Kan lydfokus ødelegge musikkglede?

[Back_Door]

Til dyrere anlegg du har, til større tendens vil gjester ha til å vurdere lyden mer enn de hører på musikken du presenterer.
Når jeg hadde besøk av musikkvenner i tidligere tider, lyttet vi utelukkende på selve musikken. Ingen tenkte noe særlig på anlegget. Når de i dag blir konfrontert med Gaia, merker jeg en klar tendens til at lyden får mer fokus enn musikken. Dermed taper vi noe i vårt fellesskap. Understreker at jeg selvsagt ser forskjellen på lyttebesøk fra en gjeng som vil vurdere mitt anlegg og dets løsninger, og da "normale" venner som egentlig bare skulle hørt på muskk sammen med meg. Selvsagt kan man også forstå litt av dette problem bare ut fra den reaksjon som normalt kommer når man står overfor de enorme dimensjoner som mitt anlegg har..
En slik lydfelle har jeg også opplevd å bli fanget i selv. Først i det siste har jeg i større grad klart å frigjøre meg.
Men likevel merker jeg at jeg er følsom for audiofil vinkling. Et eksempel: Jeg startet en tråd innen en spesiell sjanger med å åpne med en utgivelse jeg var begeistret for. Skrev sogar at lyden var god, i min begeistring. Etter lang tid kommer det så en kommentar som kategorisk slår fast at denne utgivelsen har svært dårlig lyd. Når jeg så senere også selv hører at lyden er komprimert for mye, opplever jeg at min opprinnelige begeistring for selve musikken har avtatt. Dette er en psykisk reaksjon som jeg egentlig ikke tror er sunn. Lyden kan jeg jo ikke få gjort så mye med i dette tilfellet, men jeg taper altså klart på å vurdere innspillingen ut fra lydmodus i stedet for det musikalske.

Musikk er jo kunst.
Trenger en maler være teknisk perfekt i sin malekunst, for å evne å gi oss gripende motiver?
Trenger musikere være teknisk brilliante for å gi oss musikk som griper?
Trenger et anlegg.....

Vel ,det hele dreier seg om å finne en sunn balanse. Jeg tror jeg er i ferd med å finne den. Samtidig angrer jeg ikke et sekund på mitt anlegg! Med riktig fokus blir det hele perfekt. ;D

Jeg tror vi har alle mye å lære av VidarP i denne sammenheng. Han har et kompromissløst anlegg som har kostet flesk, samtidig som han ikke mister den riktige fokus på det kunstneriske aspektet ved musikk.

 

[musicman]

Hva med å snu på trådens overskrift ? Får vi økt musikkglede ved fokus på god lyd ? For det er vel ingen her inne som ikke har god lyd i bakhodet i større eller mindre grad ? Vi er vel såkalt "audiofile" hele gjengen ? Ellers hadde vi vel ikke vært her ? Når det er sagt så elsker jeg musikk.

Etterhvert som tiden har gått og anlegget har blitt oppgradert, har ihvertfall ikke musikkgleden min blitt noe mindre. En konsekvens av dette, er min oppdagelse av klassisk musikk. Denne musikkformen er vel den som krever mest av ett anlegg når den skal formidles mest mulig troverdig i heimen. Symfoniorkester er meget krevende med alle sine instrumenter, men en strykekvartett på en lydmessig god innspilling kan komme rimelig nært virkeligheten. Denne type musikk gir meg ståpels på ett lydmessig godt anlegg. Sikkert flere her inne som kan nyte samme musikken fra kjøkkenradioen og ha like stort utbytte av den som meg. Men siden jeg er opptatt av lyd også så funker det mye bedre for meg på godt utstyr.

mvh

 

[lark]

God lyd får deg til å lytte til musikk som du ellers ikke ville ha interessert deg for. For min egen del så har jeg mest fokus på lyden når jeg føler at det ikke låter som det burde. Når alt er iorden glemmer jeg anlegget og fokuserer på musikken.

 

[Back_Door]

Den ene utelukker selvsagt ikke det andre. Det handler vel om å¨finne den riktige balanse slik at audiofili utelukkende blir et positivt begrep.
Samtidig må vi akseptere at noen er meget interessert i lyd og hifi, selv om de kanskje bare har begrenset interesse for musikk. Dette forum favner jo et ganske bredt spekter.

