Diverse Irritasjonstråden

[bambi]

Jeg ble halt med på IKEA for noen uker siden. Slikt har visstnok pensjonister tid til fikk jeg høre. Til lunch ble jeg tildelt et slikt rekepolarbrød….
Som du sier: SKANDALE!
Et totalt brudd med mine forventninger, og et tillitsforhold med serveringsbransjen bygd stein på stein, for ikke si rekesmørbrød for rekesmørbrød gjennom 5-6 tiår ble ved et trylleslag rystet.
Siden IKEA fant de for godt å totalt endre premisset så burde DE ha klargjort dette, gjerne ved et skriftlig følgeskriv.

Når man har vært på IKEA nok ganger så lærer man at det er varemerket deres å endre premisser og bryte med forventninger.

 

[4-string]

Jeg ble halt med på IKEA for noen uker siden. Slikt har visstnok pensjonister tid til fikk jeg høre. Til lunch ble jeg tildelt et slikt rekepolarbrød….
Som du sier: SKANDALE!
Et totalt brudd med mine forventninger, og et tillitsforhold med serveringsbransjen bygd stein på stein, for ikke si rekesmørbrød for rekesmørbrød gjennom 5-6 tiår ble ved et trylleslag rystet.
Siden IKEA fant de for godt å totalt endre premisset så burde DE ha klargjort dette, gjerne ved et skriftlig følgeskriv.

Som man liker det i Sverige. SJ gjør på samme vis med sin räkmacka.

SJ

SJ

www.sj.se

 

[W.Sand]

Nok et bevis på svenske tilstander i Norge!

 

[noruego]

Når man har vært på IKEA nok ganger så lærer man at det er varemerket deres å endre premisser og bryte med forventninger.

IKEA, eller Svantes Inferno, er helt ok så lenge man ikke er ledsager med handlevogn og lydig må vente på at helt uinteressante ting blir vurdert i evighet mens man labber rundt i labyrinten med andre umælende.

Helt greit når man selv kan gå kamikaze og storme inn for å røske med seg det man trenger på kortest mulig tid før man er ute i fri luft igjen.

 

[xerxes]

IKEA, eller Svantes Inferno, er helt ok så lenge man ikke er ledsager med handlevogn og lydig må vente på at helt uinteressante ting blir vurdert i evighet mens man labber rundt i labyrinten med andre umælende.

Helt greit når man selv kan gå kamikaze og storme inn for å røske med seg det man trenger på kortest mulig tid før man er ute i fri luft igjen.

Jeg tar på meg et nøytralt smil, tar kontroll over handlevogna og svarer "ja, kjære" ispedd et og annet "nei, ikke den" for å unngå å bli avslørt.
Fungerer brillefint, kona er fornøyd.
Dette er samme kone som like blid, og uten et kny aksepterte en avstikker/omvei på snaue 40 mil for å besøke en sykkelbutikk i Tyskland.
Så da tåler jeg en tur på IKEA innimellom.
For øvrig så er hun ganske effektiv og nøktern i shoppingmodus.

 

[bambi]

IKEA, eller Svantes Inferno, er helt ok så lenge man ikke er ledsager med handlevogn og lydig må vente på at helt uinteressante ting blir vurdert i evighet mens man labber rundt i labyrinten med andre umælende.

Helt greit når man selv kan gå kamikaze og storme inn for å røske med seg det man trenger på kortest mulig tid før man er ute i fri luft igjen.

Enig i det, og jeg er en passe ivrig IKEA-gjenger selv for de tingene jeg vet er bra og liker. Mener bare at de ikke er helt fremmed for å bruke billige løsniniger, og noen ganger føler jeg at produkter blir dårligere når de forandrer på dem.

 

[Tweedjakke]

I mitt neste liv vil eg bu i blokk.

Eg plar ikkje sutra for snø, men det er noko heilt eige når det ligg 30 cm dyvåt vestlandssnø i dei drøye 25 meterane med veg eg må moka. For hand. Og alt saman har ramla ned etter at eg la meg i går. Gjennom kontorvindauget ser eg at det lavar ned, Skomakergata-aktig, og vil leggja ytterlegare 20 cm eg må moka i ettermiddag.

Det er medio november. Det kjem neppe til å liggja meir enn eit par veker før det tinar slik at desember kan kle seg i gråbrunt, det kler han best. Det vert ikkje jol vestpå utan at alt er nyansar av grått. Mokar eg ikkje, derimot, er det ei naturlov at frosten kjem og lagar eit permanent isdekkje i vegen. Det har det med å verta liggjande.

«La det sne, la det sne, la det sne».

Men det er klart, for Brockstedt er sne florlette fnugg på iskalde vinterdagar. Det knirkar koseleg under støvlane når ho går, og er berre å børsta av seg før ho går inn. Det ligg i forma. Sne. Snẽ. Eg kan gjerne ønskja meg sne, men det er snø eg får. Snøv. Det er noko anna enn sne. Vinterdressen til minsta er dyvåt, og det er alltid spanande om vi får turka han nok til å senda med i barnehagen neste dag.

