For noen dager siden så fikk jeg en hyggelig melding der jeg ble spurt om jeg ville komme på lyttedag hos
@ou812rh. Det var ikke vanskelig å takke ja til dette tilbudet, da vi hadde det så trivelig hjemme hos meg for noen måneder siden sist. Både forforsterker og phonoforsterkeren hadde kort etter besøket her tatt kvelden og måtte inn på reparasjon. Nå skulle alt være i orden og musikk kunne åter stråle ut fra høyttalerne på nytt.
Jeg begynte min reise med tanker om tog-for-buss-for-trikk, men heldigvis gikk alt fint hele veien opp til syklisten som ikke bor så langt fra mine tidligere eventyr i Oslo. Fikk til og med reise med den nye trikken som var skiftet til et nytt vognsett. I varmen ble jeg kjapt minnet på at urin fortsatt er en vanlig stank ved kollektiv ferdsel i huvudstaden. Hur som så ble jeg møtt av R ved holdeplassen, og slik en livvakt passer på skyddsobjektet sitt tok han meg tryggt med til hjemmet sitt i de finere strøkene langs Akerselva.
Vis vedlegget 1140009
Som alltid når jeg er på besøk så blir jeg overrasket hvordan det ser ut i virkeligheten. R bor i et fint hjem med spennende plantegning. Stuen der anlegget står ligger en etasje opp der man kommer rett inn i hifi-mania. Det er modernt tenk kring stil og design her og det ser ryddig ut rundt hifi-komponentene. Selve stuen er rundt 12-13 kvm med normalhøyde til tak. Her får både lange og korte lyttere plass. Det er gjort litt akustikk behandling i refleksjonsområde ved siden av ene høyttaleren, også en provisorik demping med høttalergitter og et pledd som som kan skues med stjerner på. I bakkant av rommet står en stor sofa som jeg faktisk ikke satt i en eneste gang, da jeg fikk sitte i sweetspot hele dagen.
Vis vedlegget 1140012
På høyre side er det godt integrert i nisjen en hylle med vinyloteket, som også spreder seg litt rundt i huset. Er vi samlere eller er vi hoarders? Grensen er syltunn men er alt for viktig til å holde seg på rett side for. Det er visuelt lekkert med mange plater lengs hyllene og det sier litt om spektrumet ved en lytter når man ser nærmere i musikksamlingen. Akkurat som de som skal bli kjent ved en person gjennom bokhyllen, finnes der Dostojevskij, eller er der kun Pondus og Asterix? R har en bred musikksmak oppfatter jeg det som, alt kanskje ikke havner på vinyl men han er åpen for det meste. I hyllene finnes det jazz, rock, electronica, fusion og blandninger av det samme og mye mer. Mange godbiter i fine pressinger, så det er ikke mye plater her som fulgt med gratis med avisen som står i hyllene.
Liker at bakvegen er malt i sort slik at TV ikke stikker ut som et sort hull som det ellers gjør hos mange hifi entusiaster. Her smelter den mer inn og tar ikke all oppmerksomhet. Anlegget er også koblet til TV slik at man alltid kan få god lydkvalitet også der. Det er overraskende mange hifi-menn som sliter med tilstand fra andre i husstanden til å få lov å ha høyttalerne litt ut på gulvet, men i dette hjemmet er det både tillatt og akseptert, da det finnes fler som også liker musikk under samme tak. Skal man virkelig kompromisse med sit største interesse? Bør kanskje fler spørre seg selv. Høyttaler-ut-på-golvet-revolusjonen er nå igangsatt!
Vis vedlegget 1140014
I midten av den eksklusive hifibenken står den Danske Satan - Diablo 120 fra Gryphon. 120 står for antall watt man får ut av den, og den dobler hele veien ned til 1ohm. Så på ingen måte var det noen problemer med å drive de sveitsiske tårnen fra Piega Coax 511 med sine 90dB følsomhet. Bunnplaten er custom fra Piega og matcher godt med de lukkede høyttalerne i aluminium. Grunnet de fysiske lover og at vegger i betong ikke kan flyttes på er avstanden mellom høyttalerne sirka 170cm og densamme avstanden til lyttestolen.
Dette er vel sirka 70cm mindre i bredde og 1 meter til bakover til stolen jeg har her hjemme, for den som lurer på det. Det finnes plass til å flytte høyttalerne litt lenger fra hverandre, men da blir det litt vanskeligere å komme til vinylen, kanskje enda mer vanskelig hvis du fått i deg noen glass med whiskey. Så ser sikkerhetsforeskriften i å ha det slik det står nå. For den som følger med i denne bloggen og undrer fælt, nei - jeg flyttet ikke lytestolen noen steder.
