torsken
Hi-Fi entusiast
- Ble medlem
- 04.10.2003
- Innlegg
- 158
- Antall liker
- 1
1. ...men borte i USA (hvor dette fenomenet startet for alvor) har jo enkelte profiler i bransjen, bl.a. Doug Sax sagt sin mening offisielt. Men dette later til å bli ignorert. Desverre sier bare et fåtall av lydteknikere/mastering folk offisielt hva de egentlig mener. Er redd for levebrødet...Noe av problemet tror jeg er at:
1. Platebransjen tror (feilaktig) at plater som ikke har høy lyd ikke selger eller får radio-play. Selskapene tvinger mastering-folka til å komprimere ekstremt som et resultat av denne grove uforstanden.
2. Så og si ingen klager på lyden til selskapene, derfor fortsetter elendigheten.
3. De aller fleste musikere og produsenter synes også faktisk at komprimert massiv lydgrøt låter "bedre" og "bringer deg nærmere musikken" enn oppløst dynamisk hifi-lyd med lavt gjennomsnittlig lydnivå. Dermed møter komprimeringa lite motstand også innad i bransjen. At et fåtall teknikere klager er det ingen som bryr seg om.
4. Selv blant hifi-entusiaster (også folk på dette forumet) er det en utbredt oppfatning om at dynamisk og "lav" lyd ikke er bra (se f.eks Kate Bush trådene her).
Er musikerne stokk døve ?På biblioteket leste jeg i siste High Fidelity. Der satte de søkelyset på denne problematikken. De scoopet de siste plateutgivelsene med Rolling Stones og Ringo Star. Det var et vanvittig høyt signalnivå og forvrengt lyd på disse CD utgivelsene. CD utgivelsene ble sammenlignet med LP utgavene og Dual Disc (24/96 siden av plata), og disse hadde et mye mer normalt nivå, og dertil renere og mer dynamisk lyd.
High Fidelity nevnte spesielt at lyden på Rolling Stones var så forvrengt på CD utgivelsen at trommestikkene til Charlie hørtes ut som maskinlyd, og ikke spilt av et levende menneske. På LP utgaven hørtes det helt annerledes og mye mer humant ut.
Hvordan kan denne galskapen fotsette ? Og hvorfor lar alle i platebransjen, inkl. artistene, seg "prostituere" på denne måten ? Alt for pengene og dette-gjør-jo-alle-andre holdninger ? Hvorfor lar artistene til og med det musikalske uttrykk i musikken gå på kompromiss med "louder is better" manien ? Er musikerne stokk døve ?
Eller er det slik at integriteten i forhold til det kunstneriske produkt = 0 , og musikken er degradert til kun et levebrød og en inntektsmulighet. I hvertfall for pop/rock musikken.
Må en være hifi entusiast for å høre at musikken langt på vei blir degradert til kun å bli en form for forvrengt støy ?
Ehrm, skjønner ikke hva du mener altså. Kraftig digital overstyring vil i ALLE tilfeller låte værre enn det som blir presentert på skive. Noen overdriver.Men selv om de kjørte programmet med max. overstyring på signalnivåene klarte de ikke å skape en så forvrengt lyd som på den originale CD utgivelsen.
Dette sier litt om hvor ille det er blitt !!
Hørte på en av mine favoritter i går, Peter Garbriel 4. Den når maks RMS nivå på rundt -12 dB kun i et par meget kraftige partier. Ellers ligger den og vaker rundt -20 dB. Lyden på denne skiva fra 1980 er faktisk mye bedre enn mannens siste plate som er et par år gammel....
På biblioteket leste jeg i siste High Fidelity. Der satte de søkelyset på denne problematikken. De scoopet de siste plateutgivelsene med Rolling Stones og Ringo Star. Det var et vanvittig høyt signalnivå og forvrengt lyd på disse CD utgivelsene. CD utgivelsene ble sammenlignet med LP utgavene og Dual Disc (24/96 siden av plata), og disse hadde et mye mer normalt nivå, og dertil renere og mer dynamisk lyd.
High Fidelity nevnte spesielt at lyden på Rolling Stones var så forvrengt på CD utgivelsen at trommestikkene til Charlie hørtes ut som maskinlyd, og ikke spilt av et levende menneske. På LP utgaven hørtes det helt annerledes og mye mer humant ut.
Hvordan kan denne galskapen fotsette ? Og hvorfor lar alle i platebransjen, inkl. artistene, seg "prostituere" på denne måten ? Alt for pengene og dette-gjør-jo-alle-andre holdninger ? Hvorfor lar artistene til og med det musikalske uttrykk i musikken gå på kompromiss med "louder is better" manien ? Er musikerne stokk døve ?
Eller er det slik at integriteten i forhold til det kunstneriske produkt = 0 , og musikken er degradert til kun et levebrød og en inntektsmulighet. I hvertfall for pop/rock musikken.
Må en være hifi entusiast for å høre at musikken langt på vei blir degradert til kun å bli en form for forvrengt støy ?
Hvis du hadde lest mine innlegg angående Bush CD'en så hadde du sett at nettopp mangelen på dynamikk (spesielt mikrodynamikk) var det jeg synes var dårlig på denne. LP'en er noe bedre, men heller ikke all verden å skrive hjem om. Hør f.eks. på LP'ene til Minor Majority så får du høre hvordan dynamisk og "levende" lyd høres ut...4. Selv blant hifi-entusiaster (også folk på dette forumet) er det en utbredt oppfatning om at dynamisk og "lav" lyd ikke er bra (se f.eks Kate Bush trådene her).
