roffe skrev:
knutinh skrev:
dersom man vil ha drivstoff-forbruket ned, så er økt pris en fremgangsmåte som sannsynligvis virker, og som gir forbrukere og næringslivet muligheten til å prioritere selv.
Jeg tror du har rett for de som har noe alternativ, men da må prisen økes så hinsides mye at det faktisk blir en økonomisk byrde. For dem som ikke har noe alternativ er det en ren inndragning av kjøpekraft.
knutinh skrev:
Jeg tar det som en selvfølge at økte skatteinntekter fra drivstoffavgifter kompenseres ved reduksjon i andre avgifter slik at det "går i null", fortrinnsvis ved å redusere avgifter som noenlunde treffer de samme brukerne (som årsavgift, registreringsavgift og nybilavgift).
Dette tar jeg ikke som noen selvfølge når det er de rødgrønne som ilegger avgiften.
knutinh skrev:
Men mange har altså et reelt alternativ. Har du ikke lest poster i denne tråden hvor folk hevder at bensinprisen påvirker dem til å velge bil og levesett som reduserer utgiftene (og dermed drivstoff-forbruk)?
Dette viser jo nettopp hvordan dette rammer skjevt. Personlig vil jeg si at familien aldri har hatt så dårlig råd som når vi er i arbeid og har begge barna i barnehage/SFO. I denne perioden har jeg bodd i både Oslo og Halden og begge steder har kollektivtilbudet vært helt utilstrekkelig for å rekke fra barnehagen åpner til jobben starter. Vi har altså vært og er helt avhengige av bil.
Jeg mener at du blander argumentasjon for at:
1. Endring i bensinpriser påvirker ikke bruksmønsteret
2. Endring i bensinprisen endrer bruksmønsteret for noen, ikke for andre, og dette er urettferdig
Jeg mener at begge er feil. Dersom vi endrer prisen nok så vil "alle" selge bilen - og Norge vil gå i stå økonomisk. Spørsmålet er kanskje hvorvidt moderate endringer i prisen vil gi signifikante endringer i bruksmønsteret, og hvorvidt evt gevinst ved at folk bruker mindre bensin er verdt innskrenkningen i folks frihet til å velge bosted, arbeidssted og familiesituasjon.
Poster i denne tråden, og helt uoffisielle inntrykk fra min omgangskrets tyder på at bensinpriser på 12,- i stedetfor 5,- fører til at folk kjøper mer bensingjerrige biler, de er villige til å betale litt mer for å bo litt nærmere jobb eller kollektivtransport, og de tenker seg litt mer om før de kjører mange mil som rekreasjon. Jfr forskjellen mellom "typiske" biler i USA vs Norge, og forskjeller i hvordan folk bruker bilene i de to landene. Jeg ser ingen grunn til at ikke denne utviklingen ville fortsette dersom bensinen ble satt opp til 20,- eller 50,- literen. VW & Co ville se et marked for å forske og utvikle på stadig mer drivstoff-gjerrige biler, folk ville bytte ut bilene hurtigere, folk ville bosette seg nært jobb og/eller barnehage, distriktene ville avfolkes (med mulige unntak), transport-intensive varer ville bli dyrere og vi ville flytte mer av pengebruken vår over på varer som ikke krever så mye transport.
Dersom miljøpåvirkningen av en liter brent bensin var enkelt kvantifiserbar, og det var bred enighet om størrelsen, så kunne vi ha hatt et rasjonelt system hvor man betalte ut fra skaden man gjorde, og hvor prisen på drivstoff ble en faktor i lønninger på by vs land, prisen på varer som trenger mye transport, barnehagelokasjon etc.
Enkelte har hevdet at vi da ville få en dreining i retning av middels store byer med "enklaver" hvor man hadde bosted, jobb, fritidsaktiviteter og det meste innen umiddelbar nærhet slik at man trengte lite energi (og kostnad) på å forflytte seg selv og tingene man trenger for å opprettholde akseptabel levestandard i en gjennomsnittsdag. Det ville muligens påvirke jobb-mobilitet negativt, mens det ville gjøre det betydelig enklere å drive kollektivtransport på en effektiv måte. I samme åndedrag kan det nevnes at noen (jeg har ikke referansen, og står ikke inne for sannhetsgehalten) har beregnet at de siste 10-40km fra kjøpesenter til kjøleskapet i enkelte tilfeller kan bidra mer til CO2-utslippet enn det produksjon og transport fra den andre siden av jorda gjør for matvarer.
knutinh skrev:
Nettopp. Å hevde at økte drivstoffavgifter rammer de aller fattigste er direkte feil og en usmakelig måte å prøve å påberope seg å være de "fattiges beskytter" - som vi ser at både høyre og venstre-sida gjør i tide og utide.