Vis vedlegget 1140021
Gjemt borti hifibenken står en diger mediaboks fra NAD som både streamer musikk og ripper CDs. Den har ikke noen DAC, men er koblet til DAC-kort i Diablo120. Phono-forsterker er også fra Gryphon og her har R valgt en separat komponent istedenfor RIAA-kort i den integrerte boksen. Noe som gir både eierglede og mer funksjoner, og som fører til en bedre helhet i det ellers høyt over middels plateanlegget. Det skal sies at det analoge er den primære kilden i benken.
Det streames litt og spilles fra rippede CDs innimellom, og kanskje er det også en del av sikkerhetsforskriften etter for mange senkte dram. Mm knuste plater og skeive pickuper har vi lest om på forumet før, ved litt for mye innenfor vesten.
Vis vedlegget 1140022
Brinkmann Taurus er kompakt og tung med sine 25kg sirka. Den er ikke stor som en okse, men gir et inntryk av vekt og stabilitet. Min ikke-audiofile og aldrende mobiltelefon gjengir den ikke med rettferdighet på bilde. Den runde fjernkontrollen er løs og kan tas med til sofaen hvis man ønsker. Litt trist om den blir borte, da det ikke finnes en fysisk start/stopp knapp på spilleren. Minimalisme i all ære, men igjen på fest kan ting fort bli borte. Armen er også fra en høyere serie fra Brinkmann og er på 10.5". Pickupen er en Lyra Kleos som sporer fint og formidler vibrasjonene ut i høyttalerne. Dette er en DD-spiller men tar lenger tid å komme opp i hastighet enn min strikk-Kuzma (take that DD-fanatics). Jeg er av den slags at det ikke spiller noen rolle om det er strikk eller direktdrevent, kanskje er jeg en platespiller-pasifist.
Vis vedlegget 1140024
Anlegget til R går hverken på gass eller mose. Det er gjort noen tiltak for å bedre strømopplevelsen fra Adyton, og overst på hyllen er strømforsyningen til Brinkmann.
Vi begynte med å lytte til musikk på rippede CDs som kilde fra NAD boksen. R spilte litt forskjellige tracks med litt jazz, rock og annet. Mitt første inntrykk var at jeg kjente signaturen til Piega på en måte, da jeg hørt mye på de når jeg en gang selv skulle velge høyttalere. Det finnes en direkthet med Piega, som om musikken når deg kjappere og litt mer upfront enn hva jeg ellers er vant til. Det spiller med en god klarhet og oppløsning i det som formidles, går ikke å skjule noen skavanker i materialet såfremt forsterkningen leverer bak.
Samtidig så er høyttalerne plassert ganske så nært så opplevelsen ble også mer kompakt grunnet det. Diablon har ikke en lydsignatur som et varmt helvete, men litt glød på den tonale skalaen finnes, som da også gjør at Piega ikke blir kun et instrument for en kirurg som skal dissikere musikken med en iskald skalpell. Dette betyr ikke at det er mindre detaljert, men ikke fullt så skarpe kanter rundt det jeg hører. Man kan vel aldri få for mye detaljer om det finnes en god tonal- og klangbalanse sa vi, samtidig som jeg fikk servert en fantastisk bolle med mange lag av fylde og deigvarme.
Vis vedlegget 1140026
Jeg hadde med meg noen CDs som vi lyttet fra. Instrumenter som piano, violin og trommer står frem klart og tydlig, men scenen er begrenset i bredde. Pinpointing er der, men blir litt mindre nyansert grunnet dette. Det står derimot ikke noe i veien for å nyte og kose seg med musikken, men vi er jo ikke på et forum for hvermansen, her er det lov å være litt utbroderende. Opplevde i stor grad at musikken fungerte best når det ikke ble for store format. Som sagt det fungerer å lytte til et symfoniorkester, men det blir ganske kompakt for de forskjellige seksjonene i orkesteret. Dette er selvfølgelig en smaksak og handler også om preferanse. Noen liker å sitte på første rad, noen vil sitte nesten utenfor konsertsalen.
Men det manglet ikke driv, skyv og energi. I mer komplekse partier i Stravinskys Våroffer var det godt med trøkk. Det var både kult og imponerende fordi at fotavtrykket er ikke så stort på disse Piega 511. Dette or også noe jeg ikke kan få til hjemme på samme måte, fordi jeg har ikke samme antall elementer. Det finnes ikke noen subwoofer i anlegget, men trøkket og skyvet kompanserte nok litt for dette. Jeg tror at man godt kan få en liten sub integrert relativt enkelt i anlegget, som kan hjelpe med lit fylde i bunn, men også samtidig få frem mer i mellom- og diskantregisteret. Det var nok min største overraskelse i eget anlegg. Anleggseier er ikke motstander av tanken på sub, men stresser heller ikke med det.
Vis vedlegget 1140030
Hos R får man ikke bare et glass med vann, slik at man sitter sulten å beynner å spise på LP-covers. Nei, her ble jeg servert en nydelig linsegryte som R sin kone hadde ordnet med. Igjen takk for et veldig godt måltid! Under lunsjen gikk samtalen om blant annet om egne preferanser, og hvor viktig det er å finne sin egen vei. Ikke bare lese her på HFS og kjøpe ting som det endten skrikes høyest om eller som det gjøres mest reklame for. Det kan sikkert fungere det, men da har man ikke fått gått sin egen vei helt, for å finne roen.
