Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Alltid moro med Høyre, selve Næringspartiet. "dere må lære dere å ta ut mer i markedet" har Høyre alltid sagt. SÅ prøver man det da, men nei:

    Høyre vil ta 1 milliard fra bøndene – vil i stedet gi 700 kroner i matrabatt – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
    Som sagt, Høyre endte opp med å stemme for fjorårets jordbruksoppgjør.

    Jeg har ellers egen erfaring både med jordbrukstariff for tenåringer og fjøsstell som odelsgutt, og vet godt at det ikke er noe å bli rik av. Det var det heller ikke på sent 1970-tall. Det var kanskje noen grunner til at jeg valgte å gjøre noe helt annet. Da er jeg litt ambivalent til forventningen om at jeg som skattebetaler og forbruker skal betale for å løse det problemet nå.

    Tarifflønn for ungdom i butikk er 118-121 kr, forresten. Jordbrukstariffen er høyere.
    1679732466616.png
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Interessant! - og hvis dette er riktig, - som jeg absolutt regner med det er, så har agronom etter 8 år omtrent samme lønna somgodt voksen butikkansatt etter NNN tariff..
    Butikkansatt i NNN?
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.030
    Antall liker
    9.310
    Butikkansatt i NNN?
    Tror du skjønte hva Aurora mente?
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Tror du skjønte hva Aurora mente?
    Nei, fordi NNN er noe helt annet. Jeg slo opp tariffen for butikklønn. Den er lavere enn jordbrukstariffen. Eksempel, en ufaglært 25-åring, ca 5-6 års praksis, vil få 181-190 kr i jordbrukstariffen, 195-205 kr med landbruksskole, mens butikklønnen er 166 kr i tilsvarende lønnstrinn.

    Jeg mener bestemt at det var den ikke den gangen jeg selv holdt på med slikt. Altså er lønningene i jordbruket nå blitt en god del bedre relativt til varehandel. Aurora så ut til å hevde det motsatte.
     
    Sist redigert:

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Jeg linker igjen til NRK-artikkelen; Høyre vil ta 1 milliard fra bøndene – vil i stedet gi 700 kroner i matrabatt – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

    Høyre stemte for jordbruksavtalen. Ikke fordi partiet var enig i innholdet, men fordi Høyres eget forslag ikke fikk flertall.

    Resten av innlegget ditt Asbjørn skjønte jeg ærlig talt ikke. Dine erfaringer fra 70-tallet er hvor relevante i denne sammenhengen? Forventer du og Høyre at norske bønder skal trylle fram mat basert på negativ avkastning på kapital og lønn langt under fattingdomsgrensa til evig tid? For bønder er dumme nok til det, så vi trenger bare å latterliggjøre den gjengen der?

    Eller vil du heller importere det aller meste? Det er i såfall en ærlig sak, bare ikke pakk det inn i snikksnakk.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Hans Bårdsgård i Nationen har vært på Høyres landsmøte:

    Høyres partileder går ut i lokalvalgkampen med løfter om sikkerhet og beredskap. Matpakke må vi visst ta med sjøl.

    Høyres landsmøte synger nasjonalsangen, og det første bildet over storskjermen er et norsk dalføre med grønne jorder, kyr og gårdsbruk. Dette kunne vært et uttrykk for politiske prioriteringer. Det kan også være et pliktskyldig uttrykk for Høyres historiske arv.

    Erna Solberg starter sin landsmøtetale i utlendighet, i krigen i Europa. Talen handler mye om trygghet, også innenlands: Både for den ensomme eldre hjemmeboer og for den demente pasient. For skoleeleven som savner tilpasset undervisning, og strømkunden som trenger kraft i kontakten.

    – Når faren er der, må vi ta våre forholdsregler. Vi må forberede oss, sier Erna, og slår fast at realveksten i forsvarsbevilgningene må komme tilbake.

    Hva med bevilgningene til matsikkerhet? Den som tidligere hærsjef Robert Mood sier er et av fundamentene til det norske Forsvaret? Det sa ikke partilederen noe om.

    – Vår avhengighet av EU blir bare større og større, på helseberedskap, industriutvikling, klima og det grønne skiftet, sa Erna. Den økende avhengigheten av EUs mathvete og storfekjøtt, og en sjølforsyning på mat på under 40 prosent, ble ikke nevnt.

    – Vi møter mangelen på arbeidskraft i skolen, helsevesenet, i Forsvaret, i næringslivet, sa Erna. Landsmøtet fikk ikke høre noe om titusenvis av manglende hender i jordbruket i vekstsesongen, og den reduserte produksjonen av grønt.

