Gjestemedlem skrev:
Komponenten skrev:
I stedet for å bruke livet på å tilstrebe seg den gode smak blir man nok mye lykkeligere av å følge og stole på sin egen smak. De aller fleste har vel litt av begge deler, og etter mitt syn er det bedre å ha dårlig smak enn å late som om man er bedre enn man er, lite er vel mer smakløst enn det.
Greit nok det, men dette betyr likevel ikke at alt er like godt eller fra bare det passer med egne preferanser.
God smak er noe som må læres og kultiveres. Det er som å lære et barn til å like noe annet enn Nugatti og seigemenn. Det kan innebære litt hyl og skrik og tenners gnissel. Men til slutt er kanskje resultatet ikke så ilel likevel. Slik er det med musikk, kunst og litteratur også. Man får gjene ikke det helt store utbyttet før man hat gått gradene og lært seg å sette pris på nyanser som igjen kan åpne for store opplevelser når man skjønner sammenhengene.
Jeg forekker helt Harry Potter fremfor bøker av Kafka eller Dostojevsky, men jeg hadde sikkert hatt mye større utbytte av å lese sistnevnte hvis jeg hadde tatt meg bryet med det. Det kunne sikkert vært svært nyttig for min allmenne dannelse å komme over mine forestilliger om at dette sikkert er traurig og grå østblokklitteratur som ikke har noe annet formål enne å deprimere meg hvis jeg åpner bøkene.
Betyr dette at jeg sidestiller Rowling og Kafka som likeverdig selv om jeg utvilsomt kaster meg over føstnevnte og ikke våger med på den siste?
Nope.
God smak og dannelse må kultivers og det er helt bortkastet å hele tiden strebe etter å finne opp hjulet på nytt. Man er stort sett ikke forpliktet til å etterstrebe personlig utvikling. Men jeg nekter plent å la meg dytte ned av "folk flest" som vil slå meg i hodet med janteloven hvis jeg er så freidig å prøver.
Jeg er totalt uenig idet du skriver her. Hvilken musikk jeg liker har jeg ingen som helst mulighet til å styre. Jeg er oppvokst med foreldre som likte klassisk, opera og jazz, så jeg har vel fått det inn med morsmelken, men den slags musikk gir meg ingenting. Jeg kan høre på det, med det fenger ikke, det gir meg ingenting, jeg fryser ikke på ryggen eller får noen som helst følelsesmessige reaksjoner som jeg ellers får av musikk jeg liker. Det er ikke stygt, men heller ikke fint, og hvor mye jeg enn hører på det tror jeg ikke dette vil endres.
Når det gjelder mat kan man nok til en viss grad utvikle smaken, slikt endrer seg nok også etter hvert som man vokser opp, men liker jeg ikke noe så liker jeg det ikke, og ikke kan jeg viljestyre smaksløkene til å like det heller. Det er selvsagt viktig å prøve nye ting, det kan nok være nyttig å høre på folk med kunnskap hva man skal kjenne etter, men jeg ser ikke noe poeng i å lære seg til å like østers og kaviar bare fordi noen synes at dette et godt om jeg ikke selv synes det.
Jeg tvang meg til å lese Dostojevskijs Forbrytelse og straff her for noen år siden, og det var et slit å komme gjennom den. Jeg prøvde med min beste vilje å forstå hva som var så jevt med dette, uten å klare det. Jeg kjedet meg og syntes folk oppførte seg unaturlig og at boken (ja det var jo faktisk to) var usedvanlig langdryg og språket omstendelig. Jeg begynte på Idioten en gang og, men orket ikke mer, folk oppførte seg så ubeskrivelig rart at handlingen rett og slett ble for dum.
God smak er noe som må læres og kultiveres
Dette mener jeg er helt feil og rett og slett snobberi. Man kan gjerne lære sine barn å bli snobbete, men det er å lure seg selv å tro at det man lærer dem er god smak.
Å være kultivert er noe annet, det er å være tilpasset og å vite hva man skal gjøre for å oppfattes som dannet, man kan fint være kultivert, dannet men samtidig ha elendig smak, det gjelder bare å skjule det godt
God smak er bare en innpakning man tar på seg for å vise at man tilhører det rette lag av samfunnet. For enkelte er status viktig, det er vel helst her den gode smaken kommer inn i bildet for mange.
På noen områder har jeg vel god smak, på andre dårlig, det interesserer meg eller plager meg overhodet ikke, jeg har min egen smak, og for meg er det kun den som betyr noe, hvordan andre graderer den har ingen betydning for meg.
Og det er jeg veldig glad for, status-smaken klarer jeg med fint uten.
For øvrig har jeg tilbrakt to timer på en Arne Jacobsen stol i dag, de er elendige å sitte på