Mad Science: Stereo i seks kanaler

[Asbjørn]

Forsøkte et praktisk lytteforsøk her på kvelden. Koblet opp alle utganger på Squeezebox Transporter med tilsvarende innganger på DEQX HDP3, altså alle kombinasjoner av analog og digital, både XLR og RCA. Så kunne jeg skifte inngang fra fjernkontrollen på DEQXen.

Første forsøk: Black Magic XLR digitalkabel i den ene inngangen, hjemmeloddet RCA digitalkabel i den andre. Himkoket er en 75-ohms halogenfri Belden 9501NH med Neutrik RCA-plugger, koblet pseudobalansert med skjermen jordet bare i avsenderenden. Kabelen koster kr 11.80 pr meter på Elfa, men Neutrik-kontaktene kostet 210 for ett par NF2C-B2. Tilsammen ca 300 kr inkludert moms og frakt.

Lydsporet var det mest krevende jeg kunne finne, solo piano, nærmere bestemt Tor Espen Aspaas med Beethovens Sonate Nr. 32 i C-moll "Maestoso" nedlastet fra 2L (Lindberg Lyd) i 24 bit/96 kHz. Kan forresten lastes ned gratis fra http://www.2l.no/ HiRes Testbench.

Frem og tilbake mellom digitalinngangene på DEQX'en, både korte og litt lengre intervaller. Spilte sporet igjen og igjen fra start. Fant fort ut at hvis man skifter for fort frem og tilbake igjen mellom de digitale inngangene på DEQX'en, så henger den seg opp og blir taus og innesluttet. Den løsner igjen etter en tur innom en analog inngang før man går tilbake til en av de digitale.

Konklusjon: De to digitalkablene/inngangene låter kliss likt for mine ører. Jeg trodde et par ganger at det var en forskjell i den ene eller andre retningen, men når jeg spilte samme sekvens om igjen med motsatt inngang, viste det seg at det var pianistens anslag som var litt forskjellig. Uansett hvilken inngang som var i bruk, er dette en av de beste innspillinger av solo piano jeg har hørt.

 

[Asbjørn]

Av sånt får man blod på tann. Ut med Black Magic DIG-IT digital XLR og inn med en hjemmeloddet XLR-kabel også. Denne gang en godt brukt 110 ohm Gotham Audio GAC-2 med Neutrik XLR-kontakter som jeg loddet ihop for lenge siden. Elfa vil ha 36 kroner meteren for Gotham-kabelen, men bare 43.30 for en Neutrik NC3MXX-BAG og 50 kroner for den matchende NC3FXX-BAG. Tilsammen 150 kr for 0,75 m kabel, eller ca 2400 kr mindre enn Pauls utmerkede digitalkabel.

Frem og tilbake mellom Gotham og Belden, XLR og RCA. Denne gangen var jeg mer usikker. Det kunne av og til virke som om lyden via XLR-kabelen var en anelse "blassere", men når jeg gikk tilbake til samme avsnitt igjen, var det ikke mulig å repetere opplevelsen. På andre spor, f eks kvinnelig vokal, var det ikke mulig å høre noen som helst forskjell. Hvis jeg lot musikken spille en stund, slik at jeg rakk å glemme hvilken knapp jeg sist hadde trykket på, var det ikke på noe tidspunkt mulig å høre hvilken inngang som var i bruk. Jeg måtte trykke på inngangsvelgeren på fjernkontrollen for å høre om releet slo inn eller ikke for å vite hvilken inngang som faktisk spilte.

Konklusjon: Ingen forskjell mellom disse to heller. Innspillingen er fortsatt i spitzenklasse, selv om jeg har hørt den noen ganger nå.

 

[toref]

Betryggende! Og takk for at du delte inntrykkene med oss andre.

Mvh

 

[_RoDa_]

Sjelefred dette, Asbjørn.

Min erfaring er også at forskjellene blir utydelige ved hyppig veksling frem og tilbake.
Vi bare benytter den informasjonen på forskjellig vis.... ;D ;D
Dette tror jeg også har noe å gjøre med hvilken innstilling man går inn i dette.
Ønsker man å bekrefte at det ikke er forskjeller, eller ønsker man å finne ut om det kan være forskjeller?
Referer til hel (nesten nabo av deg, og kabelskeptiker) som likevel måtte innrømme at jo kanskje det er litt forskjell på de to der...

Tror jeg testet noe lignende som deg en gang, men husker ikke helt oppsettet.
Minnes det var cdspiller med to utganger og at jeg brukte ene høyre ut inn på høyre inn på cd-inngangen og andre høyre ut på høyre inn på tuner-inngangen.
Da kunne jeg (på min flotte NAD C370) veksle mellom disse to inngangene for å høre på den ene eller den andre kabelen.
Den gangen tok det litt tid, men det ble klart etter mange bytter at de gjorde noe forskjellig i diskanten.

Mvh
Rolf

 

[Asbjørn]

Min erfaring er også at forskjellene blir utydelige ved hyppig veksling frem og tilbake.
Vi bare benytter den informasjonen på forskjellig vis.... ;D ;D
Dette tror jeg også har noe å gjøre med hvilken innstilling man går inn i dette.
Ønsker man å bekrefte at det ikke er forskjeller, eller ønsker man å finne ut om det kan være forskjeller?

Hehe, jo, "confirmation bias" er noe vi alle er utstyrt med.

Her hadde jeg en slags teori om at det kunne tenkes å være forskjell i jitterindusert forvrengning, så jeg prøvde spesifikt å lytte etter hardhet i mellomtone/diskant og ulikhet i utklingning ned i støygulvet. Et høyoppløst opptak av solo piano vil eksponere dette ganske tydelig.

Noe sånt greide jeg ikke å finne med disse kablene. De gangene jeg trodde jeg kanskje hørte en forskjell, var det med korte bytter frem og tilbake. Når jeg tok mer tid og hørte på musikken, falt det hele til ro hver gang. Definitivt ingen forskjell i musikkglede etc.

Nå hadde alle disse kablene korrekt impedans for jobben. Jeg kan også prøve med noen som er bevisst mismatchede, for på ett eller annet nivå av feiltilpasning blir det formodentlig en hørbar forskjell. Jeg er bare ikke sikker på hvor den grensen går.

 

[_RoDa_]

Noe av det som gjør at jeg har sånn respekt for dine innlegg og meninger er at du er så grundig, og at du ved opplevde forskjeller ønsker å finne ut av hva det er som gjør at de oppleves.
Hvordan en tekniker av rang som deg kan komme seg forbi "confirmation bias" når det gjelder kabler vet jeg ikke....
Jeg tror ikke det er mulig. Det blir som med meg og Magic Pebbles, er nok ikke med på at det der kan gi lydmessig forbedring.

