Diverse I reject your reality and substitute my own

[svart-hvitt]

Det var kanskje feil å dra fram dine ht i det heile, det var vel DIY og spesialbygde høgtalarar eg først og fremst hadde i tankane, med Audiolense som eit slags ytterpunkt. Men, glad for å få merksemda di

Men, sidan tråden handlar litt om denne Olsen: kva meinte han med «høgtalar» den gongen? Meinte han heile system, av den typen du lagar, der det ofte ligg ein viss EQ i designet, eller meinte han elementa i seg sjølv som «høgtalarar»?

I artikkel fra 1950 bruker Olson begrepet «loudspeaker mechanism» i en overskrift.

https://www.worldradiohistory.com/Archive-Radio-News/50s/Radio-News-1950-11-R.pdf

Her redegjør han for det han omtaler som et «high quality sound system for the home».

Ti år senere bruker han begrepene «loudspeaker» og «speske om hverandre*.


*Olson, H.F. and Belar, H., 1960. Acoustics of sound reproduction in the home. Journal of the Audio Engineering Society, 8(1), pp.7–11.

 

[Aurora]

Jeg har ( for flere år siden) lest flere av bøkene til Olsson.. i hvilken grad skal vi anta at hans definisjon av «a high quality sound system for the home» er relevant for dagens teknolologi... ?? Blir litt som når vi ser bilder av Frank Sinatras eller Louis Armstrongs "home systems" fra femtitallet.. med Tandberg inkludert..

 

[MakkinTosken]

Hvis vi skal snakke om «tro» (jeg kan ikke verifisere det selv om Toole går langt i den retningen), så tror jeg veien til god lyd - slik de fleste oppfatter den - befinner seg mellom permene på standardene fra EBU og ITU. EBU-standarden er på bare 18 sider. Det er overkommelig.

Standardene kan ses på som en praktisk orientert konsensus som søker å realisere de eldste idéene innenfor lydfaget om nøytralitet, noe jeg har kalt apoteosen.

Slik jeg ser det, er det ikke tilfeldig at de mest entusiastiske på HFS trekker mot apoteosen. Noen ligger så nært opp til standardens krav til «referanse» at man ikke kan avfeie valgene som er gjort på veien dit som tilfeldige. At nettopp et slikt oppsett sannsynligvis er det folk på HFS liker best - basert på «anmeldelser» etter besøk - er kanskje en form for bevis for apoteosens kraft. Hva tenker du?

Jeg har for øvrig ingen som helst tro på at veldig mange HFSere vil bygge rene referanseoppsett; til det er de budsjettmessige utfordringene for store, vanlige rom setter begrensninger og det kreves litt kompetanse også. Men for de få som vil gå hele veien, kan apoteosen og dens avleggere i form av praktisk orienterte standarder være hjelpemidler.

Selv om man ikke har et slikt oppsett selv, og ikke har mulighet til å realisere det, kan det likevel være verdifullt å være bevisst på de tekniske sidene ved slike oppsett. Enig?

Nei!

For selv om du hviler deg på standarder og hellige idealer, overser du viktige fakta i din søken etter sannhet.

- Faktisk kan flere rom fremvise data som langt overgår de vedtatte normene, ikke pga utstrak EQ i ulovlige områder, men som følge av nitidig tilpassing av rom og bruk av riktig verktøy til jobben.

- Det eneste som diskvalifiserer de fleste, i dine øyne, er det du har kalt hedonisme i kurvevalg. Men en som virkelig ønsket å avdekke sannheten, ville spurt seg: Hvorfor ser vi en tydelig konvergens mot 8-10dB tilt i disse ellers standardtro referanseoppsettene, i tråd med Tooles funn? Og du glemmer, de fleste av oss entusiaske HFSere kan justere denne kurveformen uten å bli straffet med tidsartefakter.

- Jeg synes kanskje vi HFSere skal gi deg litt honør også. For du belyser jo en realitet alle kanskje ikke var bevisst på og du fortsatt ikke ser. At selv uten dogmatisk tilnærming til faglige føringer har flere av oss oppnådd referanselyd. Sikker på at Olson hadde smilt bredt om han satt her i Grotta med en kopp kaffe og fikk høre Kind Of Blue på UHQR, tror ikke du?