Det er verdt å ta sin tid med å lytte til forskjellige ting, og reflektere om hva man selv faktisk liker. R er bevisst på hva han liker og hvilken retning han ønsker å ta anlegget fremover, hva for merker som er interessante å bygge videre på. Sånt er alltid inspirerende, istedenfor folk som famler i mørket etter et utydelig mål. Så blir spennende å følge med på hva som skal skje videre i dette anlegget.
Vis vedlegget 1140035
Etter den digitale demoen og lytting til egne medbragte CDs som ble rippet gikk vi over til det mest imperfekte musikkmediet i modern tid - vinylplater. Brinkmann snurret nog mange tusener varv under de timene vi spilte plater. Og vi gjorde det på samme måte som forrige gang - en plateside hver fra album vi valgt ut. Det er både kult og interessant da man får litt mer innblikk i et album enn bare en track.
Det var ikke vanskelig å høre at det er det analoge som er fokuset i anlegget og som leverer den beste lydopplevelsen. Musikken ble fremført på en mer avslappet måte, men ikke laid back eller pensjonerende. Som at anleggets fysiske evner senkte skuldrene litt og malte med et rikere pensel i lydbildet. Fyldigere i mellombassområdet med enda litt mer skyv og livlighet. Jeg fikk fot, som primatene pleier å si. Men det skal vel også være et krav med en vinylrigg som nærmer seg en halv miljon, tenker jeg. Fikk også den heldige opplevelsen å høre Couting Crows på Analogue Productions, ikke ille det etter urin-trikk-opplevelsen jeg hade hatt. Et skikkelig bra album som jeg hørt på mange ganger gjennom årene.
Vis vedlegget 1140037
Jeg hadde også med noen plater som vi spilte. En varm sensommerdag så passer det fint med lite desert-blues med Ali Farka Toure, enkel musikk men med god feeling og prestigeløs fremføring. Innspillingen med Glenn Gould er fra 1967 og overraskende bra lyd, pianistikkken er det ikke noe tvil om. R sade noe i linje med at "liker man ikke Bach så er man ikke helt i kontakt med universet", jag instemmer i det. En verden uten Bach er vel for de litt enklere sjelene som om
@Dolbytor ikke skulle ha sild og majonnes på pølsene sine.
Trondheimssolistene spiller Tchaikovsky og Nielsen, en interessant innspilling der de sitter ganske så tett på hverandre i en kirke i Trøndelag et sted, det vil si nærmicet. Et godt opptak og det nærværet tegnet seg godt foran lyttestolen. I partier der det er mye energi i de høyere register på violinene gjengis det på en relativt naturlig måte gjennom høyttalerne. Står du vid siden av en violin som spiller Paganini er det en intens og energisk lyd som oppleves, ikke en avrullet og pleddlignende demping. Vi snakket litt om det at et instrument skal jo fortsatt prøve å høres naturlig ut, i den grad det går i det fiktive illusoriske. Den eneste som blir glad hvis en violin høres mørkere og annerledes ut er vel violasten som ellers aldri får stå i diva-lyset.
Vis vedlegget 1140045
Når platene spilles i 45rpm så lyser det rødt, og når en Taurus har rødt lys i øynene må man være forsiktig.
R har satt sammen et anlegg som spiller musikk på en måte som er både energisk, livlig og avslappende på samme gang. Her kan man spille høyt og bredt i forskjellige musikksjangrer uten at det er noen veldige begresninger utenom det fysiske rommet. Det er også hyggelig å diskutere musikk med R, og flere ganger trengte jeg ikke å forklare noe uten man bare ser at den andre skjønner greia med hva som skjer i lydformidlingen og musikken, sånt er nice. Å forklare hvorfor noe er kult er som å vaske plater med høytrykkspyler, alt blir ødelagt. Det var også en trivelig gjensyn med Piega og et trivelig bekantskap med Brinkmann og Gryphon som jeg selv lest en del om.
Veldig hyggelig å fortsette hifi-tilbakeføringen i denne årstid med å få komme på besøk. Det inspirerer og lader hifi-batteriene samtidig. Også fint å få tenke litt nærmere over hva jeg opplever i et for meg helt nytt anlegg.
Tusen takk
@ou812rh for en fin dag sammen, klokket in 12.31 og reiste hjemover 20.32 så timene var godt fyldt med musikk, samtaler og mat
.
Ønsker R en fortsatt fin sensommer og det samme til dere som leser og motiverer til flere lytterapporter!
.
.
.
.
.
.
. Jeg har en skrevet hilsen fra Herr Wesenlund til meg som jeg fikk av et par kollegaer en gang, fordi jeg alltid snakket om Fleksnes på kontoret.
…….skaper entusiasme for både ører, øyne og gane