Jeg tror det gjelder, for de fleste av oss, å finne sin overbevisning.
Dessverre tror jeg at overbevisende opplevelser kan være tøffe å gjenskape/etterprøve i en blindtest.

Ta løfteAW180kjærringapåkjøkkenet-trikset. Tror du at det hadde bestått abx?
Ikke tror jeg nådirrerdetifotenminsakjærringaispisestua-opplevelsen hos musicus lar seg etterprøve heller.
Men at begge er indikasjoner på at noe skjer, ja det mener jeg.
Nå kan du selvsagt måle og differensialregne deg frem til en målbar forskjell på AW180-underlaget, men at det er målbart betyr ikke at det er hørbart.

Moro med småforskjeller er det i alle fall. ;D
God fredag og god helg.
Mvh
Rolf

 

[Asbjørn]

Ta løfteAW180kjærringapåkjøkkenet-trikset. Tror du at det hadde bestått abx?

Jo, det tror jeg faktisk. Det fremsto som en lett hørbar reduksjon i forvrengning, og det burde ikke være spesielt vanskelig å ABX'e. Nå er det litt vanskelig å etterprøve det, ettersom jeg ikke har de forsterkerne lenger.

Prøvde litt mer i dag, og jeg hører fortsatt ingen forskjell mellom disse digitalkablene. Derimot er det en hørbar forskjell mellom de to digitalinngangene og de to analoge inngangene. This calls for further research, som det heter. Dessuten skal jeg prøve med noen "dårligere" digitalkabler for å høre om jeg kan provosere frem en hørbar forskjell.

Husk forresten på at jeg faktisk har kjøpt de dyre kablene og har lagt en del tid i å lodde kabler selv etter alle kunstens regler. Hvis jeg mente at det ikke kunne være noen forskjell, uansett, hadde jeg vel nøyd meg med billigste lakris fra Clas Ohlson i stedet. De er til og med billigere enn hjemmemekk. Jeg er derimot interessert i å finne ut hvor grensen for hørbarhet går i dette anlegget, uten noen særlig forhåpning om at det resultatet vil være overførbart til andre utstyrskombinasjoner. Det var engang en klok audiofil som sa at hvis man ikke hører noen forskjell i seende lytting, så er det ikke noen forskjell, og hvis man hører en forskjell ved blind ABX, så er det en forskjell. Så langt er det ikke en forskjell.

 

[Asbjørn]

Da har jeg prøvd litt fler digitalkabler.



På XLR-siden: Black Magic DIG-IT, hjemmeloddet Gotham Audio GAC-2 AES/EBU 100 ohm + Neutrik, og en hjemmeloddet Gotham Audio GAC-4 mikrofonkabel i quad-konfigurasjon + Neutrik. Den siste har uspesifisert impedanse.

På RCA-siden: koaksial 75 ohm Bedea videokabel + Neutrik, pseudobalansert 75 ohm Belden 9501NH + Neutrik, en gammel Monster analog RCA-kabel jeg hadde liggende, tre meter fleksibel mikrofonkabel med neoprenkappe og Deltron plugger, pluss et gammelt vrak av en RCA-kabel fra nederst i skuffen. De tre siste har uspesifisert impedanse.

Jeg satte først Black Magic som referanse i AES/EBU-stikket og prøvde alle RCA-kablene etter tur, mens jeg byttet frem og tilbake mellom XLR og RCA. Deretter valgte jeg Belden-kabelen som referanse i RCA-stikket og forsøkte det samme med de tre XLR-kablene. Prøvde både ganske korte kutt (5 sek) og litt lengre (30 sek), og forskjellige opptak fra solo akustisk gitar til symfoniorkester.

Jeg greide ikke å høre noen som helst forskjell mellom disse, med unntak av den eldste RCA-lakrisen. Da ble det helt stille. Det var kanskje ikke så rart, for en sjekk med multimeteret etterpå viste at det var brudd i kabelen. Forøvrig var det av og til et inntrykk av at en kabel var "varmere" eller "kjøligere" enn referansen, men det var vanskelig å reprodusere det. På neste spor kunne inntrykket være motsatt, så jeg heller til at dette skyldtes tilfeldigheter i hvilke partier av musikken som ble spilt på den ene eller andre inngangen.

Konklusjon så langt: DEQX'en er ikke spesielt følsom for små forskjeller mellom digitalkabler. Så lenge signalet kommer frem, høres det likt ut, enten det kommer via RCA eller XLR, enten kabelimpedansen er korrekt eller litt feil, eller om kabelen er 0,75 eller 3 meter. Om det skulle være noen forskjell her, er den så liten at jeg ikke er i stand til å høre den, og dermed så liten at jeg ikke synes det er interessant å betale mer penger enn høyst nødvendig for en kabelstump til å overføre digitalsignalet mellom disse to boksene.

En helt annen sak er at musikken av og til droppet ut med 24 bit/96 kHz signal. Dataraten var høyere enn hva det trådløse nettet kunne levere, så det ble stille et sekund eller så mens Transporteren etterfylte bufferen. Jeg mistenker at tenåringsdatteren i andre etasje så på TV-serier via Mac'en sin, for tidligere har dette fungert utmerket.

I neste episode: Analoge signalkabler.

 

[Asbjørn]

Nå er det koblet og lyttet og koblet og lyttet litt mer. Lydsporet var Wings "Bluebird" i nynedlastet 24/96-versjon. Den har mange lydeffekter og andre detaljer som plasseres rundt om i lydbildet, og er forøvrig en låt jeg kunne høre på 20-30 ganger i strekk uten å gå i metning. Dessuten, når jeg til slutt likevel hadde gått i metning, var det Cassandra Wilsons "Darkness on the Delta" i 16/44.1 som fikk overta jobben.

Baseline kabling var, på analogsiden:
- 75 cm Gotham Audio GAC-4 i quad-konfigurasjon med Neutrik XLR-plugger,
- 75 cm Gotham Audio GAC-1 med Deltron RCA-plugger,
og på digitalsiden:
- 75 cm Gotham Audio 110-ohms GAC-2 med Neutrik XLR,
- 75 cm Bedea 75-ohms coax videokabel med Neutrik RCA-plugger,
alt sammen egenhendig loddet etter alle kunstens regler.

Det var i utgangspunktet lett hørbare forskjeller mellom analoge og digitale innganger. Lyden gjennom analoginngangene var "blassere", men det hørtes egentlig ut som nivåforskjell. Frem med laptop, plugget inn DEQX via USB. Joda, det analoge XLR-signalet var hele 6 dB svakere enn digitalsignalet og det analoge RCA-signalet 0,8 dB svakere. DEQX gjør nivåjustering i steg på 0,5 dB, så det var ikke mulig å få nivået helt likt mellom analog RCA og digitalt, men 0,2-0,3 dB forskjell er ganske likt.