 

[Kalle Klovn]

- Det eneste som diskvalifiserer de fleste, i dine øyne, er det du har kalt hedonisme i kurvevalg. Men en som virkelig ønsket å avdekke sannheten, ville spurt seg: Hvorfor ser vi en tydelig konvergens mot 8-10dB tilt i disse ellers standardtro referanseoppsettene, i tråd med Tooles funn? Og du glemmer, de fleste av oss entusiaske HFSere kan justere denne kurveformen uten å bli straffet

Svaret ditt over er til svart-hvitt. Nedenfor er tre kurver som tydlig viser konvergensen du nevner. Både gjennomsnittet av 11 rom med «kjøpehøyttalere» og 4/5 rom med DIY høyttalere viser veldig tydelig hvor preferansene ligger.

 

[SigbergAudio]

- Det eneste som diskvalifiserer de fleste, i dine øyne, er det du har kalt hedonisme i kurvevalg. Men en som virkelig ønsket å avdekke sannheten, ville spurt seg: Hvorfor ser vi en tydelig konvergens mot 8-10dB tilt i disse ellers standardtro referanseoppsettene, i tråd med Tooles funn? Og du glemmer, de fleste av oss entusiaske HFSere kan justere denne kurveformen uten å bli straffet med tidsartefakter.

Ønsker man litt eldre referanser (det er jo enkelte her glad i ) - så har vi jo også Brüel&Kjær som indikerer om ikke 8-10 så hvertfall 6dB. Og de driver jo blant annet med mikrofoner og analyseverktøy for lyd - så ikke så veldig hedonistiske av seg.

Denne kurven følges i mange studio også. Det er i grunn ingenting som tilsier at det skal være flatt i rommet hverken hjemme eller i studio.

 

[Kalle Klovn]

Nå skal vi ikke gjøre dette om til en REW tråd, så dette blir siste sett med målinger for nå:

Det første er et gjennomsnitt av 17 frekvenskurver fra HFS medlemmer sine lytterom. Det andre er estimerte Schrøder frekvenser for de samme rommene.

Det virker tydelige å være en god korrelasjon mellom foretreukket frekvensrepons og Schrøder frekvensen for de respektive rommene. Over Schrøder er fallet i frekvenskurven forholdsvis jevnt, men veldig begrenset og med en liten tendens til en dip i presens området i forhold til en helt lineært fallende kurve.

 

[Sevald]

Jeg skulle gjerne hørt et oppsett som spiller bra på relativt moderne musikk med mindre tilt enn 6–8 dB. Kanskje musikken fra tiden før komprimering tåler flatere respons, og at de gamle teoriene derfor passer bedre der.

 

[SigbergAudio]

Jeg skulle gjerne hørt et oppsett som spiller bra på relativt moderne musikk med mindre tilt enn 6–8 dB. Kanskje musikken fra tiden før komprimering tåler flatere respons, og at de gamle teoriene derfor passer bedre der.

Tja, har vi noen grunn til å anta det? Eldre musikk har vel sånn i snitt mindre bassenergi, og dynamisk kompresjon har vel ikke direkte påvirkning på tonaliteten(?).

 

[lydogakustikk]

Jeg skulle gjerne hørt et oppsett som spiller bra på relativt moderne musikk med mindre tilt enn 6–8 dB. Kanskje musikken fra tiden før komprimering tåler flatere respons, og at de gamle teoriene derfor passer bedre der.

Det gjør det i grunnen her med flere høyttalere. Men skal ikke påstå at det er den foretrukne responsen til all musikk.

Noe av nøkkelen ligger i unngå gulv kanselleringen, minimere vertikale refleksjoner og delefrekvens langt utenfor det mest sensitive området.

 

[Sevald]

Tja, har vi noen grunn til å anta det? Eldre musikk har vel sånn i snitt mindre bassenergi, og dynamisk kompresjon har vel ikke direkte påvirkning på tonaliteten(?).

Jeg bare synser. Det er jo bra sprut i gamle jazz plater fra 40-50 tallet. Hvordan de spiller på lavere tilt vet jeg ikke.

