Jau.
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
D
Danke
Gjest
La Melancolie/ I Ensomme stunde er fantastisk bra...
Dvoraks symfoniske tonedikt op. 107-111 er sene mesterverker som fortjener all den tid og oppmerksomhet vi kan gi dem. I det siste har jeg hørt et stort antall innspillinger, og så rik er denne musikken at det er mye å oppdage i alle sammen. Her er et par av dem:
Talich (1883-1961) ble født 21 år før Dvoraks død. Han er vår beste forbindelse med komponisten og i det hele tatt en helt rå begavelse. 21 år gammel var han konsertmester i BPO under Nikisch' taktstokk, og ble i likhet med mange andre så fascinert av denne dirigent-giganten at han bestemte seg for å bli dirigent selv. Noen lett karriere fikk han ikke av mange grunner, men satte meget sterkt preg på tsjekkisk musikkliv.
I disse opptakene fra 1949 og -51 er det bare å spenne seg fast for et møte med en eksepsjonell musikkformidler og et fantastisk orkester som gir alt de har. Lyden er selvsagt preget av alderen, men musikkopplevelsen får du til fulle. Intenst er det. De finner klangene, rytmene, fraseringene og dramaet til de grader. Vanskelig å forklare slikt, men det er som om dirigent og orkester har funnet en direkte kobling til uttrykkskraften i musikken. Mer enn en gang har jeg tenkt at intensiteten kommer for fort, at de vil kollapse før målstreken, men det motsatte skjer. De når neste nivå og spenningen når nye høyder. Det triste er virkelig trist, det grusomme forferdende grusomt, osv.
Den som kanskje kommer nærmest i senere tid, er Mackerras.
Han er ikke like intens som Talich, men bevarer musikkens linjer og proporsjoner mesterlig. Med klokskap og erfaring holder han kraftig tilbake, slik at han alltid har nok å gå på i denne høyromantisk følelsesladede og episk fortettede musikken. Friske tempi, åpne, luftige klanger og fleksibel frasering skaper liv og spenning. Når de klemmer til, og det kan de, er virkningen slående. Mackerras har en egen evne til å finne balansen mellom frihet hos musikerne og strukturell kontroll hos dirigenten. Flott lyd på denne utgivelsen fra 2010.
Mye uspilte plater her, både cd-bokser og vinyl.
Bl.a. en bunke vinyl fra da bruktbutikken nedi gata la ned nylig, og jeg rasket med meg alt som var igjen av en viss kvalitet innen klassisk.
I kveld ble det noen runder med vask og spill, vask og spill.
Nå surrer Igor Stravinsky sin Symphony of Psalms, hittil ukjent for meg.
Her med LSO og Leonard Bernstein, på CBS vinyl fra 1978. Sannsynlig innspilt litt tidligere.
Grundig vask gjør underverk her, og fram dukker en fin pressing. Hollandsk, ser det ut som.Sist redigert:
De beste fridagene er de som ikke var planlagt. Sånn som idag.
Mer nyvasket og nyoppdaget vinyl
Arthur Grumiaux spiller Brahms fiolinkonsert med New Philharmonia og Colin Davis lenge før han ble Sir Colin.
Philips vinyl fra 1971, låter fremragende.
Jeg må høre på denne et par-tre (gjerne flere) ganger hvert år; Bachs kantate BWV56, "Ich will den Kreuzstab gerne tragen". Da vi vel er halvveis enige om ikke å "embedde" Youtubeklipp i denne tråden, setter jeg inn en lenke: https://www.youtube.com/watch?v=mKE4woPJ8dc
To ting:
- Dette er kanskje det fineste stykke musikk jeg vet om
- Sannelig er det ikke den innspillingen jeg foretrekker med god margin også!
Jeg trodde lenge at det var Max van Egmond som sang, men ved en nærmere sjekk viser det seg at det er Michael Schopper. Altså Gustav Leonhardt som dirigerer sine styrker fra Hannover, samt hans egen Leonhardt consort fra komplettutgivelsen på Telefunken.
Det som for meg er høydepunktet er Rezitativet fra ca 7:15.
Slik ser boksen ut i dag; jeg vet flere her som har kjøpt'n:
B
Stakk innom brukthandelen her, på impuls. Og hva skuet mitt øye ... (prisen tør jeg ikke nevne, men den var totalt godt under én utepils.)
En musikalsk godtepose. Bare flott musikk, lekkert fremført og i fremragende lyd. Det er et spill levende uttrykk i hele produksjonen, og en må nesten være litt vrang for ikke å bli smittet av stemningen.
Det finnes mange ERATO veritas x2-utgivelser å få for en femtilapp for tiden, for eksempel hos MDT.
