Irak, som mange andre land sønnafor, er et klanssamfunn.
Dete betyr at man tar vare på hverandre innad i klanen.
De som tilhører en annen klan er potensielle konkurenter og uansett ingen man behøver å føle noe for.
Et menneskeliv har mindre verdi i midtøsten enn de fleste andre steder (en araber fortalte min mor, når hun bodde i midtøsten, at en hund i eruropa er mer verd enn et menneske i midtøsten).
Krig er gøy, i alle fall om det går ut over andre.
En araber defineres som dum om han ikke lurer en annen, om muligheten skulle by seg.
En araber defineres som dum om han taler sant der det lønner seg å lyve.
Arabere kjenner ikke til fordelen av omfattende samarbeid (les: spillteori).
Arabere kjenner ikke til fordelen av trygghet og stabilitet.
Dette er mine tanker, og sikkert mye sludder. Det er vanskelig å forstå hvordan andre tenker. Jeg har uansett inntrykket at mye av tankegangen i midtøsten er drevet av frykt og hat. Det hjertet er fylt av renner munnen over med.