Kampen om epistemologisk autoritet i hifi
Hvis definisjonene er klare og fenomenet kan måles, vinner ingeniørene kampen om epistemologisk autoritet. Og lekfolket taper.
Hifi-entusiastene forkaster nøyaktighet for musikalitet. De mistror måleinstrumenter og hører (sic) på ørene; egne erfaringer går foran anerkjent forskning.
Når man reflekter litt mer over spørsmålet ”hvordan definerer du hifi”, finner man at hifi bare sekundært handler om lyd, men primært om noe annet. Lyd kan måles og manipuleres; vitenskapen har kommet langt i å forstå lydfenomenet. Men hvis man skal forstå hva hifi i praksis primært kan defineres som, må man ty til psykologien og samfunnsvitenskapene.
Hifi handler i praksis primært om noe annet enn lyd. Her på HFS bygger en del brukere opp sin sosiale kapital i en subkultur; de blir anerkjent som autoriteter innenfor subkulturen (men denne autoriteten er ikke overførbar til samfunnet for øvrig), nyter rollen som autoritet og anspores så til videre innsats for å kultivere autoritetskapitalen. Hifi blir også en sosial møteplass, både på HFS og utenfor denne arenaen.
La oss dykke enda litt dypere ned i påstanden om at hifi i praksis primært handler om noe annet enn lyd; er det egentlig en kontroversiell påstand? Merk at lyd kan måles. Og det er slike målinger ingeniørene holder på med, og da blir nøyaktighet en definisjon av hifi. Men hifi-entusiastene vil ikke snakke om lyd på samme måten som ingeniørene; de snakker om ”musikalitet”. Nøyaktighet er et begrep som passer inn i ingeniørens verden hvor det måles og testes, men musikalitet kan ikke måles; da må ingeniøren melde pass og hifi-entusiastenes retoriske grep gir dem definisjonsmakten tilbake.
Hvordan kan jeg være så sikker på at hifi bare sekundært handler om lyd?
Artanis (Sinatra?) ga oss fem alternativer for å definere hifi. Noen synes det er for få alternativer, andre mener at hifi ikke kan eller bør defineres. Men legg merke til én ting; det er ingen av definisjonsalternativene som er kjønnsekskluderende! Kvinner kan da ha et syn på lydkvalitet, om lyden er troverdig eller naturlig, eller om signalet inn og ut er likt og om lyden har høy trampe-takten-faktor, eller? Selv om menn skulle ha eksepsjonelle egenskaper hva angår hørsel (menn hører ikke bedre enn kvinner) og skille mellom lyd, er det usannsynlig at 99 prosent av medlemmene på HFS skulle ende opp med å være menn – hvis HFS primært dreide seg om lyd. Hvis hifi dreide seg primært om lyd, ville hifi-entusiastene bestått av både ingeniører og kvinner – men de to gruppene finner seg ikke til rette i hifi-kretser.
At kvinner ikke finner seg til rette i hifi-miljøer er åpenbart når man leser de to sitatene nedenfor fra svenske hifimagasiner med nesten 30 års mellomrom.
”Det er like vanskelig å velge mellom høyttalere som det er å velge dame. En dame som ser bra ut på utsiden, er ikke alltid så fin på innsiden, men i begge tilfeller er det sistnevnte som burde telle mest” (fra Stereo-Hifi 2/1970, s. 12)
”Å velge høyttalere er vanskelig. Det som hørtes bra ut i butikken kan på lang sikt føre til irritasjon og nervesammenbrudd. Høyttalere er som kvinnfolk. De som holder seg best i lengden er de med de minst spektakulære kvalitetene”
Hifi&Musik 1/1997, s. 14
Begge sitater er hentet fra ”Listen to these speakers: Swedish hi-fi enthusiasts, gender and listening” (2010) av Sara Jansson.
At ingeniøren og hifi-entusiasten er inkompatible, kommer lettest til uttrykk når temaet blir ”digital”.
