På tur og reise I vesterled

[Svein Arne]

Ut på tur, alltid sur.
Ga byggeleder en sitron og forlot byggeplassen for å dra til Orknøyene - like mye for å glemme alle kostnadene som for å drikke og spise, og for å sykle og se.


Det er trangt på disse småflyene, det gjelder å ikke ha spist for mye før avgang.



Det gjelder å ha med seg noe å fordrive tiden med. Sæterbakken er en solstråle og et lyspunkt i tilværelsen for alle som sliter med avhengighet. Eller som har elsket sterkt og så mistet :-(.



Endelig - etter en hel time - er det landkjenning i Aberdeen; stedet Gud har gitt oss for å minne oss om vår plass på jorden.



Ellers har skottene også politi hvis vi skulle finne på noen sprell.



Der ligger kjære Kirkwall klar, akkurat som jeg forlot den for to år siden.



Føles nesten som å komme til Vigra. Et lite fly på en pitte liten flyplass. Litt sjarmerende er det da, likevel.



Det sies at St Magnus katedralen er bygget av samme folkene som reiste Stavanger Domkirke. Skulle gått til Specsavers, sier nå jeg. Begge er kirker, men der slutter også likheten.

 

[Svein Arne]

Det ble ikke tid til mer enn å få seg litt mat, og rusle litt i gatene.


Denne MÅ sjekkes ut nærmere. Kan være skjulte skatter der inne.



De tar seg friheter disse orkningene, og til og med deler riksløven i to. Vi skulle aldri gitt dem fra oss, men holdt dem hardt under hælen og tynt dem for skatter og fått dem til å lære oss å lage whisky.



Var litt sjuskete dette hotellet jeg har lagt meg inn på. Men, helt greit for noen dager.



Man maner litt av dimensjonene når dette er hovedgata. Det er smått her. Fargene er grå, og enda mer grå - og det er en ubestemmelig arkitektonisk stil. Best kjent som 'kjedelig britisk landsbygd'.



Men inn i mellom er det noen bygg som bryter monotonien, som biblioteket i vakker jugend-stil.



Men vi får sjelden sjanse til å glemme hvilket land vi er i. Ikoniske er det begge to.



På Helgi's har de lokalt ale, helt greit - men jeg foretrekker lager.



Kamskjell og chorizo, tja ikke dumt - men vel mye poteter.



Hjemme på hotellet koste jeg meg med denne; ukjent inntil Aberdeen Airport. Svakt søtlig, nesten ikke røyk. Så husker jeg ikke mer...
Nå er det off to Stromness, den andre byen på Orknøyene.

 

[Daniel62]

Spennende og fine bilder.
Men det er vel ikke akkurat trangt ombord i WF Q400 maskinene. Selv er jeg 187 høy og trives bedre ombord der enn i de moderne 737 maskinene med tynne seter.

 

[baluba]

Jeg har kjøpt den vanlige 12 år gamle single malten til Ancnoc, og den er vel ikke så forskjellig fra den Black Hill Reserve som du har kjøpt. Smooth er bare forordet her, en deilig leskedrikk på vakre sommerkvelder. Kos deg skikkelig i vesterled, men la berserkgangen gå rolig for seg. De har jo åpenbart politi...

 

[Svein Arne]

Spennende og fine bilder.
Men det er vel ikke akkurat trangt ombord i WF Q400 maskinene. Selv er jeg 187 høy og trives bedre ombord der enn i de moderne 737 maskinene med tynne seter.

Nei, du har rett. Det er mer selve kabinen som er liten. Men jeg sitter helt greit. Litt knapt med kneplass, men det går greit på en så kjapp tur.

 

[Dr Dong]

Aldri vært på Orkenøyene; dette må være det nest beste. Mer!

(Fint med disse kjappe billdekomentarene.)

 

[Svein Arne]

I dag ble det lang sykkeltur til Stromness, med arkeologisk pitstop under veis.
Orknøyene er full av historie, og ikke minst steinalderhistorie. For 5000 år siden blomstret det en kultur her, før den forsvant relativt raskt ved overgangen til bronsealder. Denne kulturen er altså eldre enn pyramidene. Kulturen her er eldre enn Stonehenge, som den har mye til felles med, det betyr at den neolittiske kulturen spredde seg fra nord og sørover.