Millimeteren før slaps, og akkurat null grader celsius. Eg vert våt i håret av all mokinga, men eg veit ikkje om det er sveitte, regn eller "snøfnugg" som smeltar.

Hadde eg budd på Austlandet (Grua på Hadeland var min barndoms vinterparadis), så hadde eg kanskje gripe høvet til å perfeksjonera brøytekantane mine allereie no, i vissa om at dei var kunstverk som kunne stå fram til april.

 

[Aurora]

Felles skjebne er og en trøst, heter det.... Da jeg ble pensjonist for et par år siden, kjøpte jeg en brukt snøfres, - han Ari-Jens... han har jeg velsignet mer enn en gang.... en sann fryd for ødelagte skuldre....

 

[bambi]

Hadde også snøfreser når jeg bodde i enebolig, og det var i sannhet en velsignelse alle de gangene det kom masse tung, våt snø som rakk å bli småslapsete før man rakk å måke.

 

[otare]

Jeg har vært ute og måket for å få ut bilen. Det hadde egentlig ikke vært nødvendig for så mye er det ikke, men brøytebilen har vært her og lagt igjen en dunge foran innkjørselen, og hvis jeg ikke fjerner den kan den fryse til (det er varslet kuldegrader på natta de 10 neste dagene og bare så vidt over 0 på dagtid) og da blir det mye verre å fjerne den. Tok en del av gårdsplassen med det samme jeg var i gang. Så slipper jeg å dra på 3T eller på ski i dag. Man må se det positive i det.

 

[PeriodeLytter]

I mitt neste liv vil eg bu i blokk.

Kona og meg snakker om dette titt og ofte nå som ungene er ute og stor hage og oppkjørsel behøver stell. Men vi har en irriterende erfaring fra leiligheten vi først hadde når vi etablerte oss.

Naboen over oss fikk problemer å selge da han flyttet inn med ny dame. Så da ble det framleie til et ungt par som hadde fest hver helg, og gjerne i ukedagene også. Med høy kvalitetsmusikk som bare unge mennesker kan like stod gardinstengene på soverommet vårt å raslet i festene. Hvordan f... dem klarte få det til i en betongblokk har alltid forundret meg.

 

[xerxes]

I mitt neste liv vil eg bu i blokk.

Eg plar ikkje sutra for snø, men det er noko heilt eige når det ligg 30 cm dyvåt vestlandssnø i dei drøye 25 meterane med veg eg må moka. For hand. Og alt saman har ramla ned etter at eg la meg i går. Gjennom kontorvindauget ser eg at det lavar ned, Skomakergata-aktig, og vil leggja ytterlegare 20 cm eg må moka i ettermiddag.

Det er medio november. Det kjem neppe til å liggja meir enn eit par veker før det tinar slik at desember kan kle seg i gråbrunt, det kler han best. Det vert ikkje jol vestpå utan at alt er nyansar av grått. Mokar eg ikkje, derimot, er det ei naturlov at frosten kjem og lagar eit permanent isdekkje i vegen. Det har det med å verta liggjande.

«La det sne, la det sne, la det sne».

Men det er klart, for Brockstedt er sne florlette fnugg på iskalde vinterdagar. Det knirkar koseleg under støvlane når ho går, og er berre å børsta av seg før ho går inn. Det ligg i forma. Sne. Snẽ. Eg kan gjerne ønskja meg sne, men det er snø eg får. Snøv. Det er noko anna enn sne. Vinterdressen til minsta er dyvåt, og det er alltid spanande om vi får turka han nok til å senda med i barnehagen nesten dag.

Millimeteren før slaps, og akkurat null grader celsius. Eg vert våt i håret av all mokinga, men eg veit ikkje om det er sveitte, regn eller "snøfnugg" som smeltar.

Hadde eg budd på Austlandet (Grua på Hadeland var min barndoms vinterparadis), så hadde eg kanskje gripe høvet til å perfeksjonera brøytekantane mine allereie no, i vissa om at dei var kunstverk som kunne stå fram til april.

«Det er noko heilt eige» også når naboen dundrer på døra og forlanger skru ned/av ….

Jeg sitter akkurat og hører «Time loves a hero» rimelig høyt, og i garasjen står nye felleski.

 

[Elmer]

I mitt neste liv vil eg bu i blokk.

Eg plar ikkje sutra for snø, men det er noko heilt eige når det ligg 30 cm dyvåt vestlandssnø i dei drøye 25 meterane med veg eg må moka. For hand. Og alt saman har ramla ned etter at eg la meg i går. Gjennom kontorvindauget ser eg at det lavar ned, Skomakergata-aktig, og vil leggja ytterlegare 20 cm eg må moka i ettermiddag.

Det er medio november. Det kjem neppe til å liggja meir enn eit par veker før det tinar slik at desember kan kle seg i gråbrunt, det kler han best. Det vert ikkje jol vestpå utan at alt er nyansar av grått. Mokar eg ikkje, derimot, er det ei naturlov at frosten kjem og lagar eit permanent isdekkje i vegen. Det har det med å verta liggjande.

