Synes åpningsinnlegget og spørsmålet er noe uklart. For meg virker det som man egentlig spør hva vi definerer som kvalitet.
Og så lenge vi ikke har en felles definisjon for kvalitet, så blir diskusjoner om hva som er bra og dårlig meningløse.
Dersom kvalitet på f.eks en forsterker er lavest mulig hørbar forvrengning, så finnes det objektive svar. Er det derimot snakk om hvilke type harmonisk forvrengning som låter best i noens ører i et spesifikt anlegg, da finnes det egentlig ingen objektive svar.
Utfordringen med å diskutere kvalitet på lyd er at det har stort sammenheng med:
1. Kvaliteten på innspillingen
2. Kvaliteten på høyttalerne
3. Kvaliteten på akustikken
Nr. 1 er likt for alle, men nr. 2 og nr. 3 varierer stort. Og variasjonen vil føre til ulike opplevelser om hvilke typer hifi utstyr som "låter bra". Musikksmaken vil også ha innvirkning.
Ting blir veldig mye enklere dersom målet er high-fidelity. Selv om vi ikke sitter med alle svarene, så vet vi her veldig mye om både hva som er mest mulig korrekt lyd både fra høyttalere og rom.
Her er det verdt å nevne at de fleste kommersielle høyttalere har store svakheter. Som f.eks:
- Passive med mangel på tidskorrigering av elementer
- Vertikale fasefeil
- Høy forvrengning ved spesielt høy lyd over litt tid (thermal distortion) og andre typer forvrengning
- Vekslende direktivitet i ulike frekvenser, ergo svak powerrespons og stor farging fra rommet
Spørsmålet blir også da hvor mye disse svakhetene påvirker valg av andre hifi komponenter og hvor mye vi egentlig snakker forbi hverandre. Det som kan gi svært god lyd i et anlegg med noen komponenter, kan avsløre feil og låte svakt i et annet.
Slik jeg ser det så handler hifi veldig mye om å kompensere for svakheter og da disse tre punktene som nevnt ovenfor.
Mulig dette ble noe off-topic, har ikke lest alle innleggene.