Vi vet lite om disse menneskene som levde her før pikterne - 'de som maler seg'; et navn gitt av romerne - som ikke gikk i land her, men som seilte rundt øyene.
Det vi kan se av utgravinger er at de har hatt en rik kultur, og levde i landsbyer.
De har hatt et rikt religiøst liv, var sterkt opptatt av livet etter døden, og det er grunn til å tro at de har skjedd flere reformasjoner. I alle fall har kulturen blitt utradert flere ganger, uten at det skyldes invasjon utenfra.
Det er utrolig hva de fikk til med tanke på hvilke hjelpemidler de hadde, det er imponerende byggverk som har blitt avdekket.



Mainland, det største av øyene er veldig fruktbar. Det ser ut som om det bare er å sette plogen i jorda så skvetter grøden opp. Litt stein har de nok måtte plukke, om ikke annet for å lage steingardene. De er er alle helt like, flate steiner lagt lagvis, med avslutting der steinene er satt på høykant.



En liten hindring stopper ikke en bad boy fra Møre.



Det er et rikt fugleliv på øyene. Det knatrer i vei hvor enn en stakkar setter sin fot eller sitt sykkelhjul.



Cuween hill har en steinalder grav. Ble griset av å krype inn i det overraskende store rommet med flere kammer. Det går fint an å stå oppreist der inne. Ikke så stort og imponerende som Maeshowe, men mer som lillebroren.



Men jeg traff denne sjarmerende tassen der. Ivrig etter å få litt kjærtegn. Ikke vanskelig å gi, men litt innpåsliten var den.



Det er ikke store åpningen vi, og liket, måtte slepes igjennom. Inne i selve graven er det selvsagt stappmørkt.



Det er ganske vanlig at husene på Orknøyene har navn. En del av navnene gir norske assosiasjoner.

 

[Svein Arne]

Det gjelder å holde kjeft. Nok derfor den ene er surret, og de andre er ikke.



Her er vi ved Standing stones of Stenness, ett av flere religiøse monument som er forbundet med hverandre. Nå er det bare noen få steiner igjen - det tar på å stå slik i 5000 år - men det går fint an å få en følelse av hvordan dette må ha vært.



Dette er deler av steinalderbebyggelsen, og en bygning av spesiell interesse. Denne bygningen har mest sannsynlig tjent en religiøs funksjon; det tror man fordi man måtte gå over et bål for å komme inn i bygningen; overgangsritualer har alltid fulgt menneskene.


Her er det full utgraving på Ness of Brodgar. Det tror man var en samling av templer i neolittisk tid. Arkeologene tror det var en stor fest før stedet ble forlatt; de har funnet et lag av dyrebein som dekket alle gulv og antar derfor at det har vært en svær fest før alle gikk ned med skipet.



The ring of Brodgar. De henger sammen disse monumentene, de er plassert på linje, over et nes som skiller saltvann og ferskvann, og de forholder seg til astronomiske fenomen; solen skinner inn i gravkammeret ved midtsommerverv.

 

[Hardingfele]

Undres om steinalderfolket på Orknøyene også sluttet å spise fisk, slik de gjorde på "hovedøya".

Why Did Ancient Britons Stop Eating Fish?

 

[Svein Arne]

Svein Arne i syklemodus.



Selv om mange har navn på husene sine, så er ikke oppfinnsomheten alltid like stor.



Stromness har et par fine bygninger i victoriansk stil, men egentlig er hele byen kun én gate.






Vi som har en viss forkjærlighet for bukser som er høy i livet, kan få litt i overkant her.

 

[Hardingfele]

Forbilde.

 

[Svein Arne]

Men ete må man - og drikke.


Her på øyene vet de å utnytte alt, så de lager også øl på lundefugl. Smaker riktig så godt.



Aldri på tur i UK uten fish 'n chips. Det går bare ikke. Denne ble godkjent, men knapt mer. Savnet edikk og den motstanden som syre gir alt fettet.




Så mye mat krever også drikke. Denne gikk ned uten at jeg reagerte spesielt sterkt.
Måtte på do etterhvert, selvsagt, men det er jo en annen sak.



Ble bare så sjarmert av disse to jentene som presenterer skobekledingens ytterpunkt; den ene i støvler og den andre barfot. How ridiculous can it get?
De bare var sånn, sa de. Jaja, jenter altså...



En tur innom Tesco. Når får vi det slik på Prix?



Også en annen ting som jeg bare må ha når jeg er i Storbrittania; Pimm's. Ja, jeg vet det er noe søl og at det er for gamle damer om liker portvin og sånt. Men jeg må bare ha det. Bare må.

