skjedde det på en så ekstremt sterk måte for meg, det kan ikke bare være en sinnstilstand.
Jeg hadde overhodet ikke hørt om den Den Hellige Ånds kraft da jeg ba frelsesbønnen på skauen. I det jeg har sagt de ordene klarer jeg såvidt å gå, og jeg gråter i strie strømmer fordi jeg kjenner en kjærlighet jeg aldri før i hele mitt liv har kjent maken til. Husker nesten ikke noe de første timene, men jeg husker at jeg opplever en lykke jeg aldri før har opplevd. Jeg blir fylt med fred, glede, styrke, og kjærlighet. De neste dagene virker alt rundt meg helt nytt, fuglene og livet rundt meg oppleves på en ny herlig måte, alt virker nytt for meg. Akkurat som om jeg ser den blå himmelen og sola for første gang. Og ja, jeg var helt edru/nykter.
Det har skjedd veldig mye herlig for meg med Gud. Og det beste er å se at det holder, det blir ikke borte, jeg opplever hver eneste dag å bli fylt med den kjærligheten.
Sett at du "kunne", ville du da ha et ønske om å bli frelst? Ville du da ha et ønske om å tilhøre Jesus?Zomby_Woof skrev:Ikke jeg, ser det ut til....Cundis skrev:Gud gjorde det enkelt for oss, så alle som en skal kunne greie det.
Jeg vet hva du prater om. Jeg også VISSTE med usvikelig sikkerhet. I mange år. Nå, derimot, VET jeg ikke, men jeg TROR at det var min hjerne som ordnet denne opplevelsen. Det skal sies at også undertegnede er en stabil karakter, med svært god barndom og oppvekst, ingen psykiske problemer whatsoever, stabil jobb, godt humør, ja i det hele tatt er det meste svært så bra. Ved den famøse opplevelsen jeg sikter til, var jeg i utgangspunktet troende, men ikke "frelst" på noen måte. Så oppsto en akutt situasjon der jeg følte meg veldig alene og forlatt i verden, i en fremmed by langt fra alle jeg kjenner. Så jeg bad, og fikk et svar så ufattelig at jeg ble helt slått ut. Og etter denne dagen VISSTE jeg, altså.Cundis skrev:@Honkey-Chateau:
Ang. hva det var som rørte ved meg på skauen den dagen, så er jeg 110, nei 210 prosent sikker på at det er Den Hellige Ånd som berørte meg. Går man på restaurant og bestiller biff, så får du som regel ikke rødspette. Og får du feil, så kjenner du det fort på smaken. Det er godhet jeg fikk på innsiden, en ubeskrivelig kjærlighet.
Hvem av oss som har rett tror jeg du allerede veit min mening om, ellers ville jeg ikke ha brent så sterkt for denne saken.
På spørsmålet ditt om homofili så tror jeg nok et homofilt par kan oppleve en like sterk kjærlighet som et heterofilt par, men ifølge Gud er det synd. Og det som ifølge Gud er synd, bøyer jeg meg for.
Takker for svaret. Det var som ventet. Jeg er redd du vil bli alvorlig skuffet når din tid en gang kommer. Det fornuftige er naturligvis å forsøke å skape sin egen lykke uten å ty til det overnaturlige.Cundis skrev:Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt,
Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt
Det er ikke meningsfylt å finne en fasit, heller. Men det er faktisk av stor viktighet å bli spørsmålsstilt. Alle bør i anstendighetens navn ta jevnlige realitetssjekker av seg selv, sine holdninger og de konsekvenser disse innebærer.Kabeldragern skrev:Å diskutere livssyn er like meningsløst som å diskutere objektiv og subjektiv lyd imho; en vil ALDRI finne noe fasitsvar!