Strøm relatert Lav spenning på nettet om dagen!?

Motorhome

Hi-Fi freak
Ble medlem
26.06.2018
Innlegg
1.626
Antall liker
1.498
Sted
Sunndalsøra
Jeg lader bare om kvelden og natten i solidaritet med Statnett. Effekt ca som en panelovn eller to
Du må regne med rund 8A på vanlig lading? Blir rundt 1800w! Jeg tenker mest på disse offenlig ladestasjonene hvor også TESLA forsyner seg godt ved hurtiglading 🙂 Møretrafo og sunnmøringene gnir seg i hendene, og forbereder seg på det grønne skiftet nå til glede for noen!
 

alipax

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.03.2003
Innlegg
1.242
Antall liker
288
Sted
Herja
Torget vurderinger
2
Tja, jeg får strøm i kontakten når jeg plugger noe inn og vil påstå at Statnett har relativt mye med det å gjøre i alle fall, men mulig du ser noe annerledes på den saken av en eller annen grunn.

Statnett får for øvrig 18% av nettleien i Norge. Resten er avgifter til staten og betaling til lokal netteier.
Strøm i kontakten er det jeg som er ansvarlig for. Strøm fram til inntakssikring er lokal netteiers ansvar. Statnett har selvsagt mye med dette å gjøre, det er de som styrer lokale netteiere og tillater at de kan operere som liokale nett-monopolister. Historisk sett er det kommunene som er ansvarlige for at det har blitt sånn, da de solgte nett til de private netteierne som skal ha utbytte! Mafia-lignende som det er blitt.
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
20.740
Antall liker
13.230
Du må regne med rund 8A på vanlig lading? Blir rundt 1800w! Jeg tenker mest på disse offenlig ladestasjonene hvor også TESLA forsyner seg godt ved hurtiglading 🙂 Møretrafo og sunnmøringene gnir seg i hendene, og forbereder seg på det grønne skiftet nå til glede for noen!
Jeg lader med 7A hjemme. Men må lader jeg uansett stort sett kveld/natt så sånn sett er det helt irrelevant for det lokale strømnettet og også Norges totale makseffekt.

For hurtiglading betaler Tesla, som andre storkunder, effektavgift så sånn sett er det mer reelt dekket der enn hva som er tilfelle for en husholdning som betaler for energi men ikke for effekt. For nettet er det som sagt effekt som er viktig og ikke energi. Det må i praksis dimensjoneres utfra det faktum at det kan være skikkelig kaldt i befolkningsrike område. I andre perioder er det langt under maks uansett.

Det spesielle med elbillading hjemme er at det er en relativt stor last hos mange og ikke minst at den står på i timesvis om gangen. Det meste annet slår seg av og på elller er i drift ganske kort tid, som f.eks en koketopp. Jeg ligger nå i denne kuldeperioden mellom 7 og 9 kW effekt pr time. Så eventuell elbil som skal lade en 10-20 timer utgjør prosentuelt et stort hopp i effekten jeg tar ut selv om jeg lader med lav strømstyrke.
 

PeriodeLytter

Hi-Fi freak
Ble medlem
26.02.2013
Innlegg
3.049
Antall liker
2.512
Mye av hensikten med prosjektet på Evenstad er å bruke elbiler som magasiner for topplast slik at man bedre kan utnytte nettkapasiteten og unngå utbygging. En av fremtidens utfordring er blant annet å utjevne døgnbelastningen. Dette gjelder selvfølgelig ikke over alt.
Det er vel mange stubber man må fjerne roten på underveis til nirvana. Teknologiske er trolig det enkleste. Alle som evt. kobler biler eller stasjonære batteripakker på nettet må jo kompeneseres som produsenter for å få dekket slitasje på batteri. Og ser man på uviljen og kostnader de få som har forsøkt seg i bekker og med sol har møtt i byråkratiet blir det nok et langsiktig prosjekt ;)
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
20.740
Antall liker
13.230
Strøm i kontakten er det jeg som er ansvarlig for. Strøm fram til inntakssikring er lokal netteiers ansvar. Statnett har selvsagt mye med dette å gjøre, det er de som styrer lokale netteiere og tillater at de kan operere som liokale nett-monopolister. Historisk sett er det kommunene som er ansvarlige for at det har blitt sånn, da de solgte nett til de private netteierne som skal ha utbytte! Mafia-lignende som det er blitt.
Tror du blander sammen Statnett og NVE her, det er NVE som er regulerende myndighet. Og selvsagt er det lokale nettet et monopol, å bygge ut konkurrerende nett til alle sluttbrukere i Norge ville vært fullstendig koko. Hva skulle liksom alternativet til et lokalt monopol være? Det er heller ikke konkurranse på vann i springen og kloakk ut av dassen i Norge - det er et naturlig monopol og blir regulert deretter. I et fritt marked ville jeg vært villig til å betale jævlig mye for å få rent vann i springen og kunne trekke ned i dass. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer value for money enn kommunale avgifter.