 

[oct]

Et reisebrev av ypperste klasse. Ser frem til fortsettelsen.


mvh

 

[baluba]

Et reisebrev av ypperste klasse. Ser frem til fortsettelsen.


mvh

Vi har etterhvert en stolt tradisjon med reisebrev. Ingen som savner Erik Diesen på HFS, nei. ;D

 

[65finger]

Fantastisk! Mester Svein Arne.

 

[Svein Arne]

Takk, takk folkens. Dere er greie.
I dag blir det byvandring og katedralutforskning.

 

[Svein Arne]

Husene i Kirkwall - og Orknøyene forøvrig - er nesten utelukkende på én eller to etasje og holdt i grånyanser, som regel i et betongmateriale. Litt kjedelig, men det vekker også en viss sentimental følelse av tidsreise. Det ser veldig gammeldags ut.



Jammen er det ikke også en liten katolsk kirke, viet til Vår Frue og hennes trolovede. Underlagt Aberdeen bispedømme.





Men det en fattig menighet; her er alt av enkleste sort, blomstene er av papir, og de har ikke orgel.


De liker å kutte hjørner her borte. Aner ikke grunnen til denne arkitektoniske skikken, men det kan være de ikke gidder å gjøre ting skikkelig, eller at det blir smidigere passasje på denne måten.



Ingen tvil om hvem som bor her.

 

[Svein Arne]

St Magnuskatedralen er en treskipet korskirke, som ble beegynt oppført i 1137. Den har hatt en lang byggeperiode og har flere stiler. Den er oppført i blanding av gotisk og romansk stil, noe som slettes ikke er uvanlig ved bygg det har tatt 300 år å oppføre.
Den er bygget i rød sandstein, et materiale som dessverre ikke er særlig holdbart.
Opprinnelig var kirken underlagt erkebiskopen i Nidaros, men gikk fløyten sammen med øyene da de ble pantsatt av en konge i akutt pengenød.

Kirken er selvsagt viet til St Magnus som styrte Orknøyene med fetter Haakon. De havnet i tottene på hverandre, og det endte med at Magnus fikk hull i hodet og ble gravlagt på den lille øya Egilsay. Det begynte å gå rykter om mirakler ved graven hans, og da biskopen, en gammel grinebiter, fikk igjen synet og måtte han til slutt gå med på at Magnus var en hellig mann. Så ble Magnus, nå Sankt, flyttet til Kirkwall.


Hovedskipet er ganske trangt. Og ikke blir det bedre at seilene de har pent opp mellom de romanske søylene.



Sideskipene er enda smalere. Skjønner ikke helt at det kan fungere som mer enn pynt. Praktisk er det ikke.
Det er gamle gravsteiner de har reist mellom søylerekkene. Kristendommen er mye, også en dødskult.



Det norske er klart til stede; både i fortid og nåtid.



Vår egen Håkon Guldvåg har malt St Magnus og bildet henger i sideskipet. Men jeg synes Magnus minner mer om dronningen på en litt uheldig dag.



Godt å få seg en kvil etter en lang jakt.


Biskopens kirke kalles alltid 'katedral'. Ordet henger sammen med 'kateter'; et lærested, og betyr at det er her biskopen skal passe på den rette lære.
Til det skal biskopen ha en stol, kjent som både lærestol og bispestol; han sitter når han klargjør hva som er rett tro.
Her ser vi flere stoler, sikkert fra ulike biskoper - selv om det hos oss er mest vanlig at en arver bispestolen fra sin forgjenger.
Bispestaven symboliserer det samme; det er en hyrdestav som gjeterne bruker for å samle flokken.


Her har selveste Hellig Olav sneket seg inn i katedralen.



Den vakre døpefonten er plassert like ved inngangen.
Det er historisk helt korrekt; dåpen er starten på livet i kirken, og fonten skal ikke av bekvemmelighetshensyn for presten være plassert oppe i koret.

 

[Svein Arne]

Jarlen var en forhatt mann, og fikk så hatten passet (eller ikke);han ble til slutt halshugget.
Men fint skulle han bo, og et ødeland var han. For å dekke utgiftene presset han landeierne så mye at de gikk til opprør.
Fattigfolkene og de livegne bøndene hadde nok med å klare seg fra dag til dag, og det var ikke de som tok til motmæle.
Kongen holdt lenge sin hånd over jarlen, men måtte tilslutt gi opp overfor villstyringen, ødsleren og den aggressive undersåtten sin. I dag hadde han nok fått både en og to diagnoser.


