Markedskreftene

[Pink_Panther]

Hvis det er noen trøst så liker ikke jeg deg heller.

Lavmål.

 

[Asbjørn]

Norske arbeidere er blant de dyktigste i verden, samvittighetsfulle og velutdannede som de er.

Dokumentasjon? De jeg har sett som sammenligner arbeidsproduktivitet bruker GDP per arbeider per arbeidstime som måltall, en god målestokk hvis det ikke hadde vært for at GDP også avhenger mye av råvareinntekter (les: olje).

Hvis du har vært litt rundt på bedrifter i verden så ser du at Asbjørn har rett. Du må riktignok bevege deg ned på gølvet for å se det, vekk fra de akademiske sfærer.

Som Pink_Panther sier. Jeg tilbringer ganske mange arbeidsuker i året på gølvet i fabrikker stort sett over hele verden, og har god mulighet til å observere styrker og svakheter rundt om. Vi kan kjøre fabrikker med lavere bemanning i Norge enn de fleste andre steder, og da er det helt OK å betale norske lønninger og produsere i Norge. Derimot er den største svakheten at vi har for mange ledere som ikke tør stille krav og gi tydelige tilbakemeldinger på oppnådde resultater. Derfor er det store deler av norsk næringsliv som ikke er i nærheten av å leve opp til de effektivitetspotensialene de har. Men det er ikke gutta (og jentene) på gølvet sin feil.

 

[palmaris]

Det norske bedrifter ofte scorer på i høve til mange utanlandske er nok i mange tilfeller at dei er leveringsdyktige og fleksible i tillegg til ein høg grad av automatisering der det er mogeleg. I det minste er det inntrykket eg har etter å ha intervjua mange bedriftsleiarar det siste året.

 

[Slubbert]

Lavmål.

Du gjør det ikke bedre ved å pakke det inn.

 

[Pink_Panther]

Lavmål.

Du gjør det ikke bedre ved å pakke det inn.

Har jeg ved et uhell tråkket på noen såre tær? I såfall ber jeg ydmykt om unskyldning.

 

[Asbjørn]

Det norske bedrifter ofte scorer på i høve til mange utanlandske er nok i mange tilfeller at dei er leveringsdyktige og fleksible i tillegg til ein høg grad av automatisering der det er mogeleg. I det minste er det inntrykket eg har etter å ha intervjua mange bedriftsleiarar det siste året.

Ja, og det skyldes igjen i stor grad ansatte som "går den ekstra mila" for å levere. Litt skippertaksmentalitet, kanskje, men også en ansvarsbevissthet om å legge inn litt ekstra innsats når det behøves heller enn bare stemple inn og stemple ut. Hvis dette bare hadde handlet om lønnskostnader pr arbeidet time hadde vi ikke hatt en eneste arbeidsplass igjen i konkurranseutsatt industri i Norge. Slik er det ikke, og det er noen grunner til det.

For de som ikke vanker så mye på gølve' i Øssfoll, her er et lite inntrykk av hva det faktisk innebærer å være prosessoperatør i konkurranseutsatt industri i Norge i dag: http://www.sa.no/lokale_nyheter/article5401305.ece Den bedriften går uforskammet bra om dagen, med all sin produksjon i høykostlandet Norge og salg over hele verden.

 

[Slubbert]

Har jeg ved et uhell tråkket på noen såre tær? I såfall ber jeg ydmykt om unskyldning.

Jeg har yrkesfaglig utdanning, var svartruss og tre av mine beste venner er i ufaglært arbeid, så nei, men den konstante fiendtligheten er megetsigende. Og sarkasmen unødvendig.

 

[Slubbert]

Jeg tilbringer ganske mange arbeidsuker i året på gølvet i fabrikker stort sett over hele verden, og har god mulighet til å observere styrker og svakheter rundt om.

Anekdotisk bevis er ikke dokumentasjon. Har forøvrig ikke sagt et ord om norsk effektivitet selv, men påstanden var kategorisk og jeg synes den fordrer dokumentering. For det er liten tvil om at norsk økonomi i stor grad er oljefyrt.

 

[Asbjørn]

Jeg tilbringer ganske mange arbeidsuker i året på gølvet i fabrikker stort sett over hele verden, og har god mulighet til å observere styrker og svakheter rundt om.