Et godt balansert anlegg kan utvilsomt øke utbytte av mer komplisert musikk, og selvsagt også musikk generelt. Vi må bare ikke fokusere mer på verktøyet enn det som verktøyet skal formidle.

 

[ØivindJ]

Vi må bare ikke fokusere mer på verktøyet enn det som verktøyet skal formidle.

Et poeng her er også hvordan vi gjør forskjeldige valg for å oppnå akkurat dette.

Vi velger jo forskjeldig teknologi/komponenter for å kunne klare å "glemme anlegget". I alle fall noen av oss.

(Blir kanskje litt OT i denne tråden igjen, men..)

 

[musicman]

God lyd og god musikk er tingen for meg. Ja takk, begge deler.

Ellers har trådstarter helt rett i overskriften.

mvh

 

[supercharger2]

Vil gjerne få i gang litt debatt rundt et tema jeg har fundert en del over: Ødelegger et "audiofilt" lydfokus noe av grunnlaget for den barnlige(i positiv forstand) musikkglede?
I over 30 år gledet jeg meg enormt over musikk med bl.a. høyttalere som ble kjøpt i 1975. Store musikalske opplevelser med liten fokus på selve lyden.
Etter at jeg ble aktiv på dette forum, og selv som kjent investerte i en enorm oppgradering m.h.t anlegg, har jeg merket meg at selve lyden blir viktigere å analysere. De utallige diskusjoner på dette forum om kabler, diverse tweaks, underlag osv osv viser til fulle at den audiofile ikke har noen enkel musikkhverdag. Mikroskopiske forskjeller opphøyes til avgjørende betydning for et anlegg.
Legger også merke til at begeistring over en spesifikk plate, ofte blir trukket ned av at andre kommenterer at utgivelsen har for dårlig lyd. Betyr dette at vi dissekerer og analyserer lyden så til de grader, at vi ødelegger grunnlaget vårt for ekte musikkglede?
Vi besøker gjerne hverandre. Ikke for å glede oss over musikk sammen, men for å analysere og gi karakter over lydkvaliteten..
I det siste har jeg i større grad evnet å komme tilbake til den opprinnelige musikkglede. Nå hører jeg igjen mer på musikken enn på Gaia.
Jeg vet selvsagt også at det mange ulike grader av dette fenomen. Det kan uansett være nyttig for oss alle å diskutere.
Kjør debatt! ;D

Du treffer spikern midt på hodet her, jeg opplever dette hos meg selv og andre i stor grad og jobber med å fokusere riktig, dvs. ikke bli oppslukt av sære plater til enhver tid.
Men det har en motsatt effekt også, i søken etter godlyden kommer man borti mye bra musikk man ellers aldri ville fått høre.

PS. Jeg har gamle musikk-glade høyttalere!!! har mange ganger byttet dem ut men nå er jeg tilbake med tredje paret av samme sorten, og det er alltid musikkgleden jeg savner i dyre "hifi-høyttalere".

 

[R.S.]

Dette er en skummel bivirkning eller avsporing man bør forsøke å styre unna. Musikkgleden blir i stor grad bytta ut med nevrotisk lytting etter "detaljer" (TIM-forvregning osv) og fokuset dreies mot utstyrets pris og status i hifi-hierarkiet.
Etter ymse år med høyttalerdesigning inkl. uendelig mye komponentlytting fant jeg meg sjøl rimelig utbrent da jobben endelig var gjort. Så jeg "hoppa av" og tok opp en annen hobby der jeg klok av erfaring velger å holde en lav profil. Anlegget har primært fungert til filmlyd i flere år, ikke før i det senere har jeg begynt å gjenoppdage musikken. I mellomtiden er høyttalerne tydeligvis modnet i form av innspilling, nå fremstår de som ca. perfekte 8)


Mvh. RS

 

[ØivindJ]

Hvem av oss har ikke tatt seg selv i å tenke:

"Hmm, hvilken CD skal jeg høre på nå da? Den? Naa, det er jo ikkeno vits egentlig.." (så velges den uten de "rette" "hifi lydene" bort) ?