    – Norge kommer aldri til å bli billigst, sa Erna. Bortsett fra på mat, kanskje, der Høyre bekymrer seg over at maten er for dyr. Selv om den altså er blant de billigste i verden, justert for kjøpekraft.


    Skolepolitikken skal være billetten til en klassereise, sier Erna. Bortsett fra for dem som går naturbruk videregående for å gå inn i jordbruket. Bøndene, som ifølge Grytten-utvalget har 212.000 i medianinntekt, kan ikke vente seg noen reise ut fra lavinntektsklassen. De fikk såpass mye i fjor at årets inntektsoppgjør må bli måteholdent.

    Les også: Advarer bøndene før årets jordbruksoppgjør

    – Mange investorer sier nå at de ikke har tillit til norske rammebetingelser, sier Erna. Dette gjelder i særdeleshet investorene i norsk matproduksjon og -beredskap. Men de ble ikke nevnt. Ikke her heller.

    Det er uklart hva slags tillit bønder - eller folk flest - vil få av at en landsmøtetale i landets største parti ikke nevner matproduksjon og matsikkerhet med ett ord.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Lønn for åkerarbeid i min kommune:

    Kun to produsenter igjen som bruker folk til manuelt arbeid, da maskinene har overtatt. Den ene betaler 160,- pr time pluss feriepenger. Da bor arbeiderne gratis hele sesongen. Den andre betaler 180,- pluss feriepenger.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    3.324
    Antall liker
    3.436
    Sted
    Sunnmøre
    Eller vil du heller importere det aller meste? Det er i såfall en ærlig sak, bare ikke pakk det inn i snikksnakk.
    Eg trur det er der vi står. Mitt inntrykk er at vi alltids kan auka «effektiviteten» (altså mat/bonde) med meir diesel og importert kraftfor, men at det ikkje nødvendigvis vil gjera maten så veldig mykje billigare.

    Som skattebetalar og forbrukar er eg villig til å betala for norsk landbruk og matproduksjon. Eg er villig til å godta eit litt begrensa utval samanlikna med resten av Europa, så lenge kvaliteten ligg passe høgt.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Jeg linker igjen til NRK-artikkelen; Høyre vil ta 1 milliard fra bøndene – vil i stedet gi 700 kroner i matrabatt – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

    Høyre stemte for jordbruksavtalen. Ikke fordi partiet var enig i innholdet, men fordi Høyres eget forslag ikke fikk flertall.

    Resten av innlegget ditt Asbjørn skjønte jeg ærlig talt ikke. Dine erfaringer fra 70-tallet er hvor relevante i denne sammenhengen? Forventer du og Høyre at norske bønder skal trylle fram mat basert på negativ avkastning på kapital og lønn langt under fattingdomsgrensa til evig tid? For bønder er dumme nok til det, så vi trenger bare å latterliggjøre den gjengen der?

    Eller vil du heller importere det aller meste? Det er i såfall en ærlig sak, bare ikke pakk det inn i snikksnakk.
    Tja, nå er det Bondepartiets egen Vedum som er finansminister, så frustrasjonen over dagens tilstand og kommende jordbruksoppgjør bør vel rettes dit.

    Utgangspunktet for diskusjonen var vel spørsmålet om hvor pengene blir av i verdikjeden for dagligvarer. Norgesgruppen tjener mye penger, men nettomarginen er bare 2,8 % selv der. Foredlingsleddet tjener heller ikke voldsomt med penger. Orklas nettomargin i merkevareområdet var 9 %, men med såpass mye høyere kapitalinnsats at kapitalavkastningen ble halvparten av Norgesgruppens. Det er litt vanskelig å hevde at det er de etterfølgende leddene som stikker av med pengene gjennom store påslag.

    Det er også en annen pekepinn i at prisøkningene på matvarer i Norge det siste året har vært mye lavere enn i nabolandene. Forklaringen på høye matvarepriser til konsument er i stor grad at det er politisk bestemt gjennom importvernet, som også gjør at plutselige prisøkninger på innsatsfaktorer ikke kan tas ut i økte varepriser uten en omfattende og tidkrevende politisk behandling.

    Grunnen til at det er slik er i sin tur at Norges naturgitte forhold for jordbruk er som de er, og et godt stykke fra de i Ukrainas svartjordbelte. Så er det en politisk bestemt målsetting å opprettholde bosettingsstruktur og selvforsyningsgrad, men det har ikke så mye med markedsøkonomisk lønnsfastsettelse å gjøre.