Anekdotisk bevis er ikke dokumentasjon. Har forøvrig ikke sagt et ord om norsk effektivitet selv, men påstanden var kategorisk og jeg synes den fordrer dokumentering. For det er liten tvil om at norsk økonomi i stor grad er oljefyrt.

Fair enough. Den opplagte rangeringen er BNP @ PPP vs arbeidede timer. Der ligger Norge øverst, men den statistikken er nok farget en del av oljeindustrien, i og med at det ikke kreves så voldsomt mange manntimer pr krone salgsverdi.
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_GDP_(PPP)_per_hour_worked

Men det er faktisk slik i fastlandsøkonomien også, altså når man holder de pengemaskinene i Nordsjøen utenfor:

http://www.dinside.no/366959/norge-mest-produktive-i-verden

Her er en annen gjennomgang av produktivitetsutviklingen i fastlandsøkonomien. Den måler ikke GDP, men verdiskaping (bedriftenes salgsinntekter minus råvarekostnader) per arbeidet time. Interessant nok har Norge den raskeste produktivitetsøkningen i statistikken. Artikkelen går også inn på noen av grunnene til akkurat det. Jeg mener at produktivitetsutviklingen er enda viktigere enn absoluttverdien av produktivitet i dag, ettersom det er den som driver økt levestandard og gjør det mulig å gi fete lønnstillegg, kortere arbeidstid, osv.
http://www.delphi.no/Storebrand/Int...92A9DD13016CEDF3C125704D0027719E?OpenDocument

Se også artikkelen og videoklippet fra Borregaard jeg linket til litt lenger oppe. For 10-15 år siden jobbet det godt over 1000 personer på den fabrikken. Nå er de langt under halvparten så mange og de produserer mer og bedre enn noen gang. Å drive prosessindustri i Norge er ikke for pingler, som en fabrikksjef sa.

 

[Slubbert]

I tillegg til den positive effekten av lavere og mer forutsigbar inflasjon, samt utstrakt praktisering av næringsnøytralitet i den økonomiske politikken, tror jeg den viktigste kilden til god produktivitetsvekst har vært åpenhet overfor den raskt fremvoksende globale markedsøkonomien. Norge har vært blant de beste nasjonene til å tilpasse seg endrede rammevilkår som følge av nye land nå aktivt tar del i den internasjonale arbeidsdelingen. Ved å praktisere frihandel – unntatt i jordbruket da, har vi overlatt til Kina, India og andre fremvoksende økonomier å produsere varer hvor disse landene har sine fortrinn. Vi var for eksempel blant de første til å gi slipp på egen tekstilindustri. Åpenhet mot den globale kapitalismen, som en ikke må glemme også henger sammen med behovet for å få solgt mest mulig petroleum, har gitt oss en gevinst på to fronter. For det første har vi kunnet kanalisere våre ressurser inn i bedrifter og bransjer hvor fastlandet har sine produktive fortrinn, og der hvor internasjonale prisene har gått opp. For det andre har velstandutviklingen i fremvoksende økonomier, som i stor grad henger sammen med at de får selge varer til oss og andre rike land, løftet deres etterspørsel etter blant annet norskproduserte varer.

Ser man det...

 

[Asbjørn]

Som for eksempel CD-spillere fra Electrocompaniet på Tau og Stressless-stoler fra Ikornes. Made in Norway, og koster en formue i Kina.

 

[KJ]

I tillegg til den positive effekten av lavere og mer forutsigbar inflasjon, samt utstrakt praktisering av næringsnøytralitet i den økonomiske politikken, tror jeg den viktigste kilden til god produktivitetsvekst har vært åpenhet overfor den raskt fremvoksende globale markedsøkonomien. Norge har vært blant de beste nasjonene til å tilpasse seg endrede rammevilkår som følge av nye land nå aktivt tar del i den internasjonale arbeidsdelingen. Ved å praktisere frihandel – unntatt i jordbruket da, har vi overlatt til Kina, India og andre fremvoksende økonomier å produsere varer hvor disse landene har sine fortrinn. Vi var for eksempel blant de første til å gi slipp på egen tekstilindustri. Åpenhet mot den globale kapitalismen, som en ikke må glemme også henger sammen med behovet for å få solgt mest mulig petroleum, har gitt oss en gevinst på to fronter. For det første har vi kunnet kanalisere våre ressurser inn i bedrifter og bransjer hvor fastlandet har sine produktive fortrinn, og der hvor internasjonale prisene har gått opp. For det andre har velstandutviklingen i fremvoksende økonomier, som i stor grad henger sammen med at de får selge varer til oss og andre rike land, løftet deres etterspørsel etter blant annet norskproduserte varer.