En annen lett målbar forskjell var støynivået. Analog RCA hadde inngangsstøy rundt -82 dB når Transporter sto i "pause". Støyen fordelte seg nokså jevnt i frekvens, men med litt mer nivå i diskant og bass enn i mellomtonen. Analog XLR hadde inngangsstøy rundt -90 dB, og da gikk all støyen i basskanalene. Korrigert for 6 dB lavere nivå betyr det at XLR-overføringen har ca 3 dB lavere støy enn RCA, eller ca en halv bit høyere oppløsning. De digitale inngangene har ingen slik støy i det hele tatt. Alt dette er lett å se fra kontrollpanelet på laptopen, og det var også mulig å høre forskjeller i støynivå ved å holde øret borttil høyttalerne.

Etter nivåjustering ble det vrient å høre forskjell igjen. Jeg prøvde mest mellom digital og analog XLR for å høre om det ekstra paret med D/A - A/D-konvertering var transparent eller ikke, ettersom den analoge inngangen betyr at digitalsignalet først konverteres til analogt i Transporter, overføres til DEQX, før det digitaliseres og prosesseres og til slutt konverteres tilbake til analogt der. Den gamle DEQX PDC-2.6P var ikke transparent. Den la et tydelig gråslør over lyden via de analoge inngangene. Men dette er en HDP3 med andre opamps og mange andre endringer, og jeg har ikke lagt merke til noe slikt gråslør fra den hittil.

Ved nivåmatchet A/B-testing virket dette tilnærmet helt transparent. Det eneste som kunne tyde på at et ekstra sett D/A-A/D-konvertering hadde foregått var at plasseringen av enkelte rytmeinstrumenter i bakgrunnen kanskje var ørlittegranne mer diffus via den analoge inngangen enn ved direkte digital overføring. Klangbalansen virket helt lik. Jeg testet også med junior som prøvekanin. Jeg fortalte at jeg forsøkte å velge mellom to forskjellige innstillinger på DEQX'en og ville at han skulle fortelle meg hvilken som låt best. Først digital XLR, så analog XLR (nivåmatchet). Han så bare forvirret ut og mente at det ikke var noen forskjell å velge mellom.

Grunnen til at jeg brukte Gotham GAC-1 som RCA-kabel i dette forsøket er forresten at den har den kraftigste returleder/skjerm jeg var i stand til å finne for noen RCA-kabel. Tverrsnitt på returleder er kanskje den viktigste egenskapen for en RCA-kabel, ettersom eventuelle jordsløyfer deler den lederen med signalreturen. OK, så røsket jeg ut de omhyggelig egenloddede RCA-kablene og plugget inn et annet halvmeterlangt sett RCA-lakris fra nederst i en eller annen skuff, denne gangen et sett som viste seg å ha elektrisk kontakt hele veien gjennom. Greide jeg å høre noen forskjell? Nei, dessverre. Ikke det fnugg.

Frem igjen med den 3-meters neoprenbelagte mikrofonkabelen som også fikk leke digitalkabel tidligere. Dette er en NEO-OFC-1 kjøpt på Elfa, oppgitt tverrsnitt 0,22 mm og kapasitans 70 pf/m. Det økte nivåforskjellen mellom digital og analog inngang med 0,2 dB til 1,0 dB, sånn at det i det minste var lettere å matche nivå. Da mente jeg at det var mulig å høre en liten forskjell i tonaliteten av stemmer. De ble litt "fjernere" og litt mindre presist definert. Interessant nok kunne VU-meterne på laptopen tyde på at det var litt mer nivå i diskantkanalene med den lange kabelen enn med den korte, men det var ikke slik det hørtes ut. Det kunne vært interessant å måle hele frekvensgangen med disse to kablene. Den opplevde forskjellen mellom analog og digital overføring var da blitt såpass stor at jeg tror den skulle vært mulig å skille ut som forskjellig lydkvalitet i en blindtest. Det tror jeg ikke hadde vært mulig med de andre to 0,75 m og 0,5 m lange RCA-kablene jeg prøvde, uten å gå helt inntil høyttaleren og lytte på elektronikkstøyen for å skille mellom digitaloverføring, analog XLR og analog RCA. På 20-30 cm hold var støynivået og støyspektrumet såpass forskjellig mellom de forskjellige overføringstypene at det burde være mulig å kjenne igjen blindt. Jeg skulle gjerne prøvd en "dyr" RCA-kabel også, men den jeg har er for stiv til å kunne smyges inn mellom alle de andre kablene på baksiden av DEQX'en, så den må bli liggende i fred.

Nuvel, så er det visst mulig å høre forskjell mellom analoge signalkabler, i det minste hvis en av dem er tre meter lang RCA-kabel. Derimot var den nivåmatchede forskjellen mellom korte XLR og RCA, og mellom en RCA-kabel omhyggelig loddet etter alle kunstens regler og en gratiskabel fra nederst i skuffen skuffende liten, dvs ikke-eksisterende.

Det var mer gledelig at analoginngangene på DEQX'en viste seg å være tilnærmet 100 % transparente. Det er nok ingen dårlig DAC som står i Transporteren, og det er tydelig at den oppgraderte ADC'en i DEQX HDP3 er en seriøs krabat.

Det kan også være verdt å nevne at de forskjellene jeg etterhvert mente å kunne høre er veldig små, sammenlignet med f eks ulike CD-mastringer av samme innspilling. Ordet "remastered" på et CD-cover er ikke alltid et kvalitetstegn, som kjent. Jeg begynner å danne meg et bestemt inntrykk av at kabling ikke er så viktig som man av og til skulle tro, i hvert fall ikke i dette anlegget. Noen "natt-og-dag"-forskjell, "en oktav mer i bassen", "hakeslepp" osv glimret med sitt totale fravær.

Neste gang, mon tro om en EMC-1UP kan holde tritt med Transporteren via analoge og/eller digitale utganger?

 

[Parelius]

Selvom resultatene dine nok kan glede en skeptiker, så er det nitidigheten i gjennomføringen som jeg virkelig setter pris på. Sjelden vare! Takker for - som alltid fra din kant - informativt innlegg.

 

[_RoDa_]

Selvom resultatene dine nok kan glede en skeptiker, så er det nitidigheten i gjennomføringen som jeg virkelig setter pris på. Sjelden vare! Takker for - som alltid fra din kant - informativt innlegg.

Helt enig. Dette er virkelig imponerende grundig gjennomført!

