Sant, og vi vet fint lite om hvordan vi fikk dette livet også, vi har alle vært stjernestøv engang. Det vet vi, troende og ikke troende (de fleste i alle fall).
Det var vel bare det at alternativene var veldig forskjellige? Langt fra 100% alternativet til neste..
Da synes jeg du skal sette opp en liste over personer som historien har overlevert vår erindring, og se hvor mange av dem du når til anklene, BB.
Hmmmm....
Ingen falsk beskjedenhet nå, kjære. Og tusen hjertelig!Skal innrømme at bildet er tatt for noen år siden, har liksom ikke vært så heldig på de som er tatt nylig du derimot var jo riktig så søt
Hva er virkeligheten?
Trodde det bare var selvmordsbombere som kunne meske seg med damer (jomfruer) jeg....Hvis du er av den opfatning er det nok sikert best å bli muslim. Da får du et liv i sus og dus med så mange jomfruer du kan deflorere.
Alternativet er jo surre rundt i glansbilder og gjete premielamlam til evig dur fra Vollenweider's beste.
Eller traktere trekkspillet hvis du har vært slem nok til det.
Helsevesen-folk, altså?
Her har du missforstått i lange baner. Alt er lagret, tror du en spesiell hendelse som 1 åring bare blir visket ut av hukommelsen? Det handler om bevissthetsnivåer. At vi i vår daglige bevissthet ikke husker "hvem vi er" er fordelaktig for våre ønsker med det jordiske livet.
Du har mye å lære
.JeppHva er virkeligheten?
Det sies at alle disse personer som har blitt opplyst, som Budda, Jesus, Krishna m.fl. , alle har de det til felles at de nektet å godta denne fysiske verden som virkelig, men derimot etterhvert så sannheta, nemlig at den er en illusjon.
Men en del av spillet er at den skal oppleves så virkelig at vi godtar den som "virkelig". Vi er plassert et sted der vi kan oppleve relasjoner, og på den måten har vi muligheten til å kjenne oss selv igjen i våres egen erfaring. Derfor ligger det en dyp visdom i begrepet "I fraværet av det du ikke ER, kan ikke det du ER, være". Altså, når det du ikke ER ikke finnes, kan ikke det du ER eksistere. For at du og jeg skal kunne kjenne oss som kjærlig og god, må det som kjærlig og god ikke er, kunne eksistere.
"Søk sannheten, og sannheten skal sette deg fri".
.. 
Bare for ordens skyld: Det er også mange av dem som ikke har noen intensjon eller ønske om å være religiøs på noe vis, men som likevel opplever at Gud eller Jesus gjør noe i livet deres som gjør at man ikke kan annet enn å tro...IMHO:
Det er klart at ingen vet hva som skjer når vi dør.
At menneskene i all tid har konstruert guder, religioner og livsfilosofier
er jo naturlig, vi tenker jo på alt mulig rart hver dag, så det er naturlig
at meninga-med-livet spørsmål også trenger seg på.
Så er det jo opp til hver og en om man vil tro på sånt noe eller ikke.
Vi skal heller ikke glemme at for veldig mange er det livsnødvendig
med en sterk gudstro, det er mange rundt om i verden som har det så jævlig at de trenger det for å overleve fra dag til dag.
Bare for ordens skyld: Det er også mange av dem som ikke har noen intensjon eller ønske om å være religiøs på noe vis, men som likevel opplever at Gud eller Jesus gjør noe i livet deres som gjør at man ikke kan annet enn å tro...
Mvh,
Bård
Takker frøken,Hyggelig at du er tilbake lomt, lenge siden sist jeg så deg her.
Jeg synes at de som fremstår som mest naive angående dette temaet er de som har tatt et bombastisk standpunkt. Jeg har bestemt meg og sånn er det med den saken, her er det ikke rom for tvil, dette skal jeg stå på til the bitter end Vel, vel det er jo lov, men å stemple andre som naive synes jeg slår mest tilbake på dem selv. Hvem er mest naive, de som lurer på dette eller de som ikke våger å tenke tanken, eller ikke makter det? Er det virkelig ikke interessant å lure på hvor man kommer fra og hvor man eventuelt går til ? Jeg skjønner virkelig ikke de som IKKE lurer på dette, og er så aldeles sikker på at det ikke er muligheter for at det er noe etter dette livet. Direkte kjedelig vil jeg nesten si.
Kanskje ikke verdt å teste Zomby, om det skulle vise seg at det ikke er noe liv etter døden??
Det er jo ikke sikkert at man har levd før lomt, dette kan jo være første etappe
Virkeligheten er til å ta og føle påHva er virkeligheten?
Det sies at alle disse personer som har blitt opplyst, som Budda, Jesus, Krishna m.fl. , alle har de det til felles at de nektet å godta denne fysiske verden som virkelig, men derimot etterhvert så sannheta, nemlig at den er en illusjon.
Men en del av spillet er at den skal oppleves så virkelig at vi godtar den som "virkelig". Vi er plassert et sted der vi kan oppleve relasjoner, og på den måten har vi muligheten til å kjenne oss selv igjen i våres egen erfaring. Derfor ligger det en dyp visdom i begrepet "I fraværet av det du ikke ER, kan ikke det du ER, være". Altså, når det du ikke ER ikke finnes, kan ikke det du ER eksistere. For at du og jeg skal kunne kjenne oss som kjærlig og god, må det som kjærlig og god ikke er, kunne eksistere.
"Søk sannheten, og sannheten skal sette deg fri".
Tror du er inne på noe svært viktig her
Hva med å utforske den åndelige siden også? Livet er langt mere komplisert og fantastisk enn det fysiske som er tung dvs har lave frekvenser. Hva med å bestille en regresjonstime? Kan hende du hadde fått litt av en overaskelse da.
Jeg tror folk flest hadde verdsatt livet mye høyere om de hadde forstått mer av hvor enestående livet er, hvor uendelig muligeter vi har på å endre oss selv og skape en bedre verden.
ja det kan man lure på..
Hvis du med del åndelig mener måten man opplever tilværelsen på, hvilke tanker man greier å sette sammen, hvilke reaksjoner man får på yte stimuli og hva som skal til for frembring emosjoner, så ja, da er det en viktig dimensjon. Og dette kan gjerne ta fysiske eller symbolske former gjennom musikk, kunst, opplevelser, følelser, indre eller ytre reiser og bruk av forskjellige teknikker til å endre sin kjemiske balanse på.
Akkurat. Livet er enestående, du får ingen ny sjanse så gjør det beste utav det mens du kan.
At mange finner tanken på noen spirituelle foreldre som ser etter en er jo forståelig på en måte, men har nok sitt utspring i den tryggheten man hadde som barn hos sine foreldre. En følelse mange savner som voksen og som der er et behov for å fylle. Religiøse forestillinger kan passe fint inn i denne rollen. Det samme gjelder den ansvarsfraskrivelse som mange finner fristende, det at andre stak ta på seg skyld og ansvar for å rydde opp i egne tvlsomme handlinger. Akseptabelt hos barn, men feigt og kipt hos voksne mennesker.
Er du klar over at du forkynner på samme måte som en svovelpredikant? Du uttaler deg skråsikkert om ting ingen i verden kan vite 100% sikkert, og du maner alle andre til å tro det samme som deg selv. Du virker minst like religiøs som noen annen, bare at din religion er å tro at det ikke finnes noe mer...
