Rekken av billedskjønne kvinnelige violinister som skal spille Beethovens violinkonsert, avbildet på coveret i kjoler med bare skuldre - synes uendelig.
Og jeg - jeg kjøper alle, her er rene pinupsamlingen etterhvert.
Janine Jansen spiller virilt, hvis det er lov å si det om en kvinnes spillestil....eller kanskje vitalt er ordet....
Ikke olympisk opphøyd som Schneiderhan, ikke maskulint som Kogan, ikke innadvent som Oistrakh, eller selvfokuserende som Mutter....
Riktig en innspilling som tåler dagslys, hun dveler ikke, hele fremførelsen oser av målrettet optimisme. Ivrig uten å bli hastig, Kreisler kadenzaene gjennomføres med stor tilstedeværelse, og imøtegår mine egne forutanelser om at dette kan bli ureflektert.
Jeg blir faktisk glad av å høre denne innspillingen jeg, og den kan komme til å kvalifisere seg til en plass på min topp 10 over innspillinger av op 61.
Ferskeste sammenligning er med Emmy Verhey, en søster i ånden, men som avspeiler en større modenhet i sin tolkning, godt forankret i en tradisjon som Jansen mer enn antyder at kan revitaliseres.
Verhey's innspilling er på den andre side hjulpet av en dypere klang i instrumentet. Bærre lekkert!!