Ser man det...

Det er et klassisk eksempel på at handel er vinn-vinn - forutsatt at man tillater at «markedet» virker.

Et aspekt som muligens kunne fremheves mer er at Norge er en forholdsvis kapitalintensiv økonomi (delvis pga høye lønninger og kostnader) som profitterer på et «importert» lavt og stabilt rentenivå.

mvh
KJ

 

[Pink_Panther]

Er f.eks. det å fange fisk i Nordsjøen, sende den til Kina for filetering og pakking for deretter å sende den tilbake til Norge en vinn-vinn situasjon?

 

[KJ]

Er f.eks. det å fange fisk i Nordsjøen, sende den til Kina for filetering og pakking for deretter å sende den tilbake til Norge en vinn-vinn situasjon?

Gitt rammebetingelsene, EØS-avtalen og at «damene på fileten» får seg bedre lønnet arbeid andre steder så er svaret entydig «Ja».

mvh
KJ

 

[Pink_Panther]

Er f.eks. det å fange fisk i Nordsjøen, sende den til Kina for filetering og pakking for deretter å sende den tilbake til Norge en vinn-vinn situasjon?

Gitt rammebetingelsene, EØS-avtalen og at «damene på fileten» får seg bedre lønnet arbeid andre steder så er svaret entydig «Ja».

mvh
KJ

Og forbrukeren får en dårligere vare.

 

[Audiophile-Arve]

Er f.eks. det å fange fisk i Nordsjøen, sende den til Kina for filetering og pakking for deretter å sende den tilbake til Norge en vinn-vinn situasjon?

Gitt rammebetingelsene, EØS-avtalen og at «damene på fileten» får seg bedre lønnet arbeid andre steder så er svaret entydig «Ja».

mvh
KJ

Og forbrukeren får en dårligere vare.

Forbrukarane? Skal ein no ta omsyn til slike også?

 

[Asbjørn]

Er f.eks. det å fange fisk i Nordsjøen, sende den til Kina for filetering og pakking for deretter å sende den tilbake til Norge en vinn-vinn situasjon?

Gitt rammebetingelsene, EØS-avtalen og at «damene på fileten» får seg bedre lønnet arbeid andre steder så er svaret entydig «Ja».

mvh
KJ

Og forbrukeren får en dårligere vare.

Nei. Det er økonomisk mulig å gjøre mye grundigere arbeid med f eks inspeksjon og beinfjerning med asiatiske lønnskostnader enn med norske. Skulle du filetert en torsk på den samme arbeidsintensive måten i Norge ville den kostet mange ganger så mye som noen forbruker er villig til å betale. På denne måten får forbrukeren god kvalitet til en betalbar pris, arbeidsfolk i Kina en lønnet jobb, og damene på fileten finner alltids noe annet og mindre slitsomt å holde på med. Vinn-vinn, hele veien rundt.

Så kan man mene at transporten er uforholdsmessig billig og ikke priser inn alle eksternalitetene med forurensning etc, men sånn som det nå engang er i dag koster det ikke stort å sende ting frem og tilbake mellom Kina og Norge. Det koster mer, både penger og energi, å dyrke en "kortreist" tomat i Norge enn å fly den inn fra Kina.

 

[Pink_Panther]

Litt rart det du sier om kvaliteten. Husker du han som var på TV for en stund siden? Han var eier/leder i en eller annen fiskeforedlingsbedrift som sendte fisken til Kina. Han fikk tilbake 40% mer fisk enn han sendte. På spørsmål om han spiste denne "foredlede" fisken svarte han "Nei"

 

[KJ]

...
Og forbrukeren får en dårligere vare.

