Politikk, religion og samfunn Identitetspolitikk og anerkjennelse

[morbid]

No har vel Rowling gjort meir enn å trykkja like på einskildinnlegg?

Vel, påstanden er at hun er transfob, når man har spurt om man kan vise til hva hun har skrevet som er transfobisk, så er stort sett det eneste man har kommet opp med at hun har trykket "like" på noen innlegg fra noen som er påståtte transfobe. Du legger deg rett inn i samme folden med din "Plausible deniability"

 

[bambi]

Jeg måtte søke opp Tonje Gjevjon og fant blant annet dette innlegget;
Det er seksuell trakassering at kvinner skal måtte godta menn som lesbiske

Disse synspunktene må være helt ok å fremføre i et demokratisk samfunn med ytringsfrihet.
De som mener innlegget er problematisk er de bør ha et problem, ikke kronikk forfatterne.
Det er jo bare å komme med et motsvar.

Nå har jo Gjevjon sagt ganske mye mer enn bare det der, bl.a. ble hun politianmeldt for hatkriminalitet av politet p.g.a. uttalelser mot transaktivist Jentoft.

Politiet oppretter sak mot Tonje Gjevjon

Aktivist og kunstner Tonje Gjevjon sier hun er politianmeldt for brudd på hatkrimparagrafen. Christine Jentoft sier politiet førte henne opp som fornærmet i saken uten å opplyse henne om det på forhånd.

blikk.no

Det er flere som har kommet med motsvar til henne også, bl.a. fra innad i hennes egne rekker av kjønnskritiske feminister:

Feminister må fordømme Tonje Gjevjons pervostempling av transkvinner
På tide å sette grenser for anstendig debattskikk, skriver Margrethe Voll Storaas

Etter flere år som aktiv i kjønnsdebatten opplever jeg at det den siste tiden er blitt mer utbredt med stigmatiserende, slibrige utsagn rettet mot en gruppe vi trenger å forstå bedre.

Stille aksept når andre kommer med slike utfall er med å flytte felles grenser for hva vi tillater i samfunnsdebatten.

Jeg reagerer derfor på den nedverdigende og feilaktige uttalelsen til lesbisk feminist og kunstner Tonje Gjevjon om at transkvinner er «perverse fetisjister». Uavhengig av at politiet denne uken henla sin egen anmeldelse for hatefulle ytringer.

I tillegg reagerer jeg på at den fremste organisasjonen i Norge for feminister kritiske til identitetsideologi, Women Declaration International (WDI), rammet inn sin markering 13. januar som helt sedvanlig støtte til ytringsfrihet.

Dette handler ikke bare å «la kvinner snakke» eller å «avvise at menn kan være lesbiske», som WDI skrev. Støtten til Gjevjon er å krysse en sosial grense for hva det er greit å si – uansett hvilken side av debatten en står på.

Hvis vi er imot hatstempling av oss selv, må vi reagere like kraftig på pervostempling av den andre. En motstandskamp som baner vei for ren sjikane, er en like dårlig samfunnsskaper som bevegelsen vi står imot.

Å skille sak og transperson
Jeg tror ikke noen av de oppmøtte feministene på støttemarkeringen for Tonje Gjevjon selv ville sagt at transkvinner (altså menn med kjønnsinkongruens) er perverse.

Fra deres taler oppfatter jeg at de ville støtte hennes rett til å si det, og at det er hatytringsparagrafen i sin nye, selvmotsigende drakt man vil til livs.

Om den formelle straffeforfølgelsen er det man demonstrerer mot, er det desto viktigere å samtidig bevare grensene for hva det er sosialt akseptabelt å si og ikke. Det krever at vi markerer avstand til ytringen.

Her glimrer WDI-styrets nyanserte forbehold og anerkjennelse av sakens kompleksitet med sitt fravær. Hvor går grensen i kampen for rettferdighet under deres ledelse?

Støtter de for eksempel Gjevjon også når hun på Twitter samme måned går til frontalangrep mot samfunnsdebattant og transmann Aleksander Sørlie? Ut av det blå i en diskusjon kaller Gjevjon Sørlie for «ei lita kvinne med smurfestemme» – med referanse til testosteronbehandling.

Gitt markeringen må man spørre seg om dette også er WDIs feminisme? Å bruke sårbare menneskers selvbilde som retorisk og psykologisk våpen i debatten og prøve å mobbe dem for bivirkninger av en medisinsk behandling?

Da er ikke deres feminisme min.

Følelser må vi være frie til å vise, men vi skal diskutere sak, ikke person, med mindre transpersonen selv tar opp sin egen person som sak. Har WDI-ledelsen ikke skjønt dette kritisk viktige skillet i vår tids kanskje vanskeligste debatt?

For noen uker siden «liker» organisasjonen en Twitter-melding som stempler den 18 år gamle transkvinnen Sultan fra serien «Helene sjekker ut» som «overgriper».

Flere reagerer. WDI-leder Christina Ellingsen, som også driver Matriarken.no sammen med Tonje Gjevjon, forsvarer deretter anklagen med argumentet at menn i kvinnerom oppleves som overgrep for kvinnene selv, og utgjør en overgrepskultur.

Ergo kan navngitte enkeltpersoner som går inn i rom de nå juridisk har lov til å gå inn i, uten en rettssak og til offentlig ydmykelse stemples som overgripere.

Hva er forskjellen på det og på å si at en kritisk feminist er «en hatefull nazist som utøver folkemord av transpersoner»?

Interessant nok avslutter Ellingsen med at identitetskritiske feminister (GC: «gender critical») og radikalfeminister er så forskjellige at vi er rake motsetninger. Førstnevntes «teorinivå» er nemlig bare egentlig (kremt) transaktivisme selv, enn i en litt mer tungvint variant.

Faktum er at man kan selvsagt være kritisk radikalfeminist og støtte fintfølende debattetikk. Som den kjente radikalfeministen Julie Bindel sa det på Kvinneaktivistene i Oslo sitt verksted 11. februar om usaklige feministers «cruel comments» om transpersoners livssituasjon: «We must retain our humanity (…) We are better than that».