Første CD i denne 10 CDers samlingen av Rheinbergers komplette kirkemusikk, både a capella og med instrumental/orkersterledsagning. Vakkert. Rheinberger er en komponist (Brahms epigon) jeg har fått mye sans for.
Jeg er inne i min syvende dag som sykmeldt - nærmest uoverkommelig kjedelig, hadde det vært om jeg ikke hadde hatt musikk å lytte til.
Denne fine innspillingen ble ettermiddagskos
Kalinnikov; Symphony no1 & no2
Royal Scottish National Orch. - Neeme Järvi
De to eneste symfoniene denne komponisten rakk i sitt korte liv. Han døde straks før sin 35-årsdag. Spør meg alltid med slike som dør, før de har kommet skikkelig i gang; hva gikk vi glipp av?
I dette tilfellet er jeg sikker på - noe rimelig stort.
I morgen står en del av hans vokalmusikk på programmet.JJim.I.Hendriksen
Gjest
Når man havner på tapekjøret så spiller man ofte klassisk musikk, det er så mye musikk i disse innspillingene som kommer mye klarere frem fra en mastertape enn fra noe annet, en dynamikk og en realisme man ikke får fra andre kilder. Sånn er det bare.
Akkurat nå en som spilles ofte her; Janaki string trio. Veldig bra utførelse med en herlig og balansert energi og flott dynamikk i spillingen. Lyden er fantastisk!
Den finnes også på CD. Man bør kanskje sjekke ut Yarlung hvis man ikke kjenner de fra før, det oser kvalitet og seriøsitet fra dem. Har de fleste tapene fra dem men også et par på vinyl som selvfølgelig også er veldig bra.
Yarlung Records - new artists, classic music
Kan fort tape en del penger på det ja.
En suveren innspilline, på tape.
Litt sjelden plate her idag, ihvertfall har den ikke vært tilgjengelig over disk i hjembyen før idag.
Svindyr, men helt sikkert billigere enn Mastertape kopi på spolebånd.
Alessandro Scarlatti: Carlo Re d Alemagna
Fabio Biondi med Stavanger Symfoniorkester, innspilt i gamle Stavanger Konserthus mens byggingen av det nye pågikk.
Jeg tror ikke det finnes plagsomt mange innspillinger av denne operaen.
Lang opera over tre CDer, men førsteinntrykket er forbausende bra.
Og lyden er god, på utgivelse fra selskapet Agogique.
Fint fransk selskap med en liten men interessant katalog
http://www.agogique.com/catalogue/Sist redigert:
I "Mein Wandel auf der Welt" møter vi Bach i skjæringspunktet mellom lidenskapelig from dødslengsel og glede i den mer reflekterte forstand av ordet. Ja, i hele kantate BWV 56 for den saks skyld. I de andre kantatene for bass-solo, BWV 158 og 82, også. Quasthoff med Berliner Barock Solisten, utmerkede solister fra Rias-Kammerchor og Kussmaul (DG) skiller seg ut fra mange andre gjennom edel tilbakeholdenhet.
"Mein Wandel.." får meg til å tenke på Schuberts Winterreise
.
Og det er noe med harmonien og je ne sais quoi...
"Der rufet so zu mir:
Ich bin bei dir,
Ich will dich nicht verlassen
noch versäumen"
og:
"Und wenn das wütenvolle Schäumen
Sein Ende hat,
So tret ich aus dem Schiff in meine Stadt,
Die ist das Himmelreich,
Wohin ich mit den Frommen
Aus vielem Trübsal werde kommen."
som går rett i fletta på meg. Enda jeg ikke er spesielt misjonsk av meg. Dette resitativet beskriver et levnetsløp med få ord og perfekt tonesetting.
B
Med J.S. Bach får en ro og tid til å lese det som står med liten skrift i livsbetingelsene. Da kan det nok hende at hver og en får hendene fulle med å gå i seg selv, snarere enn å misjonere. Det gjelder vekten av både den enkeltes "Kreuzstab" og "wütenvolle Schäumen", som han en dag uunngåelig blir trett av å bære, men også spørsmålet om eksistensiell ensomhet.
Der er den like så ukjente som briljante poeten i denne kantaten glassklar: "Ich bin bei dir, Ich will dich nicht verlassen". Hvem "Ich" er, må den enkelte ta stilling til, men endelighetens erkjennelse inntreffer på et tidspunkt - og det er dette tidspunktet BWV 56 handler om.
Tekster går stort sett over fletta på en ekstremt entoners trompetmann som meg....