 

[MakkinTosken]

Men skal ikke påstå at det er den foretrukne responsen til all musikk.

Og er det ikke da rimelig å anta at dette faktisk kan spores tilbake til produksjonen? For har man gjort alt annet etter boka er vel kildematerialet den eneste feilkilde

 

[Valentino]

^^Høyttalersystemet mitt var ikke diy i 2009. De ble utviklet av Tangen AV Design (EPF) på oppdrag av og med kundeinnspill fra meg. Jan Bakken bygget kabinettene. IcePower-moduler kunne ikke kjøpes av privatpersoner den gangen.
Stig Erik avviklet senere firmaet, og endringene på systemet har vært DIY.
Vetta filla om min BBC-liknende dip er høyttaler, rom eller smakskorreksjon. Heller til det siste siden første romretur er -19 dB i stuen her.

 

[SigbergAudio]

Det som uansett er et viktig poeng er at disse kurvene er ikke targetkurver, men resultatet man får ved å sette typisk gode høyttalere i et rom.

Har man subwoofere (eller høyttalere for den saks skyld) og tilgang til EQ kan man selvsagt justere bassen i bunn etter smak hvis man ønsker det, men kurven forøvrig er et resultat av høyttalerens konstruksjon og spredningskarakteristikk, og det er ikke nødvendigvis en god idé og EQe den mot en annen kurve enn den får naturlig.

 

[MakkinTosken]

eller smakskorreksjon

Jeg har også prøvd slike dips og føler umiddelbart at det kan oppleves som behagelig og naturlig, men etter en periode og ved mye av det jeg hører på, føler jeg at jeg savner en edge, nerve - kall det hva du vil.

Men det er jo en av de store fordelene med hjemmelyd, man kan tweake balansen etter eget behov og trenger ikke ta hensyn til andre enn seg selv. Dippen har jo dessuten et navn, så du trenger jo ikke føle deg som en stor avviker en gang.

 

[Valentino]

Hehe, det er sant. Hvilken musikk man vil at skal låte «riktig» er som du er inne på også viktig.

Mahler 8 i Royal Albert Hall i 1959. 750 utøvere, 6000 i publikum. Produsert av BBC…
Helt greit for meg at det er litt mindre «kant» i studiorock-pop.

 

[svart-hvitt]

Nei!

For selv om du hviler deg på standarder og hellige idealer, overser du viktige fakta i din søken etter sannhet.

- Faktisk kan flere rom fremvise data som langt overgår de vedtatte normene, ikke pga utstrak EQ i ulovlige områder, men som følge av nitidig tilpassing av rom og bruk av riktig verktøy til jobben.

- Det eneste som diskvalifiserer de fleste, i dine øyne, er det du har kalt hedonisme i kurvevalg. Men en som virkelig ønsket å avdekke sannheten, ville spurt seg: Hvorfor ser vi en tydelig konvergens mot 8-10dB tilt i disse ellers standardtro referanseoppsettene, i tråd med Tooles funn? Og du glemmer, de fleste av oss entusiaske HFSere kan justere denne kurveformen uten å bli straffet med tidsartefakter.

- Jeg synes kanskje vi HFSere skal gi deg litt honør også. For du belyser jo en realitet alle kanskje ikke var bevisst på og du fortsatt ikke ser. At selv uten dogmatisk tilnærming til faglige føringer har flere av oss oppnådd referanselyd. Sikker på at Olson hadde smilt bredt om han satt her i Grotta med en kopp kaffe og fikk høre Kind Of Blue på UHQR, tror ikke du?

Lity rart at du skriver dette og i innlegg rett etterpå skriver følgende (min utheving):

«For har man gjort alt annet etter boka er vel kildematerialet den eneste feilkilde».

Hvilken bok snakker du om? Olson, Børja, N12, EBU Tech 3286, ITU-R BS.1116-3 eller kanskje Toole?

Da ser du fort hvor stor verdi litteraturen har. Enten som en veileder for entusiasten, eller som en predikator for entusiasters atferd. Personlig synes jeg litteraturens kraft er mest fascinerende når den spår atferden hos entusiaster som kanskje ikke en gang er klar over nettopp denne litteraturen. I noen tilfeller kan entusiasten som implisitt følger «boka» samtidig avfeie standardene.