Herping av matvarekvalitet klarer vi fint selv, det blir ikke stort forskjellig om vi ber kineserne herpe matvarene våre.

mvh
KJ

 

[Gjestemedlem]

Hovedårsaken til at vi ikke kan ha en levedyktig foredlingsindustri her i Norge er tollmurspolitikken. Når vi har laget høye tollmurer mot EU blir vi møtt med det samme på foredlede matvarer, det gjør i praksis at vi har stengt oss ute fra vårt naturlige nærmarked og dermed også har rasert grinnlaget for en lokal levedyktig foredlingsindustri og må ta til takke ned å eksportere råvarer.

 

[Pink_Panther]

Hovedårsaken til at vi ikke kan ha en levedyktig foredlingsindustri her i Norge er tollmurspolitikken. Når vi har laget høye tollmurer mot EU blir vi møtt med det samme på foredlede matvarer, det gjør i praksis at vi har stengt oss ute fra vårt naturlige nærmarked og dermed også har rasert grinnlaget for en lokal levedyktig foredlingsindustri og må ta til takke ned å eksportere råvarer.

Det er ikke toll på varer hvor råstoffet er norsk. Hvorfor tror du Findus, Synnøve..."foredler" norsk fisk, melk, kjøtt i lavkostland?

 

[KJ]

Halve poenget er at det norske markedet er litt lite til en omfattende industrialisering/kapitalisering av «marginale» deler av matvareproduksjonen, og da taper norsk høytlønnet produksjon mot lavere lønnet produksjon i andre land. Det andre poenget er hvilke betingelser eksport av bearbeidet mat (les fisk) møter i nærliggende markeder (les EU), dvs mulighetene for norsk produksjon til å utvide sitt markedsgrunnlag. Da Norge sa nei til EU i 1994, nedstemte vi også norsk fiskeforedling.

mvh
KJ

 

[Gjest.]

Noen gnir seg i hendene, når naive norske liberalister åpner off sektor for "det private initiativ":

http://www.aftenposten.no/okonomi/article4263603.ece

Hvem har "allergi mot privatisering"?

 

[Bjørn.H]

Hovedårsaken til at vi ikke kan ha en levedyktig foredlingsindustri her i Norge er tollmurspolitikken. Når vi har laget høye tollmurer mot EU blir vi møtt med det samme på foredlede matvarer, det gjør i praksis at vi har stengt oss ute fra vårt naturlige nærmarked og dermed også har rasert grinnlaget for en lokal levedyktig foredlingsindustri og må ta til takke ned å eksportere råvarer.

Det er ikke toll på varer hvor råstoffet er norsk. Hvorfor tror du Findus, Synnøve..."foredler" norsk fisk, melk, kjøtt i lavkostland?

Da burde vi jo innføre det..!

 

[Pink_Panther]

Hovedårsaken til at vi ikke kan ha en levedyktig foredlingsindustri her i Norge er tollmurspolitikken. Når vi har laget høye tollmurer mot EU blir vi møtt med det samme på foredlede matvarer, det gjør i praksis at vi har stengt oss ute fra vårt naturlige nærmarked og dermed også har rasert grinnlaget for en lokal levedyktig foredlingsindustri og må ta til takke ned å eksportere råvarer.

Det er ikke toll på varer hvor råstoffet er norsk. Hvorfor tror du Findus, Synnøve..."foredler" norsk fisk, melk, kjøtt i lavkostland?

Da burde vi jo innføre det..!

Bedre det enn toll på mye annet.

 

[bber]

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7820045

Utvikling av nye medisiner må baseres på forskning.
Hvorfor vil ikke våre helseforetak, universiteter og forskningsråd støtte forskning for å finne bedre medisiner mot disse u-landssykdommene?

 

[Gjest.]

Som skrevet før: markedstenking har ingenting i strøm og tele å gjøre:

http://www.abcnyheter.no/abc-penger/oekonomi/2011/11/08/hafslund-varsler-gigantisk-prishopp

 

[Asbjørn]

Som skrevet før: markedstenking har ingenting i strøm og tele å gjøre:

http://www.abcnyheter.no/abc-penger/oekonomi/2011/11/08/hafslund-varsler-gigantisk-prishopp

Det fine med markedstenking er at du står fritt til å bytte strømleverandør, heller enn å være prisgitt monopolister og femårsplaner. Det er markedskreftene i praksis. Øyeblikkelig leverandørbytte virker som en god idé i dette tilfellet. Start her, men styr unna leverandører som krever forskuddsbetaling:
http://www.konkurransetilsynet.no/no/Kraftpriser/

Edit: Kan legge til at Hafslund allerede nå koster dobbelt så mye pr kWh som billigste leverandør her jeg bor. Det forundrer meg at de fortsatt har kunder, men det er kanskje noen som tror at Hafslunds elektroner er av en annen og bedre kvalitet enn de andres. :

 

[Gjest.]

