Har lyttet til den som Otare foreslo og det var et godt forslag. Nå prøver jeg en litt eldre variant med Glenn Gould og Monterreal String quartet spilt inn i 57.
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
og fiolin 2 bare: Å mannfolk!
@Morten S Min nye Siegfried LP 2 er så ujevn de ytterste centimetrene at den ene pickupen min ikke klarer å holde nålen i rillene. Derfor gjerrigknarkfixet.
Fleischer og Emerson nå.
Sist redigert:
Og jeg gikk over til Goldbergvariasjonene til Vikingur Olafson. Spotify. Jeg liker den.
Den har definitivt sin sjarm ja. Kona mi satt for første gang i sweetspot i lytterommet i mer enn 5 minutter da jeg satte på Vikingur med Goldberg. Ville ikke rikke seg før hun hadde hørt alle 4 sidene. Jeg var lettere forbauset og det ble sent på natt. Litt Bach sin skyld, litt Quad elektrostater, litt meg, og mest Vikingur.
Nå Vier Letzte Lieder med Schwarzkopf. Vet ikke helt hva jeg skal si; det finnes ingen bedre, det er umulig å peke på f eks Norman, Flagstad, Davidsen, Isokoski eller Janowitz, og si "dette er bedre", de befinner seg alle i "clusteret" av nær perfeksjon.
Mange liker ikke Schwarzkopfs "whoopsie"- tendens i mindre seriøse stykker (Szell/FiDi / Des Knaben Wunderhorn f eks), men dette er så fjernt fra den slags praksis du kan komme.
Forresten, du (ja, du ja) skylder deg selv å høre den absolutte fulltrefferen hun gjør i Giulinis Verdi Requiem, i Quid sum miser tunc dicturus, quem patronum rogaturus, cum vix iustus sit secUrus! Det er kun en tostrøken g, men den får det til å gå kaldt ned ryggen hos meg... 320, for de som sitter med partituret.
(umm, jeg harmuligensnevnt den tidligere, men til ære for nykommere her i tråden...
)
EDIT: 23:25 her:
Sist redigert:
- Ble medlem
- 06.02.2005
- Innlegg
- 1.116
- Antall liker
- 1.371
Det der med preferanser er en underlig greie. Har man først blitt eksponert for noe som treffer, så er det ofte vanskelig å oppnå helt samme magien med andre utøvere. En klok mann sa engang, at å synge Strauss krever en stemme som både kan formidle tekst, men samtidig helst skal høres ut som et instrument. (hint:Norman) Tror det er her mitt problem ligger ang. Schwarzkopf. Hun kan til nød gå i MozartNå Vier Letzte Lieder med Schwarzkopf. Vet ikke helt hva jeg skal si; det finnes ingen bedre, det er umulig å peke på f eks Norman, Flagstad, Davidsen, Isokoski eller Janowitz, og si "dette er bedre", de befinner seg alle i "clusteret" av nær perfeksjon.
Mange liker ikke Schwarzkopfs "whoopsie"- tendens i mindre seriøse stykker (Szell/FiDi / Des Knaben Wunderhorn f eks), men dette er så fjernt fra den slags praksis du kan komme.
Forresten, du (ja, du ja) skylder deg selv å høre den absolutte fulltrefferen hun gjør i Giulinis Verdi Requiem, i Quid sum miser tunc dicturus, quem patronum rogaturus, cum vix iustus sit secUrus! Det er kun en tostrøken g, men den får det til å gå kaldt ned ryggen hos meg... 320, for de som sitter med partituret.
(umm, jeg harmuligensnevnt den tidligere, men til ære for nykommere her i tråden... )
.
Skal finne fram Requiem etter arbeid, og se om jeg kommer på andre tanker.
SteenJeg skjønte ikke helt referansen til Norman. Et instrument javel, men tekstformidlingen er elendig. Mine preferanser går heller mot lette stemmer som nevnte Schwarzkopf eller enda bedre della Casa, som høres ut som de har en fortelling som de ønsker å formidle til deg i et rom, der du og sangeren sitter alene og kommuniserer og sangeren snakker til deg. Og ikke å bli overveldet og overkjørt av et voldsomt (og imponerende, ingen tvil) stemmeøs. Fortellingen står i fokus, musikken skal utdype.
Når det er sagt, ekspertisen sier at Schwarzkopf skal være enda bedre med Ackerman enn med Szell, men den har jeg faktisk ikke hørt selv om samlingen med Letzte Lieder er omfattende.Sist redigert:
Fin innspilling av Vårofferet. Dessuten kuriøst og gøy å lytte til Mavra.
- Ble medlem
- 06.02.2005
- Innlegg
- 1.116
- Antall liker
- 1.371
Ref. tidligere meningsutveksling ang. Vier letzte lieder, så zappet jeg litt rundt på Spotify, og inn fra venstre kommer en utgave med to av mine all time favorites, nemlig Tennstedt og Popp. Har aldri hørt den før, men nå i ettermiddag hørte jeg på den for andre gangen i dag. Dette kan meget vel bli en utgave jeg vender tilbake til oftere. I plate og CD samlingen er det pr. dags dato 19 forskjellige versjoner, så det er jo ikke slik at man på død og liv trenger enda en. Skal prøve å la Erato's "dissing" av Norman stå uimotsagt, men en av de ting hun er kjent for, er jo nettopp hennes perfekte tyske diksjon i lieder.
