Hvem sitter egentlig på den opphøyde sannheten..?

[ijustpop]

Anbefaler boken "Distinksjonen", selv om Bourdieu (lik mange franske intellektuelle) skriver som en gris.

Enig i at den engelske utgaven er tung, men den norske oversettelsen er faktisk veldig grei.

 

[novgarod]

Nei nei, siden nå alt er like bra som alt annet så kan vi jo alle bare lene oss veltilfredse tilbake i vissheten om at å strebe etter noe som helst, eller å rulle ut av senga før middagstid noen dag er helt uten mening. Uansett hva man skulle tilegne seg av kunnskap eller ferdigheter så vil man uansett ikke kunne heve seg over de eller den som intet kan eller vet, så hvorfor bry seg i det hele tatt. Mozart er likestilt med Cowboy Laila, Rembrandt med barnehagens fingermaling og Ali i kebabsjappa på hjørnet med Auguste Escoffier.

Likheten lenge leve!

Hvorfor et slikt sterkt behov for å være bedre enn "de andre"?

Motivasjon bak ønsket om å foredle seg selv og sitt liv, trenger ikke ha noe målbart forhold til hvor "de andre" står. Kanskje man kan ha glede av å utnytte de kapasiteter man har fått tildelt som menneske?

Den setningen jeg har valgt å utheve i rødt, synes jeg da på en svært tydelig måte forteller, at målet du(L.A.) streber etter, er Nettopp å heve deg over de andre... ???

At man søker etter egen lykke gjennom erfaring og insikt, er jo noe helt annet! Det er dette tydelige behovet for å gjøre seg selv større gjennom å devaluere "de andre", jeg stiller meg kritisk til. Å opphøye egne valg og preferanser til å være bedre og mer riktig enn den generaliserte allmuens. Synes i det store og hele at det vitner om en dårlig selvinnsikt og evne til å desentrere sine betraktninger.

 

[KJ]

...
Motivasjon bak ønsket om å foredle seg selv og sitt liv, trenger ikke ha noe målbart forhold til hvor "de andre" står. Kanskje man kan ha glede av å utnytte de kapasiteter man har fått tildelt som menneske?

I utgangspunktet helt enig, likevell er vi enkeltvis og kollektivt svært flinke til å skape oss idealer og opinionsledere o.l. for å «sette» en standard som vi måler oss selv etter, og som vi bruker for å diskreditere folk vi ikke ønsker på assosiseres med. Us and them ... utgangspunktet for «alle» former for «rasisme». Underholdningen starter når «vi» trekker det så langt at vi lever og predikerer idealer som ikke behager «oss», kun fordi vi har en vrangforestilling om at idealene er «riktige»

mvh
KJ

 

[Lille_Adam]

Synes i det store og hele at det vitner om en dårlig selvinnsikt og evne til å desentrere sine betraktninger.

Hva det har med min selvinnsikt å gjøre ser jeg ikke helt, siden det var ment generelt. Uansett, konsekvensen av at alt er likestilt må jo bli at det ikke finnes noen grunn til å forbedre verken evner eller kunnskap. Om man står på et gatehjørne og spiller på kam for aller første gang eller spiller førstefiolin i CSO etter år med studier eller trening spiller ingen rolle, for all musikk er jo like god.

 

[novgarod]

Hva det har med min selvinnsikt å gjøre ser jeg ikke helt, siden det var ment generelt. Uansett, konsekvensen av at alt er likestilt må jo bli at det ikke finnes noen grunn til å forbedre verken evner eller kunnskap. Om man står på et gatehjørne og spiller på kam for aller første gang eller spiller førstefiolin i CSO etter år med studier eller trening spiller ingen rolle, for all musikk er jo like god.

Så den eneste grunnen til å utvikle sine ferdigheter og sin kunnskap er den anerkjennelse det gir?!?! Hvis du faktisk mener det, så synes jeg litt synd på deg....