Hva hjelper det å bytte leverandør. Prisen dannes i markedet. Neste måned er det vel en annen som er dyr eller billig, og ingen gidder vel bruke dagene på å markedstilpasse seg. Vi må vel ha egne meglere for alt vi kjøper hvis det blir mere marked nå. Men det blir det nok ikke.

Undersøkelser viser at under 10 % bytter i tele og strøm.

 

[Asbjørn]

Neivel, det er det der med en tosk og pengene hans som fort vil skille lag, da. Jeg sjekker en gang i året eller deromkring, både med strøm, forsikringer, bank osv. Jeg kjøper strøm på spotpris-avtale og bruker den leverandøren som har lavest påslag. Strømleverandøren jeg bruker har ligget stabilt blant de to-tre billigste i mange år nå. Differansen mellom det og Hafslunds variable pris blir fort en del tusenlapper i året. Det hjelper ihvertfall min lommebok en hel del.

 

[Gjest.]

Så lenge det er så få som tar denne vurderingen av leverandør, så gjør leverandørene god butikk. Du har sikker prøvd å diskutere med bank og forsikring også. Det virker jo, men det er bare de som tar seg bryet eller tida som får noe ut av det.

Som sagt: hvis vi skal ha marked på alt, så trenger vi personlige meglere. Det blir mange mellomledd som skal gjøre seg penger på dette, og det blir dyrt etterhvert.

Markedet er ikke effektivt.

 

[Gjestemedlem]

Gjest, hvis du synes det er for komplisert å forholde seg til endringer i prisene så kan du, som mange ganger tidligere fremhevet, tegne en fastprisavtale. Da slipper du å forholde deg til svingninger i markedet. Du kan tegne avtaler som gjelder i opp til 3 år.

Hvorfor er dette så vanskelig å få med seg?

 

[Asbjørn]

Så lenge det er så få som tar denne vurderingen av leverandør, så gjør leverandørene god butikk. Du har sikker prøvd å diskutere med bank og forsikring også. Det virker jo, men det er bare de som tar seg bryet eller tida som får noe ut av det.

Som sagt: hvis vi skal ha marked på alt, så trenger vi personlige meglere. Det blir mange mellomledd som skal gjøre seg penger på dette, og det blir dyrt etterhvert.

Markedet er ikke effektivt.

Personlige meglere høres ut som nettopp et sånt "mellomledd som skal gjøre seg penger på dette", omtrent som diverse finansmuppeter. Fri og bevare.

Det skandinaviske strømmarkedet er så nær et effektivt (dvs "effisient" i økonomisk begrepsbruk) marked som du kan komme, og en avtalepris av typen "spotpris + x øre" er ikke spesielt kompliserte greier. Hva er det som er så vanskelig med å slå opp i Konkurransetilsynets prissammenligning, lese bruksanvisningen for "hvordan bytte strømleverandør" og gjøre et par museklikk? Du får en usannsynlig god timebetaling for de minuttene du bruker på det.

 

[Gjest.]

Gjest, hvis du synes det er for komplisert å forholde seg til endringer i prisene så kan du, som mange ganger tidligere fremhevet, tegne en fastprisavtale. Da slipper du å forholde deg til svingninger i markedet. Du kan tegne avtaler som gjelder i opp til 3 år.

Hvorfor er dette så vanskelig å få med seg?

Dette handler ikke om meg, men om markedet.

 

[Kaare G. Opsahl]

Gjest, hvis du synes det er for komplisert å forholde seg til endringer i prisene så kan du, som mange ganger tidligere fremhevet, tegne en fastprisavtale. Da slipper du å forholde deg til svingninger i markedet. Du kan tegne avtaler som gjelder i opp til 3 år.

Hvorfor er dette så vanskelig å få med seg?

Dette handler ikke om meg, men om markedet.

Alternativet ditt er?

 

[Gjest.]