Her hadde han selveste prakthallen sin. Kan dra kjensel til Håkonshallen i Berrrgen.




Biskopen måtte også har sitt palass. Ikke så fint som jarlens, da. Men beste utsikten, det skal han ha.


En liten fuggel, men jeg pukket den ikke ned.

 

[Svein Arne]

Ekspresjonistisk vindusinnramning på disse Kirkwallingene. Navnet kommer forresten fra Kirkjuvagr (kirkebukta) og er nevnt første gang i 1040 i Orkneyinga saga.



Vet ikke helt hva som er greia her. Hellig Olavs fis eller skotske kontaktvansker...



Helt enkel lunsj i dag. Det kan blir rent for mye noen av disse britiske lunsjene; fett, fett og mere fett - det er reine skauamåltid noen av dem. En mann i min alder og stand må passe på linjene, vettø.



Igjen og igjen blir vi minnet om det norske.



Alle må passe seg for gamle damer som stjeler fra eldre menn med stokk.

 

[Svein Arne]

Så var det på tide med besøk til Scapa.


En liten kjapp sykkeltur fra Kirkwall sentrum.



Ute på landet, nede ved bukta, der ligger Scapa.



Lange lagerbygninger.



Vakkert er det i alle fall. Den som ikke synes det mangler øyne og trenger bank. Og da mener jeg ikke skallebank, asså.



Disse var utstilt bare for å plage oss. Ingen av dem er til salgs, og jaffal ikke 16åringen. Ingenting tyder på at de vil begynne å lage den igjen... :-( Om vi skal tro guiden. Og det trenger vi jo ikke.



Det var ikke lov å ta bilder under rundturen, og vi måtte også skru telefonen på fly-modus. Jiziz, er det pentagon, eller.

 

[Dr Dong]

Samma på Lagavulin; ikke noe fotografering. Og det uten en eneste hemmelighet vi fikk hvile blikket på. Merkelig måte å gjøre seg kostbar på…

 

[totte]

Prakttråd.

 

[Hardingfele]

Herlig at du tar deg tid til å dele så omfattende!

Wynd er et stred, en smal gate.
Tror den smale katedralen kan forklares med at det var vanlig å stå dengang. Kun de aller fremste i samfunnet som hadde stolrett. Man stod tett og hutret mellom kalde steinvegger.

Kanskje man må ta en tur til Kirkjuvagr! Å sykle rundt der høres ut som en meget god idé.

 

[Svein Arne]

Takk for fine ord.
Å sitte i en gudstjeneste er egentlig en ganske ny skikk; før reformasjonen var det ingen som kom på å sitte gjennom en messe.
Det er rester av den gamle skikk i protestantisk liturgi, f eks under lesningene, det menigheten står, og noe mer i katolsk ritus; der en står i visse deler av messen, sitter i andre og kneler i noen deler.
I ortodoks ritus står en hele messen igjennom, unntatt når en kneler. Den ortodokse messe er nok den som er mest opprinnelig.
Å stå er i grunnen en skikk som helt har forsvunnet i protestantismen; der kneler man for ingen.

 

[Dr Dong]

Går kvinnene kledd i rød hårdrakt, der på øyene?

 

[Svein Arne]

Går kvinnene kledd i rød hårdrakt, der på øyene?

Det har jeg ikke fått med meg. Så èn fyr i kilt, men det er vel noe helt annet.

 

[Svein Arne]

Når det gjelder Scapa og smakerunden i går, så har deres nye Glansa en del røyksmak. Det skyldes at de lagrer den på fat fra leirbålentusiaster som Laphroaig und andere.
Jeg syntes ikke det tilførte whiskyen noe, og er i ferd med å avskrive hele Scapa. På hotellet der jeg bor, har de en Scapa 2005. Har ikke hørt om den før, men flasken får hard medfart.

 

[Svein Arne]

I dag var det sykkeltur til Rousay, en vakker øy, med få innbyggere - og været var ikke så strålende som i går - og dagen før.


Enda et norskifisert husnavn. Vi vet jo hva de mener, og det er norsk - men ikke noe vi ville kommet på å si i Norje.


Mainland som jeg bor på, virker så frodig som om det bare er å sette plogen i jorda så skvetter det opp de herligste vekster.
Men inni mellom er det også partier med lyng, typiske britiske moors - heier - dette europeiske landskapet som finnes i et belte fra Spania til Nord-Norge. Og også Orknøyene.



Var heldigvis fort gjort. Knapt tid til en hot dog og en cola før jeg var forbi.