Denne tilten du nevner, ble redegjort for i Børja (1977).

Det eneste området hvor så si alle entusiaster bryter med standardene, er mht. høyttaler.

Børja (1977) skrev at «[m]onitor loudspeakers and control rooms, including technical equipment and furniture, must be treated as one entity».

N12 og de senere standardene fra EBU og ITU utdypet Børja (1977) ved å beskrive krav til BÅDE rom og høyttaler, inkludert respons i rom og høyttaler (anekoisk). Denne todelingen mellom høyttaler og rom som en del av en helhet, er sentral. Det minner kanskje litt om uttrykket «det svakeste leddet i kjeden».

Ellers er jeg sikker på at Olson ville satt pris på lyden i Grotta. Du har gjort nesten alt etter boka, som i mine øyne er nærmest en garanti for at folks preferanser følger etter.

 

[lydogakustikk]

Og er det ikke da rimelig å anta at dette faktisk kan spores tilbake til produksjonen? For har man gjort alt annet etter boka er vel kildematerialet den eneste feilkilde

Helt klart. Det fungerer tross alt mye bedre med en langt flatere kurve til de beste produksjonene.

Vi har store variasjoner musikken som utgis og ingen kurve fungerer best til alt.

 

[Harry Stoteles]

Personlig synes jeg Bibelens kraft er mest fascinerende når den spår atferden hos vantro som kanskje ikke en gang er klar over nettopp denne hellige teksten.

Neida. Men poenget er jo at litteraturen beskriver de greiene som pleier å låte godt. Hvis høyttalerne spiller i skogen uten at noen hører på dem, så finnes de tross alt ikke. Det må noen ører til for at godlyden skal finnes, og de var det ikke Olson og Børja som lagde.

 

[MakkinTosken]

Etter boka er et begrep @svart-hvitt

Jeg er jo helt enig i teorien bak standardene og selvsagtheten i å nærme seg nøytral overføring, trenger vi virkelig terpe mer på det? Bare synes det er urimelig av deg å beskylde de "entusiastisk HFSerne" for ren hedonisme. Særlig når det viser seg at alt annet vi gjør, som er i tråd med standardene, later til i fungere 100%.

Jeg mener skylden er å finne hos enkeltindivider lengre tilbake i kjeden.

 

[svart-hvitt]

Etter boka er et begrep @svart-hvitt

Jeg er jo helt enig i teorien bak standardene og selvsagtheten i å nærme seg nøytral overføring, trenger vi virkelig terpe mer på det? Bare synes det er urimelig av deg å beskylde de "entusiastisk HFSerne" for ren hedonisme. Særlig når det viser seg at alt annet vi gjør, som er i tråd med standardene, later til i fungere 100%.

Jeg mener skylden er å finne hos enkeltindivider lengre tilbake i kjeden.

i åpningsinnlegget skrev du «…muligheten til å forme opplevelsen etter egne preferanser, gjør den til min».

Jeg leste dette som et forsvar for myfi, eller nytelse (hedonisme).

 

[MakkinTosken]

i åpningsinnlegget skrev du «…muligheten til å forme opplevelsen etter egne preferanser, gjør den til min».

Jeg leste dette som et forsvar for myfi, eller nytelse (hedonisme).

Ja, den står ved lag ved og det er jo her du og Gemini snubler i deres vurdering.

Jeg ser det som naturlig at vitenskapen og faglige standarder beskriver realiteten og at mennesklige preferanser generelt trekker mot det natulige. Du snur det hele på hodet og mener skylden for avvik ligger hos oss sluttbrukere, jeg mener avviket ligger et sted i bransjen. De legger inn en metakurve som vi må forsøke å treffe. Som sagt tidligere, hadde normene vært en bransjelov ville du sett at tilten på kurvene hadde begynt å falle og sannsynligvis nærmet seg den anført i EBU/ITU med ca +-2dB spredning.

På circle of confusion er vi på 359,99ende grad.

Min preferanse er ekte lyd, men foretrekker det kunstneriske og kontrollerte uttrykket som begrensningene i hifiutstyr gir og som taes hensyn til ved innspilling.