”what one hears on these discs through the digital process is not really music, but an estimation, an approximation. . . . I don’t care how many samples are taken per second, in between those samples in those infinitesimal moments, the real music is only guessed at and filled in, and, I can hear this! (Lami Panken on PCM records in The Absolute Sound [1978, no. 13: 9]).”
Sitatet ovenfor er hentet fra The Absolute Sound, som ble grunnlagt av Harry Pearson, som jobbet som miljøreporter i Newsday før han ble gulløre (jeg får kanskje benytte anledningen her til å nevne at grunnleggeren av Stereophile, J. Gordon Holt, hoppet av ingeniørstudiene fordi matematikken var for vanskelig; derfor ble han journalist i stedet).
Hvorfor trekker jeg inn digital i diskusjonen om hifi? Fordi digital er en trussel mot hifientusiastene. Digitalalderen fratar hifi-entusiasten muligheten til å tweake. Tenk deg hvor mange muligheter en enkelt platespiller har for tweaking. En digital avspillingskjede er så å si umulig å tweake (stiller langt høyere krav til tweakerens kompetanse og tweake-verktøy) samtidig som de tekniske spesifikasjonene er fremragende. Digital er en ingeniørs drøm og en hifi-entusiasts mareritt. Ingeniøren er kun opptatt av lyd, mens lyden er sekundær for hifi-entusiasten.
Å gjøre sitt eget øre og egne erfaringer til overdommer i møtet med lydingeniørenes allment anerkjente prinsipper, minner om tilsvarende erfaringer fra andre områder; vaksinedebatten, alternativ medisin og værgjøken er eksempler det er lett å komme på.
Og så er det de som forsøker å arrestere hele hifi-debatten. De vil ha seg frabedt at noen definerer hifi; hva godt kan komme ut av slike definisjoner, spør de? Men minner ikke det litt om muslimenes forbud mot å avbilde (dvs. en form for definisjon) Gud? Merk deg hvor hardt religiøse holder på definisjonsmakten sin.
Det som slår meg, er at hifi-entusiastenes forsvarsmekanismer mot ingeniørenes epistemologiske autoritet er de samme uansett om man er i USA, i Sverige eller i Norge. Fellesnevneren er at hifi-entusiastene omdefinerer debatten til å handle om noe som ikke kan måles, nemlig musikalitet. Hvis foten tramper takten til ”Rosa helikopter” på kjøkkenradioen, så er det hifi i hifi-entusiastens øre.
Merk for øvrig at jeg har brukt uttrykket "hifi-entusiasten" vel vitende om at det er avarter innenfor kategorien hvor noen er mer ingeniør- og målerettede enn andre.
La meg til sist forsøke meg på en definisjon av hifi slik den praktiseres:
Hifi er en hobby som bare sekundært handler om lyd. Primært handler hifi om aktiviteter rundt lyden, slik som tweaking, å omgjøre en standardisert ting til en gjenstand med betydelig affeksjonsverdi, sosial interaksjon med likesinnede og oppbygging av sosial kapital i en hierarkisk subkultur. Sekundært handler hifi om lyd, men ikke slik lyden defineres av ingeniøren. Hifi-entusiasten erstatter fokuset på lyd med fokus på musikalitet, dvs. at han erstatter det målbare med noe som ikke er mulig å måle eller definere.
PS: Ellers vil jeg takke Artanis enda en gang for å ha stilt et veldig godt spørsmål som det er en del interesse for blant folk som ikke nødvendigvis bare er opptatt av lyden, men også hvordan vi mennesker forholder oss til hobbyer, lyd og musikk. Det var morsomt å skrive denne teksten
Noen inspirasjonskilder:
1)
Golden Ears and Meter Readers
2)
Consuming audio: an introduction to Tweak Theory | Perlman | Tijdschrift voor Mediageschiedenis
3)
https://www.researchgate.net/public...r_and_Listening_doi1054292079-38712010v1i25en
