B
Back_Door
Gjest
Vil gjerne få i gang litt debatt rundt et tema jeg har fundert en del over: Ødelegger et "audiofilt" lydfokus noe av grunnlaget for den barnlige(i positiv forstand) musikkglede?
I over 30 år gledet jeg meg enormt over musikk med bl.a. høyttalere som ble kjøpt i 1975. Store musikalske opplevelser med liten fokus på selve lyden.
Etter at jeg ble aktiv på dette forum, og selv som kjent investerte i en enorm oppgradering m.h.t anlegg, har jeg merket meg at selve lyden blir viktigere å analysere. De utallige diskusjoner på dette forum om kabler, diverse tweaks, underlag osv osv viser til fulle at den audiofile ikke har noen enkel musikkhverdag. Mikroskopiske forskjeller opphøyes til avgjørende betydning for et anlegg.
Legger også merke til at begeistring over en spesifikk plate, ofte blir trukket ned av at andre kommenterer at utgivelsen har for dårlig lyd. Betyr dette at vi dissekerer og analyserer lyden så til de grader, at vi ødelegger grunnlaget vårt for ekte musikkglede?
Vi besøker gjerne hverandre. Ikke for å glede oss over musikk sammen, men for å analysere og gi karakter over lydkvaliteten..
I det siste har jeg i større grad evnet å komme tilbake til den opprinnelige musikkglede. Nå hører jeg igjen mer på musikken enn på Gaia.
Jeg vet selvsagt også at det mange ulike grader av dette fenomen. Det kan uansett være nyttig for oss alle å diskutere.
Kjør debatt! ;D
I over 30 år gledet jeg meg enormt over musikk med bl.a. høyttalere som ble kjøpt i 1975. Store musikalske opplevelser med liten fokus på selve lyden.
Etter at jeg ble aktiv på dette forum, og selv som kjent investerte i en enorm oppgradering m.h.t anlegg, har jeg merket meg at selve lyden blir viktigere å analysere. De utallige diskusjoner på dette forum om kabler, diverse tweaks, underlag osv osv viser til fulle at den audiofile ikke har noen enkel musikkhverdag. Mikroskopiske forskjeller opphøyes til avgjørende betydning for et anlegg.
Legger også merke til at begeistring over en spesifikk plate, ofte blir trukket ned av at andre kommenterer at utgivelsen har for dårlig lyd. Betyr dette at vi dissekerer og analyserer lyden så til de grader, at vi ødelegger grunnlaget vårt for ekte musikkglede?
Vi besøker gjerne hverandre. Ikke for å glede oss over musikk sammen, men for å analysere og gi karakter over lydkvaliteten..
I det siste har jeg i større grad evnet å komme tilbake til den opprinnelige musikkglede. Nå hører jeg igjen mer på musikken enn på Gaia.
Jeg vet selvsagt også at det mange ulike grader av dette fenomen. Det kan uansett være nyttig for oss alle å diskutere.
Kjør debatt! ;D