.og apropos plater. Dagens musikk her i huset er noe så sviskete som Vivaldis årstider. Sikkert ihjælspilt for de aller fleste. Og det er jo ikke rart. Som regel spilles dette verket så glatt og motstandsløst at det virker som en musikalsk sovepille. Et langt gjesp.
Men så er det noen som varierer tempi, spiller med innlevelse og trøkk, gjør det på periodeinstrumenter og virkelig legger sjela si i å avdekke hva dengamle presten Antonio mente når han tok mål av seg til å tonsette årstidenes brå skiftninger og dramatikk. Det er jo lite i akkurat den dramaturgien som skulle tilsi sviskemusikk, når sant skal sies.
Og det er her Giuliano Carmignola og hans barokkfiolin kommer inn. Han har Andrea Marcon og Venezia Barokkorkester i ryggen, og leverer en avsindig forrykende versjon av Vivaldis gamle traver. Her er det virkelig snakk om å høre et verk på nytt!
Om du noen gang har lurt på poenget med å ha flere versjoner av samme verk, kan du jo sammenligne denne fantastiske skiva med så å si enhver annen versjon der ute, med untak av Fabio Biondi/Opera Galante, som er i samme gata, men tar det litt saktere i svingene. Så lurer du ikke på det lenger.
Her er det også plass til tre konserter for fiolin og orkester som ikke var tidligere utgitt før denne plata kom. Det stiller seg muligens litt anderledes nå, siden dette fantastiske fonogrammet kom ut i 1999.
Lyden er usedvanlig god, og dette er en nødvendighet om du liker klassisk musikk, eller om du ikke er helt sikker enda.
Det er en nødvendighet uansett. En dag kommer du til å elske denne plata!
Her i huset er den enda et hakk mer dramatisk, oppløst og fargerik etter at det nye drevet kom i hus, så jeg klager ikke over at den ikke er å få på vinyl...
Vis vedlegget 384873