    Som sagt, jeg sa fra meg odelen og flyttet som 16-åring. Min bror overtok gården, drev den noen år, men det gikk fra å være dårlig butikk til dyr hobby, så han meldte inn kyrne i samdrift og kjører anleggsmaskin i stedet. Jeg forstår problemstillingen, men ikke forvent at jeg er spesielt villig til å betale for de som valgte annerledes. Snakk med Vedum i stedet, og vær glad for at ikke jeg er landbruksminister.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Effektiviteten økes automatisk, med ca 4% hvert år. Det ligger innbakt i hovedavtalen for landbruket og er pr i dag ikke forhandlingsbar. Landbrukets ulike næringer må øke produksjonen/senke prisene tilsvarende 4 % av forutgående år for å stå på stedet hvil økonomisk. Greier man kun å produsere som i fjor går man ned 4 % i "lønn" i år. Tenke på en rulletrapp som går nedover mens du løper oppover. Den rulletrappa går nedover litt fortere for hvert år.

    Hvis meg hvilke andre næringer eller yrker som har tilsvarende bakt inn i avtaleverket. Systemet gjør at en bonde må mer enn tredoble produksjonen sin gjennom karrieren for å stå på stedet hvil. For å greie dette investerer bønder i maskiner, driftsbygninger og økt arbeidsinnsats. Disse investeringene betaler seg pr i dag ikke. Negativ avkastning (= tap) på dette, investerte midler fås ikke igjen ved salg/overdragelse, de gir heller ikke økt inntekt underveis. Kun økt omsetning og økt gjeld.

    Så hvilke andre ville godtatt dette? Blir som om en lærer skulle tatt av lønna si for å finansiere et nytt skolebygg og attpåtil trillet betong og snekret gratis på kveld og helg.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Asbjørn: Selvfølgelig forventer jeg ikke det. Du er tross alt høyremann.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Effektiviteten økes automatisk, med ca 4% hvert år. Det ligger innbakt i hovedavtalen for landbruket og er pr i dag ikke forhandlingsbar. Landbrukets ulike næringer må øke produksjonen/senke prisene tilsvarende 4 % av forutgående år for å stå på stedet hvil økonomisk. Greier man kun å produsere som i fjor går man ned 4 % i "lønn" i år. Tenke på en rulletrapp som går nedover mens du løper oppover. Den rulletrappa går nedover litt fortere for hvert år.

    Hvis meg hvilke andre næringer eller yrker som har tilsvarende bakt inn i avtaleverket. Systemet gjør at en bonde må mer enn tredoble produksjonen sin for å stå på stedet hvil. For å greie dette investerer bønder i maskinet, driftsbygninger og økt arbeidsinnsats. Disse investeringene betaler seg pr i dag ikke. Negativ avkastning (= tap) på dette, investerte midler fås ikke igjen ved salg/overdragelse, de gir heller ikke økt inntekt underveis. Kun økt omsetning og økt gjeld.

    Hvis meg hvilke andre som ville godtatt dette. Blir som om en lærer skulle tatt av lønna si for å finansiere et nytt skolebygg og attpåtil trillet betong og snekret gratis på kveld og helg.
    Jeg har selv stått på NNNs årsmøte og forklart viktigheten av produktivitetsøkninger. Normalen i industrien er at lønnsøkninger finansieres gjennom produktivitetsøkning. Har ingen ting imot økte lønninger, bare produktiviteten øker mer. Har heller ingen ting imot langt høyere lønninger i Norge enn i andre land, bare produktiviteten er tilsvarende mye høyere. Så viste jeg et videoklipp av en av ABBs YuMi-roboter, og kommentaren fra salen var at «slikt må vi gjøre mye mer av!»

    4 % ostehøvel er vel også normalen for offentlig sektor. Tror de rødgrønne avskaffet det for offentlige etater. Du må nesten spørre dem om hvorfor de videreførte samme for landbruket når byråkratiet slipper. Mulig du klassifiseres som en av «de rike» som skal flås, med fast eiendom, egen næringsvirksomhet og greier?

    I bilindustrien er det normalt med leverandørkontrakter som spesifiserer f eks 1,5 % prisreduksjon pr år. Det er leverandørens ansvar å forbedre produktiviteten mer enn det om man tenker å tjene noe penger på kontrakten. Tough shit, men det er den verdenen vi lever i.