Når jeg ser Ellingsen og Gjevjons empatiblottede cowboy-opptreden på sosiale medier forstår jeg de 2611 skylappfeministene, inkludert kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, som nylig signerte et opprop mot «umenneskelig transfobi» i Dagbladet.

Feminister må fordømme Tonje Gjevjons pervostempling av transkvinner

Ikke min feminisme.

subjekt.no

 

[OMF]

Denne gir vel en grei oversikt over status og hvorfor enkelte synes dette går for langt.

Tut og kjør med transtoget

Det er aldri for sent å snu. Særlig ikke hvis man risikerer å skade de man skal hjelpe.

www.aftenposten.no

 

[bambi]

^Bak betalingsmur.

 

[OMF]

Da tar vi sjansen på å klippe den inn her:




Det er aldri for sent å snu. Særlig ikke hvis man risikerer å skade de man skal hjelpe.

Hva hadde du tenkt om noen for ti-tjue år siden hadde sagt at dette ville være realitet innen 2023:

Unger lærer i barnehagen at «man kan være hvilket kjønn man vil». Det er du selv som avgjør om du er gutt eller jente, eller noe midt imellom.

Elever i 5-7.-klasse lærer at «mange gutter har penis og mange jenter har klitoris, men ikke alle». Undervisningsopplegget er laget av en aktivistorganisasjon.

Organisasjonen får penger av et statlig direktorat som opplyser at «de som er født med penis, oppfattes som gutter», og «de som er født med vagina, oppfattes som jenter» (mine uth.).

Antall barn og unge som føler seg «født i feil kropp» og søker helsehjelp, har siden 2012 gått fra 5–10 pr. år til over 200 pr. år.

Ingen kan forklare den eksplosive økningen, som er særlig stor blant de født som jenter. Men den sammenfaller med utbredelsen av Instagram og Tiktok.

De over 16 år kan få «kjønnsbekreftende» behandling med hormoner uten foreldres samtykke. De over 18 kan få kirurgi. Aktivistorganisasjoner ønsker at enda yngre kan få behandling.

Du kan skifte juridisk kjønn, uten medisin og operasjon, om du «opplever å tilhøre det andre kjønnet». 6-åringer kan få «anerkjent sin identitet» med samtykke fra én forelder. Trolig vil lovverket snart åpne for et tredje kjønn.

Ifølge en undervisningsvideo fra NRK finnes det imidlertid sju kjønn. Biologisk befinner vi oss alle på et spekter av kjønn, skal vi tro enkelte leger og medisinske tidsskrifter.

Du velger selv ditt personlige pronomen. Noen «ikke-binære» personer foretrekker «de/dem». Slik kan en setning lyde – om én person: «De var født kvinne, men kjente seg ikke sånn.»


Ordet «kvinne» erstattes med uttrykk som «menstruatør» eller «kropp med vagina». Eller begrepet defineres sirkulært, som en person som identifiserer seg som kvinne. En småbarnsfar kan etter «transisjon» kalle seg lesbisk mamma.

Men hva betyr det å være lesbisk? Kvinner som tenner på kvinner, men ikke på kvinner med penis, får høre at de er transfobe og ligner på folk som ikke tenner på noen med mørk hud.

Den nye ortodoksien
Så gal kan ikke verden bli, ville du trolig tenkt, for ti-tjue år siden. Selv om du var liberal og progressiv. Knapt nok skeive aktivister ville trodd det var mulig å nå så langt, så fort.

Men et svært kontroversielt syn på kjønn er i dag normalisert og instituert, uten særlig motstand. Debatten starter og slutter med setningen: «Transkvinner er kvinner.» Å ikke si seg enig i dette dogmet er å nekte transpersoner «rett til å eksistere».

J.K. Rowling er blitt vår tids Knut Hamsun ved å utfordre den nye kjønnsortodoksien. To norske feministiske, transkritiske debattanter er anmeldt, etterforsket og frikjent for brudd på hatytringsparagrafen. I fjor mistet en kvinne i Bergen jobben etter klart lovlige ytringer om transpersoner på Twitter. Mange andre forteller om ubehagelige konsekvenser ved å delta i debatten.

Så kan du si: Ja, ytringsklimaet kunne vært bedre, men vil du tilbake til den gang homofili og transseksualisme nettopp var galskap og sykdom? Er det ikke bare flott at den skeive bevegelsen har fått så raskt og bredt gjennomslag?



Ja, det er flott å fremme mangfold, bekjempe fordommer og bedre tryggheten for en utsatt gruppe. Men skal ungdom som tenker, ter seg eller kler seg utenfor «kjønnsnormene», ledes til å tro at de er «tildelt» feil kjønn? Var ikke poenget å utvide rammene for hvordan en gutt eller jente kan være?

Uforsvarlige retningslinjer
Her er det virkelig urovekkende: Flertallet av tenåringene med kjønnsdysfori har psykiatriske diagnoser (angst, depresjon, autisme, ADHD, selvskading). Hvilken behandling er da mest trygg og effektiv? Å utsette deres friske kropper for et irreversibelt, medisinsk eksperiment? Hvorfor er det en eksplosjon i antallet som angrer?


Esben Esther Pirelli Benestad ble nylig avskiltet som lege. Etter å ha tatt imot hundrevis av unge transpersoner og vært raus med legemidler, men ikke med utredning av pasientene. Pubertetsblokkere og hormoner får du også lett ved den kommunale Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo. Helsedirektoratet anbefalte i 2020 å liberalisere og desentralisere tilbudet. I ekspertgruppen som i sin tid la premissene for dette, satt Benestad og hens krets.

«Uforsvarlig» mente Camilla Stoltenberg og andre leger ved Folkehelseinstituttet og Rikshospitalet om direktoratets nye linje: Vi vet for lite og risikerer for mye. Noe lignende sier en ny rapport fra Ukom. Også psykiatere, foreldre og Harry Benjamin Ressurssenter har advart.

Norge kjører på, mens andre bremser
Hva sier politikerne? Minipartiet KrF advarer mot «radikal kjønnsideologi» og dissidenten Jenny Klinge (Sp) sprer sitt «hatefulle» budskap om at det finnes bare to kjønn.

