Kommentator Hans Bårdsgård i Nationen kommenterer Trygve Hegnar, kommentator i Finansblekka:
Motkultur, Kommentar | Giftgrønne drømmer på rosa papir (nationen.no)
Giftgrønne drømmer på rosa papir
Finansavisens rør om norsk landbruk kan være morsomt. Når DN drømmer om å legge ned norsk jordbruk, er moroa over.
Nationen og norske bønder juger og tryller, skriver Finansavisens redaktør Trygve Hegnar. It takes one to know one, tenker jeg.
– Nationen er bøndenes egen avis,
roper Hegnar fra sin lederplass. Virkeligheten banker diskret på og minner om at Amedia har eid 67,1 prosent av Nationen siden 2021. Nationen dekker sirkulært næringsliv slik Hegnar dekker finansielt. Forskjellen er at vi ikke hevder at Finansavisen er finanskapitalistenes egen avis.
Selvforsyningsgraden her i landet er omlag 40 prosent. Hegnar skriver at den er 50, og det er nær blink til å være Hegnar. Men selv dette tallet er bare juks, ifølge Finansavisen. For produserer vi ikke 21 millioner laksemåltider hver dag, i tillegg?
Problemet er at nesten alt fôret til denne laksen kommer på skipskjøl fra utlandet. Det hadde vært fristende å anbefale Hegnar en tur til Svartehavet for å sjekke stabiliteten i leveransene av tonnvare i en region med krig, men av hensyn til sikkerheten bør han la være.
Appelsiner, bananer og ris kan vi ikke dyrke i Norge. Mange av varene vi spiser i fredstid, må importeres. Selvforsyningen må beregnes ut fra hva vi kan produsere selv, som kjøtt, melk og korn, mener Hegnar. Da blir den stor - sikkert mer enn 90 prosent, skriver redaktøren.
Igjen møter tankegangen et problem: Den forutsetter fred. Når minene legges i Skagerrak er det ikke bare laksefôret (og etter få uker, laksen) vi må klare oss uten. Da blir det ikke ris, appelsiner eller bananer å få kjøpt, verken på CC Vest eller Joker Bogen.
Da trenger vi mye mer kjøtt, korn og melk for å bli mette. Dagens markedsbalanse på disse produktene, som altså bygger på at vi importerer en del fôr og spiser masse importmat i tillegg, blir avløst av matmangel og kjøttrasjonering.
Det er noe av en norsk øvelse i klimaarbeidet at det skal gjøre vondt. Folk som misliker elbiler, vindkraftverk eller kapitalister gransker tall og eierskap, og sier ha! De gjør det for pengene! Som om effekten av klimatiltak er avhengig av at ingen tjener penger på det.
Dagens Næringsliv melder på samme måte at
«Det grønne skiftet krever klimakutt i landbruket. Det vil gjøre vondt.» Vil det?
DN blinker ut en sektor som står for under 10 prosent av klimautslippene, og som har klimakuttet sine metanutslipp siden 2. verdenskrig.
Bare siden 1990 er de samlede utslippene fra sektoren kuttet 7 prosent - i en næring som ØKER sin produksjon.
Storparten av utslippene fra jordbruket er metan - og de kan kuttes betydelig gjennom tilsetting av metanhemmere i fôret.
Dette gjør ikke vondt i bondens lommebok - det gjør godt. Når kua slipper å bruke store mengder energi på å omdanne fôr til metangass, trenger den ikke like mye fôr for å produsere samme mengde melk og kjøtt. Lønnsomme klimakutt virker.
Det virker som om DN mener det BØR gjøre vondt. «Fortsetter politikerne å utsette det vonde bondeoppgjøret, vil vi ikke klare det grønne skiftet», lyder det i mandagens leder.
DN noterer seg at det voldsomme engasjementet fra Europas matprodusenter har påvirket politikerne i EU til å droppe mål om klimakutt i landbruket. Det gjenstår å se om traktortogene kommer hit. Drakoniske tiltak i matsektoren vil uansett møte motstand hos forbrukerne.
Miljødirektoratet beregner store potensielle klimakutt fra kjøttkutt. Hvordan? Jo, ingen nordmann skal spise mer enn kostrådene sier. I dag sier de 500 gram spiseklart kjøtt i uka.
DN mener å ha funnet en motsetning i politikken til dagens regjering, som vil la folk forsyne seg i kjøttdisken uten avgifter, men legger avgifter og restriksjoner på alkohol og tobakk. Ja, det er gjerne forskjell på giftholdige rusmidler på den ene siden, og
mat med så viktige næringsstoffer at vi anbefales å spise den på den andre.
Når vi ikke målet om klimanøytralitet, «kan regningen vi sender til neste generasjon bli astronomisk, målt i penger, migrasjonsbølger og menneskelige lidelser», skriver lederskribenten.
Gårdsbrukene er alt for små og bøndene alt for gamle. Land som Norge må slutte med å drive landbruk i områder som klimamessig egner seg svært dårlig, mener DN. Det betyr i praksis storparten av landet. Bare Oslo-regionen, Jæren og muligens Innherred kan ha et håp om å holde innmarka åpen og skogfri, uten subsidiene DN så gjerne vil til livs.
Dagen etter at DN foreslår å kutte norsk matproduksjon og europeiske bønder,
tar avisen til orde for å ruste opp norsk og europeisk forsvarsevne. Det kunne vært ufrivillig morsomt, dersom det var morsomt.