    Læreren er ansatt, du er næringsdrivende. Det er også en vesentlig forskjell. Læreren eier ikke skolebygget selv. (I så fall ville læreren vært en av disse «utdanningsprofitørene» som også skal flås.) Som daglig leder i et eiendomsfirma sa til meg en gang: Det å være vaktmester inngår i rollen.
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Asbjørn: Selvfølgelig forventer jeg ikke det. Du er tross alt høyremann.
    Jeg ble kanskje det av å se min far jobbe hekken av seg på gård og betale 80 % marginalskatt på nokså beskjeden inntekt, ja.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Joda, det er greit alt det der. Men poenget er at landbruket ikke klarer å både investere og ha litt lønn for strevet hvis ikke det skjer noe med rammebetingelsene. Du finner ingen annen gruppe som er villig til å jobbe så mye for så lite. Men nå er vi snart der at ting ikke går lenger. Så kan man diskutere om dette kun er et problem for bøndene eller også et problem for landet.

    Det at vi har en statministerkandidat som aktivt snakker ned mulighetene for landbruksbefolkningen til å få bedre økonomiske og sosiale kår er et problem!
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Mulig, men nå er det Bondepartiets egen flirekopp som er finansminister. Snakk med ham. Han har fortsatt to og et halvt år på seg.
     
    Sist redigert:

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.030
    Antall liker
    9.310
    I "gamle dager" hadde alle kommuner med respekt for seg selv et meieri og noen slaktere. Nå har enhver landsdel med respekt for seg selv et meieri og et slakteri. Varene fraktes over store avstander fra bonde til matbordet. Er det noen som har regnet på hvor mye transportkostnadene har steget, eksempelvis de siste 50 år?
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    14.794
    Antall liker
    11.191
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Et argument som vi stadig hører fra politikere, er at "vi" ( dem selv er selvsagt unntatt) må jobbe mer "effektivt", "raskere" og gudene vet hva..
    "Effektivisering" er tydeligvis en slags universalnøkkel til alt nu skal gå så meget bedre.... det er faktisk høyresida som oftest bruker disse argumentene
    Hvor langt tror man egentlig at man kan dra denne strikken? Hvor fort skal bønder og sykepleiere løpe, - og hvor fort greier de å løpe for de kollapser???

    Ad timelønn - NNN ble selvsgt feil, - men det er noen voksne "butikkdamer" i min omgangskrets... de har såvidt jeg vet noe over 200kr/ time...
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    3.324
    Antall liker
    3.436
    Sted
    Sunnmøre
    Normalen i industrien er at lønnsøkninger finansieres gjennom produktivitetsøkning.
    Det er ikkje heilt openbert for meg at dette fungerer veldig godt når det vert overført til sektorar der «produksjon» delvis er ein metafor (dvs, offentleg sektor).

    Så spørs det om landbruk er industri eller offentleg sektor.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Asbjørn hadde sikkert blitt en riktig bra landbruksminister. Fin mulighet til å ta fram litt dialekt, klappe søte små lam og dra noen gårdsanekdoter fra 70-tallet. Hva mer skal lissom en landbruksminister gjøre? For det er jo ikke for landbruket man holder seg med et eget departement bare for den sektorinteressen?

    Åja, nå skjønner jeg. Du ville tatt bladet fra munnen og fortalt den næringa hvor skapet skal stå, en gang for alle? Be my guest, det hadde vært befriende! Du aner ikke hvor lei bønder er av smoothe ministre uten reell vilje til å foreta seg noe som helst. Borch inkludert. Få bort skitsnakket forkledd som billige honnørord så kan landbrukets folk faktisk innse at nå må man komme seg ut av dette og finne på noe annet. Ta tapet og gå videre.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Som sagt, du kan være glad for at jeg ikke hadde ambisjoner i den retningen. Borch er nok den beste du kan håpe på fra din synsvinkel.

    Deretter kan du høre med samvirkeorganisasjonene (hvor du er deleier, etter hva jeg forstår) om hva de foretar seg for å ta anstendig betalt for produktene. Deres økonomiske logikk ser mer ut til å være å sikre avsetning for volum. Det finnes gode eksempler på lønnsom drift innen jordbruk i Norge, men det er nisjer hvor det finnes høy betalingsvilje. Det vil neppe bli veldig store volumer med mindre man greier å etablere det internasjonalt, på samme måte som lakseoppdretterne har gjort med sushi. Plutselig var det et verdensmarked, og laksebaronene ble milliardærer, men bare etter mange års målrettet arbeid.

    Et eksempel, uten at jeg har sjekket regnskapstallene deres:
    Jeg vet tilfeldigvis også hvordan det ser ut i Torjulvågen og hvordan de naturgitte forutsetningene er der. Prærie er det ikke.
     
