Hvorfor høyere ikke er bedre!

[Tresko]

Skjønner hvorfor det er nærligende for deg og tenke sånn, men samtidig opplever iallefall jeg at det ikke fungerer slik i praksis.

Skal se om jeg ikke får tid til å gå litt nærmere inn på hvordan dette fungerer.

 

[aplodon]

Nye "remastringer" av gamle CDer blir ikke alltid bedre.  
...
Lyden er ofte flat og tam (typisk komprimering).

Så sant.
Andra exempel är de nya remastringarna av Van der Graaf Generators 70-talsskivor - dynamiken är till stor del borta. Detsamma gäller vissa av Definitive Edition Remaster av Genesis skivor, också från 70-talet. Trespass i DE-version låter fruktansvärt mycket sämre än den ursprungliga mastern.

 

[lydbjørn]

Har vært endel inne på www.amazon.co.uk sin side , og har også handlet for mye der de seneste mnd. ene , men når man ser på rankeringen dvs. solgte eks. så kan jeg godt forstå at man ikke legger ned alt for mye penger i enkelte innspillinger , dette gjelder både nye og gml. CD,er ( el. LP,er ) : .

Selger man f.eks 500 stk. ( kopier ) , da blir man ikke akkuratt feit av å drive med dette , kanskje dette er noe av grunnen til alle de dårlige innspillingene :'( .

Det har også kommet meg for øret at de fleste " lydteknikere " har utstyr til sånn ca. + - 100.000.- nkr. :-* .

 

[lydbjørn]

Det er masse salg på Platekompaniet nå , ikke kjøp bare dårlig lyd og gml. CD,er , sats heller på nytt :-* .

 

[kbwh]

High Fidelitys artikkel påpeker at LP-utgaven av sisteskiva ikke er komprimert på samme måte som CD-en. Er det lov å håpe at dette er Glimmer Twins lille håndsrekning til de audiofile - at man faktisk kan få kjøpt musikken med det dynamikkområdet gutta selv ville ha på plata si?

Forøvrig er ikke lyden på klassiske Stonesinnspillinger ille i det hele tatt (men det er ikke KKV-lyd, nei). Decca/Londons SACD-serie har jeg et par av og synes de tar meg nærmere musiseringen enn noen av de kopiene jeg har fra før av 'Bleed og 'Banquet.

Off topic:
Hvis Stones ikke svinger er anlegget dritt i mine ører. Bruker alltid Stones som referansemusikk når jeg tester stereokomponenter. Does it boogie? I heimen gjør det definitivt det.

 

[Espen R]

...he..he..
på stevehoffman.tv går det nå en tråd som heter "LOUD remasters that sounds good". Her kommer trådstarter med eksempler på sånne plater, og flere andre følger opp med andre eksempler.
Legg merke til kommentaren som Steve Hoffman kommer med. ;D
http://www.stevehoffman.tv/forums/showthread.php?t=71569

 

[Espen R]

Forøvrig er ikke lyden på klassiske Stonesinnspillinger ille i det hele tatt (men det er ikke KKV-lyd, nei). Decca/Londons SACD-serie har jeg et par av og synes de tar meg nærmere musiseringen enn noen av de kopiene jeg har fra før av 'Bleed og 'Banquet.

Har også disse to skivene på SACD, og de låter absolutt godt. Låter mye "master tape" i mine ører, uten å ha noe å sammenligne med. Men disse skivene har en veldig "rå" og upolert lyd. Og sånne skiver diffrensierer hifi systemer veldig godt.

 

[Tresko]

Forøvrig er ikke lyden på klassiske Stonesinnspillinger ille i det hele tatt (men det er ikke KKV-lyd, nei).

Nei, og takk for det.

Kan du høre det for deg?

:-[

 

[kbwh]

Kan du høre det for deg?
:-[

Prøvde akkurat nå. Skal ikke gjøre det igjen  ;D

Jeg må presisere at jeg ikke har noe belegg for å si at KKV-lyden er dårlig. Har ikke mange plater derfra. Evergreens fra kaanan med Arne Domnerus (LP) er en av de få.

