Rune S skrev:
Tror du at Jesus er Guds sønn og at Han lever idag?
Etter den nye pakten sier Guds ord at der IDAG ikke er noen annen vei til Gud enn gjennom Jesus.
Jeg har vel gjort det klart at jeg er kristen, så det er et unødvendig spørsmål. Det er ikke alle kristne som har fått skylapper operert inn i hjernebarken. Noen av oss kan i alle fall se på andre religioner med et frilynt syn, selv om vi har en annen oppfatning eller tro selv.
Jeg skriver kun om fakta her, uten å filtrere det gjennom min personlige tro. Det er totalt unyttig å delta i religiøse diskusjoner uten å sette sin egen tro i baksetet, for ellers blir det bare en håpløs tullediskusjon der alle prater forbi hverandre. Hvis vi aksepterer at jødene har samme Gud som oss, så må vi også godta at muslimene har det også. Alle tre religioner tror på Moses' Gud, og ingen annen. Du kan bringe fram åpenbaringen og hevde at Muhammed er en falsk profet, men han var isåfall en falsk profet for vår Gud, ikke en annen Gud. Muhammed hevdet å representere den Guden jødene og de kristne tror på, og det må vi forholde oss til. Det er opp til hver enkelt å avgjøre om det er den rette sti å følge, men at den går parallelt med vår er det ikke mulig å benekte. Det kan bevises sort på hvitt, og kan ikke motbevises av noe annet enn udokumenterte utsagn fra religiøse. Det kan med andre ord ikke dokumenteres at det ikke er samme Gud, mens det er lett å dokumentere at det er samme Gud.
Sett bort fra det med tro. Jeg har klokketro på at min tro er rett, men ikke til det absurde. For jeg vet hvor latterlig det fremstår å argumentere på et religiøst grunnlag som er bastant fokusert på en eneste sannhet. Det er rett og slett respektløst å presse for eksempel religiøse påbud ned over hodet på ikke-religiøse motstandere i en diskusjon. Vi må akseptere at vårt sjelsliv ikke nødvendigvis har betydning for personer av et annet livssyn. Vi må derfor finne en felles grunn for våre diskusjoner, og det kan vi ikke hvis vi står på og hevder at vi har evig rett. Og det er slik det oppfattes når du lager en egen definisjon av hvordan vi kan vurdere hvilken Gud som tilhører hvem. Du tar rett og slett feil.
Ikke feil av typen "du kommer til helvetet fordi du ikke er jøde/muslim/hindu", men feil av typen "han der gidder jeg ikke å lese noe av lenger". Mange her er uenige med meg, og de leser mine poster ganske overfladisk, men jeg regner med at de oppfatter min argumentasjon som basert på en felles virkelighet. Du ekskluderer deg selv fra diskusjonen med å hevde at det som er skrevet av alle teologer om temaet er feil, for med din mormon-aktige semantikk. Jeg kjenner godt igjen argumentasjonen din fra karismatiske menigheter, men den er bare holdbar i den indre krets. Du preker for menigheten når du skriver slike svært diskutable meninger som at jødene og muslimene har en annen Gud enn de kristne. Vanlige, oppegående mennesker av enhver avskygning oppfatter det som dårlig semantikk, og det med rette.
For å være ærlig tror jeg at min pragmatiske holdning til min egen tro er en mer effektiv utføring av misjonsbefalingen enn det som praktiseres av kristne med et kompromissløst syn på sannheten. Jeg mener at det å ikke preke kristen virkelighetsoppfatning overfor ateister er mye bedre enn å tre "sannheter" ned over hodene på dem. Jeg forstår til en viss grad den oppfatningen jeg raser så sterkt mot når jeg ser den i perspektiv av den måten kristendommen presenteres på av enkelte troende. Skulle noen av oss klare å frelse Gjestemedlem (og Gud vet han trenger det ;D) så er det nok meg. Ikke fordi min sannhet er mer sann enn din, men fordi den nok er mer spiselig enn din. Han forsøker å basere sitt livssyn på det han anser som realisme, og da blir den form for fremstilling av kristendommen bare tåpelig. Alle som ikke tilhører en av religionene selv vil lett se at din argumentasjon om hvem som tror på hvilken Gud er håpløst ensporet, siden de lett kan tilbakevise dem med å sjekke kildene.
Nei, la den typen religiøs semantikk dø stille hen, slik analfabetismen i praksis har gjort i vesten. For det budskapet er kun effektivt overfor en uopplyst forsamling. De bør ikke være i stand til å lese selv, og helst være litt hjernevasket. Så vær grei å slutte med det tullet, for du ødelegger bare for det gode budskap. Du skyver gode folk fra oss, istedenfor å ønske dem velkommen uten å fornærme deres intelligens.
Og en fortsatt god 1 mai til alle sammen
Edit: En viktig detalj å huske på er at det nye testamentet er skrevet fra 50 til 300 år etter at Jesus døde. For meg er det både noe som bekrefter det jeg tror på, men også noe som gjør at jeg er våken i forhold til det jeg leser. For de ulike kildene har ganske sammenfallende beskrivelser av hendelsene, selv om de ikke har kommunisert direkte, og det er nedtegnet i god tid etter at Jesus tid på jorden var over. Jesus kan med andre ord ikke klandres for alle bøkers innhold, i og med at han kun er bidragsyter som inspirasjon til innholdet. Uansett hvordan vi kristne snur og vender på det, så består biblene av bøker. Papir med blekk, som er blitt oversatt, sensurert og forandret over nesten 2000 år. Uansett hvor mye Johannes måtte mene at ikke et ord skal legges til eller trekkes fra, så vet vi med sikkerhet at det har skjedd. Derfor kan ikke et opplyst menneske lese bibelen ord for ord, for hverken Jesus eller forfatterne av bøkene har formulert det som står der. Alle kristne må lære seg å forstå informasjon på samme måte andre mennesker gjør det. De må lære seg å forstå forskjellen på steintavler fra Gud, og en bok av papir med blekk. Det er en selvfølge at også Moses' steintavle også er diskutabel, men innholdet er såpass almengyldig (sett bort fra de to første budene) at det ikke kan provosere noen. Derfor synes jeg det er litt artig å stille den "korrekte" steintavlen opp mot de mer skrøpelige bøkene vi tror på. For en bok kan aldri være beviset for noe, det beviset finnes kun i ditt hjerte. Var ikke det poetisk nok, folkens?