 

[Lille_Adam]

Eh....hva? Hvem sa noe om anerkjennelse? Jeg snakket bare om konsekvensen av at alt er like godt og like bra. Men synd på meg må du bare synes, om det får deg til å føle deg bedre enn meg....

 

[Gjestemedlem]

At man søker etter egen lykke gjennom erfaring og insikt, er jo noe helt annet! Det er dette tydelige behovet for å gjøre seg selv større gjennom å devaluere "de andre", jeg stiller meg kritisk til. Å opphøye egne valg og preferanser til å være bedre og mer riktig enn den generaliserte allmuens. Synes i det store og hele at det vitner om en dårlig selvinnsikt og evne til å desentrere sine betraktninger.

Det er utrolig viktig å ikke være redd for å heve seg over andre. Spesielt ikke når andre er synonymt med den gemene middelmådighetens hop. Kast fra dere angsten for å strebe etter noe bedre, ikke vær nervøs for å si ifra når man mener man bør legge listen litt høyere enn gjennomsnittet.

Bli kvitt husmannsånden og den natige trangen til å holde andre ned hvis de prøver å strekke seg og utmerke seg og heve seg over allmuen og "folk flest".

Hold ryggen rak og etterstreb det edle og sublime.

Hev deg over massene middelmådighet og vær ikke redd for å være bedre enn din sidemann. Men se ikke ned på ham om han ikke følger med, men vis veien for dem som har øyne til å se og mot til å følge.

 

[novgarod]

...
Motivasjon bak ønsket om å foredle seg selv og sitt liv, trenger ikke ha noe målbart forhold til hvor "de andre" står. Kanskje man kan ha glede av å utnytte de kapasiteter man har fått tildelt som menneske?

I utgangspunktet helt enig, likevell er vi enkeltvis og kollektivt svært flinke til å skape oss idealer og opinionsledere o.l. for å «sette» en standard som vi måler oss selv etter, og som vi bruker for å diskreditere folk vi ikke ønsker på assosiseres med. Us and them ... utgangspunktet for «alle» former for «rasisme». Underholdningen starter når «vi» trekker det så langt at vi lever og predikerer idealer som ikke behager «oss», kun fordi vi har en vrangforestilling om at idealene er «riktige»

mvh
KJ

Hør, hør..!
Svært presist formulert....

 

[Komponenten]

I stedet for å bruke livet på å tilstrebe seg “den gode smak” blir man nok mye lykkeligere av å følge og stole på sin egen smak. De aller fleste har vel litt av begge deler, og etter mitt syn er det bedre å ha “dårlig smak” enn å late som om man er bedre enn man er, lite er vel mer smakløst enn det.

Greit nok det, men dette betyr likevel ikke at alt er like godt eller fra bare det passer med egne preferanser.

God smak er noe som må læres og kultiveres. Det er som å lære et barn til å like noe annet enn Nugatti og seigemenn. Det kan innebære litt hyl og skrik og tenners gnissel. Men til slutt er kanskje resultatet ikke så ilel likevel. Slik er det med musikk, kunst og litteratur også. Man får gjene ikke det helt store utbyttet før man hat gått gradene og lært seg å sette pris på nyanser som igjen kan åpne for store opplevelser når man skjønner sammenhengene.

Jeg forekker helt Harry Potter fremfor bøker av Kafka eller Dostojevsky, men jeg hadde sikkert hatt mye større utbytte av å lese sistnevnte hvis jeg hadde tatt meg bryet med det. Det kunne sikkert vært svært nyttig for min allmenne dannelse å komme over mine forestilliger om at dette sikkert er traurig og grå østblokklitteratur som ikke har noe annet formål enne å deprimere meg hvis jeg åpner bøkene.

Betyr dette at jeg sidestiller Rowling og Kafka som likeverdig selv om jeg utvilsomt kaster meg over føstnevnte og ikke våger med på den siste?