 

[Espen R]

...he..he..
på stevehoffman.tv går det nå en tråd som heter "LOUD remasters that sounds good". Her kommer trådstarter med eksempler på sånne plater, og flere andre følger opp med andre eksempler.
Legg merke til kommentaren som Steve Hoffman kommer med. ;D
http://www.stevehoffman.tv/forums/showthread.php?t=71569

Har vært inne på denne tråden nå i kveld. Og hva leser jeg ? Jo, opptil flere personer som mener at Cat Stevens re-masters "that are LOUD, but sounds very good".  :'( :'(
OK, disse kom i år 2000, og er ikke nær så ille som dagens re-masters. I dag er skruen skrudd flere ganger rundt i gal retning. Og, Cat Stevens er tildels ekstremt godt innspilt. Og dette har mange problemer med å skille. Å skille en svært god innspilling fra en middelmådig re-masters. Fordi de ikke har noen referanse, og fordi de mangler lyttetrening.

Selv uten en LP som referanse kan man høre at "Teaser and the Firecat"originalt ikke kan låte som denne CD re-masters fra 2000. CD'en har denne svakt harde, mekaniske og digitale lyden. Mangler veldig mye i overtonespektret og luftighet. Dessuten så låter pianoet på "Morning has Broken" klart klemt og komprimert.
Har man bare en gang hørt original LP'en så vil man gråte. Det er mange, mange år siden jeg hørte LP'en. Men minnene om den fantastiske dynamikken og tilstedeværelse i klaveret m/skikkelig grunntone, og overtonespekter, og vokalen som er perfekt innspilt, med vanvittig mye "presence" og tilstedeværelse på "Morning has Broken".

I dag har vi et CD medium som teknisk sett er i stand til langt på vei å gjengi mastertape lyden. Og så har vi SACD/DVD Audio. Men Universal vil ikke gi oss mastertape lyd. Og ikke vil de lisensiere til mindre audiophile selskaper som Mobile Fidelity.
Mastertapene kommer til å råtne i tapearkivene før vi musikkelskere får anledning til å komme helt inn i sjela på Cat Stevens musikk.
Dette gjør meg litt deppa. Sånn er det bare i 2006.

 

[theStig]

Har hørt denne Cat Stevens skiva på Mobile Fidelity 180-gram. Låter bra der... selv om begrensningene i 70-tallets teknikk høres godt.

Har hørt mange Mobile LP'er (en kompis av meg har omtrent komplett Mobile samling...), og disse er for meg den vinylen som låter mest likt en god CD-utgivelse.

 

[Tresko]

The stig

Begrensninger i 70-tallets lydteknologi?

Jeg skjønner deg ikke helt.

Ta en titt på dette:
http://media.bmgonline.com/jrecords.com/various/video/bwilsonEPK_long_HI.mov

Stor premie til den som klarer å spotte utstyr laget etter 1975.
(med untak av pro-tools)
Så får man heller overse den overveldende amerikanske stemningen.

Ligger det noen lydtekniske begrensninger her?

 

[theStig]

Så det har ikke skjedd noe med miksepulter, båndmaskiner (og bånd), klangmaskiner, med mer etter 1970 ???

 

[Tresko]

Ikke noe som egentlig har gjort ting bedre.

Enklere, flere funksjoner, billigere etc.

Men ikke bedre.

dvs. analogbånd ble faktisk bedre en stund før de så godt som forsvant. Men for det meste av musikk er pro-tools et greit alternativ.

 

[Espen R]

The stig

Begrensninger i 70-tallets lydteknologi?

Jeg skjønner deg ikke helt.

Ta en titt på dette:
http://media.bmgonline.com/jrecords.com/various/video/bwilsonEPK_long_HI.mov

Stor premie til den som klarer  å spotte utstyr laget etter 1975.
(med untak av pro-tools)
Så får man heller overse den overveldende amerikanske stemningen.

Ligger det noen lydtekniske begrensninger her?