Statnett eier så godt som hele og driver stamnettet i Norge og styrer også produksjonen i Norge. Alle som har platespiller burde sende varme tanker til landssentralen til Statnett der frekvensen holdes på 50Hz +/- bittelitt hele tiden.
 

ymir

Hi-Fi freak
Ble medlem
13.12.2013
Innlegg
5.304
Antall liker
4.994
Torget vurderinger
2
Tror du blander sammen Statnett og NVE her, det er NVE som er regulerende myndighet. Og selvsagt er det lokale nettet et monopol, å bygge ut konkurrerende nett til alle sluttbrukere i Norge ville vært fullstendig koko. Hva skulle liksom alternativet til et lokalt monopol være? Det er heller ikke konkurranse på vann i springen og kloakk ut av dassen i Norge - det er et naturlig monopol og blir regulert deretter. I et fritt marked ville jeg vært villig til å betale jævlig mye for å få rent vann i springen og kunne trekke ned i dass. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer value for money enn kommunale avgifter.

Statnett eier så godt som hele og driver stamnettet i Norge og styrer også produksjonen i Norge. Alle som har platespiller burde sende varme tanker til landssentralen til Statnett der frekvensen holdes på 50Hz +/- bittelitt hele tiden.
Ang platespillere oh frekvens. Det gjelder vel bare for de som har platespiller med synkron motor.
Tidligere tider når vi var koblet fra sentralnettet og var i øydrift hadde vi det moro eller hva @breuer ?
Sterk varierende last på smelteverket og en produsent som ikke klarte å levere. Frekvens nede på lavt 40 tall og enkelte ganger utfall.
Da var det morsomt med vinyl avspilling der fioliner låt som om de var sjøsyke.

For noen år tilbake hadde også kraftmarkedet i Norden, Norge og Sverige en jobb/prosjekt med å få tilbake en stabil nettfrekvens.
 

alipax

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.03.2003
Innlegg
1.242
Antall liker
288
Sted
Herja
Torget vurderinger
2
Tror du blander sammen Statnett og NVE her, det er NVE som er regulerende myndighet. Og selvsagt er det lokale nettet et monopol, å bygge ut konkurrerende nett til alle sluttbrukere i Norge ville vært fullstendig koko. Hva skulle liksom alternativet til et lokalt monopol være? Det er heller ikke konkurranse på vann i springen og kloakk ut av dassen i Norge - det er et naturlig monopol og blir regulert deretter. I et fritt marked ville jeg vært villig til å betale jævlig mye for å få rent vann i springen og kunne trekke ned i dass. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer value for money enn kommunale avgifter.

Statnett eier så godt som hele og driver stamnettet i Norge og styrer også produksjonen i Norge. Alle som har platespiller burde sende varme tanker til landssentralen til Statnett der frekvensen holdes på 50Hz +/- bittelitt hele tiden.
Monopol var det selvsagt da kommunene selv eide nettet. Nettleie samtidig mye lavere. Etter at de private overtok fra kommunene ble nettleia too much.
 

Aurora

Æresmedlem
Ble medlem
04.06.2004
Innlegg
14.929
Antall liker
11.338
Sted
Ytterst i havgapet...
Det lokale energiselskapet her er 100% kommunalt eid, - og en ikke ubetydeligg melkeku for kommunen.... Kommuner og fylkeskommuner eier en vesentlig del av kraftselskapene. Nettleie er i stor grad det som finansierer utbygging, forbedring og vedlikehold av nettet, både lokalt og sentralt.. Nettleia bestemmes likevel i stor grad av NVE... Avgiftene består for det aller meste av elavgift til staten og mva.... Mao forsvinner de rett i statskassa....
 
Sist redigert:

Trondmeg

Æresmedlem
Ble medlem
28.12.2003
Innlegg
13.063
Antall liker
7.917
Torget vurderinger
12
Statnett ser jeg absolutt ingen grunn å være solidarisk med. De flår jo alle nordmenn med avgifter og ingen ting tilbake ,bortsett fra noen promiller Enova støtte.
Ingenting tilbake? Statnett eier og drifter sentralnettet så det er altså de som transporterer strømmen du bruker fra produksjonsstedet som typisk er på vestlandet til der du måtte befinne deg Trodde du de ansatte der jobbet gratis og spanderte materiellet som trengs?
 