Minor Majority er overlimitert så det holder. Du har tydeligvis snudd et eller annet på hodet?Hvis du hadde lest mine innlegg angående Bush CD'en så hadde du sett at nettopp mangelen på dynamikk (spesielt mikrodynamikk) var det jeg synes var dårlig på denne. LP'en er noe bedre, men heller ikke all verden å skrive hjem om. Hør f.eks. på LP'ene til Minor Majority så får du høre hvordan dynamisk og "levende" lyd høres ut...
Hvilke av LP'ene til MM er "overlimitert" og hvilken vinylrigg spiller du dem på? Hvis du ikke hører at platene til MM er mye mer dynamiske enn Aerial er det noe alvorlig galt med rilleavtaster'n din...Minor Majority er overlimitert så det holder. Du har tydeligvis snudd et eller annet på hodet?
Jeg aner ikke hva en Waves L2 eller lignende beist er eller gjør og ikke bryr jeg meg spesielt mye om det, men svaret ditt betyr vel at du ikke har hørt LP'ene på en bra platespiller og da ble vel argumentasjonen din noe tynn... Spill platene på et bra anlegg så kan vi ta en diskusjon på hvordan det låter.Ingen "rilleavtaster" eller whatever kan etterligne, eller ta bort lyden av en Waves L2 og lignende beist.
Så lenge du tar for deg CD'ene og jeg LP'ene har vi ikke samme referanse og da blir diskusjonen en temmelig ørkesløs greie. På mitt anlegg låter alle 3 LP'ene til MM laaangt over gjennomsnittet av det som blir utgitt. Anbefaler alle med platespiller å kjøpe minst en av utgivelsene og høre selv. Og så kan vi bare drømme om hvor bra det hadde blitt uten L2Ok,
Ordet "TRYING" blir ducket av basstromma med hørbare Limiter artifakter ca. 1:50 ute i låta "As good as it gets.
Et eksempel hentet fra tilfeldig sted.
Dette er fra CD versjonen, men regner med at du hører det på LP, også.
De tidligere utgivelsene er mye verre. Fin vokallyd, det skal de ha. Selv om jeg synes jeg hører noen de-esser artifakter også.
Litt overivrig stortromme spill, og alt for bright cello.
Ukritisk bruk av digitalklang plager meg også i starten av denne låta, og får det hele til å låte litt billig.
Hva en L2 gjør er svært sentralt i denne tråden, og jeg anbefaler deg å lese opp på linkene. Jeg kan avsløre såpass mye som at det er det ene stykk utstyr som gjør mest for å ødelegge lyden på 99,99% av alle utgivelser i dag.
Burde være grunleggende pensum for en musikk interresert, da den har fryktelig mye mer å si for resultatet enn noe Hi-fi komponent.
Hvis du leser det jeg skrev litt nøyere så påstår jeg ikke at L2-greia di ikke er på LP'ene. Siste setningen var en fleip, hvis du ikke skjønte det....Samme L2 der også.
Slutt og drøm deg bort.
Hør etter.
Hei Tresko.Ok,
Ordet "TRYING" blir ducket av basstromma med hørbare Limiter artifakter ca. 1:50 ute i låta "As good as it gets.
Et eksempel hentet fra tilfeldig sted.
Dette er fra CD versjonen, men regner med at du hører det på LP, også.
Nye "remastringer" av gamle CDer blir ikke alltid bedre. Hør f.eks. på Dire Straits "Love over Gold" før og etter remastring. Det er ikke en gang et verstingeksempel, men her er nettopp det generelle lydtrykket dratt opp på bekostning av dynamikken i peaker. Spesielt "Private Investigations" som da den kom ut imponerte stort med sine kontante dynamikkpeaker er dessverre betydelig mindre dynamisk.
Dette er ikke unikt. Tidlig på 80-tallet hadde jeg ikke skikkelig anlegg og mye av musikken jeg hørte på den gangen var på kassetter. Enkelte utgivelser av denne musikken har kommet på CD i remastret utgave, og jeg har ofte blitt skuffet når jeg har kjøpt disse. Lyden er ofte flat og tam (typisk komprimering). Det er noen ganger så ille at jeg får lyst til å hente opp kassettspilleren og de gamle kassettene igjen. (!)
Hvorfor det? En CD har max oppløsning på 16 bit. Så vidt jeg har fått med meg har studioutstyret høyere oppløsning? Mao. er CD'en det begrensede leddet i kjeden og når du hopper over det leddet og heller gjengir det analogt, hvorfor har du da liten forståelse for at LP'en kan låte bedre enn CD'en?Ideen om at en LP skulle være en bedre fremstilling av et allerede digitalt produkt enn en CD, har jeg liten forståelse for.
Har aldri hatt anledning til å sammenligne 24/96 med 16/44, men går ut fra at det låter bedre.Tja, præktisk ærfaring, kænskje?
Har du sammenlignet f.eks. en 24/96 utgave med en 16/44 av samme?
Det er forskjell, men denne forskjellen dreier seg om helt andre parametre enn forskjellen CD/LP, skjønner?