The Gunner
Hi-Fi freak
Grattis med veloverstått party. Ingen spøk å varte opp så mange mennesker. Tre timer med musikk med så mange gjester høres jo spesielt ut, ja. Veldig spesielt.
Vi skal jo uansett møtes, så hvorfor ikke i provinsen?Jeg skal være raus både med meg selv og de som kommer innom Casa Impulse, baluba. Så da vet du at du må komme en tur ut i provinsen når du besøker hovedstaden snart.Det blir mye god kaffe i casa impulse i vinter. Jeg regner med at du er raus med deg selv når du har såpass mye så det går vel ikke sååå lang tid før du trenger påfyll.
Trist med Jarreu. Spiller også en av hans nå.
Kaffen venter!
Du har sikkert rett, impulse.Det får du, baluba. Og det er jo jaggu på tide! 8)
Det forstår jeg godt. Jeg har hatt det sånn en stund selv, og ikke vært mye her inne heller, men det kom seg i forrige uke. Det snur når man minst venter det.Ikke noe som nice compacts i en vakker stue, som Sluket ville ha sagt. H2 låter bra, og Impulse sine bedre enn standard pga Raymond. Lett å like og flytte på .
Vedr Gøteborg må jeg i tenkeboksen. Er dyktig lei haifai om dagen,og vil helst ha nye input. Såklart er det trivelig med tur, men usikker. Jeg har rett og slett gått lei, hører lite musikk og leser heller ei bok for tiden. Hva er tenkt ifht bosted og transport?
Coveret på Bop Till You Drop er unikt. Stilig, virkningsfullt og gjenkjennelig.Det vet han alt om, ja! Ikke for det, "Bop......"-coveret er riktignok ikke noen hetrofil fest sånn rent fargemessig, men balansen i komposisjonen kunne ikke vært bedre, spør du meg.
Presis! Heterofile menn som er født etter andre verdenskrig har den forvillelsen at rosa er noe girly eller homsete. Virkeligheten er at i hundrevis av år har rosa vært en farge for menn. Det er etter andre verdenskrig at handelsstanden har fortalt oss at rosa er for jenter og blått for gutter, et kommersielt skapt image. Selv eier jeg ikke et eneste rosa plagg, sikkert som følge av dette, men rosa skjorter har da alltid vært godkjent for menn. Og på femtitallet var fortsatt rosa en farge voksne menn lot seg se i, blant annet i sin nye Cadillac. Så en rosa bakgrunn på et coverbilde fra pastellfargenes tidsalder bør ikke vekke noen homofobe tanker.Coveret på Bop Till You Drop er unikt. Stilig, virkningsfullt og gjenkjennelig.Det vet han alt om, ja! Ikke for det, "Bop......"-coveret er riktignok ikke noen hetrofil fest sånn rent fargemessig, men balansen i komposisjonen kunne ikke vært bedre, spør du meg.
Hvis man skulle få lyst å krangle om det kan man kikke på CVen til designeren. Han heter Mike Salisbury.
Men man trenger ikke være homofob for å synes at et rosa covre og biler er litt ...eh, "bobbysocks"? Rosa skjorter? Nuvél.La forresten det være nevnt at jeg kjenner impulse såpass godt etterhvert at han ikke mistenkes for noen homofobe følelser i det hele tatt.
Først og fremst så mente impulse det motsatte av det du nevner her, så jeg er helt på linje med ham. Impulse forsvarte jo coveret til Cooder, men i samme setning brakte han opp at det kanskje provoserer heterosentrerte rockere. Jeg bare la til det siste innlegget for å gjøre det klart at jeg ikke regner den ordbruken som homofob.Men man trenger ikke være homofob for å synes at et rosa covre og biler er litt ...eh, "bobbysocks"? Rosa skjorter? Nuvél.La forresten det være nevnt at jeg kjenner impulse såpass godt etterhvert at han ikke mistenkes for noen homofobe følelser i det hele tatt.
Haha. Ja, jeg husker godt stripete Ball-gensere stappet nedi vide olabukser strammet til med neongule belter, doscksides og hockeysveis.Javel, og like vakkert som hvite sokker til dress, rosa fingervanter, bole-bukser, romslige Ball-gensere og hockey-sveis mm. Alt tidsriktig, men jeg ler av sånn hvis jeg ser det i dag. Og så har jo feks moten under Victoria-tiden, eller da kinesere formpresset føttene til sine overklasseskvinner.
Først og fremst så mente impulse det motsatte av det du nevner her, så jeg er helt på linje med ham. Impulse forsvarte jo coveret til Cooder, men i samme setning brakte han opp at det kanskje provoserer heterosentrerte rockere. Jeg bare la til det siste innlegget for å gjøre det klart at jeg ikke regner den ordbruken som homofob.
Nja, det går ikke klart fram i teksten, det som går fram er at han elsker henne for den Cadillac-en. Nå må du huske at Bruce, som absolutt alle amerikanere som nærmer seg 70 år eller mer, en gang i ungdommen siklet etter rosa Cadillac-er. Det tok noen år før handelsstanden lurte oss til å tro at rosa er anti-maskulint. De første tiårene var det kun babytøy i pastellfarger som var preget av dette, først når man ble observant på at homofili var mer utbredt og vanlig enn den gemene hop tidligere hadde trodd grep en blanding av homofobi og annet grums inn og forandret situasjonen.Og det hadde han (Bruce) gjort selv om jenta hadde sett ut som et uvær?! Get real, baluba!
LOL, hvis Pink Triangle faktisk viser til de beryktede rosa trianglene nazistene tvang homofile som ble sendt i konsentrasjonsleir å bruke så er jeg stolt over å ha en platespiller fra samme konstruktør, Arthur Khoubesserian. Ser vi slikt på det så var det faktisk SS som innførte ideen om rosa som homsete, og da blir det å mislike rosa på gutter litt skummelt....Og i dag heter de Funk Firm!
Baluba kjøpte akkurat en slik! Hmmm! Not that there's anything WRONG with that!
Har du hatt muligheten til å sammenligne tidligere stereoutgivelser mot disse og kan si noe om hva som skiller dem, rent bortsett fra at de nye er i mono? Har inne en bestilling på monosamlingen, men blir noen ganger i tvil om hvorvidt eventuelle forskjeller rettferdiggjør investeringen, siden jeg har alt på LP fra før. Derfor lekt litt med tanken på å avbestille...Når jeg er inne på det med å gjenfinne interessen i en laber periode, det som skulle til for meg, var et konsentrert dypdykk i "Beatles in mono"-boksen, som igjen førte til at særlig "Abbey Road" fikk ekstra spilletid. For noen skiver det er! De låter helt fenomenalt også, som mange gamle, men nennsomt gjennomførte opptak ofte gjør.
Noen platesider Beatles på anlegget, litt hyggelig lytting sammen med husets førstedame, som også er en lidenskapelig fan av "The Fab Four", var det som skulle til.
Det kan anbefales!
Avbalansert skal jeg ikke hevde at jeg er, men tålmodighet i bøtter og spann har jeg faktisk. Ingenting blir skikkelig bra hvis man ikke har litt tålmodighet, men jeg har kanskje noen ganger mer tålmodighet enn det som godt er. Snart er den oppe å snurre skikkelig, så jeg tar det med den største ro. Stressknuter i nakken har jeg av andre årsaker, så jeg trenger ikke mer å bekymre meg over.Oi. Da er du mer avbalansert og tålmodig enn meg. Jeg hadde stresset med det helt til det var i orden.