Trondmeg

Æresmedlem
Ble medlem
28.12.2003
Innlegg
13.063
Antall liker
7.917
Torget vurderinger
12
Det lokale energiselskapet her er 100% kommunalt eid, - og en ikke ubetydeligg melkeku for kommunen.... Kommuner og fylkeskommuner eier en vesentlig del av kraftselskapene. Nettleie er i stor grad det som finansierer utbygging, forbedring og vedlikehold av nettet, både lokalt og sentralt.. Nettleia bestemmes likevel i stor grad av NVE... Avgiftene består for det aller meste av elavgift til staten og mva.... Mao forsvinner de rett i statskassa....
Da går pengene til å betale lønninger og velferd i kommunen du bor da?
 

bambadoo

Æresmedlem
Moderator
Ble medlem
11.10.2002
Innlegg
22.143
Antall liker
10.641
Sted
Lørenskog
Torget vurderinger
16
Pengene går stort sett til å "balansere underskudd". Helt vanlig.
Eller som nevnt over.

(Fra Haugaland Kraft)
Eierne, lokale kommuner og energi- og kraftselskap, får utbetalt over 235 mill. kr. Utbyttet til de kommunale eierne kommer innbyggerne til gode, bl.a. ved å finansiere velferdstilbud som skole og omsorgstjenester.
 

alipax

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.03.2003
Innlegg
1.242
Antall liker
288
Sted
Herja
Torget vurderinger
2
Ingenting tilbake? Statnett eier og drifter sentralnettet så det er altså de som transporterer strømmen du bruker fra produksjonsstedet som typisk er på vestlandet til der du måtte befinne deg Trodde du de ansatte der jobbet gratis og spanderte materiellet som trengs?
Nettet er nedbetalt for lenge siden. Hvorfor tror du de kan ta utbytte - nettselskapene og staten.
 

Valentino

JB rünnhilde
Ble medlem
23.04.2008
Innlegg
28.731
Antall liker
21.597
Sted
Ottestad
Torget vurderinger
1
Utbyttet går til drift av offentlige tjenester. Hva vil du ha? USA?
 

Trondmeg

Æresmedlem
Ble medlem
28.12.2003
Innlegg
13.063
Antall liker
7.917
Torget vurderinger
12
Nettet er nedbetalt for lenge siden. Hvorfor tror du de kan ta utbytte - nettselskapene og staten.
Da er det jo bare å avvikle driften av selskapet da siden nettet likevel står der......😲 Offentlige inntekter betaler for velferd og arbeidsplasser, men det trenger vi ikke?
 

xerxes

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.01.2005
Innlegg
9.815
Antall liker
5.464
Sted
Holmestrand
Nettet er nedbetalt for lenge siden. Hvorfor tror du de kan ta utbytte - nettselskapene og staten.
Og da tror du nettet er gratis å drifte? Det må ikke driftes, ettersees, feilsøkes og feilrettes (24/7, mens du spiser julemiddag eller sover), vedlikeholdes og utbygges. Har du sjekket hva det koster å vedlikeholde egen bil, bare sånn eksempelvis?
 

Gjest.

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.09.2006
Innlegg
5.741
Antall liker
503
Markedstyrt prising av strøm = høy etterspørsel -gir høy pris. Høy etterspørsel når kulda setter inn, da vi trenger strøm som mest. Fine greier det...
 
Sist redigert:

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
20.740
Antall liker
13.230
Nettet er nedbetalt for lenge siden. Hvorfor tror du de kan ta utbytte - nettselskapene og staten.
Vil anbefale en liten realitetsorientering.

Halvparten av de ansatte i Statnett jobber for øvrig med bygg og vedlikehold.
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
20.740
Antall liker
13.230
Markedstyrt prising av strøm = høy etterspørsel gir høy pris. Høy etterspørsel når kulda setter inn, da vi trenger strøm som mest. Fine greier det...
Tja, alternativet ville strengt tatt være enda høyere forbruk i disse periodene og enda større krav til produksjon og distribusjon av elektrisk energi med de kostnadene særlig sistnevnte medfører. Om man gidder har man selv en viss mulighet til å styre når man bruker mest strøm - spesielt i disse hjemmekontortidene. Pris er også et incentiv for å ta investeringer på privaten som reduserer forbruket, men det er fortsatt slik i Norge at de store tingene neppe er lønnsomt siden det er såpass dyrt å få utført arbeidet - som å etterisolere boligen eller installere mer effektivt varmeanlegg og slikt.