Ellers er det taushet, eller tut og kjør med transtoget. Regjeringen lover nye behandlingssentre for transpersoner over hele landet. Du skal lettere kunne skifte kjønn – nær deg.

Men hva skjer i landene som ligger foran oss i utviklingen? Sverige har redusert antall klinikker og strammet inn på hormonbehandling av unge fordi den kan gjøre mer skade enn nytte. Samme vei går England, Finland, Australia, og New Zealand.

En stor, statlig kjønnsklinikk i London blir også stengt etter avsløringer om vettløs medisinering av mer enn tusen barn (helt ned i ti års alder), med store bivirkninger. Fagfolk bruker ordet «galskap» om kulturen ved klinikken, som samarbeidet tett med transaktivistiske organisasjoner.

Boken om skandalen heter «Time to Think». En tittel til inspirasjon. I stedet for å kreve et mer «transvennlig» helsetilbud eller fortsette en giftig «transdebatt», burde vi ha en ærlig, åpen, opplyst samtale om hvor vi er på vei.

Se ikke bort fra at vi om ti-tjue år ser tilbake på nåtidens teori og praksis og lurer på hva i all verden vi tenkte.

 

[bambi]

I mine øyne er det der ikke "en grei oppsummering av status", men heller tendensiøst oppgulp omtrent som forventet fra Rolness. Det er så mye å tak i der at jeg ikke orker, men for å berolige alle de som er så rørende opptatt av å begrense transpersoners behandlingstilbud for deres eget beste kan jeg vise til denne artikkelen fra PKI:

Hvor mange er det som angrer eller går tilbake til sitt tildelte kjønn?
Det korte svaret er at vi ikke vet sikkert, men at det trolig er snakk om svært få. I følge Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS), er det kun 5 personer som har tatt kontakt dem for å gå tilbake til sitt tildelte kjønn siden 2008. Siden personer kan gå tilbake til å leve som sitt tildelte kjønn uten å dele dette med helseinstanser er det trolig snakk om et høyere tall enn dette, men titter vi på studier og undersøkelser gjennomført utenfor Norge er det lite som tyder på at det er vanlig å angre.

En studie fra Sverige som tok for seg alle som hadde søkt om juridisk og medisinsk endring av kjønn over en periode på 50 år, fant en angringsrate på 2.2%, og fant også at andelen som angret hadde gått nedover i nyere tid. En oversiktsartikkel fra Cornell University skriver at andelen som angrer strakk seg mellom 0.3% og 3.8% i studiene de hadde gjennomgått.

I en omfattende studie fra 2018 ble 46 ulike kirurger med lang fartstid på kjønnsbekreftende behandling bedt om å rapportere hvor mange som oppsøkte dem med følelser av anger knyttet til inngrepene. Kirurgene hadde til sammen behandlet mer enn 20 000 pasienter. Alt i alt var raten på angrere kun 0,3%.

En stor undersøkelse fra USA, med litt under 28 000 respondenter, fant at 8% svarte at de hadde gått tilbake til å leve som sitt tildelte kjønn på et eller annet punkt i prosessen, da inkludert de som aldri hadde tatt noen kjønnsbekreftende behandling. Blant disse svarte de fleste (62%) at dette kun var midlertidig. Trekker man fra de som kun midlertidig gikk tilbake til sitt tildelte kjønn ligger tallet på rundt 3%.

Spørsmål og svar om «detransition» – PKI Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens

kjonnsinkongruens.no

Et par andre artikler i samme slengen:

Svært få av dem som får kjønnskorrigerende behandling, angrer

Det finnes ingen universal modell for biologisk kjønn som passer for alle arter.

www.aftenposten.no

Få transbarn angrer

Amerikanske forskere fulgte over 300 transbarn i fem år. Ved slutten av studien identifiserte 97,5 prosent seg fortsatt som trans.

blikk.no

Edit: ha i mente at artikkelen om transbarn omtaler sosial transisjon.

 

[Pink_Panther]

^^Det stykket der kunne vært skrevet av en snustyggende, pickupkjørende FrP-velger fra indre Oladal. Makan til fordommer, spekulasjoner, misforståelser og svartmaling skal man lete lenge etter

 

[bambi]

^^Det stykket der kunne vært skrevet av en snustyggende, pickupkjørende FrP-velger fra indre Oladal. Makan til fordommer, spekulasjoner, misforståelser og svartmaling skal man lete lenge etter

Jeg ville kanskje ikke brukt akkurat de ordene, men kan ikke akkurat si meg uenig heller.

 

[OMF]

Ja, da vet vi det - så slipper vi å diskutere innholdet. Tut og kjør!

 

[bambi]

Sak: hva tenker du om at det er så få som angrer på kjønnsbekreftende behandling?

 

[OMF]

Sak: hva tenker du om at det er så få som angrer på kjønnsbekreftende behandling?

Nå er det jo slik at det er linket til en sak - hvor det står følgende:
I fjor fikk Rikshospitalet melding om rundt 15 personer som angrer på at de har fått kjønnsbekreftende behandling. Ifølge sykehuset er det i hovedsak pasienter som har fått behandling andre steder.
– Dette er en eksplosjon i antallet som angrer, sier klinikksjef Kim Alexander Tønseth.
Tidligere var det gjerne null til én person hvert år. Målet ved Rikshospitalet er at under én prosent skal komme til å angre.

Så utsagnet fra teksten er et sitat fra artikkelen. Det hadde man fått med seg om man leste.

At få angrer tror jeg skyldes at denne prosessen/kjønnsidentiteten blir en så stor del av hvem man er at det i litt "selvoppfyllende". Det er selvsagt veldig bra at få angrer, men det dessverre fortsatt slik at de generelt har lavere livskvalitet enn "oss andre".

 

[bambi]

Nå er det jo slik at det er linket til en sak - hvor det står følgende:
I fjor fikk Rikshospitalet melding om rundt 15 personer som angrer på at de har fått kjønnsbekreftende behandling. Ifølge sykehuset er det i hovedsak pasienter som har fått behandling andre steder.
– Dette er en eksplosjon i antallet som angrer, sier klinikksjef Kim Alexander Tønseth.
Tidligere var det gjerne null til én person hvert år. Målet ved Rikshospitalet er at under én prosent skal komme til å angre.

