Action er fortsatt hovedsakelig i høyttalertråden min, men jeg gjenoppliver denne tråden med et prinsippspørsmål som ble reist i en kabeltråd, av alle ting. Jeg syntes spørsmålet var så godt at jeg tok meg tid til å svare ordentlig. Kom ikke her og si at det aldri kommer noe godt ut av kabeltrådene.
Asbjørn;
Hvordan kalibrerer du anlegget mhp. naturtro gjengivelse?
Måler du og aksepterer resultatet og lever med dette eller 'skrur du' til du oppnår ditt lyd ideal (som kanskje fraviker litt fra naturtro gjengivelse)?
Jeg antar at det jeg spør om er om du også henter inspirasjon og rettesnor fra andre plasser (les: referanse anlegg)?
Det er et veldig godt spørsmål. Egentlig er det mot lyden av akustiske instrumenter i samme rom. Jeg har hørt mye håndspilt musikk i det rommet. Subwooferen har gjort tjeneste som øvingsbenk for alt fra tuba til akustisk gitar. Men det sier lite om hvordan opptakene er spilt inn og hvordan de egentlig
burde låte. Det kan hende at instrumentene i studio låt helt annerledes og at jeg innfører en mengde farging ved å skru lyd til opptaket minner om "live" i lytterommet hos meg. Dette er hva Toole kaller "
Circle of Confusion". Jeg er ikke enig med kortvarig i at alle hører når det låter riktig, for vi vet ikke hva "riktig" er med den aktuelle innspillingen.
Jeg har også en ganske klar formening om hvordan jeg
vil at det skal låte, kall det gjerne et lydideal, litt på tvers av hvordan rommet egentlig låter. Jeg hører mest på forskjellige former for rytmisk musikk (jazz, rock, country, funk, punk, ...). Da er det rytmiske fundamentet nokså viktig, selv om rommet hos meg "suger ut" lydnivå i båndet mellom 80 og 200 Hz hvor mye av dette holder til. Hele utgangspunktet for høyttalerprosjektet var å komme rundt den problemstillingen.
Jeg forsøker å komplettere med målinger, men mindre enn man kanskje skulle tro. Det er bare et par uker siden at jeg fikk REW til å fungere hos meg. Før det var alle egentlige målinger i høyttalerprosjektet gjort med tommestokk og skyvelær. (Men det var en god del kompliserte beregninger og simuleringer.) Å bruke REW viste seg å være særdeles nyttig og lærerikt, ettersom det gjorde det mulig å forstå mye mer om hvorfor ting låter som de låter og å finne en del forbedringsmuligheter. Det viktigste er likevel at det er en slags garanti mot å skru seg helt bort.
Det har vært et par episoder hvor et visst eq-pådrag
ser riktig ut for å skape en rettere frekvensgang i grafene, men det ikke
låter riktig i rommet. I grafen ser det f eks ut som om det mangler litt nivå rundt 2-3 kHz, men hvis jeg booster det båndet, låter det fort for skarpt. Da forsvant selvsagt den eq-boosten nokså fort igjen (jeg har anlegget for å høre på musikk, ikke for å generere rette streker), men det var også interessant å finne ut
hvorfor det ble slik.
Etter noen flere målinger og andre grafer for å vise måleresultatene på forskjellige måter ser det ut som årsaken er lengre etterklangstid i rommet for dette frekvensbåndet ved 2-3 kHz enn for frekvensene over og under. Da oppleves det båndet mer dominerende enn hva frekvensgangen i direktelyden skulle tilsi, nettopp fordi øret integrerer direktelyd og reflektert lyd over et ganske langt tidsvindu for å finne ut hvordan det låter. Om frekvensgangen i direktelyden "målte flatt", så var frekvensgangen i rommet etter 100 ms alt annet enn flat. Andre måter å se måleresultatene på var mer informative for å forstå hva som foregår, f eks fossefallsdiagrammer.
Av det lærte jeg at "target curve" i dette tilfellet kanskje
ikke bør være en rett strek, men at det kanskje skal være litt ekstra boost ved 80-200 Hz (for å motvirke at rommet spiser de frekvensene) og en liten dip ved 2-3 khz (for å kompensere for den lengre etterklangen der). Det gjorde ganske stor forskjell.
Så svaret er vel en kombinasjon av alle tre, men mest vekt på lydidealet.