 

[Kalle Klovn]

Tja, har vi noen grunn til å anta det? Eldre musikk har vel sånn i snitt mindre bassenergi, og dynamisk kompresjon har vel ikke direkte påvirkning på tonaliteten(?).

På sett og vis påvirker dynamisk kompresjon tonaliteten når vi går helt mot og over grensen til brickwalling. La oss si at vi ønsker å kjøre et 100 Hz signal helt i taket. I det grensen nås så flates toppen og bunnen av sinuskurven ut. Da introduserer man komponenter med langt høyere frekvens på det som blir fire «hjørner» på sinus kurven - i det man begynner å bevege deg mot en firkantpuls. Gitt at slike komponenter blir på en høyere frekvens så øker man altså mengden med høyfrekvent lyd. Implisitt vil man da dempe toppen litt for å redusere det induserte ubehaget.

 

[svart-hvitt]

Ja, den står ved lag ved og det er jo her du og Gemini snubler i deres vurdering.

Jeg ser det som naturlig at vitenskapen og faglige standarder beskriver realiteten og at mennesklige preferanser generelt trekker mot det natulige. Du snur det hele på hodet og mener skylden for avvik ligger hos oss sluttbrukere, jeg mener avviket ligger et sted i bransjen. De legger inn en metakurve som vi må forsøke å treffe. Som sagt tidligere, hadde normene vært en bransjelov ville du sett at tilten på kurvene hadde begynt å falle og sannsynligvis nærmet seg den anført i EBU/ITU med ca +-2dB spredning.

På circle of confusion er vi på 359,99ende grad.

Min preferanse er ekte lyd, men foretrekker det kunstneriske og kontrollerte uttrykket som begrensningene i hifiutstyr gir og som taes hensyn til ved innspilling.

«Du snur det hele på hodet og mener skylden for avvik ligger hos oss sluttbrukere, jeg mener avviket ligger et sted i bransjen».

Børja (1977) kalte fenomenet for «mirror image». Han beskrev det som et problem med utspring i produksjonen. Jeg er enig med Børja, og har understreket det flere ganger. Tooles «circle of confusion» er en omskrivning av Børja (1977).

Å tilføre kulør etter egen smak er helt naturlig. Men jeg reiser spørsmålet om det har en egenverdi å vite hva som er tilført smak og hva som er teknisk nøytralt.

Dette påpekte Gemini slik (sitatene er blant dem jeg uthevet med det font i Gemini-innlegget, #412):

«The professional standards from the EBU and ITU should not be seen as a rigid dogma to be imposed on every home listener. Rather, their immense value lies in defining an objective baseline (…) The most technically competent audiophile is one who first strives to create a system that is as neutral, accurate, and faithful to the professional reference standards as possible. This establishes a known, controlled canvas. From this point of maximum fidelity, the listener can then make conscious, deliberate, and informed choices to tailor the sound for personal pleasure».

 

[SigbergAudio]

Dette tok jeg opp sist vi disktuerte dette også, men til glede for nye lesere - la meg forsøke å nyansere debatten litt, og gjøre det med underlag i standardene.

Både EBU og ITU standarden aksepterer ~8dB fall i kurven (rød strek har jeg tegnet på). Og før noen krangler på det, så har jeg snakket med Thomas Lund - som er ansatt som teknolog hvor? Jo, hos Genelec - om dette temaet. Han har bekreftet at dette er korrekt måte å tolke standarden på.

Tar vi en titt på den andre, mye omtalte standarden, EBU 3276, hva finner vi der? Jo en lignende graf, og jammen er det ikke plass til 8dB fall der også (rød strek har jeg tegnet på):

Man kan la seg lure av streken midt på til å tenke her skal det vel være flatt, men nei, denne antyder "mean value of the levels of the 1/3–octave bands with centre frequencies from 200 Hz to 4 kHz" - så dette er kun et referansepunkt i nivå fra 200hz-4khz (et område hvor det vanligvis er ganske flatt) som man tar utgangspunkt i for å se om man er innenfor toleransene.