Så utsagnet fra teksten er et sitat fra artikkelen. Det hadde man fått med seg om man leste.

At få angrer tror jeg skyldes at denne prosessen/kjønnsidentiteten blir en så stor del av hvem man er at det i litt "selvoppfyllende". Det er selvsagt veldig bra at få angrer, men det dessverre fortsatt slik at de generelt har lavere livskvalitet enn "oss andre".

Det var jo linket til et utall av forskjellige saker, og jeg vet ikke om du tenkte at man skulle åpne og lese alle siden du ikke linket til hvilken sak du mente?

Hvis det er folk som angrer etter å ha fått behandling andre steder enn Rikshospitalet kan vel det også tyde på at det er sterkt behov for å trappe opp behandlingstilbudet med flere regionale behandlingstilbud og øke kompetansen i førstelinjetjenesten som fastleger. Det står heller ikke hvor stor prosentandel av antall behandlete de 15 personene er.

Jeg tror også at så få angrer fordi kjønnsidentitet er en så stor del av hvem man er at det blir litt selvoppfyllende når man endelig får behandling som bekrefter ens egen identitet. Så der er vi tydeligvis enige, da. Hadde man fått behandling som dyrket fram kjønnskarakteristika på tvers av hvem man er innerst inne, så tror jeg nok det hadde vært mange som ikke syns det var noe særlig.

Dessverre er det også som du sier sånn at transpersoner er en utsatt gruppe med en del problemer med psykisk og fysisk helse. Det betyr kanskje at dette er en gruppe som trenger mer behandling, mer aksept, og kanskje lettere tilgang på behandling tidligere i livet enn mange har fått?

Mye har endret seg for mennesker med transseksualisme de siste tiårene, fra mer avansert hormonbehandling og kirurgi til annen oppfølging og større åpenhet om diagnosen i samfunnet – noe som kan bidra til å forklare hvorfor de mest dramatiske utfallene som selvmord er færre enn før.

Men også mellom 2006-2010 fant Dhejne psykiske problemer hos opererte. I en mindre studie intervjuet hun 65 personer som hadde skiftet kjønn. Gruppa er ikke tilfeldig valgt ut, og kan derfor ikke nødvendigvis fortelle noe om situasjonen for kjønnsopererte generelt.

De aller fleste sa at de opplevde at kroppen nå stemte med det kjønnet de følte de hadde. Likevel var det i denne gruppa mange selvmordsforsøk, selv om det var færre etter operasjonen.

Blant de som hadde psykiske problemer, var den vanligste diagnosen depresjon.

De fleste hadde hatt vanskelige opplevelser som barn eller voksne. Halvparten opplevde at minst en person i omgangskretsen ikke aksepterte kjønnet deres.

Cecilia Dhejne skriver i e-posten til forskning.no at hun ikke helt vet hvorfor så mange fortsatt har psykiske problemer etter operasjonen, men at hun tror det blant annet kan skyldes diskriminering, trakassering, hatkriminalitet og seksualisert vold. Noe en del av de hun intervjuet hadde opplevd både før og etter operasjonen.

Få svensker angrer kjønnsskifte

Mange har likevel alvorlige psykiske problemer.

forskning.no

 

[OMF]

Det var jo linket til et utall av forskjellige saker, og jeg vet ikke om du tenkte at man skulle åpne og lese alle siden du ikke linket til hvilken sak du mente?

Ja, det er slik man fører en saklig debatt. Man fremmer et poeng - og underbygger det med en artikkel/forskning eller andre ting som understøtter det man sier.
Jeg synes artikkelen var god siden den oppsummerte mange temaer. Den var ikke spesielt rettet mot deg - så du kan selv velge hva du ønsker å kommentere.

Jeg tror også at så få angrer fordi kjønnsidentitet er en så stor del av hvem man er at det blir litt selvoppfyllende når man endelig får behandling som bekrefter ens egen identitet. Så der er vi tydeligvis enige, da. Hadde man fått behandling som dyrket fram kjønnskarakteristika på tvers av hvem man er innerst inne, så tror jeg nok det hadde vært mange som ikke syns det var noe særlig.

Jeg vet ikke hvor enig vi er. Jeg tenker barn og ungdom er ganske lett å påvirke og jeg ønsker for eksempel å styre mine barn i en retning som jeg tror gir de et godt liv. Noen eksempler hva jeg snakker om:

• Om noen av mine barn skulle ha muligheter for en modellkarriere - så ville jeg langt på vei nektet de det. Fordi jeg tror kroppspress, oppmerksomhet, lett-tjente penger osv ikke nøvendigvis gir et godt liv.
• En av mine barn har et veldig talent inne kunst/tegning - jeg har likefullt rådet henne til å forfølge kunsten som hobby og sikre seg utdannelse og trygg jobb. Igjen, fordi jeg vet det er krevende å forsørge seg som kunstner/illustratør.
• Og skulle noen av de oppleve kjønnsinkongruens - så ville jeg nok også der motsatt meg en en behandling, fordi en slik behandling fører til et liv som gir mange utfordringer.

Og barna blir jo ofte speilbilder av sine foreldre. Og jeg vil altså ikke nekte barna mine kjønnskorrigerende behandling fordi jeg er transfob - jeg vil gjøre det fordi jeg mener det er til beste for barna/ungdommen i det lange løp. Jeg vil anta de fleste av oss endre syn på mye i forhold til hvordan vi så verden da vi var 12 til 18 år, og derfor børe man ikke ta store valg som påvirker resten av livet sitt.

Dessverre er det også som du sier sånn at transpersoner er en utsatt gruppe med en del problemer med psykisk og fysisk helse. Det betyr kanskje at dette er en gruppe som trenger mer behandling, mer aksept, og kanskje lettere tilgang på behandling tidligere i livet enn mange har fått?

