USA har en stabil demografisk utvikling, relativt høy fødselsrate, stor økonomisk vekst og et teknologisk forsprang på resten av verden, det taler i deres favør. De har også en samfunnsstruktur med lite offentlige støtteordninger og store lønnsforskjeller, det gjør at immigranter kommer dit i hopetall for å tjene seg rike, men ikke belaster noe trygdesystem om de mislykkes. USA er storimportører av kompetent arbeidskraft, nesten halvparten av alle ansatte i Silicon Valley er asiater. Europa på den annen side har en samfunnsstruktur og innvandringsstruktur hvor man tar inn vanskeligstilte, flyktninger og brødfør dem med sosiale ordninger. Innvandrerne i Europa er en underklasse, de belaster trygdesystemet og bidrar lite til verdiskapningen. I tillegg bygger det seg opp kulturelle og sekteriske konflikter og ghettoer. USA har ingen av de innvandringsproblemene som Europa har, der er immigranter en ressurs. Så kommer den demokrafiske utviklingen og fødselsraten; Russland har en ekstremt lav fødselsrate, langt under s.k. "replacement rate", befolkningen blir bare eldre og eldre. Tyskland og Franrike likeså, snart er halve befolkningen over pensjonsalder, stadig mer arbeidskraft syltes ned i pleie- og omsorgssektor istedet for å bidra til verdiskapning. Hvis denne demografiske utviklingen fortsetter har Europa snart ikke annet enn gamlinger og hjelpepleiere, det blir lite verdiskapning av sånt. Om 50 år er det 100 mill. færre innbyggere enn i dag, og de fleste vil være svært gamle. USA spås på den annen side å nå 500 mill. på 50 år eller så, med myyye lavere medianalder enn de fleste europeiske land.
Så lenge de bevarer sitt teknologiske og kompetansemessige fortrinn ligger de godt an. Ja, arbeidsledigheten vil trolig øke og produksjonsindustri eksporteres, men uten de omfattende trygdeordningene er den økonomiske belastningen av dette allikevel relativt liten.
Kina er interessant, ekstremt proteksjonistisk, subsidierer som gale, men kan tilby så billige produkter at de allikevel er store nettoimportører av produksjonskapasitet. De har imidlertid storparten av sitt handelsoverskudd i forhold til USA og EU og disse vil stadig stille tøffere krav gjennom WTO med tanke på subsidiering og denslags. Kongressen har allerede begynt å murre og vil i fremtiden trolig begynne å stille tøffere krav for å drive opp prisene og utjevne handelsbalansen. Kinesere vil etterhvert trolig også selv stille høyere krav til lønn, arbeidsmiljø osv. Kina er fortsatt en produksjonsøkonomi, ikke en kompetanseøkonomi, derfor er deres overskudd på nåde av andres velvilje. Hvis de skal "ta over" må det skje en samfunnsmessig omstilling, man må tiltrekke seg kompetanse og bli teknologisk ledende, ikke bare produsere for andre. De har fortsatt langt igjen dit.