Strømkostnad er langt på vei en funksjon av valgt boform og til en viss grad bosted. I en moderne bolig av moderat størrelse er ikke behovet allverden, for eksempel. I en gammel trekfull enebolig kan det bli ganske stort.

Ellers står man fritt frem til å inngå en fastprisavtale om man vil, men empirien er ganske klar på at det ikke lønner seg over tid.
 

Gjest.

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.09.2006
Innlegg
5.741
Antall liker
503
@weld77: Ja, det kan du fortelle til de mange som sliter med økonomien sin fra før, - at det lønner seg på sikt.

Folk flest er lite tilbøyelig til å bytte strømleverandør, forsikringsselskap eller bank, selv om det er mulig. Denne tregheten gir høy profitt. Dette vet de som jobber i disse bransjene. Du kan presse fram lavere pris med å true med å bytte leverandør, altså må du passe på leverandøren hele tida for å unngå å få en kjip deal. Men det skjer ikke. De fleste har nok å passe på fra før.
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
20.740
Antall liker
13.230
Folk flest er lite tilbøyelig til å bytte strømleverandør, forsikringsselskap eller bank, selv om det er mulig. Denne tregheten gir høy profitt. Dette vet de som jobber i disse bransjene. Du kan presse fra lavere pris med å true med å bytte leverandør. Folk flest må passe på leverandøren hele tida for å unngå å få en kjip deal. Men det skjer ikke. De fleste har nok fra før.
Jeg forventer et visst minimum av noen som er gammel nok til å ha ansvar for sitt eget liv. Å forholde seg fullstendig passivt til alt mulig som har med privatøkonomi å gjøre er også et valg som har konsekvenser. De som virkelig kunne flådd sluttbrukere er de lokale monopolene siden man ikke har noen alternativer til de, derfor er også prisen disse kan ta strengt regulert om det er snakk om strøm eller vann/avløp.

Personlig synes jeg ørten strømleverandører er noe forbannet tull siden de stort sett kun konkurrerer på fakturagebyr og ymse kruseduller man ikke trenger, men det er veldig, veldig enkelt å bytte leverandør og har man en spotprisavtale spiller det strengt tatt liten rolle hvem man bruker. Vi kunne nesten hatt et statlig monopol der alle fikk spotpris + ett eller annet påslag og latt det være med det - uansett hvem man velger så er "varen" som leveres perfekte substitutter for hverandre og det er uanset lokal netteier som står for leveransen til sluttbruker.

Da er det heller ikke så mye å "passe på hele tiden". Sammenlignet med å bytte forsikring er så er byte av strømleverandør a walk in the park og er gjort på noen veldig få minutter. Å sjekke forsikringer for bolig, innbo, bil og hva man ellers måtte ha er derimot en god del jobb - det er også fordi forsikring er et mer komplekst produkt der en rekke faktorer avgjør hva man må betale i premie. Det er ikke tilfelle for strøm.
 

Gjest.

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.09.2006
Innlegg
5.741
Antall liker
503
Du kan forvente et visst minimum, men i virkeligheten har mange folk nok med andre ting. Det viser undersøkelser. Mindre enn 10% av kundene i nevnte bransjer bytter levereandør. Her hjelper det ikke med moralisme om hva du forventer av folk. Markedet fungerer ikke. Økonomiske reguleringer må tilpasses publikum.
 

xerxes

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.01.2005
Innlegg
9.815
Antall liker
5.464
Sted
Holmestrand
Skal spenningen endres ut fra en fordelingstrafo, så må den kobles om, den har ikke "volumkontroll".

Hva levering angår:

§ 3-2.Spenningens frekvens
Systemansvarlig skal sørge for at spenningens frekvens- og tidsavvik normalt holdes innenfor bestemmelser i nordisk systemdriftsavtale.
Systemansvarlig skal i områder som midlertidig er uten fysisk tilknytning til tilgrensende overføringsnett, sørge for at spenningens frekvens normalt holdes innenfor 50 Hz ± 2%.
§ 3-3.Langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi
Nettselskap skal sørge for at langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi, er innenfor et intervall på ± 10% av nominell spenning, målt som gjennomsnitt over ett minutt, i tilknytningspunkt i lavspenningsnettet.
 
  • Liker
Reaksjoner: K2

ymir

Hi-Fi freak
Ble medlem
13.12.2013
Innlegg
5.304
Antall liker
4.994
Torget vurderinger
2
Blir spennende de to neste strømregningene.
Har gratis ved og god trimm, trenger ikke ett svett illeluktende treningssenter.
Varmepumpe er satt på 16 grader.