I artikkelen så står det at det er mange land om nå begynner å gå motsatt vei. Jeg har tidligere sagt at problemet synes å vokse i takt med aksept og muligheter, og at "min" løsning ville være å stramme inn. Igjen - ikke fordi jeg er transfob eller mangler empati - men fordi jeg tror det gir best livskvalitet for denne gruppen. Det er mange relevant linker i artikkelen om dette.

 

[bambi]

Ja, det er slik man fører en saklig debatt. Man fremmer et poeng - og underbygger det med en artikkel/forskning eller andre ting som understøtter det man sier.
Jeg synes artikkelen var god siden den oppsummerte mange temaer. Den var ikke spesielt rettet mot deg - så du kan selv velge hva du ønsker å kommentere.

Takk for at du mansplainer til meg hvordan man fører en saklig debatt. 🫶 Poenget var jo at Rolness har vært stort sett over alt og sanket inn lenker til 30-40(!) artikler som han tenker vil støtte hans eget syn, og at det neppe kunne ventes at man skulle åpne og lese samtlige for å kunne svare på at kommentaren hans ble lagt ut her.

Jeg vet ikke hvor enig vi er. Jeg tenker barn og ungdom er ganske lett å påvirke og jeg ønsker for eksempel å styre mine barn i en retning som jeg tror gir de et godt liv. Noen eksempler hva jeg snakker om:

• Om noen av mine barn skulle ha muligheter for en modellkarriere - så ville jeg langt på vei nektet de det. Fordi jeg tror kroppspress, oppmerksomhet, lett-tjente penger osv ikke nøvendigvis gir et godt liv.
• En av mine barn har et veldig talent inne kunst/tegning - jeg har likefullt rådet henne til å forfølge kunsten som hobby og sikre seg utdannelse og trygg jobb. Igjen, fordi jeg vet det er krevende å forsørge seg som kunstner/illustratør.
• Og skulle noen av de oppleve kjønnsinkongruens - så ville jeg nok også der motsatt meg en en behandling, fordi en slik behandling fører til et liv som gir mange utfordringer.

Den ene tingen som jeg tenker at vi sikkert er enige om er iallfall at man skal være veldig sikker før man begir seg inn på irreversibel medisinsk behandling. Og den beste måten å bli sikker på er ved utredning av kompetent helsepersonell i Spesialhelsetjenesten.

Og barna blir jo ofte speilbilder av sine foreldre. Og jeg vil altså ikke nekte barna mine kjønnskorrigerende behandling fordi jeg er transfob - jeg vil gjøre det fordi jeg mener det er til beste for barna/ungdommen i det lange løp. Jeg vil anta de fleste av oss endre syn på mye i forhold til hvordan vi så verden da vi var 12 til 18 år, og derfor børe man ikke ta store valg som påvirker resten av livet sitt.

Det er forståelig at du vil skåne og beskytte barna dine, og kjønnsbekreftende behandling er ikke noe man skal ta lett på. Derfor tenker jeg at det beste er å la barn utredes hvis de opplever kjønnsinkongruens. Fornekting og undertrykking av følelser har vel aldri vært en særlig vellykket oppskrift.

I artikkelen så står det at det er mange land om nå begynner å gå motsatt vei. Jeg har tidligere sagt at problemet synes å vokse i takt med aksept og muligheter, og at "min" løsning ville være å stramme inn. Igjen - ikke fordi jeg er transfob eller mangler empati - men fordi jeg tror det gir best livskvalitet for denne gruppen. Det er mange relevant linker i artikkelen om dette.

Alle artikler jeg har sett om dette virker heller å mene at livskvaliteten til transpersoner blir bedre ved behandling, iallfall hvis de det gjelder får velge mer hvor mye behandling de vil ha selv og ikke presses til noe de ikke egentlig vil. Noe jeg har linket til allerede. Slik behandlingstilbudet er i Norge er det nesten vanskelig å stramme inn mer enn det allerede er.

 

[morbid]

Nå hamra vel du løs på OMF over flere innlegg over ikke å ha brukt en hel time på din youtube video.. Det tok meg betraktelig mindre enn 1 time å klikke på linkene å skumme igjennom underlagsmaterialet til den kommentaren..

 

[OMF]

Takk for at du mansplainer til meg hvordan man fører en saklig debatt. 🫶 Poenget var jo at Rolness har vært stort sett over alt og sanket inn lenker til 30-40(!) artikler som han tenker vil støtte hans eget syn, og at det neppe kunne ventes at man skulle åpne og lese samtlige for å kunne svare på at kommentaren hans ble lagt ut her.

Jeg har tre bokstavs nick - er du sikker på at jeg er mann? Eller kan alle drive med mansplaining for tiden?

Men, ja - jeg tenkte du kunne få noen tips om saklig debatt.

• Når jeg påpekte at du kom med personangrep (Lite empati osv) - svarte du "ditto" ->fint om du kan hvis hvor jeg har kommet med personangrep mot deg?
• De siste innleggene dine her er fulle av stråmenn - jeg kan gode finne eksempler om du ønsker.
• Så klagde du på barnehagenivå i debatten - før du la ut en video av sjøløver og antyder at vi andre bråket like mye, og om kansselleringskultur linket du til Putin.
• Så lærte du hva "sealioning" var for noe - og mente det var et stort problem i tråden - kom gjerne med eksempel på det.
• Og nå klager du over at det er for mange referanser i en artikkel - etter at du har støttet denne beskrivelsen av samme artikkel "Det stykket der kunne vært skrevet av en snustyggende, pickupkjørende FrP-velger fra indre Oladal. Makan til fordommer, spekulasjoner, misforståelser og svartmaling skal man lete lenge etter"

Og - man må jo ikke kommentere en artikkelen - selv om den postet her.

 

[Harry Stoteles]

Og skulle noen av de oppleve kjønnsinkongruens - så ville jeg nok også der motsatt meg en en behandling, fordi en slik behandling fører til et liv som gir mange utfordringer.

Du ville nok snakka med ungen din og vurdert saken etter at du fikk vite hva de opplevde. Regner jeg med.

 

[bambi]

Jeg har tre bokstavs nick - er du sikker på at jeg er mann? Eller kan alle drive med mansplaining for tiden?

Men, ja - jeg tenkte du kunne få noen tips om saklig debatt.