Mvh
Rolf

 

[Asbjørn]

Wenn jemand keine Reise tut, so kann er was erzahlen, for å vri på et gammelt tysk uttrykk. Det har vært en del jobbreiser i det siste, men nå senket freden seg samtidig med de siste snøfnuggene. Da ville jeg gjerne finne ut hva som var den beste CD-transporten, en god, gammel EMC-1UP (dvs et Philips CD-PRO-drev i Electrocompaniets innpakning, koblet direkte til digital inngang på DEQX'en) eller en nymotens Logitech Transporter matet fra en Netgear ReadyNAS NVX via trådløst nett i heimen.

Først, jevne ut banen før matchen: Squeezecenter har en funksjon for automatisk volumjustering som må slås av for å sikre at det som sendes til DEQX'en er bit-for-bit identisk med CD'en. Det er ingen andre plug-ins i bruk som kan endre datastrømmen. Deretter koblet jeg EMC-1UP til DEQX'en via en Black Magic DIG-IT 110 ohms XLR-kabel og Transporteren via den Bedea 75-ohms coax'en som satt i siden forrige forsøk. Dermed fikk EMC-1UP fordelen av den "beste" kabelen, for de som fortsatt mener slikt er viktig. Begge boksene har forresten Supra LoRad strømkabler og står i mitt hjemmesnekrede rack. Dessuten fikk EMC-1UP et par hjemmesnekrede Gotham Cable GAC-4 XLR-kabler til analoginngangene på DEQX'en og Transporteren like hjemmesnekrede GAC-1 RCA-kabler, se også beskrivelse av disse kablene lengre oppe på siden.

Musikkvalget er denne gang Kirsti Huke's utmerkede "Deloo". Vokal, piano, kontrabass og trommer i enkle arrangementer som lar hvert instrument få plass til å klinge ut. Fin plate, forresten.

Så er det bare å trykke "play" på to fjernkontroller samtidig, og bla frem og tilbake mellom de fire inngangene på DEQX'en med den tredje fjernkontrollen. Førsteinntrykket var nok en gang at dette var ganske likt, men etterhvert ble det tydelig at det nok var litt forskjell mellom de to digitale kildene likevel. Ved forholdsvis raske A/B-skift, slik at Kirsti sang den ene tekstlinjen fra CD og den neste fra harddisk, eller motsatt, virket det som EMC-1UP gjorde henne litt flatere og litt skarpere i kanten enn Transporteren. Gjennom Transporteren fremsto hun som litt mer organisk og tredimensjonal enn rett fra CD. Ikke stor forskjell, men litt som å sammenligne en flat pappfigur og en marmorstatue. Det var noe lignende med pianoklangen, hvor pianoet hørtes litt "dyrere" ut gjennom Transporteren. Litt mer Steinway og litt mindre skolepiano. Jeg greide ikke å høre noe forskjell i kontrabass eller trommer. Med litt lengre spilletider viste det seg også å være en forskjell i opplevd hardhet. Når Kirsti tok i litt, var det en viss hardhet å spore gjennom EMC-1UP som ikke var der via Transporteren. På ett punkt grep jeg fjernkontrollen nærmest på refleks for å bytte tilbake til Transporteren og komme unna denne hardheten. Omtrent som å lese Michael Fremers sammenligninger av CD og vinyl...

Forskjellen må nødvendigvis skyldes forvrengning i det analoge domenet, spesifikt i mellomtone og diskant, og årsaken til det kan ikke være så mye annet enn jitter - altså tidsvariasjon i datastrømmen - på den digitale siden. Det må igjen bety at DEQX'en ikke er helt jitterimmun likevel, for her var det altså en hørbar forskjell. Ville jeg vært i stand til å identifisere de to krabatene i en blindtest? Vet ikke, har ikke prøvd. Det ville vært et interessant forsøk å gjøre.

Jeg var ikke like grundig i sammenligningen mellom de analoge inngangene, og brydde meg ikke om å nivåmatche dem engang ettersom dette ikke var hovedtemaet nå, men de hørtes nokså like ut for meg. Litt blassere enn de digitale inngangene, men det skyldes sannsynligvis nivåforskjellen. Ingen opplagt forskjell mellom de to analoge, kan ikke utelukke at det ville være en forskjell ved nærmere sammenligning.

Min konklusjon: The king is dead, long live the king. Forskjellen er liten, og jeg har vært godt fornøyd med EMC1-UP lenge, men nå er den slått både på lydkvalitet og på praktisitet (hvis det mot formodning skulle være det norske ordet for "convenience"). For den late er det behagelig å ha 1000 album og 15000 sanger tilgjengelig fra fjernkontrollen uten å måtte løfte på hekken, men den totale immuniteten mot riper og slitasje man får når bits'ene går i et lukket system er nok vel så viktig for meg.

Siste Quarter Notes newsletter fra Jim Smith (han med "Get Better Sound") kom forresten til en lignende konklusjon:

My little MBP/Ayre/Pure Music rig is simply better than the best CD playback that I own, have owned, or that I have ever heard. As I’ve voiced systems around North America, I’ve run into some systems with really sophisticated CD playback – as well as excellent vinyl playback.

In every instance, the client has been struck with the compelling sound quality I get with every-day 16bit/44.1 music that I imported from standard CDs. It’s no exaggeration to say that some were literally dumbfounded. They had no idea that level of sound could be available from standard CD-sourced digital, not to mention that it came from a simple and relatively small - portable - rig. And every visitor to my place has had the same reaction.

http://getbettersound.com/quarternotesv2i3.html

 

[Asbjørn]

Da er CD-spilleren solgt, og plassen overtatt av et hjemmebygget DACT CT100 (NLE-17) RIAA-trinn med doble CT102 strømforsyninger. Det er koblet til platespilleren med en DIY-kabel med DIN-plugger i begge ender, og sender signalet videre til DEQX'en via like hjemmeloddede XLR-kabler. DIN-kabelen er en Belden 8102 med to lederpar + både folie og flettet skjerm, og XLR-kabelen er Gotham Audio GAC-4 i quad-konfigurasjon, for de som måtte være interessert i sånt.

Det er kanskje mer interessant at NLE-17 gir store muligheter til å justere gain, resistiv load og kapasitiv load på pickup. Jeg endte opp med 400 ohm og 200 picofarad for å få detaljert lyd uten hardhet og "brightness", og satte gain tilsvarende 700 mV output, altså noe lavere gain enn hva min Ortofon kontrapunkt a pickup med 450 mV output teoretisk sett skulle ha, men da har jeg litt headroom før den analoge inngangen på DEQX'en går i digital klipping. Det gjør den hele tiden med Electrocompaniet ECP-1 RIAA-trinn, derfor dette byttet.

Det piper litt fra det ene switch-mode power supplyet til RIAA-trinnet, men ikke så mye at det høres fra lytteposisjon. Kanskje et alternativt power supply hadde vært et DIY-prosjekt? Platespilleren hadde også en del romling i motorlagrene etter å ha stått nokså stille altfor lenge, men demontering og smøring med symaskinolje tok hånd om det.

