Det underholdende innen kosthold og ernæring er at teorier går fullstendig i kryss og tvers.
Men - det var et interessant program på Discovery en tid tilbake, der man gjorde en rekke studier når det gjaldt innsatsevne i forhold til kostholdstype, og det var spennende.
Mener å huske følgende rett:
Tre lag med sukkerrohoggere på Kuba skulle hogge hvert sitt felt. Det ene laget drakk vann, det andre drakk vann tilsatt karbohydrater, det tredje skulle skylle munnen med denne blandingen, men så spytte det ut. Innsatsevnen ble målt i forhold til hvor mange bunter roer de klarte å høste.
Det beste laget var de som spyttet ut blandingen; nummer to var de som drakk denne; dårligste lag var de som kun drakk vann. Teorien: at man trigger receptorer og at kroppen frigjør energi fra egne lager, som er mer effektivt enn å hente energien fra magesekk/tarmer og så sende den ut i kroppen. Dette betyr også at man reduserer vekt hurtigere ved å skylle og spytte, og ikke drikke.
Tese to som ble testet. Skal man spise noen få hovedmåltid, eller spise hele tiden, om målet er å kunne yte topp innsats.
To lag med brannmenn i California, som slukket skogbrann.
Det ene spiste frokost, lunsj og middag.
Det andre spiste samme kalorimengde, men fordelt utover hele dagen, i form av små måltider.
Sistnevnte lag var 40% mer effektivt enn førstnevnte, som slet med topper-bunner i innsatsevne, og som bikket gjennom tretthetsperioder etter hvert måltid, mens jevnspiserne var på hele tiden, og følte de arbeidet bedre enn noensinne.
Tese - det krever store energimengder å bearbeide store mengder mat, mens det krever liten innsats å ta for seg et jevnt tilsig. Samtidig vet kroppen i sistnevnte tilfelle at det kommer ny energi hele tiden, så den behøver ikke å sjalte mellom reservoar og tilfangst. Man trener bedre.
Test nummer tre. Hva er best - vegetarkosthold eller animalsk føde? Et utvalg jenter som var mestere i nærkamp OG vegetarer utgjorde testgruppen. Deres prestasjonsevne ble målt ved testens start - slagstyrke, spenst, osv.
Deretter begynte de å spise animalsk føde - og det gjorde de med et visst monn avsky til å begynne med, inntil resultatene viste seg. Enkelte mente at de var mye mindre trøtte, at de hadde mer kraft og spenst, og at tom. refleksene ble bedre.
Måling viste at antagelsene var korrekte. Samtlige hadde forbedrede testresultater, enkelte hadde dramatisk forbedring - man ønsket å gjøre ytterligere studier, siden resultatet var så kontroversielt.
Siste test. Tvillingpar - eneggede tvillinger. Alle var aktive atleter, og konkurrerte innbyrdes. Disse ble delt i to team - det ene skulle spise tung mat, fettholdig og vanskelig omsettelig; det andre skulle spise mat som lett kunne omsettes til bruksenergi, men likevel med bidrag fra både dyre og planterikene.
Gruppen som spiste lettomsettelig mat utkonkurrerte den andre med letthet. Dystene var i form av en daglang utholdenhetsbane.
===
Hva du spiser; hvordan du spiser; når du spiser - har alt å si.