Dvoraks serenade for blåsere opus 44 er et blinkskudd i all kammermusikk. Så mange stemninger og bilder er det i denne musikken, slik bevegelse og mangfold, at det er nesten ikke til å begripe. Fra det vare, lyse og åpne pastorale til plutselig drama og alvor som stikker langt under overflaten i et mottakelig sinn. 
Heldigvis finnes det en innertier av en innspilling, til og med med knallgode norske musikere. Dette opptaket fra Ris kirke i 1996 på Naxos slår knockout på andre innspillinger jeg kjenner, også lydmessig. Setter pris på at du trekker frem dette mesterverket, ottone. Og jeg kan garantere rosa-fri sone, kjellben.
	
		
			
		
		
	
		
			
		
		
	
	
		
			
		
		
	
								Heldigvis finnes det en innertier av en innspilling, til og med med knallgode norske musikere. Dette opptaket fra Ris kirke i 1996 på Naxos slår knockout på andre innspillinger jeg kjenner, også lydmessig. Setter pris på at du trekker frem dette mesterverket, ottone. Og jeg kan garantere rosa-fri sone, kjellben.

				
