Da ender vår lille disput med at vi er uenige hvordan man best håndterer det som etter mitt skjønn ikke er meninger, men hjernevask og indoktrinering og de gir seg nesten ALLTID utslag i handlinger basert på hjernevasken og indoktrineringen. I større eller mindre grad. I mitt hode er det ikke mulig å hverken argumentere eller snakke med de mest ekstreme. Uten denne muligheten faller både toleranse og demokrati bort. Så spørsmålet mitt er fremdeles,
hvordan skal vi vite at hun og de andre som kommer etter, ikke fremdeles har en tilbøylighet?
Men vi er sikkert uenige om det også.
det kan også tenkes jeg ikke klarer å redgjøre for mitt syn på en god måte. Alt er mulig!
Vi kan ikke vite det. Vi skal ikke tolerere den typen holdninger vi snakker om, heller, samtidig som vi ikke skal straffe syke tanker.
Jeg aksepterer f.eks. en herværende forumdeltakers "debatt"form i så liten grad, at jeg velger å slippe å se det. Det er en sanksjon, som er enkel og ufarlig. Man kan velge å snu ryggen til en type oppførsel man finner fullstendig uakseptabel og ødeleggende for gruppa. Nå anser jeg det ikke for å være min oppgave å oppdra voksne folk, så da driter jeg heller i hva de sier, og håper at rettsapparatet fanger dem opp om de
gjør noe, i stedet for å bare prate piss.
Så lenge mennesker fortsetter å være tilbøyelige til å bli ekstreme, og fremtvinge sine egne mer og mindre bisarre oppfatninger på andre mennesker, vil et hvert samfunn oppleve sånt i større og mindre grad. USA har sine masseskytinger, Midt-Østen har sine selvmordsbombere, Irland og UK hadde IRA, Spania den baskiske separatistgruppa ETA osv. I Norden er vi nesten forskånet, Finland har noen skoleskyttere, Sverige har hatt et par muslimske angrep (antakelig ikke organiserte), vi hadde ABB og Manshaus, men som man ser, det skal mye til å finne nasjoner som har lyktes bedre med å holde den slags under en form for kontroll, uten at det betyr harde gruppesanksjoner.
Der terroren virkelig er en stor sak, er i samfunn i oppløsning, samfunn med drakoniske virkemidler, dikatoriske og radikale styreformer. Altså alt vi ikke står for i våre samfunn. Det finnes ingenting i verden som peker i retning av at mer summariske og følelsesbaserte sanksjoner vil bedre noe som helst, tvert i mot.