• Når jeg påpekte at du kom med personangrep (Lite empati osv) - svarte du "ditto" ->fint om du kan hvis hvor jeg har kommet med personangrep mot deg?
• De siste innleggene dine her er fulle av stråmenn - jeg kan gode finne eksempler om du ønsker.
• Så klagde du på barnehagenivå i debatten - før du la ut en video av sjøløver og antyder at vi andre bråket like mye, og om kansselleringskultur linket du til Putin.
• Så lærte du hva "sealioning" var for noe - og mente det var et stort problem i tråden - kom gjerne med eksempel på det.
• Og nå klager du over at det er for mange referanser i en artikkel - etter at du har støttet denne beskrivelsen av samme artikkel "Det stykket der kunne vært skrevet av en snustyggende, pickupkjørende FrP-velger fra indre Oladal. Makan til fordommer, spekulasjoner, misforståelser og svartmaling skal man lete lenge etter"

Og - man må jo ikke kommentere en artikkelen - selv om den postet her.

Å påpeke generelt at det er lite empati å spore blant meningsmotstandere kvalifiserer vel neppe som personangrep. Du hopper behendig bukk over ting du ikke vil forholde deg til, og hamrer løs med hvordan transpersoner må beskyttes fra seg selv, og hvordan for mye aksept er skadelig o.s.v. Det er vel ikke så veldig empatisk i mine øyne det heller, men hovedsaklig tenkte jeg vel på hvordan transtemaet blir diskutert, og at manglende empati synes å være ganske tydelig. Gaslighting, sealioning, take your pick.

Man kan fint forholde seg til det Rolness skriver og det han står for i transdebatten uten å samtidig åpne samlige kilder han linker til. Og å korsfeste meg for å like en beskrivelse er vel bare såkalt guilt by association, akkurat slik Rowling har blitt "uskyldig" beskyldt for å være transfob bare fordi hun er venner med så mange av dem.

 

[Jim I Hendriksen]

Du ville nok snakka med ungen din og vurdert saken etter at du fikk vite hva de opplevde. Regner jeg med.

Finnes det noen tall som viser hvor stor sjansen er for at man som foreldre vil oppleve noe slikt? Spørr for meg selv.

 

[OMF]

Du ville nok snakka med ungen din og vurdert saken etter at du fikk vite hva de opplevde. Regner jeg med.

Ja selvsagt.

 

[OMF]

Finnes det noen tall som viser hvor stor sjansen er for at man som foreldre vil oppleve noe slikt? Spørr for meg selv.

PKI Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens

kjonnsinkongruens.no

 

[Dr Dong]

Da tar vi sjansen på å klippe den inn her:




Det er aldri for sent å snu. Særlig ikke hvis man risikerer å skade de man skal hjelpe.

Hva hadde du tenkt om noen for ti-tjue år siden hadde sagt at dette ville være realitet innen 2023:

Unger lærer i barnehagen at «man kan være hvilket kjønn man vil». Det er du selv som avgjør om du er gutt eller jente, eller noe midt imellom.

Elever i 5-7.-klasse lærer at «mange gutter har penis og mange jenter har klitoris, men ikke alle». Undervisningsopplegget er laget av en aktivistorganisasjon.

Organisasjonen får penger av et statlig direktorat som opplyser at «de som er født med penis, oppfattes som gutter», og «de som er født med vagina, oppfattes som jenter» (mine uth.).

Antall barn og unge som føler seg «født i feil kropp» og søker helsehjelp, har siden 2012 gått fra 5–10 pr. år til over 200 pr. år.

Ingen kan forklare den eksplosive økningen, som er særlig stor blant de født som jenter. Men den sammenfaller med utbredelsen av Instagram og Tiktok.

De over 16 år kan få «kjønnsbekreftende» behandling med hormoner uten foreldres samtykke. De over 18 kan få kirurgi. Aktivistorganisasjoner ønsker at enda yngre kan få behandling.

Du kan skifte juridisk kjønn, uten medisin og operasjon, om du «opplever å tilhøre det andre kjønnet». 6-åringer kan få «anerkjent sin identitet» med samtykke fra én forelder. Trolig vil lovverket snart åpne for et tredje kjønn.

Ifølge en undervisningsvideo fra NRK finnes det imidlertid sju kjønn. Biologisk befinner vi oss alle på et spekter av kjønn, skal vi tro enkelte leger og medisinske tidsskrifter.

Du velger selv ditt personlige pronomen. Noen «ikke-binære» personer foretrekker «de/dem». Slik kan en setning lyde – om én person: «De var født kvinne, men kjente seg ikke sånn.»


Ordet «kvinne» erstattes med uttrykk som «menstruatør» eller «kropp med vagina». Eller begrepet defineres sirkulært, som en person som identifiserer seg som kvinne. En småbarnsfar kan etter «transisjon» kalle seg lesbisk mamma.

Men hva betyr det å være lesbisk? Kvinner som tenner på kvinner, men ikke på kvinner med penis, får høre at de er transfobe og ligner på folk som ikke tenner på noen med mørk hud.

Den nye ortodoksien
Så gal kan ikke verden bli, ville du trolig tenkt, for ti-tjue år siden. Selv om du var liberal og progressiv. Knapt nok skeive aktivister ville trodd det var mulig å nå så langt, så fort.

Men et svært kontroversielt syn på kjønn er i dag normalisert og instituert, uten særlig motstand. Debatten starter og slutter med setningen: «Transkvinner er kvinner.» Å ikke si seg enig i dette dogmet er å nekte transpersoner «rett til å eksistere».

J.K. Rowling er blitt vår tids Knut Hamsun ved å utfordre den nye kjønnsortodoksien. To norske feministiske, transkritiske debattanter er anmeldt, etterforsket og frikjent for brudd på hatytringsparagrafen. I fjor mistet en kvinne i Bergen jobben etter klart lovlige ytringer om transpersoner på Twitter. Mange andre forteller om ubehagelige konsekvenser ved å delta i debatten.

Så kan du si: Ja, ytringsklimaet kunne vært bedre, men vil du tilbake til den gang homofili og transseksualisme nettopp var galskap og sykdom? Er det ikke bare flott at den skeive bevegelsen har fått så raskt og bredt gjennomslag?