Nei, jeg skjønte heller ikke Stig. Tror vi er ganske enige her, Tresko.
De beste av analoginnspilt pop/rock musikk låt fenomenalt bra i glansperioden far ca. 1972-80. +/-
..crime of the century, teaser & the fiercat, the wall, wish you were here, silk degrees + mange,mange flere. Følgende var bare eksempler som umiddelbart datt ut av hodet.
Men mye dårlige innspillinger også!

 

[Espen R]

Ikke noe som egentlig har gjort ting bedre.

Enklere, flere funksjoner, billigere etc.

Men ikke bedre.

dvs. analogbånd ble faktisk bedre en stund før de så godt som forsvant.

Leste nettopp en liten tekstbit ang. en av de gamle teknikerne fra Polar Studios (eid av ABBA) som jobbet der i mange år (ikke M. Tretow). Polar Studios ble bygd opp på slutten av 70- tallet og var da et av de virkelige kremstudioene i Europa. Det beste innen analogt, modifiserte Studer maskiner og div. "custom made". Vel, den gamle tekniker var nylig innom polar studios og det var et deprimerende syn. Borte var alt kremutstyret, og tilbake var bare ordinært "søppel".

Finn Kalviks "Kom ut kom fram" ble innspilt i Polar Studios i 1979.

 

[theStig]

Hadde jeg hatt skiva selv, så skulle jeg pekt direkte på ting, men jeg har den jo ikke da... det jeg i hvertfall husker er den manglende transparente oppløsningen av gitaren. Det ble liksom bare klikk-klikk og ploing, og lite ekte strengelyd og kasselyd. Låter litt som PA på en måte.

Har også hørt Supertramp "crime.." og den lider av mye av det samme. Det låter rent og pent og glatt, men det er ikke ekte transparans i noe som helst i mine ører. Og det er "papp-trommer" da... aaargh.

Det er nå min mening, så får andre mene noe annet....

 

[Espen R]

Hadde jeg hatt skiva selv, så skulle jeg pekt direkte på ting, men jeg har den jo ikke da... det jeg i hvertfall husker er den manglende transparente oppløsningen av gitaren. Det ble liksom bare klikk-klikk og ploing, og lite ekte strengelyd og kasselyd. Låter litt som PA på en måte.

Har også hørt Supertramp "crime.." og den lider av mye av det samme. Det låter rent og pent og glatt, men det er ikke ekte transparans i noe som helst i mine ører. Og det er "papp-trommer" da... aaargh.

Det er nå min mening, så får andre mene noe annet....

Joda,skjønner deg Stig. Men jeg tror ikke vi snakker om helt de samme tingene. Jeg snakker ikke om at plata er perfekt innspilt. Det.. og..det.. instrumentet har feil balanse i mixen. Neida, sånne ting er ganske uvesentlig for meg, for jeg lytter ikke som en lydtekniker gjør ! For meg er det viktige at det musikalske budskapet kommer frem, og da hører jeg "gjennom" sånne typer feil. Men disse tingene som du påpeker er nok ikke forårsaket av tekniske begrensninger, men av menneskelige prioriteringer og feil.

Tilbake til "teaser & the firecat". Ta eksempelvis "Morning has Broken". Pianoet er ikke bare usedvanlig dynamisk innspilt, lyden har også enormt mye "kropp" ("kjøtt" og "blod" hvis du skjønner, motsatt av tynt og syntetisk), en veldig rik overtonestruktur, forholdet mellom grunntonene og overtonene er fremragende. Ved topp anlegg og riktig LP pressing så materialiserer faktisk instrumentet seg i rommet. Akkurat dette eksemplet med pianoet illustrerer forskjellen mellom analogt og digitalt som jeg hører det. Digitale innspillinger fixer sjeldent alle disse momentene i i lyden på pinoet (som beskrevet ovenfor) samtidig. Spesielt dynamikken i anslagene på tagentene høres mer overbevisende på analoge innspillinger når analogt er som best.

"Crime of the Century" har glimrende transparens i mine ører. Slik, jeg oppfatter "transparens/gjennomsiktighet". Man lytter "gjennom instrumentene" og lydbildet er vektløst.