En norseman vil helst ikke komme fra det stedet til høyre der.



Så var jeg fremme ved fergeleiet. Dette kunne jo vært på nordmøre.

 

[Svein Arne]

Mens jeg venter på fergen, fordrives tiden med å studere byggeskikken; tett i tett med flate steiner og minimalt med materiale i mellom steinene. Jeg antar at dette er en byggeskikk vokst ut av karrige forhold; de hadde evig nok av stein, mens mørtel var kostbart og måtte spares på. Men rustikt og vakkert er det, og stilen passer godt til landskapet og klimaet.


Det er ro-ro-ferge og ikke helt som vi er vant med på vestlandet. Eller kanskje jeg skulle si rygg-on-kjør-off, for det var mye balering for å få bilene ryggende om bord.



En tidlig utgave av lille rød, vår hjertevenn.


Her er vi i en steinaldergraven Taversoe Tuick.
Det er interessant hvor mye vi mennesker legger ned i å avdekke vår forhistorie.
Vi mennesker er en art som bruker betydelig med energi og midler på å forstå oss selv, finne våre røtter og skjønne hvor vi kommer fra og hvem vi er. Jeg tror det handler om at mennesket er en meningsskapende vesen og at vi prøver å lage sammenhenger.
Både interessen for historie, og gjenkjenneligheten i respekten for de døde, gjør det mulig å føle slektskap - og røtter - mange tusen år tilbake i tid.


Her la de sine døde, for 3.000+ år siden. Krøket dem sammen på benker med dyr, både lokale og fremmede.
Folket var jegere og sankere, og noen hadde så vidt begynt å dyrke land. Det innebar det store skiftet i hvordan menneskene leve og forholdt seg til både hverandre og til høyere makter.

 

[Svein Arne]

Fikk også hilst på noen av de innfødte. Det er garantert flere dyr enn mennesker på denne øya. (Hvis vi nå trenger å lage et skarpt skille mellom dyr og mennesker.) Det sies og skrives at det bor ca 200 mennesker på øya.



Her har de bygget tak over den kanskje mest imponerende av alle neolitiske graver. Den er gigantisk, og sier ikke å lite om hvilken plass døden hadde hos disse menneskene. Midhowe Tomb, kaller de den.



Nå har vi beveget oss langt frem i tid. Dette er en 'broch'; en sirkelrund bygning, de kan man finne mange av i Skottland. Denne ble bygget i det første århundre i vår tid.
Laget dels for forsvar, det gjaldt å ha kontroll på det smale sundet utenfor, og dels bygget som forsvar. Og - mennesket fornekter seg aldri - bygget dels som jåleri for å imponere.



Anlagt ved en naturlig vollgrav utviklet den seg til en liten samling av bygninger - kanskje så mye som en liten landsby. Noe må de jo ha syntes de trengte å forsvare siden de bygde så stor en broch.



Her ser vi litt av arbeidet de har lagt ned i å bygge dette. Veggene var hule, og derfor kunne det bygge i høyden uten at fundamentet ble knust av vekten.
Mang en trell som har slitt her.

 

[Svein Arne]

Vis vedlegget 448640


Nå har vi flyttet oss til vår tid, nesten. Dette er restene av St Mary's kirke fra 1800- og deromkring. Vakkert er det okkesom, og det går an å kjenne empati med menneskene som har levd sine liv her og begravet sine kjære der de hører hjemme.


Vis vedlegget 448650

Arkeologisk arbeid in progress.



Livet krever sitt.
Og dette er meg om noen år.
Be kind - always. Everyone is fighting a battle we know nothing of.



Men jammen var det godt med en pils da jeg kom tilbake til Kirkwall.



Dette er hos Helgi's, og jeg synes det er litt cheesy.

 

[oct]

Stadig en nytelse å følge med her. Ølen på nest siste bilde, ser forøvrig svært fristende ut.


mvh

 

[baluba]

Tennent's Lager! Mener å huske at det er fra Glasgow og var sponsor for det glimrende brassbandet CWS Glasgow. I alle fall den tiden de var ledet av brilliante John Hudson på åttitallet. Dette har vært en fin fortelling fra en fantastisk tur! ;D

 

[Svein Arne]

Tennent's er et veldig lettdrukket øl av ypperste klasse. Det mest solgte av lagers her i Skottland.

Ser det er et par av vedleggene som ikke fungerer lengre opp i tråden. Skal prøve å fikse det.