Nope.

God smak og dannelse må kultivers og det er helt bortkastet å hele tiden strebe etter å finne opp hjulet på nytt. Man er stort sett ikke forpliktet til å etterstrebe personlig utvikling. Men jeg nekter plent å la meg dytte ned av "folk flest" som vil slå meg i hodet med janteloven hvis jeg er så freidig å prøver.

Jeg er totalt uenig idet du skriver her. Hvilken musikk jeg liker har jeg ingen som helst mulighet til å styre. Jeg er oppvokst med foreldre som likte klassisk, opera og jazz, så jeg har vel fått det inn med morsmelken, men den slags musikk gir meg ingenting. Jeg kan høre på det, med det fenger ikke, det gir meg ingenting, jeg fryser ikke på ryggen eller får noen som helst følelsesmessige reaksjoner som jeg ellers får av musikk jeg liker. Det er ikke stygt, men heller ikke fint, og hvor mye jeg enn hører på det tror jeg ikke dette vil endres.
Når det gjelder mat kan man nok til en viss grad utvikle smaken, slikt endrer seg nok også etter hvert som man vokser opp, men liker jeg ikke noe så liker jeg det ikke, og ikke kan jeg viljestyre smaksløkene til å like det heller. Det er selvsagt viktig å prøve nye ting, det kan nok være nyttig å høre på folk med kunnskap hva man skal kjenne etter, men jeg ser ikke noe poeng i å lære seg til å like østers og kaviar bare fordi noen synes at dette et godt om jeg ikke selv synes det.

Jeg tvang meg til å lese Dostojevskijs ”Forbrytelse og straff” her for noen år siden, og det var et slit å komme gjennom den. Jeg prøvde med min beste vilje å forstå hva som var så jevt med dette, uten å klare det. Jeg kjedet meg og syntes folk oppførte seg unaturlig og at boken (ja det var jo faktisk to) var usedvanlig langdryg og språket omstendelig. Jeg begynte på ”Idioten” en gang og, men orket ikke mer, folk oppførte seg så ubeskrivelig rart at handlingen rett og slett ble for dum.

” God smak er noe som må læres og kultiveres”

Dette mener jeg er helt feil og rett og slett snobberi. Man kan gjerne lære sine barn å bli snobbete, men det er å lure seg selv å tro at det man lærer dem er god smak.
Å være kultivert er noe annet, det er å være tilpasset og å vite hva man skal gjøre for å oppfattes som dannet, man kan fint være kultivert, dannet men samtidig ha ”elendig smak”, det gjelder bare å skjule det godt…
”God smak” er bare en innpakning man tar på seg for å vise at man tilhører det rette lag av samfunnet. For enkelte er status viktig, det er vel helst her den gode smaken kommer inn i bildet for mange.

På noen områder har jeg vel ”god smak”, på andre dårlig, det interesserer meg eller plager meg overhodet ikke, jeg har min egen smak, og for meg er det kun den som betyr noe, hvordan andre graderer den har ingen betydning for meg.
Og det er jeg veldig glad for, status-smaken klarer jeg med fint uten.

For øvrig har jeg tilbrakt to timer på en Arne Jacobsen stol i dag, de er elendige å sitte på…

 

[novgarod]

At man søker etter egen lykke gjennom erfaring og insikt, er jo noe helt annet! Det er dette tydelige behovet for å gjøre seg selv større gjennom å devaluere "de andre", jeg stiller meg kritisk til. Å opphøye egne valg og preferanser til å være bedre og mer riktig enn den generaliserte allmuens. Synes i det store og hele at det vitner om en dårlig selvinnsikt og evne til å desentrere sine betraktninger.

Det er utrolig viktig å ikke være redd for å heve seg over andre. Spesielt ikke når andre er synonymt med den gemene middelmådighetens hop. Kast fra dere angsten for å strebe etter noe bedre, ikke vær nervøs for å si ifra når man mener man bør legge listen litt høyere enn gjennomsnittet.

