Når det gjelder den originale 15 ohm versjonen (som ble produsert frem til 1987) så er det en ironi at denne høyttaleren som liksom skulle gjengi innenfor veldig smalt definerte toleranser (slik at BBC skulle kunne bruke en hvilke som helst tilfeldige LS3/5a om hverandre til stereo monitoring), at den varierer så voldsomt i klang, alt etter når den ble produsert. Dette pga at KEF ikke greide levere B110 elementer med konsistente egenskaper, som igjen henger sammen med at råvarene til fremstilling av plastmembranen forandret seg med årene. Ironi, pga at den påståtte konsistens er banneret som høyttaleren seier under, og ideologien til fan-skaren. Det er sannsynligvis riktig å si at en hvilken som helst annen høyttalerserie utviser større konsistens mellom eksemplarene enn denne! Hvis man ikke får tak i et par LS3/5a fra de tidligste årene, si, laget før ca.1979, og med originale elementer (og med samme serienr), så er det etter min mening sikrere å satse på en av de nyere versjonene, dvs 11ohms versjonen som ble lansert i 1987 som en løsning på problemet (eller for så vidt den helt nye modellen som ble introdusert ganske nylig).
Noen vil si at det er en tilsnikelse å kalle disse LS3/5a i det hele tatt særlig sistnevnte (som om høyttalere med helt andre elementer og andre delefilter skulle kunne være utskiftbare i nevnte monitor-sammenheng!). Vel, BBC har jo uansett forlengst mistet sin interesse i saken og kjører med Dynaudio og denslags.
Når det gjelder Chartwell, så faller alle inn under den mest attraktive kategorien av den tidlige, 15 ohm, versjonen. Det finnes riktignok to sorter Chartwell, den ekte (aller mest ettertraktede) og den som ble laget etter at Swisstone hadde kjøpt opp firmaet, og som derfor må regnes som Rogers. (Swisstone var eieren av Rogers på dette tidspunkt). Man kan se av etiketten på baksiden, og på terminalene om hvilken det dreier seg om (pre banan). Men begge hører som sagt til en attraktive kategori, så fremt basselementet ikke er byttet ut. De værste LS3/5a er laget i begynnelsen av 80-årene, og kjennetegnes av en nasal klang, som skyldes en peak i mellomtonen like over 1khz. Spesielt piano lyder illle på disse. KEF forsøkte å rette opp miseren henimot midten av 80-årene, med en epoksy-forsterkning omkring støvkapselen på B110 elementet. Disse har sine tilhengere, og kalles gjerne white belly, etter den lyse ringen av epoxy på basselementet. Noen vil si at de lyder litt for kompakt, kontrollert,tight i forhold til originalen. Uansett, KEF anså ikke problemet for løst og introduserte et helt nytt element i 1987, som sagt. Dette ble levert av KEF til de forskjellige LS3/5a fabrikantene sammen med et matchet delefilter, og disse to tingene skulle sørge for den etterlengtede konsistens, (hvilket det nok gjorde, selv om enkelte vil hevde at noe av barnet forsvant ut med badevannet: Litt av magien var borte, kanskje til fordel for en mer monitor-aktig klang).
Det er kjent at det er mye svindel med de mest etterspurte, tidligste eksemplarer av 15 ohm versjonen. (dvs primært at man setter inn nyere B110 basselementer i gamle kabinetter). Legg merke til at hvis en selger på eBay kan sannsynliggjøre at paret er av tidlig produksjon og helt umodifisert, kan prisen nå nærmest astronomiske høyder (vel, for en gammel ht, that is). Bortåt 20 k er sett. Riktignok mye pga hysterisk, nesten religiøs LS3/5a dyrkelse i Sør-Øst Asia. Men den som har hørt virkelig gode eksemplarer av den tidligste versjonen, og med dertil egnet forsterkning og oppstilling (det er notorisk vanskelige å få et godt resultat med transistorforsterkere, men ikke umulig), han vil skjønne litt hvorfor det har blitt slik: En god LS3/5a har en helt egen, uforlignelig magi. (Lokalt, i Norge, er prisene betydelig lavere pga den lavere etterspørsel, naturlig nok).
Jeg har selv et par av de originale såkalt 15 ohm versjon- som jeg av og til bruker sammen med en rørforsterker. Men det er blitt heller sjelden at jeg tar dem frem. De lyder rett og slett FOR godt. Man blir besnæret og hypnotisert av lyden hele tiden, det er litt som å konstant bli servert delikatesser når man helst vil ha normal kost.
No
PS
Riktig plassert er de like gode på store symfoniske verker (Mahler!) som på stemmer o.l., og man glemmer fort at man ikke kan spille veldig høyt (målt i decibel) eller dypt (målt i Hz)....