Ikke bra.

 

[Boe]

Så sant som det er sagt RoDa. Og du har rett i at stereo er fine greier.

Mono kan være fint det også forresten, hør f.eks på Ben Webster/Soulville (Verve og Norman Granz, gjerne på Speakers Corner sin eminente vinyl-remaster) og man får virkelig en lydopplevelse av de sjeldne. Eller f.eks Count Basies Atomic mr. Basie. Ikke den minste antydning til noe i nærheten av stereo, men en audiofil og musikalsk opplevelse man sjelden glemmer. Dette er big mama mono!

Men ikke misforstå, jeg promoterer ikke mono, sier bare at også innspillinger i mono kan by på store audiofile opplevelser, noe som kanskje setter viktigheten av stereoperspektiv for den audiofile opplevelse i et interessant perspektiv.

Mvh Vidar P

Musikk og utøvere er viktigst, anlegget er redskapet - og jeg føler meg gammel nok til å eie godt redskap.
I de fleste andre sammenhenger er godt redskap mer enn halve jobben - også her.

Men det var Vidar Ps mono-opplevelse som trigget meg i denne sammenhengen - etter å ha dykket inn i mono-innspillinger har jeg fått ny innsikt i flere 60-talls innspillinger, blant annet gjennom Beatles sine mono-mixer samt flere andres.
Ikke bare er de lydmessig formidable og gir en opplevelse av de sjeldne, noe Vidar P beskriver i jazzsammenheng - men mono-mixene er ofte ganske annerledes enn stereo-mixene.

Beatles satt stand-by til mono-mixen var klar. deretter overlot de til George Martin å jobbe fram stereo-mixen, etter det jeg har forstått. Dette etterlater mono-utgaver som i stor grad inneholder annen informasjon enn det stereo-utgavene inneholder.
I blant annet slike sammenhenger er det ganske moro å ha et redskap som gir meg mulighet til å sitte i studio med disse gutta og andre på 60-tallet, og få en tilnærmet opplevelse av hva de holdt på med.

Derfor godt redskap i denne sammenhengen også.

 

[Vidar Øierås]

Er det noen som faller i kategorien "blir-aldri-ferdig-med-lydforbedringene-fordi-stadig-nye-idéer-dukker-opp-og-ødelegger-for-iverksettinga-av-lydforbedringene" ?

Føler meg litt der iblandt - egentlig stort sett. Den ultimate glede er derfor når den dagen endelig kommer, og du begynner å iverksette tiltak - selv om idéene, om en annerledes løsning muligens kunne vært bedre eller enklere, bare strømmer på.

Jeg har derfor massevis av tid til å glede meg over musikken, mens idéene strømmer på underveis. Jeg hater "hifi-musikk",og er vel den eneste genre jeg ikke liker.

Mvh.

Vidar

 

[-morten-]

hei,

musikk er da bare et nødvendig onde for å teste anlegget?

de fleste husker vel tilbake til tiden i sandkassa, det var byggingen som var gøy, ikke det å leke med tinga etterpå. det samme gjelder masse andre hobbier også. det er forbedringene som er viktige og morro å drive med. tiden det går med til å teste forbedringene er bare et nødvendig onde.

mine foreldre hører mye mer musikk på sitt 70-talls tandberg utstyr enn jeg gjør på mitt anlegg. (nå skal det legges til at mine foreldre har en veldig variert musikksmak, de liker både country og western). mye av gleden for meg ligger i få/bygge et anlegg som låter akkurat slik jeg vil. at man ender opp med et bedre anlegg en naboen er også et pluss.

det er svært få ting som fungerer optimalt på alt, dette gjelder også stereoanlegg. da blir det dumt å spille en cd som ikke høres bra ut. den kan man heller høre på i bilen.

mvh

-morten-

 

[marsboer]

Jeg er ikke interessert i å spille musikk på anlegget. Det viktigste for meg er at kablene ser tykke ut.

Jeg klarer som regel ikke å nyte musikken i tiden før og etter en oppgradering, siden jeg av en eller annen grunn blir sittende og finlytte etter feil i stedet for å ta inn over meg den musikalske helheten og la følelsene rives med mens jeg slapper av.