    Sist redigert:

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Det første får vi nok aldri vite, når det gjelder samvirkeorganisasjonene har du dessverre helt rett. De er feigere enn en etterkrigstysker.
     

    PUKK OG GRUS

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    01.10.2020
    Innlegg
    581
    Antall liker
    448
    Sted
    Aarhus
    Asbjørn hadde sikkert blitt en riktig bra landbruksminister. Fin mulighet til å ta fram litt dialekt, klappe søte små lam og dra noen gårdsanekdoter fra 70-tallet. Hva mer skal lissom en landbruksminister gjøre? For det er jo ikke for landbruket man holder seg med et eget departement bare for den sektorinteressen?

    Åja, nå skjønner jeg. Du ville tatt bladet fra munnen og fortalt den næringa hvor skapet skal stå, en gang for alle? Be my guest, det hadde vært befriende! Du aner ikke hvor lei bønder er av smoothe ministre uten reell vilje til å foreta seg noe som helst. Borch inkludert. Få bort skitsnakket forkledd som billige honnørord så kan landbrukets folk faktisk innse at nå må man komme seg ut av dette og finne på noe annet. Ta tapet og gå videre.
    Hva er dine forslag til løsninger for å bedre bøndenes kår?
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    22.554
    Antall liker
    15.581
    Torget vurderinger
    2
    Hva er dine forslag til løsninger for å bedre bøndenes kår?
    Gry Hammer spør Kjersti Rinde, som er bonde og innsiktsfull omkring alle sårbarhetene vi har skapt i norsk matforsyning.
    Hammers seneste podcast og tittelen er: Fremtidens landbruksminister.

    Dersom du er interessert i problemdefinisjon og løsninger.

     

    PUKK OG GRUS

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    01.10.2020
    Innlegg
    581
    Antall liker
    448
    Sted
    Aarhus
    Gad vite hva selvbergingsevnen til den norske befolkningen er i dag, kontra hvordan den var våren 1940
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Hva er dine forslag til løsninger for å bedre bøndenes kår?
    Å komme seg ut av næringa så fort som mulig. Du tjener bedre på en 60% stilling som ufaglært på sykehjemmet enn som heltidsbonde med 15 millioner I omsetning på melk og kjøtt. Det kommer ikke til å endre seg.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Det legger seg ned selv. Norske bønder brenner ikke bildekk, de bare slutter. Stille og rolig, uten bråk. Enten fordi de ikke klarer å betale regningene sine. Eller fordi de blir gamle og ingen tar over drifta. Jorda ender opp som kornland der det ligger til rette for det. Eller beitemark for villsau her omkring. Eller gror igjen. Det er fremdeles bra økonomi i å produsere tilskudd i stedet for mat.

    Det er makta som rår. Det gjelder de fleste steder, og i landbruket ser man det kanskje aller tydeligst. Landbrukets stødig fallende andel av det du betaler for maten i butikken er ikke først og fremst et produkt av et effektivt landbruk, selv om mange vil ha oss til å tro det, landbruket selv også, nå det passer seg sånn. Det er et uttrykk for landbrukets stadig dårligere evne til å ta seg betalt for varene sine. En betaling som altså for bonden skal dekke løpende produksjonskostnader, positiv avkastning på innskutt kapital i bygninger, besetning og utstyr og en normal lønn til bedriftseier/driver. Det skal kunne leies inn kvalifisert arbeidshjelp i husdyrholdet slik at driver og hans/hennes familie kan ha regulert fritid. Og endelig må det finnes midler til investeringer og fornying av driftsapparatet.

    Næringa må kollektivt også ha midler til å finansiere fellesposter som forskning, utdanning, lagringskapasitet (korntørker, -lagre, kjøle- og frysekapasitet for frukt, grønnsaker, kjøtt) og foredling av varene - meierier, slakterier, dyretransport, melketransport. Rådgivingapparatet, laboratoriefunksjoner, veterinærdekning osv osv. Et komplekst system det har tatt 150 år å bygge opp. For hver bonde er det vel 2,4 årsverk i tilknyttet virksomhet.

    Dette byggverket står på leirgrunn, Årsaken er at førsteleddet - spesielt heltids husdyrbønder - nå ikke oppnår omtrent noe av det som jeg beskrev som normale bedriftsøkonomiske og sosioøkonomiske vilkår over her. Til det er varene han/hun selger alt for dårlig betalt og vedkommende oppnår heller ikke å få nok priskompensasjon til at det ordner seg. Til og med for bønder går det en grense. Folk er møkk lei av å aldri få betalt, men i praksis drive norsk matproduksjon på dugnad, med gratisarbeid fra ektefelle, unger og besteforeldrene deres. Dytte kapital inn i ei gårdsdrift som ikke gir lønn underveis og tap av den samme kapitalen ved veis ende. Lange arbeidsdager sju dager i uka med null fritid og psykiske og fysiske problemer pakket inn som "utfordringer". Ekstraarbeid utenom gården, selv om det er det siste man trenger.