Nå låter vinylriggen riktig bra, og gjør ikke skam på seg ved siden av Transporteren, men kontrapunkt a er litt i glatteste laget. Det kunne godt vært litt mer liv og dynamikk der, men det er nå sånn den pickupen låter. Kanskje en kontrapunkt c eller Lyra Argo ville passet bedre, egentlig. Min gamle Ortofon MC30 Supreme hadde nok også litt av den livaktigheten som kontrapunkt a mangler. Jeg tar gjerne imot tips om pickup'er som fortsatt er i produksjon og som har dette lille ekstra av dynamikk og livaktighet!

 

[vredensgnag]

Takker for grundige gjennomganger, Asbjørn. Har fulgt denne tråden lenge.

Interessant det du skriver om Kontrapunkt a, har vurdert den til min "nye" platespiller, på den tredje tonearmen. Som deg er jeg på vei til å ha en klassisk analog og en SOTA HD-avspillingskjede. Det ville sikkert vært nyttig for mange å gjennomføre slike gjennomganger.

Jeg har kunnet gjøre tilsvarende - der jeg har lagt opp playback med alt fra tape (!), CD, Lossless og Spotify, høyoppløsning - hvor jeg har kunnet veksle mellom ulike kilder/strekk og dermed kunnet vurdere disse opp mot hverandre, også etter nivåmatching, selvsagt.
På det grunnlag kan man trekke langt mer informerte valg, basert på egne erfaringer, men da gjerne slik at man forsøker å nullstille i forhold til egne forventninger. Og som kontroll har jeg kunnet gjøre som deg, hente inn avkommet og hennes flaggermusører når nyansene svinner for "den gamle."

På Computeraudiophiles sider, i Pure Music seksjonen, går det nå en livlig debatt om virkningen av WiFi på lyden ... Kanskje ligger det i audiofilia nervosa at man hele tiden skal være på jakt etter søkte feilkilder. Skulle man mene at WiFi har innvirkning får man det vanskelig, ikke bare i forhold til naboers oppsett (her jeg sitter ser jeg 8 nett som ikke er mine), men også i forhold til den radiotrafikken som foregår på andre bånd, kontinuerlig, men som den velopplyste på CA ikke hadde tatt med i betraktningen. Han visste heller ikke at han kunne kjøre Ethernet til Mac minien, fremfor å sende musikken dit med WiFi - men han hørte stor forskjell på musikken når WiFI var av eller på når han avspilte fra harddisk i denne.

Og jeg minnes et harniskinnlegg fra samme sted, som beklaget seg over at Microsofts oppsett for avspilling i bil resampler til 16/44.1, uansett hva inngangsformatet måtte være. Han ville ha seg frabedt dette, fordi han ønsket å sitte i bilen og lytte til hele kvaliteten på sine høyoppløsningsfiler. Enda en som ikke har gjort seg tanker om støygulv i bil ...

Mitt poeng. Det brukes mye energi der det ingen eller innpå minimal forskjell er, og lite energi der det virkelig kan oppnås resultater. Dette syns jeg er et mysterium.

 

[Asbjørn]

Mitt poeng. Det brukes mye energi der det ingen eller innpå minimal forskjell er, og lite energi der det virkelig kan oppnås resultater. Dette syns jeg er et mysterium.

Ja, det er ganske snodig. Dessuten handler de heteste krangletrådene på dette og andre hifi-fora om hvorvidt disse små forskjellene er bittesmå eller rent ut ikke-eksisterende. Samtidig er det ikke noe vanskelig å vise at noen få centimeter forskjell i høyttalerplassering kan gi utslag i frekvensgangen fra +6 til -20 dB ved enkelte frekvenser, alt etter hvordan forskjellige refleksjoner går inn og ut av fase med hverandre.

Et tips for å forbedre resultatene uten at det koster skjorta er å lese boken "Get Better Sound". Der er det mye som handler om plassering av høyttalere og akustikk i rommet, mens bare fire av 202 tips handler om kabler, og de fire er attpåtil plassert i kapitlet "Controversy Corner". Sitat:

I hardly know where to start here, so I won't. Except to say that I am in the "they make a difference" camp.
...
...the difference is relatively insignificant versus getting your system to "play the room".

 

[Kule-Trygve]

Har du og gått maskin på NTH? Stilig! ;D Men du likte sikkert å fordype deg i bøkene mer enn jeg gjorde. Lenge siden dette?

Skal si du er litt av en testpilot når det gjelder hifi- greier.

Håper du får prøvd skikkelige ledninger i anlegget og skriver om det her en dag..

Mine RCA- kabler har ingen skjerm. Er skjermen/ returledningen "optional" i en slik kabel? Hva er forklaringen her? Likevel spiller de i mitt anlegg fletta av dedikerte kabler fra hifiklubben til tusenvis av kroner. Og det er ikke snakk om en slik bitteliten forskjell som du kanskje tror..

Tror krympeforbindelser for plugger er bedre enn lodding (om du har muligheten)

 

[Asbjørn]

Har du og gått maskin på NTH? Stilig! ;D Men du likte sikkert å fordype deg i bøkene mer enn jeg gjorde. Lenge siden dette?

Skal si du er litt av en testpilot når det gjelder hifi- greier.

Håper du får prøvd skikkelige ledninger i anlegget og skriver om det her en dag..

Mine RCA- kabler har ingen skjerm. Er skjermen/ returledningen "optional" i en slik kabel? Hva er forklaringen her? Likevel spiller de i mitt anlegg fletta av dedikerte kabler fra hifiklubben til tusenvis av kroner. Og det er ikke snakk om en slik bitteliten forskjell som du kanskje tror..

Tror krympeforbindelser for plugger er bedre enn lodding (om du har muligheten)

Jeg gikk ut av Institutt for verkstedteknikk i '88 med Øyvind Bjørke som veileder på diplomen, hvis jeg ikke husker helt feil. Dette var jo i forrige årtusen.

RCA-kabler trenger kanskje ikke skjerm, men de trenger absolutt en eller annen returledning. Ofte er denne returlederen rett og slett skjermen i en coax-oppbygning, men noen ganger en separat ledning i et tvinnet par med plusslederen, eventuelt med en skjerm i tillegg. En pseudobalansert oppbygning er ganske vanlig. Da er det et tvinnet par med en skjerm som bare er koblet til i den ene enden av kabelen, og så kan entusiastene strides så busta fyker om den enden skal stå i avsenderapparatet eller i mottakerapparatet. Så har du varianten med tre flettede ledere, en for signal og to for retur, men vanligvis uten skjerm.