Bli kvitt husmannsånden og den natige trangen til å holde andre ned hvis de prøver å strekke seg og utmerke seg og heve seg over allmuen og "folk flest".

Hold ryggen rak og etterstreb det edle og sublime.

Hev deg over massene middelmådighet og vær ikke redd for å være bedre enn din sidemann. Men se ikke ned på ham om han ikke følger med, men vis veien for dem som har øyne til å se og mot til å følge.

 

[Lille_Adam]

Nytt, fabelaktig innlegg fra Deph. Bravo.

Selvsagt kan man lære å like ting, det krever bare varierende mengder innsats.

Før likte jeg ikke øl, nå liker jeg øl.

Før hatet jeg oliven, nå elsker jeg oliven.

Før hatet jeg jazz, nå elsker jeg jazz.

QED

 

[knutinh]

Nytt, fabelaktig innlegg fra Deph. Bravo.

Selvsagt kan man lære å like ting, det krever bare varierende mengder innsats.

Før likte jeg ikke øl, nå liker jeg øl.

Før hatet jeg oliven, nå elsker jeg oliven.

Før hatet jeg jazz, nå elsker jeg jazz.

QED

Du har demonstrert at det går an å lære seg å like noe man ikke likte før, men hvilken relevans har det for tema?

Jeg kan hypotetisk sett lære meg å like Ole Ivars, selv om jeg tviler på at det blir enkelt.

Min danseband-diggende tante kan hypotetisk sett lære seg å like Wagner, selv om jeg tviler på at det blir enkelt.

Og så? Hvor mye lengre bringer det oss i diskusjonen om det finnes noe "bra" og "dårlig", og hvem som skal ha definisjonsmakten? Skal vi ha en offentlig "god-smak-komité" ledet av Trond Giske? Skal vi ha et panel av unge pr-kåte tv-kokker som bruker hemmelige kriterier for å avgjøre hva som er god smak? Ville du aksepterer at en gjeng konservative musikk-synsere erklærte at jazz er underlegent klassisk musikk, og at rock er djevelens verk?

Hva gjør "oliven" bedre og mer høykulturelt enn "cheeze doodles", annet enn at oliven er forbundet med en middelhavskultur som generelt har høyere status og bedre assosiasjoner enn billig fet, industriprodusert snop?

-k

 

[KJ]

...
Og så? Hvor mye lengre bringer det oss i diskusjonen om det finnes noe "bra" og "dårlig", og hvem som skal ha definisjonsmakten?

-k

Det er kanskje vel så mye et spørsmål om hvorfor, hvordan og i hvilken utstrekning vi tillater noen andre å inne ha en form for definisjonsmakt for egen smak og eget behag.

mvh
KJ

 

[Lille_Adam]

Og så? Hvor mye lengre bringer det oss i diskusjonen om det finnes noe "bra" og "dårlig", og hvem som skal ha definisjonsmakten?

Ikke noe lengre i det hele tatt, muligens fordi det kun var en illustrasjon på at det er mulig å lære seg å like ting.

 

[novgarod]

Eh....hva? Hvem sa noe om anerkjennelse? Jeg snakket bare om konsekvensen av at alt er like godt og like bra. Men synd på meg må du bare synes, om det får deg til å føle deg bedre enn meg....

Er vel ingen som har sagt noe om at en ikke skal søke hverken kunnskap eller ferdigheter, det som poengteres er ganske enkelt at det er likegyldig om du perfeksjonerer dine ferdigheter i den ene eller andre rettning. Du blir ikke mer verdifull eller viktig om du velger opera, enn om du spiller euphonium, om du liker østers eller pølse, snakker engelsk eller norsk, osv... like lite som at du er bedre hvis du er hvit enn om du er svart, brun, beige, gul, rød eller grønn for den saks skyld.