Ja, det er flott å fremme mangfold, bekjempe fordommer og bedre tryggheten for en utsatt gruppe. Men skal ungdom som tenker, ter seg eller kler seg utenfor «kjønnsnormene», ledes til å tro at de er «tildelt» feil kjønn? Var ikke poenget å utvide rammene for hvordan en gutt eller jente kan være?

Uforsvarlige retningslinjer
Her er det virkelig urovekkende: Flertallet av tenåringene med kjønnsdysfori har psykiatriske diagnoser (angst, depresjon, autisme, ADHD, selvskading). Hvilken behandling er da mest trygg og effektiv? Å utsette deres friske kropper for et irreversibelt, medisinsk eksperiment? Hvorfor er det en eksplosjon i antallet som angrer?


Esben Esther Pirelli Benestad ble nylig avskiltet som lege. Etter å ha tatt imot hundrevis av unge transpersoner og vært raus med legemidler, men ikke med utredning av pasientene. Pubertetsblokkere og hormoner får du også lett ved den kommunale Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo. Helsedirektoratet anbefalte i 2020 å liberalisere og desentralisere tilbudet. I ekspertgruppen som i sin tid la premissene for dette, satt Benestad og hens krets.

«Uforsvarlig» mente Camilla Stoltenberg og andre leger ved Folkehelseinstituttet og Rikshospitalet om direktoratets nye linje: Vi vet for lite og risikerer for mye. Noe lignende sier en ny rapport fra Ukom. Også psykiatere, foreldre og Harry Benjamin Ressurssenter har advart.

Norge kjører på, mens andre bremser
Hva sier politikerne? Minipartiet KrF advarer mot «radikal kjønnsideologi» og dissidenten Jenny Klinge (Sp) sprer sitt «hatefulle» budskap om at det finnes bare to kjønn.

Ellers er det taushet, eller tut og kjør med transtoget. Regjeringen lover nye behandlingssentre for transpersoner over hele landet. Du skal lettere kunne skifte kjønn – nær deg.

Men hva skjer i landene som ligger foran oss i utviklingen? Sverige har redusert antall klinikker og strammet inn på hormonbehandling av unge fordi den kan gjøre mer skade enn nytte. Samme vei går England, Finland, Australia, og New Zealand.

En stor, statlig kjønnsklinikk i London blir også stengt etter avsløringer om vettløs medisinering av mer enn tusen barn (helt ned i ti års alder), med store bivirkninger. Fagfolk bruker ordet «galskap» om kulturen ved klinikken, som samarbeidet tett med transaktivistiske organisasjoner.

Boken om skandalen heter «Time to Think». En tittel til inspirasjon. I stedet for å kreve et mer «transvennlig» helsetilbud eller fortsette en giftig «transdebatt», burde vi ha en ærlig, åpen, opplyst samtale om hvor vi er på vei.

Se ikke bort fra at vi om ti-tjue år ser tilbake på nåtidens teori og praksis og lurer på hva i all verden vi tenkte.

meget bra fra rolness; med belegg og greier. så bra er den, at kritikerne bare kan forkaste det hele med personkarakteristikker, eller vise til latskap, siden de ikke orker å gå igjennom en eneste ting fordi det er så mye å ta tak i; nah, det greier seg med et par av de jævligste tingene.

 

[Disqutabel]

Jeg tenker at etter man har sett denne dokumentaren:

Lille jente - NRK TV

Sju år gamle Sasha har alltid visst at hun er jente, selv om hun ble født som gutt. Et rørende portrett om kjønnsidentitet, forståelse og aksept.

tv.nrk.no

...så får man vel visse tanker i hodet. Antakelig vil selv Kjetil Rolness begynne å lure på hva som skjer her. Men kanskje ikke OMF. Og garantert ikke Lars_erik.

 

[Harry Stoteles]

det greier seg med et par av de jævligste tingene

For hva?

 

[morbid]

For hva?

Man kan jo begynne med knebling av alle motstemmer og all form for debatt, enten ved å stemple dem som *fobe, hatere, kriminelle, terf osv. Samt også angripe jobber og familie til de som ytrer seg i debatten.

 

[Harry Stoteles]

Jeg mente: «det greier seg», sa doktoren, men for hva?

 

[Dr Dong]

Jeg mente: «det greier seg», sa doktoren, men for hva?

å ta og argumentere mot de jævligste tingen i artikkelen, fremfor å si at det er så mye at jeg ikke gidder noe som helst.

 

[OMF]

Jeg tenker at etter man har sett denne dokumentaren:

Lille jente - NRK TV

Sju år gamle Sasha har alltid visst at hun er jente, selv om hun ble født som gutt. Et rørende portrett om kjønnsidentitet, forståelse og aksept.

tv.nrk.no

...så får man vel visse tanker i hodet. Antakelig vil selv Kjetil Rolness begynne å lure på hva som skjer her. Men kanskje ikke OMF. Og garantert ikke Lars_erik.

Synes du det er vanskelig å fremme argumenter uten å komme med personangrep?

Ellers er vel dette en film om et barn under 10 år - hva anbefaler du - kjønnskorrigerende behandling?

 

[bambi]

å ta og argumentere mot de jævligste tingen i artikkelen, fremfor å si at det er så mye at jeg ikke gidder noe som helst.

Orker. Ikke gidder. Men det er nesten så man ikke gidder lenger heller.

Hydra effect - Wikipedia

en.wikipedia.org

 

[bambi]

Synes du det er vanskelig å fremme argumenter uten å komme med personangrep?

Ellers er vel dette en film om et barn under 10 år - hva anbefaler du - kjønnskorrigerende behandling?

Apropos stråmenn.

 

[OMF]

Apropos stråmenn.

Nei ,det er faktisk ikke en stråmann - jeg synes det er et relevant spørsmål - som faktisk løfter noen av de vanskelige temaene her. "Sasha" i filmen har ikke kommet i puberteten ennå - så foreløpig er det vel ikke gjort noe medisinsk - men den tiden kommer jo snart.