    Dette byggverket tåler egentlig ikke presset fra kjedemakta. Det er basert på en kontinuerlig varestrøm av biologiske produkter fra bonde og helt fram til forbruker. Blir det for mye oppstykking, for mye prispress slik at delfunksjoner i dette byggverket vakler - da blir det hele mer og mer ustødig. Foreløpig har førsteleddet tatt støyten, selvstendig næringsdrivende som man er, med gård og hjem bygd opp over generasjoner liggende i potten på bordet. Men nå vakler også veldig mange andre deler av det hele. Og bøndene har rett og slett ikke evne til å absorbere prispresset mer. Det skorter også på viljen, merker jeg. Folk vil ut av det. Så ja, bønder slutter, de er jo først og fremst bare mennesker. Det merkelige er at det ikke går fortere.
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Som sagt, det var det min bror og jeg gjorde. Jorda er fortsatt i drift og kyrne inngikk som broderens innskudd i det han kaller kollektivbruket, men for hans egen del er vel bare en liten pengesum inn på konto hver måned som jordleie fra forpakteren. Selv kjører han anleggsmaskiner, kona jobber på sykehjemmet, og sønnen deres behøver ikke skrape kuskit, lempe silofôr og hesje høy i all fritid slik broderen og jeg gjorde i hele oppveksten, og som alle generasjoner gjorde før oss.

    Driften var basert på gratis arbeidskraft fra storfamilien for å få det til å gå rundt. Slik hadde det alltid vært, og min farmor og onkel (som da eide gården) var sterkt mot at at «gutan» skulle ta utdanning. For hvem skulle da hjelpe til på gården? Onkel hadde ikke barn, og forventningen var at vi skulle gå som gratis drenger på eksistensminimum til en av oss omsider skulle overta.

    Farfar spedde på inntekten med fiske, åpen båt på storhavet og i fjorden. Sov under båten på en holme med seilet som telt, mens farmor og de sju barna drev gården. Det er det samfunnet vi kommer fra. Normal bedriftsøkonomi var det ikke. Jeg stakk, broderen forsøkte en stund før han kastet kortene, han også. Farfars færing ligger fortsatt i naustet.


    Jeg forstår også dilemmaet når jobb, bolig, familie og tradisjon er knyttet sammen i en eneste floke. Det er ikke helt enkelt å løse opp i det, og muligens oppleve det som et brudd mot slekta og odelen helt tilbake til haugkallen. Den konflikten kan knekke folk. Å bytte arbeidsplass i byen er noe helt annet.
     
    Sist redigert:

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.030
    Antall liker
    9.310
    En kompis av meg driver etter lokale forhold et relativt stort areal. Det rare er at han tjener mer på å dyrke for til hester enn han gjør på å dyrke mat til mennesker.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Alltid fint å ha en klassereise å vise til. Pen start på CVen.
    Takk, jeg leste Roy Jakobsens «Seierherrene» og innså at det er meg. Fra småbruket på kysten, via smelteverket ved elvemunningen, til MIT og storbyen.

    Jeg ser også at jeg gjerne ansetter folk med bakgrunn fra gård der jeg er nå. Det er noe med arbeidsmoralen og ansvarsfølelsen. Man vet at jobben er ikke gjort før den er ferdig, ikke bare når klokken ringer. Det er en livserfaring som sitter i ryggmargen.
     
    Sist redigert:

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Hestefôr er et bortimot prisufølsomt marked. På samme måte som Tingvollostene er det. Men en vanlig melkebonde kan ikke betale særlig mye for innkjøpt fôr til sine kuer. Han skal lage Norvegia og den må være så billig som mulig. Eller Coop Xtra-ost som skal være enda billigere.

