Det jeg mener er at å eie en Enzo i Norge er meningsløst. Eiergleden er sikkert topp, men den er fryktelig upraktisk i rushtrafikken eller humpete riksveier. Med en stasjonsvogn kommer man like fort frem, og får med seg både unger og bagasje.
For å overføre dette til hifi, så mener jeg at hvis man har et lite, eller på andre måter "dårlig" lytterom, så kommer man lengre ved å benytte produkter som presterer bra også under slike forhold enn å bare kjøre på med prestisjeprodukter som aldri får vist jeg fra sin beste side pga for dårlige rammebetingelser.
Jeg har løst dette ved å bruke horn, som for det første reduserer refleksjoner (og dermed reduserer behov for akustikktiltak eller god plass) og for det andre får det beste ut av gode, MEN wattsvake forsterkere. Mitt neste prosjekt skal utnytte refleksjon fra sidevegger og eliminere reflekson fra gulv/tak. Jeg tror ikke et par toppmodeller fra f eks MBL med tilhørende elektronikk hadde gitt meg bedre lyd enn i dag, da det er rommet som setter begrensningene. Bedre (les: større) horn derimot kunne fristet, men det er nok vanskelig da jeg ikke er ungkar. Igjen er det rommet (veien/banen) som setter begrensningene.
Dette var altså ikke et spark til dere med prestisjeutstyr, men heller litt pirking i analogien til SAL, da jeg ikke synes den helt holdt mål. Om det er rommet som er begrensende faktor hos andre har jeg ingen formening om før jeg eventuelt har vært på lyttebesøk.
For å fullføre analogien kan jeg meddele at jeg drømmer om både racingbane og racerbil i fremtiden, men jeg ville foretrukket en Nissan GTR framfor Enzo da GTRen er like rask, men er billigere og mer praktisk (har bl a baksete). Den har dog lavere prestisje da, for den som bryr seg om det.
Håper med dette at denne delen av diskusjonen er lagt død, da det er langt mer interessante poenger å debattere. For ordens skyld har jeg begrenset erfaring med dyrt utstyr, men har ingenting mot at andre tilegner seg og deler av den erfaringen.