Så lenge det er så få som tar denne vurderingen av leverandør, så gjør leverandørene god butikk. Du har sikker prøvd å diskutere med bank og forsikring også. Det virker jo, men det er bare de som tar seg bryet eller tida som får noe ut av det.

Som sagt: hvis vi skal ha marked på alt, så trenger vi personlige meglere. Det blir mange mellomledd som skal gjøre seg penger på dette, og det blir dyrt etterhvert.

Markedet er ikke effektivt.

Personlige meglere høres ut som nettopp et sånt "mellomledd som skal gjøre seg penger på dette", omtrent som diverse finansmuppeter. Fri og bevare.

Det skandinaviske strømmarkedet er så nær et effektivt (dvs "effisient" i økonomisk begrepsbruk) marked som du kan komme, og en avtalepris av typen "spotpris + x øre" er ikke spesielt kompliserte greier. Hva er det som er så vanskelig med å slå opp i Konkurransetilsynets prissammenligning, lese bruksanvisningen for "hvordan bytte strømleverandør" og gjøre et par museklikk? Du får en usannsynlig god timebetaling for de minuttene du bruker på det.

Nettopp, det er så effektiv som det kan bli. Det er ikke nok til å forsvare denne modellen. Det er mange som ikke utnytter markedet, og det fungerer på leverandørenes premisser. De kan berike seg på at markedet ikke passer folk flest.

Jeg har byttet både strøm, bank og forsikring. Dette handler om markedet, ikke om meg. Dette er en samfunnsdebatt. Hvordan vil vi ha det? Skal gamle bestemor og andre som ikke kan følge med, alltid stille som den svake part - slik de må gjøre i et marked?

Alternativet er off. eid og regulert leveranse. Da vi hadde det hadde vi stabil leveranse, og det var bare noen kråker ute til høyre som ville ha marked.

Vi lever visst i en tid da alt skal forstås individuelt.

 

[Spiralis]

Gjest har et poeng i at når kun ca 10% aktivt benytter "markedsmekanismene" fungerer ikke markedet i det hele tatt.

Men om det er "markedets" feil er en helt annen debatt. Selv de mest ihuga Frp'ere i dette landet er sosialdemokrater når du tar av dem blådressen. Sosialdemokratiet har etter så lang tid blitt en del av den norske folkesjela! Og da trenges det tilvenning og trening før folk blir i stand til å benytte "markedet". Trur eg.

 

[BT]

Jeg datt litt av her. Er det noe galt med markedet fordi en aktør endrer prisen?

 

[Gjest.]

Det som er galt er at markedet forutsetter rasjonelle aktører - som det heter på markedsspråket. Mennesket er ikke rasjonelt av natur, og de (gamle, syke, fattige) som ikke kan delta er minst rasjonelle.

Markedet er mest en realitet når bøndene selger poteter på youngstorget, og kundene går og sammenligner priser. Selv da har det sine begrensninger.

 

[vredensgnag]

Gjest - jeg gir deg Monbiots seneste, der han diskuterer studier som viser at moderne bedriftsledere er psykopater, som skårer verre på psykopat-tester enn langtidsinnsatte hardkriminelle. Det er meget leseverdig.

http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2011/nov/07/one-per-cent-wealth-destroyers

Det er såpass mange oppsiktsvekkende utsagn i den artikkelen at det er vanskelig å velge noe å sitere. Jeg tar dette utdraget, men les hele artikkelen. Og ta kritikken her med ro, du har sterk støtte blant mange ledende fagøkonomer og investors som mener at dagens "marked" er samfunnsødeleggende piratvirksomhet:

What has happened over the past 30 years is the capture of the world's common treasury by a handful of people, assisted by neoliberal policies which were first imposed on rich nations by Margaret Thatcher and Ronald Reagan. I am now going to bombard you with figures. I'm sorry about that, but these numbers need to be tattooed on our minds. Between 1947 and 1979, productivity in the US rose by 119%, while the income of the bottom fifth of the population rose by 122%. But from 1979 to 2009, productivity rose by 80%, while the income of the bottom fifth fell by 4%. In roughly the same period, the income of the top 1% rose by 270%.

In the UK, the money earned by the poorest tenth fell by 12% between 1999 and 2009, while the money made by the richest 10th rose by 37%. The Gini coefficient, which measures income inequality, climbed in this country from 26 in 1979 to 40 in 2009.