Tingen med RCA-kabler er at returlederen også er jordforbindelse mellom apparatene, så hvis det er ulikt jordpotensial mellom de to apparatene, vil det gå en ganske stor strøm der. Med litt motstand i kabelen vil det lett bli hørbart 50 Hz brumming i signalveien pga jordsløyfer. Dette unngår man helt med balansert overføring, ettersom skjerm og jord er separat fra signalretur. Derfor vil jeg aller helst ha balansert overføring (XLR), men hvis det ikke er mulig vil jeg gjerne ha størst mulig tverrsnitt på returen i en RCA-kabel, gjerne i form av en solid skjerm av kobbertråd som i GAC-1. Den koster forøvrig 18,30 pr meter på Elfa. Pluss moms. Det finnes også en GAC-1 ultra pro som jeg dessverre ikke har hatt mulighet til å prøve selv. Den ser ut til å adressere det meste som kan ha betydning med en RCA-kabel. Du kan kjøpe den direkte fra fabrikk til €2,30 pr meter. Legg på et par hundrelapper for RCA-plugger fra Deltron eller Neutrik, så har du rimelig state-of-the-art RCA-kabler for ca 300 kr paret.

Det er hva jeg gjør...

 

[Kule-Trygve]

Så du holdt mest til der borte ved Perleporten du? Husker det var en helt egen duft i luften når du kom inn i bygget der, litt sånn "verkstedduft" mer enn "kontorduft".

Takk for kabelforklaringen. Skal eventuelt prøve å finne ut mer om nøyaktig oppbygning av mine kabler. De har i hvert fall opptil flere ledere flettet sammen (du så vel bildet jeg la ut i den andre kabeltråden)

 

[Asbjørn]

Oppdaget forresten at Fidelity har lagt ut det nummeret med blant annet hjemmebesøk her hos meg på nett. Kanskje naturlig å legge en link her for eventuelle nye sjåarar: http://www.audiofidelity.no/comlete_mags/Fidelity42.pdf

Alltid hyggelig med besøk, RoDa og Mbare.

 

[OAlex]

Interessant lesning.

 

[_RoDa_]

Oppdaget forresten at Fidelity har lagt ut det nummeret med blant annet hjemmebesøk her hos meg på nett. Kanskje naturlig å legge en link her for eventuelle nye sjåarar: http://www.audiofidelity.no/comlete_mags/Fidelity42.pdf

Alltid hyggelig med besøk, RoDa og Mbare.

If you build them, we will come! ;D 8)

R

 

[Asbjørn]

Det er notert! Jeg venter fortsatt på disse Beyma-elementene. De kommer visst mañana, med alt hva spanjolene legger i det uttrykket. Men høyttalerbygging blir det utover året.

 

[Asbjørn]

En oppdatert versjon av filen med frekvens og bølgelengde for ulike noter, stemmer, instrumenter, etc. Denne beskriver også hvordan det subjektivt høres ut hvis det er litt for mye/lite i et eller annet frekvensbånd, hvor brede avvik som vil være hørbare ("critical bandwidth") og hvor følsomt øret er for avvik i forskjellige bånd. Nyeste tillegg er ITU-R 468 vektingskurve for støy ved ulike frekvenser.

 

[tkr]

En oppdatert versjon av filen med frekvens og bølgelengde for ulike noter, stemmer, instrumenter, etc. Denne beskriver også hvordan det subjektivt høres ut hvis det er litt for mye/lite i et eller annet frekvensbånd, hvor brede avvik som vil være hørbare ("critical bandwidth") og hvor følsomt øret er for avvik i forskjellige bånd. Nyeste tillegg er ITU-R 468 vektingskurve for støy ved ulike frekvenser.

Kjempefin, den filen! Virkelig nyttig.
mvh

 

[Asbjørn]

Må da leve opp til tittelen på tråden innimellom. For noen år siden regnet jeg ut en tommelfingerregel for hvor myke gummidingser må være for å gi demping av vibrasjoner gjennom hele audiobåndet, altså uten noen resonansfrekvens som kan farge lyden. Jeg husket tommelfingerregelen (gummidingsen må presses sammen ca 1,5 mm under tyngden av tingen som skal stå oppå), men måtte lete en del for å finne igjen hvordan jeg kom frem til den. Derfor gjentar jeg det her, mest for å vite hvor dette finnes.

Problemet er at alle mekaniske systemer med masse, fjæring og demping har en eller annen naturlig resonansfrekvens. Systemet vil bare fungere som hinder for vibrasjoner ved frekvenser godt over resonansfrekvensen. Rundt resonans forsterker det vibrasjonene, og langt under resonans slipper det vibrasjonene gjennom uhindret. Graden av demping påvirker også. Mye demping gjør resonansen mindre dramatisk og senker resonansfrekvensen, men reduserer også graden av isolasjon ved høyere frekvenser. Naturgummi har en dempekoeffisient på ca 0.01, neopren ca 0.05 og nitrilgummi ca 0.1 - altså ganske lite demping og markant resonans for alle tre. Denne grafen viser hvor mye vibrasjoner som slipper gjennom ved ulike frekvenser, normalisert slik at en helt stiv forbindelse har T = 1.0 og med frekvensen angitt i forhold til resonansfrekvensen for systemet:



En resonans midt i mellomtonen kan nok gjøre "noe" med lyden, men det eneste forutsigbare er å få den så langt ut av audiobåndet som mulig. Det er ikke noe poeng i å prøve å flytte resonansfrekvensen over audiobåndet, for da vil det bare slippe gjennom vibrasjoner uhindret for alle audiofrekvenser. Så vi vil vite nøyaktig hvor tykke og myke gummidingser vi trenger for å flytte resonansfrekvensen godt under audiobåndet.

For enkelhets skyld ser vi bort fra dempingen. Den endrer ikke resonansfrekvensen nevneverdig når det er så lite demping som her, jfr grafen over. Da er den naturlige resonansfrekvensen i Hertz gitt av formelen:

hvor m er massen av tingen og k er fjærkonstanten, altså forholdstallet mellom kraft og elastisk forlengelse. Den kan vi finne ved å vri rundt på Hooke's lov F = kx og måle forlengelse eller sammenpressing (x) under en kjent kraft, eksempelvis tyngdekraften. Den gir en akselerasjon g = 9.81 m/s2. I følge Newtons andre lov tyder det på en kraft F = m g = 9.81 m, hvor m er massen av tingen. Da kan vi beregne fjærkonstanten av en myk dings med noe tungt oppå som k = F/x = mg/x.