Det er helt naturlige grunner til at begge disse ser ut som de gjør. De tar høyde for naturlig room gain i bunn, og de tar høyde for at noen høyttalere (litt avhengig av spredningskarakteristikk, begynner å rulle av in-room rundt 2000hz. Andre er gjerne ganske flate helt opp til 10k før de ruller av. ITU standarden tillater også fall negativt i bassen trolig for å ta høyde for mindre monitorer uten veldig mye bass (hallo Yamaha NS-10), uten at jeg er sikker på at jeg er veldig enig i det.


Til slutt har det blitt nevnt ved flere anledninger at høyttalerne må være presise ned til +/-2dB i følge disse standardene. Det som er lett å overse er at dette gjelder ved målinger ved 1/3 smoothing (dvs veldig heftig smoothing) i følge både EBU og ITU. Helt spesifikt står følgende i EBU:
The frequency response curve is measured in 1/3–octave bands, with a pink noise test signal. The measurements are taken on the main axis (directional angle = 0°). The curve should fall within a tolerance band of 4 dB over the frequency range from 40 Hz to 16 kHz

Avvik off-axis er også ganske romslig med +/-3dB diff fra on-axis på 10 grader og +/-4dB diff fra on-axis på 30 grader.

Eksempel.

Her er en ikke navngitt høyttaler jeg tilfeldigvis har anekoisk Klippelmåling av.

Først ved 1/20 (vanlig smoothing i Klippelmålinger dere ser f.eks når Amir tester høyttalere):

Her er samme med 1/3 smoothing:

Høyeste energi her målt med 1/3 smoothing er 93.8, laveste er 90.6. Dvs en diff på 3.2dB, og greit innenfor kravet på 4dB.


Oppsummert tror jeg mange her inne er godt innenfor disse standardene hva gjelder både høyttalere og in-room frekvensrespons, det er nok heller på akustikk/etterklang en del sliter litt, men det er helt naturlig når en standard for lydstudio møter helt vanlige stuer.

 

[svart-hvitt]

Dette tok jeg opp sist vi disktuerte dette også, men til glede for nye lesere - la meg forsøke å nyansere debatten litt, og gjøre det med underlag i standardene.

Både EBU og ITU standarden aksepterer ~8dB fall i kurven (rød strek har jeg tegnet på). Og før noen krangler på det, så har jeg snakket med Thomas Lund - som er ansatt som teknolog hvor? Jo, hos Genelec - om dette temaet. Han har bekreftet at dette er korrekt måte å tolke standarden på.

Vis vedlegget 1139536


Tar vi en titt på den andre, mye omtalte standarden, EBU 3276, hva finner vi der? Jo en lignende graf, og jammen er det ikke plass til 8dB fall der også (rød strek har jeg tegnet på):
Vis vedlegget 1139537


Man kan la seg lure av streken midt på til å tenke her skal det vel være flatt, men nei, denne antyder "mean value of the levels of the 1/3–octave bands with centre frequencies from 200 Hz to 4 kHz" - så dette er kun et referansepunkt i nivå fra 200hz-4khz (et område hvor det vanligvis er ganske flatt) som man tar utgangspunkt i for å se om man er innenfor toleransene.

Det er helt naturlige grunner til at begge disse ser ut som de gjør. De tar høyde for naturlig room gain i bunn, og de tar høyde for at noen høyttalere (litt avhengig av spredningskarakteristikk, begynner å rulle av in-room rundt 2000hz. Andre er gjerne ganske flate helt opp til 10k før de ruller av. ITU standarden tillater også fall negativt i bassen trolig for å ta høyde for mindre monitorer uten veldig mye bass (hallo Yamaha NS-10), uten at jeg er sikker på at jeg er veldig enig i det.


Til slutt har det blitt nevnt ved flere anledninger at høyttalerne må være presise ned til +/-2dB i følge disse standardene. Det som er lett å overse er at dette gjelder ved målinger ved 1/3 smoothing (dvs veldig heftig smoothing) i følge både EBU og ITU. Helt spesifikt står følgende i EBU:
The frequency response curve is measured in 1/3–octave bands, with a pink noise test signal. The measurements are taken on the main axis (directional angle = 0°). The curve should fall within a tolerance band of 4 dB over the frequency range from 40 Hz to 16 kHz

Avvik off-axis er også ganske romslig med +/-3dB diff fra on-axis på 10 grader og +/-4dB diff fra on-axis på 30 grader.

