Jeg kan ingenting om klimapolitikk, derfor kan jeg fritt uttale meg som den glade amatøren jeg er
1. Tidsskala
Liv på jorda: 3,7 milliarder år
Menneskehetens alder : ca 2 millioner år
Størrelsesorden av naturlige klimasvingninger innenfor en istid: 10.000 år?
En sivilisasjon: ca 1000 år
Et menneske: ca 67 år
Menneskelig oppmerksomhet: 10 sekunder
Jeg føler mindre ansvar for miljøet om 100.000 år enn jeg gjør for miljøet 10 år fram i tid. Jorda har hatt enorme klima-omveltninger, og livet har måttet tilpasse seg på en eller annen måte, det er helt urealistisk å forvente at vi kan "fryse"(pun intended) status quo.
http://en.wikipedia.org/wiki/Ice_age
2. Utslipp
Folk snakker om prosenter utslipp, skyld og det ene og det andre. Det er i mine øyne et feilspor. Det man må basere seg på er:
Gitt at vi ikke tar noen tiltak,
1. Hva er mest sannsynlig framtidig situasjon
2. Hva er en "worst case"'*) framtidig situasjon
Og gitt at vi gjennomfører noen veloverveide tiltak,
1. Hvor mye bedre blir mest sannsynlig framtidig situasjon
2. Hvor mye bedre blir "worst case" framtidig situasjon
3. Hvor mye koster det oss (penger men også andre ting) å gjennomføre disse tiltakene
Klimaet kan godt være kraftig ulineært og ustabilt, dermed kunne man tenke seg at 0.0001% økte utslipp gav oss ragnarokk. Den intuitive koblingen mellom "10% mer co2 gir 10% verre klima" er neppe korrekt.
*)Ikke ren fantasi, men den man tror er f.eks 1% sannsynlig
2. Protestantisk synd
Oppflasket som vi er innen en post-protestantisk tradisjon så vil vi gjerne ta på oss skylda for alt som er galt: vi har ikke vært rettroende nok, etc.
Når det gjelder miljø så mener jeg at man må være praktiske og pragmatiske, men miljøpolitikk og mediaoppslag bærer preg av det motsatte.
Det er ikke det at det er feil å redusere bruken av flaskevann, men det er feil å styre en endelig ressurs (vår tid og oppmerksomhet) i retning av noe som i praksis er et spytt i havet. På samme måte er det feil av våre kjærepolitikere å beskatte hardt personlig forbruk med "miljøskatter", men samtidig la industrien slippe ut mengder med CO2 for å berge arbeidsplasser.
1 tonn CO2 sluppet ut i Norge er like bra eller dårlig som et tonn i Bangladesh. De som kynisk vil bruke miljøsaken for å fremme sin egen politiske agenda for sosialistisk forbrødring eller utjevningspolitikk eller slutt på globalisering burde egentlig få pisk på pung. Miljøspøsmålet er potensielt alt for viktig til å utnyttes slik.
-k