Prøver å henge med på noen operaer. En del av min plan for pensjonistalderen er nettopp dette - dybdekjennskap. Litt av grunnen til at det hamstres mye i fysisk format også. Noe må en da ha å putle med, annet enn å trykke på et tatatur og vips så kommer det en vil ha.
Dagen i dag ble startet med en kruttsterk kaffe og denne:
Eino Tamberg; Joanna Tentata Ballet Suite op.37a / Symphonic Dances op.6 / Concerto Grosso op.5
Residentie Orkest den Haag - Neeme Järvi
BIS 2010
Joda, en del ballettmusikker kan være langdryge, men i de siste ukene har jeg plukket opp noen fine (interessante) her og der. Rimelig intrikate saker kan de være, disse ballettene.
Tamberg sitt op.37a er en av disse som det kan lyttes på, om igjen noen ganger.JJim.I.Hendriksen
Gjest
Mange har det vel sånn...
Men jeg synes det er veldig interessant å lese hva de som "er der" skriver, det pirrer interessen både for musikken og det som skrives. Man får noe nytt å søke etter og det er vel det alt dette dreier seg om? Dynamikk og bevegelse. Både musikalsk og i skallen..
Jeg kjenner meg litt igjen i dette med tekster. Spesielt i opera, kanskje.
Mange har det vel sånn...
Men jeg synes det er veldig interessant å lese hva de som "er der" skriver, det pirrer interessen både for musikken og det som skrives. Man får noe nytt å søke etter og det er vel det alt dette dreier seg om? Dynamikk og bevegelse. Både musikalsk og i skallen..
Når sangene kobler inn vibrato(r)en for fullt, sliter jeg med å følge med, uansett hvilket språk det synges på. Jeg har hørt på en god del operaer; først leser jeg synopsis for å danne meg et bilde av handlingen, før jeg setter på musikken og følger med på den trykte librettoen i booklet'en. Men da opplever jeg at oppmerksomheten blir dratt mot librettoen i stedet for mot musikken.
Dessuten er jo en opera et sceneverk - hvor fjollete handlingen enn er - og bør jo sees samtidig som musikken spilles. Derfor foretrekker jeg opera på DVD, gjerne tekstet på et eller annet språk det går an å forstå.
Platekompaniet har DGs Bach-boks med 50 stort sett fine cd'er, asae. Noen er helt ypperlige, blant dem Quasthoff i bass-kantatene. På lager og til en grei pris, til og med.
En fin miks av gammelt og nytt, av ulik fremføringspraksis og en del milepeler i Bach-diskografien.
Jeg blir aldri helt sikker på J.S.Bachs forhold til tekster. Er det det ubegripelige musikalske geniet som med usvikelig treffsikkerhet griper essensen av et religiøst/filosofisk tema, eller har han gjennom direkte inspirasjon av tekstgrunnlaget fått musikalske ideer? Uansett treffer han gang på gang blink i det vi kunne kalle sentimenti humani.
Takk for tipset! Bach passer perfekt til en rolig lørdagskveld. I kveld ble det denne:
Synes Perahia spiller Bach på en veldig behagelig måte. Sikkert litt vel behagelig for noen, men jeg liker det i hvert fall. Samme med hans Goldberg-variasjoner.
Angående den boksen du refererer til ser det ut av bildet som det er Simon Preston som er representert med toccata og fuge (565). Liker ikke denne spesielt godt, og er fortsatt på jakt etter veldig gode innspillinger av toccata og fugene... Liker heller ikke Koopman sine på DG. Noen som har noen gode tips (med fare for å gå litt OT).Sist redigert:
Perahia spiller Bach imponerende dyktig og med stor innlevelse. De engelske suitene er blant det han gjør aller best, synes jeg. I BWV 565 er jeg svak for flere. Walchas udødelige tolkning drar på årene, men lyden er overraskende flott og musiseringen gripende. Fås for en femtilapp hos Presto Classical. Der vil du få gode forslag på ferskere innspillinger også.
Ulempen med nettfora er faren for å virke mye mer skråsikker enn det en er. Når det gjelder Bach, er det en hel verden av tolkninger og fremføringspraksis. De siste dagene har jeg hørt om igjen en del innspillinger med Andrew Parrott og Taverner Choir & Players på Virgin. Tidligere syntes jeg at hans tilnærming med minimalt antall utøvere kunne høres tynt og tamt ut sammenlignet med f.eks. Herreweghe eller Gardiner, men nå setter jeg mer og mer pris på hans sikre, klare og edruelige innsikt. Slike opplevelser gjør at en må justere og utvide oppfatninger, og det er en god prosess.
- Ble medlem
- 18.06.2005
- Innlegg
- 1.602
- Antall liker
- 77
Bach´s Complete Organ Music. Hans Fagius.(SACD 5Disc).