Det resultatet kan vi putte inn i formelen for resonansfrekvens: f = (1/2 p) SQRT(k/m) = (1/2 p) SQRT(mg/mx) = (1/2 p) SQRT(g/x), hvor SQRT helt enkelt er kvadratrot-tegnet. Elleville av glede oppdager vi at massen har kansellert seg selv ut av ligningen, og sammenpressingen x er eneste variabel som gjenstår. Alt annet er konstanter. Hvis vi bestemmer oss for at sammenpressingen måles i millimeter, kan den ligningen forenkles til f = 15.76 / SQRT(x). Altså, en gummidings som presses sammen 1 millimeter under tyngden av det som står oppå får en resonansfrekvens på rett under 16 Hz.

Uten demping vil gummidingsen begynne å isolere mot vibrasjoner fra SQRT(2) = 1.4 ganger resonansfrekvensen. Det er der alle kurvene krysser linjen for T = 1.0 i grafen over. For alle frekvenser over det punktet vil den gradvis isolere bedre og bedre. For å være sikre på at gummidingsen vår fungerer som demping gjennom hele audiobåndet må vi ha resonans lavere enn 20/1.4 = 14.1 Hz. Da kan vi putte det inn i ligningen og løse for x, og ender opp med x = (15.76 / 14.1)2 = 1.24 mm. Hvis vi vil ha demping allerede fra 16 Hz, dypeste tone på et kirkeorgel, så må resonansen være lavere enn 16/1.4 = 11.3 Hz og gummidingsen må presses sammen mer enn 1.94 mm. Tar vi i såpass at gummidingsen presses sammen 2.5 mm, får vi demping allerede fra lave 10 Hz.

Strengt tatt gjelder dette bare ved små deformasjoner. For gummi er slik lineær, elastisk deformasjon en tålelig god tilnærming så lenge deformasjonen ikke er mer enn 10 - 15 % av tykkelsen av dingsen. Det betyr at gummidingsen må være minst 10 ganger tykkere enn de tallene for sammenpressing i forrige avsnitt. Og da har vi tommelfingerregelen for myke dingser under tunge ting:

For å dempe mot vibrasjoner i hele audiobåndet bruker vi en gummidings som er minst 15-20 mm tykk og som er så myk at den presses sammen minst 1.5 - 2 mm under tyngden av den tingen som skal isoleres fra vibrasjoner.

Dette gjelder egentlig bare den vertikale svingemodusen hvor tingen hopper opp og ned. I tillegg vil det være andre svingemodi, f eks forskyvning og vipping både på langs og sidelengs. Normalt vil de ha mye lavere resonansfrekvens enn "hoppemodusen", sånn at hvis vi har oppfylt tommelfingerregelen vil de andre svingemodusene også ha resonansfrekvenser langt under audiobåndet. Det kan man lett sjekke ved å rugge litt på tingen og merke seg at resonansen ved vipping er mye langsommere enn resonansen hvis man smeller knyttneven i toppen av tingen slik at den hopper rett opp og ned. Sånn er det ihvertfall med mine høyttalere.

http://en.wikipedia.org/wiki/Mechanical_resonance
http://en.wikipedia.org/wiki/Spring_constant
http://en.wikipedia.org/wiki/Newton's_laws_of_motion
http://www.farrat.com/vibration_theory.html

 

[Sonny]

En utrolig bevisførsel Asbjørn.
Jeg er akkurat i en fase hvor jeg behøver å vite noe om det du tar opp her. Nå slipper jeg å beregne dette selv. Kun det enkleste gjenstår.

I vår HI-FI verden er jo frekvensbåndet vi ønsker å dempe veldig bredt i forhold til f. eks egenresonansen som havet påvirker en oljeplatform med.

Sonny

 

[pedal]

Fabelaktig innlegg, Asbjørn!

Du burde sende det inn til Stereophile eller Hi-Fi News, to engelskspråklige blader som regelmessig trykker artikler med rent teknisk snitt.

------------

Sonic Design har satt dette i system med sine relativt rimelige gummiputer: http://www.sonicdesign.se/sdfeet.html

 

[Barbaresco]

Bra fremstilling av tung materie, som ellers bruker å bli mystifisert!

Jeg vil igjen benytte anledningen til å markedsføre avskårne (altså halvkuler) squashballer som dempeføtter. De fåes i ulik mykhet, og de mykeste passer til lettere ting som spillere. Høyttalere krever litt fastere materiale, og der har Asbjørn gitt oss tommelfingerregelen.

Husk at spikes er oppfunnet for å få høyttalere til å stå stabilt på amerikanske ankelhøye tepper på betonggulv, og er helt uegnet i våre nordiske hjem med parkett, og at alle spikesunderlagene er nødløsninger for å få en helt uegnet løsning til å bli litt mindre dårlig!

 

[Baard]

Den audiophile varienten til SD krever litt mer innsats å finne ut av. Er det noen som kan påta seg og forklare for en stakkar.... :

HOW TO WEIGH YOUR LOUDSPEAKER
For the Standard Damping Feet, the total weight of the loudspeaker is sufficient, but for the Audiophile Feet you have to weigh it more thoroughly.

Grab your bathroom scales and block up a stack of e.g. HiFi Magazines to exactly the same height as the scales. Put some small coins or something under the two front corners of the speaker on the scales and at the two rear corners standing on the stack.
Then turn the loudspeaker with the rear side over the scales and note this reading also. For a final check, weigh the entire speaker, the sum of front and rear weights should be according to this. If the cabinet is asymmetric sideways, it will also be necessary to weigh each side separately.

It is very important that the loudspeaker cabinet stands exactly in level when you read the scales since any deviation will make the centre of the gravity shift and give erroneous measurements. Check with a spirit level or a ball on top of the cabinet that all is OK.

 

[Asbjørn]

Det er vel så enkelt som at vekten er litt ujevnt fordelt i en høyttaler. Vanligvis står motorene litt foran midtlinjen gjennom høyttaleren, sånn at den blir litt fremtung. Med bare å sette under myke dingser uten å vatre den opp etterpå vil den tippe litt forover, den akustiske designaksen vil peke mot navlen heller enn ørene i lytteposisjon, og du kan få noen avvik i frekvensgang på grunn av det. Her prøver de å løse det gjennom å veie hver side av høyttaleren og bruke gummidingser med "riktig" stivhet for den vekten. Det blir også litt omtrentlig ettersom disse føttene bare finnes i noen få varianter, så du kan falle mellom to stivhetsgrader. Da kan du bli nødt til å vatre opp høyttalerne mekanisk, enten med justeringsskruer eller med å legge noen avstandsstykker under to av bena.

 

[Sluket]

Jeg har også prøvd met "utriggere" i stål, for å stabilisere og flytte ut punktene. Dette er kurant, men tar litt mer plass selvsagt, enn bare fotavtrykket på høytt.

Edit.: grei løsning på "stilkhøyttalere" som er veldig smale.