    Kompisen din har fremdeles mye å gå på, PP. Kaninhøy i 200-grams poser er vanvittig mye bedre betalt enn høy til hest.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.785
    Antall liker
    2.768
    Torget vurderinger
    1
    Vi slipper likevel ikke unna å diskutere landbrukspolitikken oppi det hele. Det er produsert Landbruksmeldinger over en lav sko i dette landet, ingen regjering med respekt for seg selv lar være å komme med en Landbruksmelding! Siden man har kjørt næringa dit at den ikke har tjangs til å overleve uten støtte (du vet, subsidier) så er dette det perfekte slagsted for ideologiske oppgjør. Man vil uendelig mye med, av og for landbruket. Billig mat, spredt bosetting, kulturlandskap. Beiting, ikke glem beiting!! Sysselsetting, rene produkter, sunn mat, mat med mening, mat med historie. Mat med, mat uten. Nevnte jeg kulturlandskapet? Og turistene! Gud så herlig å se på de små gårdene, Marie!

    Joda. Honnørordene driver rundt husveggene som små biter av rundballeplast fra de råtne ballene naboen ikke gadd å gjøre noe med da han la ned for tre år siden.

    Den faktiske jordbrukspolitikken - og den er rimelig tverrpolitisk - er følgende:

    De dummeste bøndene har de største potetene​
    De med mest gjeld er dummest og lager dermed mest poteter​
    Skryt av/ lyv for bøndene slik at de "satser"; låner penger og lager masse poteter!​
     
    Sist redigert:

    morbid

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    24.08.2018
    Innlegg
    4.056
    Antall liker
    2.521
    Men det er vel bøndene selv, les Tine som markedsfører utelukkende masseproduserte, kjønnsløse, generiske varer? Det virker nesten som et mål i seg å bli byttet ut med kjedenes egne merkevarer, All lokal identitet jobber altså bøndene, via tine for å fjerne, enten det er Jarlsberg, g35, Kviteseidsmør osv
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det er et industrielt mirakel at en Grandiosa kan selges til 29,90 kr på tilbud, med norsk ost fra Tine, norsk kjøtt fra Nortura, norsk produksjon på Sunnmøre og det hele. Det er ikke mange øre som ligger igjen på bordet noe sted i den verdikjeden. Heller ikke til vanlig pris.

    Uansett, siden Odd J fikk meg på tanken om å fortelle anekdoter fra min ungdom, kanskje det er verdt å fortelle om min nabo Kristoffer. Den største forskjellen på ham og meg var kanskje at Kristoffer ble født noen år tidligere, og heller ikke var odelsgutt på hjemgården. Han benyttet de mulighetene han hadde tilgjengelig i sin tid. Huset og naustet hans står der ennå, like ved siden av vårt naust. Se side 13-15 i denne:
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Vi slipper likevel ikke unna å diskutere landbrukspolitikken oppi det hele. Det er produsert Landbruksmeldinger over en lav sko i dette landet, ingen regjering med respekt for seg selv lar være å komme med en Landbruksmelding! Siden man har kjørt næringa dit at den ikke har tjangs til å overleve uten støtte (du vet, subsidier) så er dette det perfekte slagsted for ideologiske oppgjør. Man vil uendelig mye med, av og for landbruket. Billig mat, spredt bosetting, kulturlandskap. Beiting, ikke glem beiting!! Sysselsetting, rene produkter, sunn mat, mat med mening, mat med historie. Mat med, mat uten. Nevnte jeg kulturlandskapet? Og turistene! Gud så herlig å se på de små gårdene, Marie!
    Som du også ser er det noen gjensidig utelukkende hensyn der. I den ene enden har du et tak for hvor høyt man kan prise generiske jordbruksprodukter. Som kjent ligger Norges største dagligvarebutikk i Nordby utenfor Strömstad, og den nest største er vel den i Töcksfors. Spørsmålet er hvor langt inn i Norge man skal før det ikke lenger lønner seg å kjøre dit for å handle. For noen år siden var det folk som kjørte fra Bergen til Nordby for ukentlig handel og mente at det lønte seg for dem.

    I den andre enden har du de geografiske og økonomiske realitetene i å dyrke noe i Norge med alt fra jordsmonn og vekstsesong til transportdistanser og lønnsnivå. Dette er virkelig ikke Ukrainas svartjordbelte, ikke engang skånska eller västergötska slettelandskap. (Har du kjørt over Vara-sletten ved solnedgang, mellom Skövde og Trollhättan? Mine forfedre ville vært villige til å drepe for å få hendene på slikt jordbruksland, og noen av dem gjorde det vel også.) Det er en grunn til at ikke Norge har adelige herregårder rundt om i landet.