Etter et lettere raserianfall her måtte jeg roe meg ned med litt musikk - og da er Francks Cello Sonater glimrende egnet til formålet, selvsagt mesterlig fremført av Du Pre og Barenboim. A match made in Heaven. EMI's udødelige boks med samtlige Du Pre's innspillinger. Om man blir et bedre menneske av å høre henne spille kan jeg ikke garantere, men du blir ikke noe dårligere heller..En av mine favoritter - Johann Nepomuk Hummel. Klavertrio i Ess-dur, op. 12:
Dette er nok ikke den ultimate innspillingen - fiolinisten har ikke helt perfekt intonasjon - men det musiseres riktig så bra. Til 5€ for et dobbeltalbum skal man egentlig ikke klage.
Mange forbinder vel bare Hummel med den berømte trompetkonserten, men han var godt ansett i sin samtid og har skrevet mengder av vakker musikk. Han levde samtidig med Beethoven, og overtok jobben som kapellmester hos Esterházy i Eisenstadt etter Haydn. Ved siden av å komponere, underviste han også, og hadde flere velkjente elever: Czerny, Silcher, Hiller, Thalberg og von Henselt. Mendelssohn tok timer hos han, og både Liszt og Schumann vurderte visstnok å studere hos Hummel, men Hummel tok seg for godt betalt. Hummel var en virtuos pianist og visstnok også en svært habil gitarist.
Musikalsk var han mer konservativ enn Beethoven og komponerte i en mer klassisistisk stil, og når romantikken tok over, ble han glemt. Det er jo også vanskelig å bli så veldig synlig innen en stilart som er så totalt dominert av Mozart og Haydn. Han skrev aldri noen symfoni, men har bl.a. 8 klaverkonserter (som alle er svært hørverdige) og ganske mye kammermusikk. Chandos har spilt inn mye Hummel, og jeg kan bare anbefale ham på det varmeste. Hvis du liker tidlig Beethoven/sen Mozart burde Hummel være midt i blinken.
Nei, men hun kan ha andre fordeler
Noen av oss hører ikke så godt når vi har øynene åpne.
Ellers takk for tips når det gjelder Hummel.
Jeg kjenner egentlig bare trompetkonserten og et par pianokonserter, forresten fine versjoner med Stephen Hough på Chandos, så her kan det ryddes plass i hylla mellom Horovitz og Humperdinck.Sist redigert:
Litt nytt.
Harold Shapero: Symphony for Classical Orchestra
LA Philharmonic med Andre Previn.
En beskriver dette som Beethoven meets Copland.
Jeg lar det være bare Shapero, og liker det umiddelbart godt. Veldig godt.
ps: lydkvaliteten er også god, fra det spennende selskapet New World Records
http://www.newworldrecords.orgSist redigert:DDanke
Gjest
Gleder meg til Kosterfestivalen i Strømstad. Vi skal på en gratis konsert med musikkstudenter og en konsert med internasjonale mestere for 200kr. En liten festival men med hygglige priser.Sist redigert:A propos konserter. Har billetter til denne i Grieghallen i morgen:
LEONARDO VINCI (1680–1730)
Catone in Utica
Maktkamp og kjærlighet fra Europas beste kontratenorer.
Den italienske barokkomponisten Leonardo Vinci var spesielt kjent for sine attraktive arier – samt uoppklarte sider ved sin død. Ryktet forteller at han ble forgiftet etter en kjærlighetsaffære …
Operaen Catone in Utica forteller også en dramatisk kjærlighetshistorie. Den ble uroppført i Rom i 1728, en tid da paven hadde bestemt at kvinner ikke fikk opptre på scenene i byen. Kvinnerollene gikk dermed til datidens store operastjerner, som var kastrerte menn.
Denne kvelden presenterer Festspillene konsertversjonen avCatone in Utica, og for første gang siden Vincis egen tid er det kun menn på rollelisten. Kastratpartiene synges av kontratenorer, blant dem toppnavn som Franco Fagioli og Max Emanuel Cencic. De blir akkompagnert av ett av de mest interessante ensemblene innen tidligmusikk, Il Pomo d'Oro, under ledelse av Riccardo Minasi.
Il Pomo d'Oro
Riccardo Minasi dirigent, fiolin
Juan Sancho Catone
Franco Fagioli Cesare
Max Emanuel Cencic Arbace
Ray Chenez Marzia
Vince Yi Emilia
Martin Mitterrutzner Fulvio
Edit: Konserten er på mandag! I går var det Les Arts Florissants i Håkonshallen med Montverdimadrigaler fra bok 8 - stunning konsert og en højdare i mitt lange konsertliv i mange sjangre!Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…