«La det sne, la det sne, la det sne».

Men det er klart, for Brockstedt er sne florlette fnugg på iskalde vinterdagar. Det knirkar koseleg under støvlane når ho går, og er berre å børsta av seg før ho går inn. Det ligg i forma. Sne. Snẽ. Eg kan gjerne ønskja meg sne, men det er snø eg får. Snøv. Det er noko anna enn sne. Vinterdressen til minsta er dyvåt, og det er alltid spanande om vi får turka han nok til å senda med i barnehagen nesten dag.

Millimeteren før slaps, og akkurat null grader celsius. Eg vert våt i håret av all mokinga, men eg veit ikkje om det er sveitte, regn eller "snøfnugg" som smeltar.

Hadde eg budd på Austlandet (Grua på Hadeland var min barndoms vinterparadis), så hadde eg kanskje gripe høvet til å perfeksjonera brøytekantane mine allereie no, i vissa om at dei var kunstverk som kunne stå fram til april.

Konge ! En flott beskrivelse av Vestlandsk tristesse. Bor her sjøl.

Snøen traff meg som iskalde spyttklyser i ansiktet mens jeg forsøkte å bli en del av husveggene på Bryggen. Bygene ligger i kø nordfra.
Det positive - ingen kineserstimer å skue !

 

[Hønndjevelen]

«Det er noko heilt eige» også når naboen dundrer på døra og forlanger skru ned/av ….

Bodde i bygård med hyggelige og liberale naboer.
Jeg i fjerde fikk ofte SMS fra venninna i andre med beskjed: Pump up the volum! (For henne ikke ironi, men ment bokstavelig)

 

[xerxes]

Bodde i bygård med hyggelige og liberale naboer.
Jeg i fjerde fikk ofte SMS fra venninna i andre med beskjed: Pump up the volum! (For henne ikke ironi, men ment bokstavelig)

You gotta love that girl!

…. er dere gift?

 

[Hønndjevelen]

Konge ! En flott beskrivelse av Vestlandsk tristesse. Bor her sjøl.

Snøen traff meg som iskalde spyttklyser i ansiktet mens jeg forsøkte å bli en del av husveggene på Bryggen. Bygene ligger i kø nordfra.
Det positive - ingen kineserstimer å skue !

Vis vedlegget 1161165

Bodde i Bergen noen år, etter noen vrengte paraplyer lærte jeg meg bergens teknikken med å styre paraplyen etter vindkastene.
Tror ikke bergensere er født med ski på beina, men paraply i handa derimot....

 

[bambi]

Det finnes jo alternativer til blokk, som borettslag med to og firemannsboliger f.eks. hvor man ofte har et styre som sørger for å tegne avtaler med profesjonelle snømåkere. Så dekkes det heller inn gjennom felleskostnadene, og man trenger bare å måke utenfor sin egen inngangsdør. Iallfall sånn her jeg bor, og må si det er ganske stressfritt og deilig.

 

[Hønndjevelen]

You gotta love that girl!

…. er dere gift?

Hun var sammen med en av mine gode venner, veit ikke om det er et av speiderløftene, men du går ikke etter dama til kompisen

 

[Tweedjakke]

Det finnes jo alternativer til blokk, som borettslag med to og firemannsboliger f.eks. hvor man ofte har et styre som sørger for å tegne avtaler med profesjonelle snømåkere. Så dekkes det heller inn gjennom felleskostnadene, og man trenger bare å måke utenfor sin egen inngangsdør. Iallfall sånn her jeg bor, og må si det er ganske stressfritt og deilig.

Vi har tomannsbolig, men sjølveigar. Naboen må køyra over vegen vår for å koma seg ut, og er ein tysk matematikklærar. Svært triveleg, men same kor hardt eg prøver på moking og anna vegvedlikehald kjenst det liksom om om eg aldri når heilt opp.

Det kan vera innbilling frå mi side. Førre eigar av huset vårt, var kjærast med ein vaktmeister med eigen traktor. Eg får ofte høyra kor kjekt det var om vinteren.

 

[bambi]

Vi har tomannsbolig, men sjølveigar. Naboen må køyra over vegen vår for å koma seg ut, og er ein tysk matematikklærar. Svært triveleg, men same kor hardt eg prøver på moking og anna vegvedlikehald kjenst det liksom om om eg aldri når heilt opp.

Det kan vera innbilling frå mi side. Førre eigar av huset vårt, var kjærast med ein vaktmeister med eigen traktor. Eg får ofte høyra kor kjekt det var om vinteren.

Jeg tenker på det jeg har som selveier også, men det er det vel teknisk sett ikke. Jeg eier bare bruksretten til boligen min eller noe sånt, hvis jeg har forstått det rett. 🫠 Men, men. Uansett er det veldig kjekt med noen sånne organisatører som gjør jobben med å bestille håndverkere og profesjonelle vaktmestere til å feie og måke. Vet dog ikke hvordan det hadde vært med en tysk matematikklærer som nabo. Det er liksom helt utenkelig for vedkommende å hjelpe med måking siden det er en vei vedkommende også benytter seg av?