    Et sted mellom har du hensynet til forsyningssikkerhet, ren og trygg mat, bosettingsmønster (alt sammen legitime politiske målsettinger), og forventningen om at det å drive jordbruk omsider skal bli som et vanlig yrke eller en vanlig, lønnsom næring. Siden Hitra-opprøret i '75 har det vært et uttalt mål å få lønnsnivået i jordbruket opp til et gjennomsnittlig industriarbeidernivå. Det har også ført til dyrere avløsere, fler polakker, og mindre lønnsomhet for selveiende bønder som regnes som næringsdrivende.
    Resultatet kjenner vi: Andre desember 1975 vedtok Stortinget at bøndene skulle ha same inntekt pr årsverk i løpet av tre avtaleperiodar, det vil seie innan 1982. Opptrappingsvedtaket innleidde ein sosial reformperiode for norsk landbruk, som blant anna ga ei ferie- og fritidsordning som framleis er eineståande i verda. Bruttoproduktet i landbruket vart fordobla frå 1975 til 1978, takka vera større overføringar og auka prisar.

    Opptrappinga i landbruket la ved sida av den sterke veksten i kommunesektoren, grunnlaget for ei spreiing av dei nye oljeinntektene til sektorar og sosiale grupper på landsbygda. Opptrappinga førte til ein del tilbakeflytting og sikra busettinga på mange bruk, der mange enda tærer på den bygnings- og maskinkapitalen dei skaffa seg da. Utan opptrappinga ville vi i dag hatt om lag halvparten så mange gardsbruk som vi har.
    I tillegg har du trender som at konsumentene mer eller mindre har sluttet å drikke kumelk, konkurranse fra veganske produkter, osv, mens melkeproduksjon og dyrket areal ser ut til å være nokså konstant, redusert bruksantall til tross.

    Så det hele ender opp med å bli politisk styrt fra ende til annen, avhengig av offentlige overføringer, importvern, prisreguleringer og støtteordninger, som i sin tur begrenses av internasjonale handelsavtaler om hva som er akseptabelt og ikke. Det var ikke en god idé å dumpe overproduksjonen av melk som underpriset Jarlsbergost på eksportmarkedene. En ting var at man pådro seg handelspartnernes vrede for ulovlig subsidiering med skattepenger, men man greide også å undergrave sin egen prisingsmakt.

    Det er noen år siden, overføringene er ca 18,5 milliarder nå. Overføringene til landbruket, tross alt en relativt liten velgergruppe, konkurrerer med alle andre gode formål på statsbudsjettet. Det er ikke bare kjedemakt i verdikjeden, men også politisk makt til å sikre seg overføring av skattepenger og politisk styrte prisøkninger. Det kan være politisk mer opportunt å love noe annet enn dyrere melk til barnefamilier eller å kutte i andre poster (sykehus, forsvar, samferdsel, ...) for å øke overføringene til privat næringsdrivende i landbrukssektoren.

    Det er en utfordring at de bondeeide landbrukssamvirkene fortsatt fokuserer på å omsette mest mulig volum til regulerte priser, i stedet for å utvikle nisjer som kan bli internasjonalt lønnsomme. For all del, Tine forsøker fra tid til annen, og støtter aktører som vil satse (som Tingvollost), men det ser ikke ut til å være der de har hodene sine. Generiske produkter, lett å sammenligne priser i disken på Nordby, prøv å holde volumene oppe. Prisen til leverandør får bli som den blir.

    Som tilskuer kan man også fundere på hvorfor de som fortsatt driver gårdsbruk ser ut til å behøve John Deere-traktorer av præriedimensjoner for å drive de tross alt små jordlappene som finnes i Norge. Det er knapt plass til å snu droget på jordene. Jeg er ikke sikker på at jeg forstår de økonomiske vurderingene bak hvor mye man investerer vs hvor stor kontantstrøm man kan forvente å få tilbake.

    Min konklusjon, etter en nokså opplagt bedriftsøkonomisk strategivurdering (selv om jeg ikke hadde lært det ordet ennå) var ganske enkel: Jeg stakk.
     
    Sist redigert:
    • Liker
    Reaksjoner: oen

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.283
    Antall liker
    34.817
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Kommer helt an på hvor mye man har tenkt å få betalt.

    Annen anekdote: Nordmenn var lenge en av de fattigste etniske gruppene i USA, fordi innvandrernes drøm var å skaffe seg en jordlapp i Midt-Vesten, dyrke den opp og skaffe seg noen kyr, og så drive melkebruk som sine forfedre. Så det var hva de gjorde. Det var ikke spesielt god butikk, det heller. "Norwegian bachelor farmer" er en velkjent figur.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.030
    Antall liker
    9.310
    Dersom du med generisk mat mener mat til allmuen så er det vel bondens primæroppgave å produsere akkurat slik mat?
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn