Det er noen spørsmål om dette med "nearfield".
Betegnelsen "nearfield mix" er brukt om tilpasninger som blir gjort før den slippes for hjemme/tv markedet, fx på BD.
Filmlyden for kinosalen blir laget i en dub-stage, som har omtrent samme konfigurasjon som kinosaler, men ofte er de en del mindre.
Det er fullt dynamikkområde, det er kalibrert (SMPTE-rapporten viser faktisk at de er kalibrert, ja, selv om forfatterene selv hevder de er "all over the place".), og som oftest er all dypbassen borte.
Merk at disse systemene ikke kjører bass-management.
Så finner de ut at det går an å tjene penger på å lage flere lydmikser, gjerne for alle formater den skal releases på.
De rigger opp et bingo 5.1-system, "because that's what they have at home", skrur ned master volumet, "because that's how they listen at home", og så lager de noen justeringer som i dette tenkte tilfellet blir å dra opp dialogen og muligens komprimere en del, resultatet er at jeg også får like dårlig lyd her hos meg, og det er jeg mildt sagt lite fornøyd med.
Dette kaller de en "nearfield mix", har egentlig ikke så mye med nærfelt å gjøre, det er bare en betegnelse på lydspor ment for hjemmemarkedet.
Det største problemet med en "nearfield" mix er at det eksisterer ingen standard for disse systemene, det kan være de kjøper inn et bingo-oppsett fra butikken på hjørnet, eller det kan være et høykvalitets system som overgår dub-stage oppsettet på alle parametere med god margin.
Det er heller ingen standard for referansenivå (lydvolum - det som ofte refereres som 85dB for filmlyd) eller andre parametere som lyden skal tilpasses etter - skal det komprimeres, hva med frekvensområde, bass management, nivå på dialog.
Dog virker det som mange filmer releases for hjemme/BD med ganske moderate endringer, og det skal vi være veldig glad for.
Referanser:
SMPTE reapport om filmlyd: Søk på SMPTE The Sorry State of Cinema sound
data-bass: Her har jeg sikkert postet mere utfyllende og sikkert også mye bedre innlegg, og det er mange andre her som også har mye god informasjon om filmlyd.
Med dette utgangspunktet er det jo rart at lyden faktisk er såpass bra som den er på noen filmer.
Men det er den.
Så nettopp Edge of Tomorrow - en gedigen og stor lydopplevelse som absolutt gjør det verdt å se en film med heller middelmådig innhold ellers.
(Lydsporet har forøvrig åpenbare tekniske defekter som kan relateres til nettopp det de kritiserer i SMPTE-rapporten.)