646822-e34f88ff906d16d3be0ae9f7ff8d512e.jpg


098_1903359287.jpg
 
  • Liker
Reaksjoner: oct

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
20.740
Antall liker
13.230
Du kan forvente et visst minimum, men i virkeligheten har mange folk nok med andre ting. Det viser undersøkelser. Mindre enn 10% av kundene i nevnte bransjer bytter levereandør. Her hjelper det ikke med moralisme om hva du forventer av folk. Markedet fungerer ikke. Økonomiske reguleringer må tilpasses publikum.
Som sagt synes jeg at et tårn av virtuelle tilbydere av strøm til sluttbrukere er noe forbannet tull, men når det en gang er slik så må man nesten forholde seg til det siden man ikke har så mye valg. Det tar ca 2 minutter å bytte leverandør av strøm. Man må sannsynligvis også dodge en oppringing fra de man forlater.

Det er ikke at markedet ikke fungerer, det er at det er skapt en illusjon av et marked der intet reelt marked finnes siden alle selger akkurat det samme og har akkurat samme innkjøpspris på "varene" sine og det er ingen kvalitetsforskjell avhengig av hvem man kjøper fra. Det er mulig det har en viss hensikt for storkonsumenter men det markedet vet jeg fint lite om. For private husholdninger er det bare tull.

Det underliggende kraftmarkedet, altså Nordpool, fungerer derimot som et faktisk marked med prising etter tilbud og etterspørsel, det er noe annet.
 

Aurora

Æresmedlem
Ble medlem
04.06.2004
Innlegg
14.929
Antall liker
11.338
Sted
Ytterst i havgapet...
Det drives en god del humbug markedsføring av flere kraftselskaper, som tilsier at "besparingen" en betydelig større enn den faktisk er...Med unntak av topperioder som vi ser nå, består strømregninga for det meste av nettleie, som betales til den lokale netteier, samt avgifter. Dersom man ikke går inn på fastpriskontrakt, som allerede påpekt ikke nødvendigvis er like lurt, er det ikke store variasjonen mellom selskapene, da alle baserer seg på spotpris med et påslag... En gjennomsnittlig norsk enebolig bruker 20-25.000 kWh, - nyere tildels betydelig mindre, og da utgjør forskjellen et sted rundt 4-500kr pr år..... Eldre eneboliger kan nok bruke en god del mer........
I bedriftssammenheng kan det være en del å hente på avtaler, men det er også avhengig av totalforbruk. Jeg var inntil nylig ansvarlig for bedriftens strømabonnementer ( i overkant av 2 mill i året), og ble stadig bombardert av "lure" strømselgere. Konklusjonen var at det var svært lite å hente, og vi konkluderte med at vi heller la de skarve tusenlappene i det lokale energiselskapet, i stedet for å sende de til østlandet....
 

PeriodeLytter

Hi-Fi freak
Ble medlem
26.02.2013
Innlegg
3.049
Antall liker
2.512
Det går en slik ding ding ding inne i hode mitt. Forstår vi det slik at frekvensen er lastavhengig?
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
20.740
Antall liker
13.230
Det går en slik ding ding ding inne i hode mitt. Forstår vi det slik at frekvensen er lastavhengig?
Ja og nei. Den holdes svært stabil ved å regulere produksjon opp og ned hele tiden. Signalet for at det trengs mer guffe er at frekvensen begynner å falle.

Nå som søkefunksjonen på forumet faktisk kan brukes til noe er det mulig å finne et fantastisk svar Audiomix fikk fra NVE i hine hårde dager.

Rotasjonshastighet | Side 2 | Hifisentralen

Hei Hans,
under har jeg satt opp noen momenter om frekvens og frekvensregulering.
En slik forklaring kan gjøres på flere nivåer og detaljeringsgrader. Jeg er usikker på hvor langt inn i materien du ønsker å gå, men jeg har satt opp en "halvlang" versjon.

Norge er tilknyttet et felles nordisk (Norge, Sverige, Finland og Øst-Danmark) synkront kraftsystem. I hele dette sammenkoblede systemet er det til enhver tid samme frekvens.

I dette systemet er det historisk (fra kraftsystemet ble etablert) valgt en systemfrekvens på 50 Hz. Dette er et valg man gjør på lik linje med valg av systemspenning. Når først valget er gjort, dimensjoneres anleggene for de gitte systemparameterne. De drives mest optimalt ved systemparameterne.

Når et kraftverk startes opp, slippes det på vann på turbinhjulet til generatoren roterer i riktig/dimensjonert hastighet som ut fra viklinger/poler i maskinen tilsvarer en produksjon av kraft ved 50 Hz. Generatoren kan da fases inn på kraftnettet, og rotoren kan magnetiseres slik at det blir produsert strøm i generatoren som kan sendes ut på kraftnettet. Generatorene som produserer kraften er i all hovedsak synkrongeneratorer, og de vil når de først er koblet til nettet "henge med" i riktig hastighet og frekvens.

I kraftsystemet må det alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Frekvensen kan sees på som en signalbærer, som forteller alle punktene i hele kraftsystemet samtidig hvordan denne balansen er. Når forbruket øker, går frekvensen ned. Generatorene går da tunglastet. Når forbruket går ned, øker frekvensen. Generatorene går da lettlastet.

De fleste generatorene har turbinregulator som kan stilles slik at hver generator automatisk bidrar med litt mer produksjon dersom det er underskudd i kraftsystemet, og som regulerer ned litt produksjon dersom det er oversudd i kraftsystemet. Dette kalles innstilling av aggregatets statikk, og er kraftsystemets automatiske frekvensregulering - kalles ofte for frekvensstyrt normaldriftsreserve. Denne oppgaven er fordelt ut på så godt som alle generatorene, og det er derfor ikke en maskin som har hovedansvaret her. Normaldriftsreserven har en forhåndsfastsatt innstilling som gjør at den gir sitt bidrag (mer produksjon/mindre produksjon) lineært i frekvensområdet 49,9 - 50,1 Hz. Det er et felles nordisk krav om at det skal være minst 600 MW produksjon som automatisk blir regulert ved en endring av frakvens på +/- 0,1 Hz. Norges andel av dette er ca. 200 MW.

I utgangspunktet balanseres kraftsystemet ut time for time gjennom det markedskrysset som etableres på kraftmarkedsplassen Nord Pool Spot, men dette gjøres noen timer før selve driftstimen. Frem til og i løpet av driftstimen skjer det alltid endringer som gjør at det er behov for den automatiske normaldriftsreserven. Statnett, som den systemansvarlige i kraftsystemet, følger kontinuerlig balansen i systemet gjennom frekvensen. Når frekvensen nærmer seg yttergrensene (49,9 / 50,1 Hz) der generatorene har bidratt med (brukt opp) all sin frekvensstyrte normaldriftsreserve, er det systemansvarliges oppgave å manuelt gjenopprette frekvensreservene. Dette gjøres ved manuelt å beordre opp- eller nedkjøring av produksjon som produsentene har meldt inn til et regulerkraftmarked. Den automatiske reguleringen skjer momentant, mens den manuelle kan ta opp mot 15 minutter å få aktivert fullt ut. Den automatiske reguleringen skjer lineært, og trenger ingen "tilbakestilling" for å fungere på ny. Så fort den manuelt regulerte produksjonen blir aktivert, gjenopprettes de automatiske reservene tilsvarende.

I tillegg til frekvensstyrt normaldriftsreserve, finnes det også en frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve som løser ut minst 1000 MW (ca. 300 MW i Norge) lineært i frekvensområdet 49,9 til 49,5 Hz. Denne fungerer helt likt som normaldriftsreserven, men har som formål å balansere kraftsystemet ved utfall av viktige linjeforbindelser eller store produksjonsenheter. For å unngå at man "spiser" av reservene som skal håndtere utfall, er det derfor viktig at systemansvarlig alltid prøver å holder frekvensen innenfor 49,9 - 50,1 Hz. Det er imidlertid ikke alltid like lett ved store å raske endringer som skjer, f.eks. lastøkningsperioden tidlig på morgenen.

Dersom utfallet er så stort og omfattende at frekvensen synger lenger ned enn 49.5 Hz, vil det etter hvert også bli koblet ut forbruk ved hjelp av vern som løser ut på en forhåndsinnstilt lav frekvens.

Så svar på spørsmålene blir at referansen på 50 Hz er et valg av systemfrekvens. Nøyaktigheten ligger normalt innenfor 49,9 - 50,1 Hz, men kan i enkelte situasjoner gå utenfor dette båndet.

Kraftsystemet kan imidlertid kjøres på andre frekvenser enn det som er systemfrekvensen. Det skjer særlig ved utfall av linjer som skaper egne "øyer" i kraftsystemet. Disse "øyene" må kjøres i separatdrift (forutsatt at det er tilstrekkelig produksjonskapasitet innenfor det aktuelle området). Uten frekvensreferanse til storsystemet blir som oftest ett aggregat innenfor området stilt om slik at turbinregulatoren omstilles fra å gi et marginalt bidrag ved frekvensendringer til å kjøre sin produksjon med referanse i en gitt/innstilt frekvens (50 Hz). I slike situasjoner får man ett referansekraftverk, mens de andre kraftverkene bidrar på samme måte som før. I slike situasjoner (avhengig av referansekraftverkets størrelse) er det også mye vanskeligere å holde frekvensen helt opp til 50 Hz.

Håper dette besvarte spørsmålene. Dersom det er behov for flere detaljer om frekvensreguleringen, kan det være lurt å ta direkte kontakt med Statnett v/Landssentralen for å få alle detaljer.

mvh
Roar Kristensen
Nettseksjonen
NVE


Og et lite tillegg:

Hei igjen,
Driftsforstyrrelsesreserven går (som angitt) fra 49,9 til 49,5 Hz, og tar over der normaldriftreserven er uttømt ved 49,9 Hz. Frekvensstyrt utkobling av forbruk går først ut på enda lavere frekvenser.

I tillegg til å følge med den momentane frekvenser, følger også systemansvarlig med på akkumulert tidsavvik grunnet lav/høy frekvens over tid. Dette tidsavviket sjekkes ved hjelp av en elektrisk klokke (styrt av nettfrekvensen) og et signaler fra et atomur. Tidsavviket skal ligge innenfor +/- 30 sek. Ut over denne referansen tror jeg ikke det er noen "referanse" på frekvensen. Hele det nordiske systemet er sammenkoblet, og har aldri vært utsatt for hendelser som gjør at man må starte opp alt fra bunnen av. Historisk valg systemfrekvens, kraftsystemet totale rullende masse og tilhørende balansering vha automatiske og manuelle grep som igjen styrer frekvensen mot 50 Hz er vel det nærmeste man kommer referanse (men dette har jeg ikke fintenkt så mye på). Generatorer som stopper, startes opp igjen ved å synkronisere dem inn på nettet og slik fortsetter det til evig tid.

Roar

Det ender til slutt med referanse til et "atomur". I praksis er det helt sikkert tilstrekkelig nøyaktighet på vår 50Hz nettfrekvens.
 

alipax

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.03.2003
Innlegg
1.242
Antall liker
288
Sted
Herja
Torget vurderinger
2
Og da tror du nettet er gratis å drifte? Det må ikke driftes, ettersees, feilsøkes og feilrettes (24/7, mens du spiser julemiddag eller sover), vedlikeholdes og utbygges. Har du sjekket hva det koster å vedlikeholde egen bil, bare sånn eksempelvis?
Selvsagt vet jeg det du nevner, mitt poeng er at UTBYTTE tas ut i TILLEGG.
 

PeriodeLytter

Hi-Fi freak
Ble medlem
26.02.2013
Innlegg
3.049
Antall liker
2.512
Ahh takker weld77. Da sa det bling her.

Det er jo helt logisk gitt at man laster en generator som møter mer motstand ved last, som da krever mer energi for å opprettholde hastigheten som da bestemmer frekvensen.
 

xerxes

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.01.2005
Innlegg
9.815
Antall liker
5.464
Sted
Holmestrand
Det går en slik ding ding ding inne i hode mitt. Forstår vi det slik at frekvensen er lastavhengig?
Sett fra generatorens side, så er nettet en last, eller bremse om du vil.
Øker belastningen, så bremses generatoren mer.
Frekvensen er bestemt av generatorens turtall og antall poler.
Poltallet er selvsagt konstant, så da står vi igjen med turtallet.
Så det å holde frekvensen over hele landet konstant innenfor +/-2% er egentlig ganske imponerende.
 

ymir

Hi-Fi freak
Ble medlem
13.12.2013
Innlegg
5.304
Antall liker
4.994
Torget vurderinger
2
Sett fra generatorens side, så er nettet en last, eller bremse om du vil.
Øker belastningen, så bremses generatoren mer.
Frekvensen er bestemt av generatorens turtall og antall poler.
Poltallet er selvsagt konstant, så da står vi igjen med turtallet.
Så det å holde frekvensen over hele landet konstant innenfor +/-2% er egentlig ganske imponerende.

Spesielt når en ser hva de har å stri med



Normalfrekvensen defineres som mellom 40,90 Hz og 50,10 Hz.

Etter flere år med negativ utvikling, har det ifølge rapporten blitt registrert en utflating de siste årene, noe som antas å ha sammenheng med at tiltakene for å forbedre kvaliteten begynner å gi effekt. Det er imidlertid stor variasjon i verdiene fra år til år.



 

xerxes

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.01.2005
Innlegg
9.815
Antall liker
5.464
Sted
Holmestrand
Selvsagt vet jeg det du nevner, mitt poeng er at UTBYTTE tas ut i TILLEGG.
OG DER ER VI HELT PÅ LINJE. ;)
Det virket bare som du mente at vi ikke får noe igjen for nettleia.

Nettleia er delvis reell betaling for leverte tjenester, men det er også dels en ren fiskal avgift.
Skatt om du vil.
 

OKA

Hi-Fi freak
Ble medlem
21.03.2002
Innlegg
1.273
Antall liker
418
Takk til weld77 for link til forklaringen mhp frekvensen. Men i mitt hode er likevel spenningsfall første tegn til overbelastning av nettet. Spenningen er jo arbeidet som kan gjøres per ladning og ved stort påslag vil spenningen falle umiddelbart.
Målte spenningen i går kveld kl 22 til 218V da jeg la meg var den 220+ og nå på formiddagen er den 218 igjen. Tidligere når jeg har målt (av andre grunner for å sjekke kretser og strøm) har det alltid vært 230ish.
 

K2

Hi-Fi freak
Ble medlem
16.04.2007
Innlegg
1.228
Antall liker
1.973
Sted
Skedsmokorset
Torget vurderinger
10
Som trådstarter lurte jeg egentlig bare på om noen hadde/har problemer den siste uken grunnet spenningsfall!?
 

Voff

Æresmedlem
Ble medlem
03.11.2006
Innlegg
11.021
Antall liker
8.217
Torget vurderinger
1
Strøm i er billig!

Men nettleia er svinedyr. Forrige regning var nesten 2000kr i nettleie. Strømmen er dritbillig. Normal bruker jeg for noen hundre kroner i måneden....
 

ymir

Hi-Fi freak
Ble medlem
13.12.2013
Innlegg
5.304
Antall liker
4.994
Torget vurderinger
2
Som trådstarter lurte jeg egentlig bare på om noen hadde/har problemer den siste uken grunnet spenningsfall!?
For egen del, spenningsfallet = økt belastning på lokal fordelingstrafo er bare positivt.Demper støy fra sentralnettet.
 

Terje-A

Æresmedlem
Ble medlem
16.05.2013
Innlegg
13.513
Antall liker
9.271
Sted
Østfold
Torget vurderinger
19
Strømprisen er grei nok, men nettleia burde vært brukt til enda mer vedlikehold.
I høyspentnettet ser det ut til at det er en brukbar kontroll, men i lavspentnettet er det mye å gå på.
Bredere kraftgater der det er for dyrt å grave ned kablene er nødvendig.
jobb.jpg
 

PeriodeLytter

Hi-Fi freak
Ble medlem
26.02.2013
Innlegg
3.049
Antall liker
2.512
Takk til weld77 for link til forklaringen mhp frekvensen. Men i mitt hode er likevel spenningsfall første tegn til overbelastning av nettet. Spenningen er jo arbeidet som kan gjøres per ladning og ved stort påslag vil spenningen falle umiddelbart.
Målte spenningen i går kveld kl 22 til 218V da jeg la meg var den 220+ og nå på formiddagen er den 218 igjen. Tidligere når jeg har målt (av andre grunner for å sjekke kretser og strøm) har det alltid vært 230ish.
Det er vel også det bransjeaktørene advarer mot. Løses raskest ved å legge på nettleie + flere avgifter på strøm. Tidsdifferensiert pris er nok først ut med påstander om at det gir størst mulighet for rettferdig prisdeling. Hvor familier med stramt budsjett vamer middag på ubekvemme tider og vasker klær på natten ;)

Da jeg vokste opp hadde far min fått montert wattmeter over konfyren slik at man kunne sikre at man ikke gikk over lavpriskvoten. Om jeg husker riktig var det 6 eller 6.5kW som gav lavpris. Uttak over dette betalte man ekstra for.
 

MrSpock

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.03.2007
Innlegg
5.251
Antall liker
5.985
Da jeg vokste opp hadde far min fått montert wattmeter over konfyren slik at man kunne sikre at man ikke gikk over lavpriskvoten. Om jeg husker riktig var det 6 eller 6.5kW som gav lavpris. Uttak over dette betalte man ekstra for.
Ja, Watt måler med en slik rød nål man stilte inn der hvor strømmen ble dyr. I tillegg hadde man gjerne en 3 trinns reguleringsbryter for varmtvannstanken også plassert på kjøkkenet. Så når middagen skulle lages, justerte man flittig på det som var av brytere for å holde seg under limit 😁
 
Topp Bunn