Eksempel.

Her er en ikke navngitt høyttaler jeg tilfeldigvis har anekoisk Klippelmåling av.

Først ved 1/20 (vanlig smoothing i Klippelmålinger dere ser f.eks når Amir tester høyttalere):
Vis vedlegget 1139538

Her er samme med 1/3 smoothing:
Vis vedlegget 1139539

Høyeste energi her målt med 1/3 smoothing er 93.8, laveste er 90.6. Dvs en diff på 3.2dB, og greit innenfor kravet på 4dB.


Oppsummert tror jeg mange her inne er godt innenfor disse standardene hva gjelder både høyttalere og in-room frekvensrespons, det er nok heller på akustikk/etterklang en del sliter litt, men det er helt naturlig når en standard for lydstudio møter helt vanlige stuer.

Du har gjengitt standarden korrekt, men standarden inneholder mer.

Standarden anbefaler også å unngå EQ over 300 Hz slik at direktelyden fra en referansehøyttaler som måler ±2 dB anekoisk ikke degraderes.

Nøytralitet i faglig forstand oppnås altså ikke ved å få en høyttaler med større anekoisk frekvensavvik enn ±2 dB til å falle inn i standardens toleransebånd ved bruk av EQ/dsp.

 

[SigbergAudio]

Standarden anbefaler også å unngå EQ over 300 Hz slik at direktelyden fra en referansehøyttaler som måler ±2 dBanekoisk ikke degraderes.

Nøytralitet i faglig forstand oppnås altså ikke ved å få en høyttaler med større anekoisk frekvensavvik enn ±2 dB til å falle inn i standardens toleransebånd ved bruk av EQ/dsp.

Jeg er helt enig i begge disse punktene.

 

[lydogakustikk]

"Nøytralitet" oppnås heller ikke i stor grad med tradisjonelle studiomonitorer.

Avstanden fra de opp til f.eks en stor horn konstruksjon med en separat bassløsning med konstant bredbåndet direktivitet er formidabel.

 

[Powercon]

--
Nøytralitet i faglig forstand oppnås altså ikke ved å få en høyttaler med større anekoisk frekvensavvik enn ±2 dB til å falle inn i standardens toleransebånd ved bruk av EQ/dsp.

Hva ligger i begrepet faglig forstand?
Om en høyttaler er innenfor spec for referansehøyttaler i hele spektret utenom en egenresonans-frekvens som gjør at den får en peak som overgår +2dB anekoisk, og hvor jeg så drar ned denne frekvensen med en EQ, så er vil fortsatt ikke høyttaler være iht referanse spec når man snakker faglig forstand?

 

[MakkinTosken]

«Du snur det hele på hodet og mener skylden for avvik ligger hos oss sluttbrukere, jeg mener avviket ligger et sted i bransjen».

Børja (1977 ....blablaosvhakkiplatablablabla

Ok, da så...

 

[MakkinTosken]

Nøytralitet i faglig forstand oppnås altså ikke ved å få en høyttaler med større anekoisk frekvensavvik enn ±2 dB til å falle inn i standardens toleransebånd ved bruk av EQ/dsp.

Det finner du ikke støtte for noe sted i standarden. Dette er en overtolkning.

The frequency response of the loudspeaker should fall within a tolerance band of 4 dB over the frequency range from 40 Hz to 16 kHz.”
(altså ±2 dB)

Forbud mot filter finner du ingen steder, skulle bare mangle, hvordan ellers kunne lage flerveis høyttalere.

 

[svart-hvitt]

Det finner du ikke støtte for noe sted i standarden. Dette er en overtolkning.

The frequency response of the loudspeaker should fall within a tolerance band of 4 dB over the frequency range from 40 Hz to 16 kHz.”
(altså ±2 dB)

Forbud mot filter finner du ingen steder, skulle bare mangle, hvordan ellers kunne lage flerveis høyttalere.

Å korrigere en høyttalers anekoiske respons uten tilgang til et ekkofritt rom er vrient. Å sørge for en flat og jevn anekoisk respons er produsentens jobb, ikke konsumentens.