For å svare på din siste kommentar, så har jeg hverken grunnlag for eller ønske om å se meg selv som bedre enn deg.

 

[Komponenten]

Nytt, fabelaktig innlegg fra Deph. Bravo.

Selvsagt kan man lære å like ting, det krever bare varierende mengder innsats.

Før likte jeg ikke øl, nå liker jeg øl.

Før hatet jeg oliven, nå elsker jeg oliven.

Før hatet jeg jazz, nå elsker jeg jazz.

QED

Og så?

Er du blitt et bedre menneske?
Er du blitt et lykkeligere menneske?
Hva har du oppnådd med dette?
Og hva om du ikke hadde klart det, hadde det vært et nederlag for deg?
Jeg liker heller ikke øl, oliven og jazz, og ser heller ikke noe poeng i å prøve å lære meg å like det.
Det eneste måtte kanskje være oliven, men kun fordi det er sunt, kan ikke se noe poeng i å drive å lære seg å like noen typer mat annet enn det at det er bra for helsen.

Er det mulig å få en liste over hva dere som mener det er noe som heter god smak synes man som et minstemål bør like av mat, musikk, litteratur og kunst?

Veldig interessert i å vite hva dette god-smak-fenomenet faktisk inneholder.

Kan godt få en liste over hva man aller helst bør unngå også.

Hvis listene ikke stemmer overens med de andres, hvem har så rett?

 

[jowil]

Nytt, fabelaktig innlegg fra Deph. Bravo.

Selvsagt kan man lære å like ting, det krever bare varierende mengder innsats.

Før likte jeg ikke øl, nå liker jeg øl.

Før hatet jeg oliven, nå elsker jeg oliven.

Før hatet jeg jazz, nå elsker jeg jazz.

QED

Og så?

Er du blitt et bedre menneske?
Er du blitt et lykkeligere menneske?
Hva har du oppnådd med dette?
Og hva om du ikke hadde klart det, hadde det vært et nederlag for deg?
Jeg liker heller ikke øl, oliven og jazz, og ser heller ikke noe poeng i å prøve å lære meg å like det.
Det eneste måtte kanskje være oliven, men kun fordi det er sunt, kan ikke se noe poeng i å drive å lære seg å like noen typer mat annet enn det at det er bra for helsen.

Er det mulig å få en liste over hva dere som mener det er noe som heter god smak synes man som et minstemål bør like av mat, musikk, litteratur og kunst?

Veldig interessert i å vite hva dette god-smak-fenomenet faktisk inneholder.

Kan godt få en liste over hva man aller helst bør unngå også.

Hvis listene ikke stemmer overens med de andres, hvem har så rett?

Muligheten, slik jeg ser det, for at man blir både et bedre menneske og samtidig lykkeligere ved å utvide sin egen horisont er absolutt til stede. Faktisk er det vel nærmest den eneste muligheten.

 

[Øivind]

BINGO!

Strekker en seg lengere, i flere rettninger, skjønner en ting bedre.

Nominerer jowils innlegg til trådens beste. Kort og rett til poenget. Den perfekte opphøyde sannheten finnes kanskje ikke, men....:

Muligheten, slik jeg ser det, for at man blir både et bedre menneske og samtidig lykkeligere ved å utvide sin egen horisont er absolutt til stede. Faktisk er det vel nærmest den eneste muligheten.

 

[Komponenten]

Nytt, fabelaktig innlegg fra Deph. Bravo.

Selvsagt kan man lære å like ting, det krever bare varierende mengder innsats.

Før likte jeg ikke øl, nå liker jeg øl.

Før hatet jeg oliven, nå elsker jeg oliven.

Før hatet jeg jazz, nå elsker jeg jazz.

QED

Og så?