• Jeg har argumentert for at barn ikke er gamle nok til å ta slike avgjørelser.
• Jeg har argumentert for å være restriktive med medisinsk behandling.

Når Disquatabel spesifikt nevner at jeg ikke vil skjønne dette - så synes jeg det er legitimt å spørre hva han mener er riktig behandling videre? Det er altså ikke en stråmann (Eller noen av de andre begrepene du kaste rundt deg) - det er et svar på en påstand fra Disquatabel.

 

[bambi]

Noen av feministene JK Rowling fremmer på Twitter er usympatiske oppviglere, og nettopp transfobiske.

Rowling derimot, har en akademisk tilnærming til nesten alt på feltet. Hun har lest seg opp på sine meningsmotstanderes litteratur.

Hvorfor støtter og fremmer hun de som åpenlyst og åpenbart er transfober hvis hun er så saklig og seriøs?

Hva tenker @Dr Dong om dette da? Hadde vært greit å få det avklart.

 

[bambi]

Nei ,det er faktisk ikke en stråmann - jeg synes det er et relevant spørsmål - som faktisk løfter noen av de vanskelige temaene her. "Sasha" i filmen har ikke kommet i puberteten ennå - så foreløpig er det vel ikke gjort noe medisinsk - men den tiden kommer jo snart.

• Jeg har argumentert for at barn ikke er gamle nok til å ta slike avgjørelser.
• Jeg har argumentert for å være restriktive med medisinsk behandling.

Når Disquatabel spesifikt nevner at jeg ikke vil skjønne dette - så synes jeg det er legitimt å spørre hva han mener er riktig behandling videre? Det er altså ikke en stråmann (Eller noen av de andre begrepene du kaste rundt deg) - det er et svar på en påstand fra Disquatabel.

Så det var et oppriktig spørsmål i god tro, fordi du tenker at @Disqutabel kanskje/trolig anbefaler kjønnskorrigerende behandling for barn under 10 år?

 

[Dr Dong]

Hva tenker @Dr Dong om dette da? Hadde vært greit å få det avklart.

du får komme med konkrete eksempler med belegg da, og ikke en timeslang video. (de andre lenkene du viste til tidligere hadde ikke noe substansielt innhold, som du sikkert husker.)

ps. når det gjelder den avklaringen, som du nå hermer meg på, så må du ikke glemme ut at du sa at det hele dreide seg om folkeskikk i et tidligere innlegg. poenget er at det er feil; derfor eksemplet jeg gav deg på den fundamentalismen og ikke-toleransen som disse identitetspolitiske aktivistene bedriver.)

 

[bambi]

du får komme med konkrete eksempler med belegg da, og ikke en timeslang video. (de andre lenkene du viste til tidligere hadde ikke noe substansielt innhold, som du sikkert husker.)

ps. når det gjelder den avklaringen, som du nå hermer meg på, så må du ikke glemme ut at du sa at det hele dreide seg om folkeskikk i et tidligere innlegg. poenget er at det er feil; derfor eksemplet jeg gav deg på den fundamentalismen og ikke-toleransen som disse identitetspolitiske aktivistene bedriver.)

Her er kilden sitatet er fra. Du har jo tidligere avfeid alle forklaringer på hva som er transfobisk med uttalelsene hennes, så jeg spør helt konkret hvorfor hun da åpenlyst og ivrig støtter og promoterer selverklærte transfober både økonomisk og på andre måter hvis hun ikke er transfobisk eller transfiendlig.

Meninger: Hun er ikke transfobisk

Men slik oppleves JK Rowling av mange.

www.vg.no

Det jeg sa til å begynne med for en stund siden, og som du har superfiksert deg på, var at woke handler om å være våken for systematisk og strukturell diskriminering av forskjellige måter. Også var det vel en annen som sa noe om at det rett og slett kokte ned til vanlig folkeskikk, og siden jeg sa meg enig i det så har du hengt deg opp i det.

 

[Dr Dong]

Her er kilden sitatet er fra. Du har jo tidligere avfeid alle forklaringer på hva som er transfobisk med uttalelsene hennes, så jeg spør helt konkret hvorfor hun da åpenlyst og ivrig støtter og promoterer selverklærte transfober både økonomisk og på andre måter hvis hun ikke er transfobisk eller transfiendlig.

Meninger: Hun er ikke transfobisk

Men slik oppleves JK Rowling av mange.

www.vg.no

Det jeg sa til å begynne med for en stund siden, og som du har superfiksert deg på, var at woke handler om å være våken for systematisk og strukturell diskriminering av forskjellige måter. Også var det vel en annen som sa noe om at det rett og slett kokte ned til vanlig folkeskikk, og siden jeg sa meg enig i det så har du hengt deg opp i det.

hvor er eksemplet?

at noen opplever ett eller annet er meg klekkende likegyldig; mange opplever meg som en drittsekk også, men det blir jo ikke automatisk sant av den grunn.

 

[bambi]

Her er forresten tegenserien som ga opphavet til sealion som uttrykk.

 

[palmaris]

Om eg ikkje tek feil har ho vel støtta mellom anna denne dama?
Kellie-Jay Keen-Minshull.

 

[Dr Dong]

Om eg ikkje tek feil har ho vel støtta mellom anna denne dama?
Kellie-Jay Keen-Minshull.

få se.

 

[bambi]

Om eg ikkje tek feil har ho vel støtta mellom anna denne dama?
Kellie-Jay Keen-Minshull.

Kellie-Jay Keen-Minshull, also known as Posie Parker, shared a photo on social media showing her being escorted by police through Auckland Airport.

She left her rally at Albert Park in Auckland yesterday without speaking, after being overwhelmed by thousands of heckling counter-protesters and pelted with tomato juice.

Controversial Harry Potter author JK Rowling took to Twitter this morning to brand the protest scenes in Auckland yesterday "repellent".

During a series of Tweets, she said a mob "had assaulted women standing up for their rights"

Posie Parker departs New Zealand; JK Rowling blasts protest as 'repellent'

British gender activist Posie Parker has left New Zealand, calling it the 'worst place for women she has ever visited'.

www.rnz.co.nz