 

[_RoDa_]

"stilkhøyttalere" som er veldig smale

Funker med plate i bånn og:



Tema Islolator 10-30 kg, høytt veier 26kg.

 

[Asbjørn]

Bra fremstilling av tung materie, som ellers bruker å bli mystifisert!

Jeg vil igjen benytte anledningen til å markedsføre avskårne (altså halvkuler) squashballer som dempeføtter. De fåes i ulik mykhet, og de mykeste passer til lettere ting som spillere. Høyttalere krever litt fastere materiale, og der har Asbjørn gitt oss tommelfingerregelen.

Husk at spikes er oppfunnet for å få høyttalere til å stå stabilt på amerikanske ankelhøye tepper på betonggulv, og er helt uegnet i våre nordiske hjem med parkett, og at alle spikesunderlagene er nødløsninger for å få en helt uegnet løsning til å bli litt mindre dårlig!

Det er veldig lite mystisk med dette, og det er ingen grunn til at det skal koste mer enn en tier eller to.

Helt enig i det du sier om spikes. Det kan likevel være morsomt å regne ut omtrent hvor resonansfrekvensen havner for spikes av metall. Skal ikke kjede dere med utregningen, men svaret er et sted mellom 100 og 300 Hz, i grenselandet mellom bass og mellomtone. Der vil spikes overføre mer enn 100 ganger så mye vibrasjoner til parkettgulvet som hva tilfeldig valgte gummiklumper vil gjøre, jfr grafen over. :-\

 

[TAS]

Holder på med ny versjon....de burde du kopiere Asbjørn...bedre kan det ikke gjøres ;D



Mvh,
TAS

 

[edding]

Jeg har også SD under mine (HTere altså), men jeg synes de er litt lave. Ca 18 mm ned til litt over 16 med vekt. Funkar fett.

 

[_RoDa_]

For å dempe mot vibrasjoner i hele audiobåndet bruker vi en gummidings som er minst 15-20 mm tykk og som er så myk at den presses sammen minst 1.5 - 2 mm under tyngden av den tingen som skal isoleres fra vibrasjoner.

Jeg har noen Holfiputer jeg har brukt under subwooferen.
Men de blir for lite sammentrykt og jeg får ikke den "flytende" feelingen jeg har med Tema Isolator under høyttalerne.
Holfiputene er såpass store at jeg tenker å dele dem. Kan jeg stable to deler i høyden eller blir det feil?

 

[Asbjørn]

Holfiputene er såpass store at jeg tenker å dele dem. Kan jeg stable to deler i høyden eller blir det feil?

Rent mekanisk skulle vel det fungere helt utmerket og gi en vesentlig mykere avkobling, hvis det bare blir stabilt nok. Jeg vet ikke hvor store disse er.

 

[emotikon]

Her brukes det SD under to aktive trykkammer basskasser med 4x10" i hver.
Med SD; vibrasjonene i gulvet forsvant som dugg for solen, luftigere og mer presis bass/hurtigere bass transienter.

 

[Sonny]

Hei Asbjørn!
Jeg har tre spørsmål som jeg vet du har svaret på, men ikke jeg.

1: I dine aktive filtre hva slags ledninger benytter du som signalkabel mellom inn- og utgang?
2: Til å blokkere DC spenning bruker man jo elektrolytter. Så langt har jeg bare hermet etter andre kretser. Det må jo finnes en beregningsmåte for å finne fram til den korrekte verdien på kondensatoren? Jeg har googlet ganske lenge uten å finne det.
3: Dersom man ønsker å øke signalet mellom to signalkilder med en op amp krets, ser jeg at de endrer (med pot. meter) på signalet inn. Jeg har vel lest at dette endrer impedansen i kretsen og er derfor ikke en heldig løsning?

Jeg håper du tar deg tid til en novise med alt for mange spørsmål, og få svar.

Sonny

 

[Asbjørn]

1: I dine aktive filtre hva slags ledninger benytter du som signalkabel mellom inn- og utgang?

Det aktive filteret er digitalt, en DEQX HDP3. Den tar S/PDIF inn fra Transporteren (forøvrig på en hjemmelagd kabel av Bedea coax til 10 kr meteren), gjør all prosesseringen digitalt i 24/96 og mater seks separate DAC'er, analog volumkontroll og trafo-balanserte XLR-utganger. Alt dette skjer på kretskort inni samme boks, med korte flatkabler mellom hovedkortet og kortet med utgangene.

Derfra er det analoge XLR-kabler til seks Hypex UcD monoblokker i tre forskjellige størrelser. Kablingen mellom DEQX og monoblokkene er Black Magic og Supra EFF-ISL, fordi jeg hadde dem liggende i riktige lengder (ulike for høyre og venstre side). De vil bli byttet ut med DIY-løsninger etter hvert som jeg trenger å flytte på ting. Internkablingen i monoblokkene er forøvrig Huber+Suhne Radox 125 med varmebestandig polyolefin-isolasjon. Høyttalerkablene er Kimber, loddet direkte til terminalene på høyttalerelementene og med ringkabelsko i fortinnet kobber i forsterkerenden.

2: Til å blokkere DC spenning bruker man jo elektrolytter. Så langt har jeg bare hermet etter andre kretser. Det må jo finnes en beregningsmåte for å finne fram til den korrekte verdien på kondensatoren? Jeg har googlet ganske lenge uten å finne det.

Den DC-blokkeringen er et førsteordens RC høypassfilter, så du forsøker helt enkelt å finne en kondensator som er stor nok til å gi en knekkfrekvens langt under audiofrekvensene. For å regne på det trenger du inngangsimpedansen på elektronikken og ønsket knekkfrekvens. Inngangsimpedansen er vanligvis bestemt av en motstand mellom + inngang og jord, f eks 47 eller 100 kOhm. Se f eks her: http://en.wikipedia.org/wiki/High-pass_filter

3: Dersom man ønsker å øke signalet mellom to signalkilder med en op amp krets, ser jeg at de endrer (med pot. meter) på signalet inn. Jeg har vel lest at dette endrer impedansen i kretsen og er derfor ikke en heldig løsning?

Den skjønte jeg ikke helt. I prinsippet kan du vel lage en opamp-krets med den inngangsimpedansen du vil. Det virker som om du beskriver en opamp med en enkel volumkontroll på inngangen, f eks chipamp med volumratt? Da kommer det litt an på hvilke verdier det er snakk om og utgangsimpedansen på signalkilden som driver kretsen om dette er et problem eller ikke, så vidt jeg kan se. Hvis den utgangsimpedansen er tilstrekkelig lav, vil ikke dette være noe problem. I motsatt fall vil du få en frekvensgang som er litt avhengig av hvor volumrattet står, og det er kanskje ikke helt uvanlig i "kjøpeforsterkere" heller.