Er du blitt et bedre menneske?
Er du blitt et lykkeligere menneske?
Hva har du oppnådd med dette?
Og hva om du ikke hadde klart det, hadde det vært et nederlag for deg?
Jeg liker heller ikke øl, oliven og jazz, og ser heller ikke noe poeng i å prøve å lære meg å like det.
Det eneste måtte kanskje være oliven, men kun fordi det er sunt, kan ikke se noe poeng i å drive å lære seg å like noen typer mat annet enn det at det er bra for helsen.

Er det mulig å få en liste over hva dere som mener det er noe som heter god smak synes man som et minstemål bør like av mat, musikk, litteratur og kunst?

Veldig interessert i å vite hva dette god-smak-fenomenet faktisk inneholder.

Kan godt få en liste over hva man aller helst bør unngå også.

Hvis listene ikke stemmer overens med de andres, hvem har så rett?

Muligheten, slik jeg ser det, for at man blir både et bedre menneske og samtidig lykkeligere ved å utvide sin egen horisont er absolutt til stede. Faktisk er det vel nærmest den eneste muligheten.

Greit nok det, men det er i hvilken retning man bør bevege seg som er det viktige da. Hva om man gjør feil og utvider i feil retning?

 

[Gjestemedlem]

Greit nok det, men det er i hvilken retning man bør bevege seg som er det viktige da. Hva om man gjør feil og utvider i feil retning?

 

[Komponenten]

Greit nok det, men det er i hvilken retning man bør bevege seg som er det viktige da. Hva om man gjør feil og utvider i feil retning?

 

[jowil]

Greit nok det, men det er i hvilken retning man bør bevege seg som er det viktige da. Hva om man gjør feil og utvider i feil retning?

Tror ikke det går an å utvide horisonten sin ut over noen slags grense som gjør at det blir skadelig, så da blir retningen helt irrelevant. Hvis man fortsetter å utvide palletten sin med nye inntrykk er det ikke mange retninger å velge mellom, heller. Man vil vel søke mot det som er bedre? Og hvis man finner det totalt uinteressant å tilegne seg noe er man fattig og heller ikke i posisjon til å utpeke hverken god eller dårlig smak.

 

[Lille_Adam]

Og så?

Er du blitt et bedre menneske?
Er du blitt et lykkeligere menneske?
Hva har du oppnådd med dette?

Egentlig var det ikke noe innebygget "og så"; bare en illustrasjon på at du tar feil når du vissnok tror det ikke er mulig å lære seg å like ting.

Et bedre menneske? Ingen anelse. Det var aldri tanken uansett.

Lykkeligere? Selvsagt; hvordan skulle det kunne unngås når nye universer av smak og musikk blir åpnet for en?

Hva jeg har oppnådd? Større total lykke, en mengde sanseopplevelser jeg ellers ikke ville ha erfart og noen færre mentale stengsler.

Og hva om du ikke hadde klart det, hadde det vært et nederlag for deg?

Umulig å vite, siden det gikk som det gikk.

Jeg liker heller ikke øl, oliven og jazz, og ser heller ikke noe poeng i å prøve å lære meg å like det.
Det eneste måtte kanskje være oliven, men kun fordi det er sunt, kan ikke se noe poeng i å drive å lære seg å like noen typer mat annet enn det at det er bra for helsen.

Din avgjørelse, ditt tap.

 

[Boffen]

Jeg er glad jeg ikke liker vørterøl jeg, så vondt som det er.

:-\

 

[Gjestemedlem]

Jeg er glad jeg ikke liker vørterøl jeg, så vondt som det er.

:-\

Det må blandes 50/50 med blankbrus for å bli godt.

 

[novgarod]

Jeg er glad jeg ikke liker vørterøl jeg, så vondt som det er.

:-\

Det må blandes 50/50 med blankbrus for å bli godt.

Hm.. spennende! Hva mener du med "blankbrus"? Club soda eller noen slags citrus basert brus? (jeg liker forsåvidt vørterølet rent også, bare det er iskaldt).