Jeg vil si det rammer de fattigste av dem som bidrar positivt til samfunnet gjennom å være i arbeid. Det er kanskje også noe å tenke på?
Man kan bidra positivt til samfunnet uten å være i lønnet arbeid, og man kan ha lønnet arbeid uten å behøve 5 liter drivstoff hver vei til jobb. De som bruker mye bensin har normalt en viss inntekt - ellers ville de hverken ha råd til bil eller drivstoff. Det er rett å si at de som bruker mye drivstoff i forhold til inntekten, og som ikke er villige til å gjøre (til dels store) endringer i livsførselen sin, er de som blir hardest rammet. Fremdeles så må jeg si at min sympati er adskillig dypere for by-boere i den tredje verden som bruker store deler av inntekten sin på mat, og som nå ser at stigende matvarepriser (pga biodrivstoff?) eter seg inn på matfatet deres.
Dersom du er avhengig av 10 liter bensin hver dag for å få hverdagen til å fungere, og du har lav inntekt, og de 10 literne bidrar negativt til lokalmiljøet og globalt miljø, så mener jeg at vi kan være ærlig nok til å diskutere om total-regnestykket går opp. På samme måte som at dersom du har 10 barn og tjener 120.000,- i året, så er det ikke nødvendigvis ønskelig for samfunnet å sponse barnehageplass for alle 10 for at du skal kunne jobbe.
I følge min idealiserte modell av "gulrot-og-pisk-prinsippet" så ville alle som rammes av en "handlings-endrende" avgift, bli kompensert ved at andre avgifter som treffer dem blir redusert nøyaktig like mye, slik at det hele går opp i null. Men de vil se at årlige utgifter til f.eks bilhold (gitt at det er det vi ønsker å redusere) spretter opp fra f.eks 50' til 100', mens skatt på lønn reduseres med 50'. Dermed vil de ha større motivasjon for å redusere sin bilbruk enn de hadde før. I praksis så fungerer aldri verden helt som idealiserte modeller, og petimeter-nøyaktighet på skatter og avgifter er en utopi. Det betyr ikke at modellen ikke kan ha en viss verdi som grunnlag for diskusjonen og utforming av reelle systemer.
Dersom du har rett i dine innspill om at folk ikke har reell mulighet til å påvirke sitt drivstoff-forbruk så vil det selvsagt ikke nytte med hverken gulrot eller pisk. Men det ser ut til å være et punkt vi ikke klarer å bli enige om, jeg mener nemlig at all intuisjon og empiri tilsier at "mange" av oss kan og vil endre bilbruken avhengig av hvordan den prises. Noen har nok en større seighet enn andre, pga personlige og økonomiske forhold, på samme måter som enkelte små-bønder holder ut uansett hvor langt ned den reelle stats-sponsede lønna styres i retning av land vi (burde) konkurere mot.
knutinh skrev:
Om dette skjer trinnvis eller ei er vel ikke så prinsippielt viktig (men det er nok viktig at samfunnet får tid på seg til å ta konsekvensene av en kraftig endring). "Nok er nok" må man vel si når avgiftene er urimelig, når de medfører urimelige konsekvenser, når de utelukkende er fiskale.
Jeg mener økning i bensinavgiften er utelukkende fiskale, maskert som miljørettet tiltak.
Hva den reelle motivasjonen til "powers at will" er, er vanskelig å spå, og muligens er det også sprikende motivasjon. Men jeg er helt enig i at det kan se ut som om miljø brukes som en unnskyldning for å skattlegge oss. Jeg er i den heldige situasjonen at jeg kan ta konsekvensen av det og være fotgjenger (etter mange år som bileier), og akter å fortsette med det så lenge jeg har mulighet til det.
Dersom alle gjør som meg så kan det godt hende (som du antyder) at skattetrykket på bilister vil flyttes over på sykkeldekk eller kollektiv-billetter for å kunne beholde det totale skattetrykket. Det samme har blitt hevdet om el-biler: når alle har elbil så vil de avgiftsbelegges som bensinbiler i dag.
-k