Nå skal jeg opp å høre på Schwarzkopf i Verdis Requiem
SteenPopp er bra. Den står i samlingen. Også sammen med Norman, som er imponerende men etter min mening feil i disse verkene. Men det kan man jo være uenig om. Flagstad var jo heller ingen small scale stemme.
Og jeg som trodde at det måtte en Flagstad, Norman eller Davidsen (Heldinsopran?) til for å balansere mot orkesteret. Ja ja. Lærerik tråd dette. Har tenkt å la verket ligge til uti januar.
Tilbake til Gandolfos suiter: Det er så digg spilt.
- Ble medlem
- 06.02.2005
- Innlegg
- 1.116
- Antall liker
- 1.371
Jeg er litt treig, men antyder du at du ikke har hørt "Vier letzte lieder" før?
- Ble medlem
- 06.02.2005
- Innlegg
- 1.116
- Antall liker
- 1.371
På TOS går jeg ut fra. Gundula er god hun. Jeg klarer ikke helt å komme meg over prisene på disse utgivelsene, men jeg er jo bare en fattig stakkar.
Buckle up! Her er Defrost Youth Choirs prisvinnende* framføring av Moses Hogans arrangement av spiritualen Elijah Rock under NM for Kor 6. oktober:
*Norges Kirkesangforbunds pris for strålende formidling av et sakralt verk. Så sier diplomet.
Kirkesangforbundets prisutdeler, som også var konferansier under de sakrale konkurransene, sa under utdelingen av prisen at hun hadde hatt vanskeligheter da hun skulle introdusere neste kor under konkurransen.Kom hjem med en litt spesiell utgivelse på platemerket Brnofon:
Skolerte stemmer som Kožena passer ikke helt i det repertoaret, men det er jo morsomt å høre dem i et annet modus enn normalt.
For de som vil høre finnes platen på strømmetjenestene, i hvert fall på Apple musicKom nettopp hjem fra Olavshallen der TSO med forsterkninger har spilt Mahlers 3. symfoni. Magisk. De 1 t 40 min fløy. En av de beste konsertene jeg har vært på. 10 min stående trampeklapp etterpå.
Og gledeligst av alt - salen var stapp full.
Helt enig Otare, det var magisk!Jeg telte litt musikere underveis. 10 franske horn, 10 celloer, 9 bratsjer og 7 kontrabasser. 2 harper og 27 fioliner. 5 slagverkere (2 mann på pauker).
Men det spesielle var klangen de skapte. Ekstremt homogen strykerklang og en fantastisk blåsergruppe.
Og så slo det meg hvor utrolig moderne musikken låt. Dette ble tross alt skrevet i 1896. Jeg fikk litt Charles Ives assosiasjoner i den første satsen.Sist redigert:
Eia var jeg der! Hadde jeg visst om den på forhånd hadde jeg kommandert ut guttungen!
Her nå på YouTube, via Topping DX1 of Sennheiser HD580 Precision, Solti og Süddeutscher Rundfunkorchester i forspillet til Tannhaüser.
Har de ikke ståplasser for studenter slik som i operaen i Wien der oppe? Det er usivilisert!
Stig Erik Tangen og jeg bruker første sats og Es sungen-satsen fra Boulez' innspilling som haifaitestspor forresten, og har vel funnet ut at DG tabbet seg på 5 kanals SACD-sporet. De puttet von Otter plukk i senterkanalen, stor som et knappenålshode. På CD-laget (jeg har ikke hørt 2-kanals SACD) låter hun som hun synger i et rom.Sist redigert:
Jeg søkte etter musikk på vinyl for halvannen måned siden og kom over Mahlers 3. Har streamet den mange, mange ganger siden, den traff meg skikkelig.
Nevnte den for en musikervenn og han minnet om tso og konserten.
Kan hende ga utallige lyttinger i forkant musikken en enda sterkere emosjonell opplevelse.
Søker videre, god helg!Sist redigert:Har hørt litt mer på Magdalena i Cole Porter "and it grows on you". Bandet spiller så det ryker av dem - skikkelig 1930-storband. Og sangene er jo fantastiske.
Hun skriver i "liner notes" at hun forelsket seg i Cole Porters sanger i studenttiden, og nevner følgende sangere blant sine favoritter: Ella Fitzgerald, Billie Holiday og Peggy Lee.
Hun skriver også at hun mener at man bør holde seg til sin sjanger og at det finnes mange eksempler på "seriøse" sangere som "går på trynet" når de prøver seg på lettere repertoar, men hun vil likevel prøve å sette sitt eget preg på disse sangene som hun elsker.
Jeg må innrømme at stjernene på albumet er storbandet, men Magdalena gjør seg ikke bort. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…