 

[Hardingfele]

Blir tørst av å se det ølet, som oppveier for meldingen over baren. Men moro å se noust.

noust
NOUN

Shetland, Orkney, Scottish
A place where a boat can be hauled up and kept ashore; specifically a scooped-out trench at the edge of a beach surrounded by a shallow wall of stones.

Origin
Early 17th century. Probably from the unattested Norn reflex of the early Scandinavian word represented by Old Icelandic naust, Faroese neyst, Norwegian naust, Norwegian (Bokmål) (arch.) nøst, Danish nøst, all in sense ‘boat-shed’ from the Scandinavian base of Old Icelandic nór ship + the Scandinavian base of Old Icelandic -st, suffix denoting a place where something stands.

 

[Svein Arne]

Ut på tur igjen. Denne gang går turen til The Italian Chapel, men før vi kommer dit må vi forbi Highland Park. Det er et gigantisk kompleks sammenliknet med Scapa.


Her er inngangen, jeg tok ingen omvising denne gangen - det gjorde jeg da jeg var her siste for to år siden.


Det hele er ganske proft og de driver omvisning tydeligvis som en del av inntektsgrunnlaget.


Gjennomført arkitektur og den ene med det andre.


Besøkssenteret er så snaisent at en stakkar kan føle seg både forkommen og oversett.

 

[Svein Arne]

Det er et variert dyreliv på øyene. Og en del roadkills.



Usikker på hvilken rase dette er. Kanskje den skottske langhornede kvegrasen..?



Merkeligste grisen jeg har sett. Priser meg lykkelig at jeg slipper å klippe den.



Korsflagget er ikke offisielt, men vi ser det mange plasser, og det knytter an til forbindelsen til Norge.
Det offisielle flagget er det skotske, hvitt andreaskors på blå bunn.



Her er jo lille rød igjen, atter i litt forkommen tilstand. Denne gang sammen med enda mer vanskjøttet Royal Mail Office.



Var det noen som nevnte Håkonshallen? Kan lure på hvem som har kopiert hvem...



Churchill fikk italienske krigsfanger til å bygge barrièrer for å hindre tyskerne å komme inn i Scapa Flow. De er da også oppkalt etter han.



Det er ikke lov å bruke krigsfanger til krigsformål. Derfor la de bilvei oppå; det kom de sivile til nytte at de ulike øyene ble knyttet sammen.

 

[Svein Arne]

Første mål for turen i dag var The italian chapel på den lille øya 'Holm'. De italienske krigsfangene fikk lov å lage et eget kapell der de kunne feire messe. Kapellet er privateid, men første søndag i måneden feires det katolsk messe her. Da jeg var her for to år siden, deltok jeg på en slik messe. En rørende opplevelse.


Utenfra ser det relativt uanselig ut. Det er en av disse stål byggene vi ser over alt her borte. Dette kapellet har de senere årene blitt tekket med takpapp, eller hva det nå de har lagt over. Vindu har de også satt inn.



Alt er malt for å se ut som fliser og stein.



Korskille i smijern; alt laget av left-overs fra krigsmaskinell.



Altertbildet er Jomfru Maria med Jesusbarnet, omkranset av engler og flankert av St Chiara og St Frans, begge fra Assisi, og jeg antar at kapellet er vigslet til dem. I kortaket er evangelistene med sine attributter malt, samt Den hellige ånd i form av en due.



Dette er ikke en døpefont, tross størrelsen er det en vievanns-holder. Den er utført i betong, og søylen er bygget på fjæren til et militært kjøretøy.

Man kan jo like kirker eller ei, men det er nå likevel imponerende at mennesker legger så mye energi ned i å forskjønne det de mener er all skjønnhets opphav, at det er så viktig å få utløp for sin hengivenhet. Til og med når de lever som krigsfanger ønsker de å gi tilbake noe som de må oppleve å ha fått veldig mye fra.

 

[Svein Arne]

Men vi vandrer videre, eller rettere sagt - trakker som en annen druetråkker. Det er motvind og noen av bakkene er satanistiske.


Her ligger det flere skipsvrak; et yndet sted for dykkere.



Her er det vrak på begge sider av barrièren.



Flere av øyenes innbyggere, disse er mer lik de vi har hjemme på Jæren.



I allefall god klestørk på en dag som denne.



Lille, sjarmerende St Margareth's hope levde tidligere av sildefisket; nå aner ingen hvordan de klarer seg.



De hadde til og med en liten søt utstilling, mens av poetiske illustrasjoner.



Rett og slett til å kjenne seg igjen i.