 

[MakkinTosken]

Å korrigere en høyttalers anekoiske respons uten tilgang til et ekkofritt rom er vrient. Å sørge for en flat og jevn anekoisk respons er produsentens jobb, ikke konsumentens.

Standardene EBU/ITU krever ikke at sluttbrukeren korrigerer høyttalerens anekoiske respons. De krever at systemet i rommet tilfredsstiller toleransebåndet +-2 dB typisk. Hvordan man kommer dit, er ikke spesifisert.

 

[svart-hvitt]

Standardene EBU/ITU krever ikke at sluttbrukeren korrigerer høyttalerens anekoiske respons. De krever at systemet i rommet tilfredsstiller toleransebåndet +-2 dB typisk. Hvordan man kommer dit, er ikke spesifisert.

Om måling av høyttaler:

«Measurements on loudspeakers are taken in an anechoic chamber or other measurement environment allowing the loudspeaker to operate at its normal settings under free–field conditions (…)
An accuracy of the order of +0.2 dB should be obtained for the measurement of the electrical parameters. The measurement inaccuracy caused by imperfect sound field conditions in the anechoic measuring chamber should be less than +1 dB over the whole response range. It may be appropriate to use a time–windowing measuring technique in order to achieve this requirement».

 

[Harry Stoteles]

Tolk det du siterer! Ellers får du aldri bedre karakter enn C!

 

[Balle Clorin]

Så så.

- Min apoteose finner nok sitt fundament i en konvulsjon av pervertert perseptuell nøytralitet og anti-intellektuell audiohedonisme.
- Ska itj værra med mæ heim i natt?

Hva F@£3! Prater dere om! Osteoporose?

 

[MakkinTosken]

Om måling av høyttaler:

«Measurements on loudspeakers are taken in an anechoic chamber or other measurement environment allowing the loudspeaker to operate at its normal settings under free–field conditions (…)
An accuracy of the order of +0.2 dB should be obtained for the measurement of the electrical parameters. The measurement inaccuracy caused by imperfect sound field conditions in the anechoic measuring chamber should be less than +1 dB over the whole response range. It may be appropriate to use a time–windowing measuring technique in order to achieve this requirement».

Nå forveksler du krav til målepresisjon med krav til høyttaler

Du hoppet dessuten over dette:

2.1. General The specifications in this Section are the minimum objective requirements for a reference monitor loudspeaker. However, a loudspeaker which meets these requirements may not necessarily be suitable as a reference monitor loudspeaker; an evaluation by subjective listening tests is necessary when selecting a type of monitor loudspeaker for this critical function.

 

[SigbergAudio]

Standardene EBU/ITU krever ikke at sluttbrukeren korrigerer høyttalerens anekoiske respons. De krever at systemet i rommet tilfredsstiller toleransebåndet +-2 dB typisk. Hvordan man kommer dit, er ikke spesifisert.

Kravet til systemet i rommet er vel de grafene jeg refererte til tidligere. +/-2dB med 1/3 smoothing er anekoisk krav til høyttaleren slik jeg forstår det, så her har vel @svart-hvitt rett tror jeg (gisp).

 

[duc999]

Kan det hende at selvpålagt tvang til å ha alt dette perfekte, fører til at en går glipp av mange gode musikkopplevelser?

 

[svart-hvitt]

Nå forveksler du krav til målepresisjon med krav til høyttaler

Du hoppet dessuten over dette:

2.1. General The specifications in this Section are the minimum objective requirements for a reference monitor loudspeaker. However, a loudspeaker which meets these requirements may not necessarily be suitable as a reference monitor loudspeaker; an evaluation by subjective listening tests is necessary when selecting a type of monitor loudspeaker for this critical function.

Kravet du peker på er additivt og kommer i tillegg til - dvs. er ingen erstatning for øvrige krav.

En høyttaler som ikke innfrir kravene, kan ikke bli en referanse gjennom subjektiv lytting.

 

[MakkinTosken]

Kravet du peker på er additivt og kommer i tillegg til - dvs. er ingen erstatning for øvrige krav.

Ja, det betyr at 4dB er minsterkravet og at subjektiv vurdering er avgjørende. Men nå må jeg kaste inn håndkle, har nye plater å nyte.