 

[Lille_Adam]

Mistenker at Deph hadde sterkere ting i tankene.... En Türkiye Libre for eksempel: vørterøl og blå Smirnoff, med en twist av lime og rosa parasoll.

 

[Kaare G. Opsahl]

Mistenker at Deph hadde sterkere ting i tankene.... En Türkiye Libre for eksempel: vørterøl og blå Smirnoff, med en twist av lime og rosa parasoll.

Begge deler er ille nok bart :-\Sammen: oppkast og angst. Pføy! 50-50 tjoho ;D grattis! det topper tequila og jaegermeister (50-50) eller Tundermeister blant kjennere

 

[Gjestemedlem]

Blankbrus er "brus med sitronsmak". Slikt som gamle tanter serverte til barn og nellikkbuketter.

Sprite eller 7-Up for den yngre generasjon vil nok være et greit alternativ.

Men jeg tror nok at tonic water også vil være bra. Poenget er at den blir litt friskere med noe syrlig oppi. Litt som en alkoholfri versjon av shandy. Vørtersmaken er jo så klart der ennå, men vil ikke være så fremtrdende og tung og blir ganske forfriskende.

 

[Komponenten]

Og så?

Er du blitt et bedre menneske?
Er du blitt et lykkeligere menneske?
Hva har du oppnådd med dette?

Egentlig var det ikke noe innebygget "og så"; bare en illustrasjon på at du tar feil når du vissnok tror det ikke er mulig å lære seg å like ting.

Et bedre menneske? Ingen anelse. Det var aldri tanken uansett.

Lykkeligere? Selvsagt; hvordan skulle det kunne unngås når nye universer av smak og musikk blir åpnet for en?

Hva jeg har oppnådd? Større total lykke, en mengde sanseopplevelser jeg ellers ikke ville ha erfart og noen færre mentale stengsler.

Og hva om du ikke hadde klart det, hadde det vært et nederlag for deg?

Umulig å vite, siden det gikk som det gikk.

Jeg liker heller ikke øl, oliven og jazz, og ser heller ikke noe poeng i å prøve å lære meg å like det.
Det eneste måtte kanskje være oliven, men kun fordi det er sunt, kan ikke se noe poeng i å drive å lære seg å like noen typer mat annet enn det at det er bra for helsen.

Din avgjørelse, ditt tap.

Nå kan jeg ikke huske å ha skrevet at det ikke går an å lære seg til å like nye ting, men jeg skrev:
“Hvilken musikk jeg liker har jeg ingen som helst mulighet til å styre”
Uansett hvor mye jeg skulle ønske at jeg likte jazz så er det ikke sikkert at jeg vil bli i stand til å like det, var poenget.

Jeg skriver jo og om andre ting jeg har prøvd, for å se om jeg liker det, som f.eks å lese Dostojevskij, er ikke det et forsøk på å utvide sin horisont? Har prøvd Tolstoj og Hamsun og for å nevne noen andre.
Og selvsagt har jeg opplevd å prøve nye matretter og finne ut at jeg liker dem, det var jo ikke dette som var poenget heller om det går eller ei, poenget er at man kan ikke tvinge seg til å like noe selv om man veldig gjerne vil, men man kan selvsagt late som.
Og hva er grunnen til at man så veldig gjerne vil like enkelte ting? Jo det er fordi en slags elite har ”vedtatt” at dette er bra, det er mye det ikke er mulig å måle kvalitet på i forhold til andre ting, så det er jo bare subjektive meninger som ligger bak mye av dette.
Og ingen vil påta seg å komme med eksempler engang på hva det er man bør tillegne seg av nye smaker, ikke lett å komme i gang da. Men det er kanskje ingen her som vet det heller?

Skal jeg forstå det sånn at øl kanskje er på denne listen?

 

[Gjestemedlem]

Uansett hvor mye jeg skulle ønske at jeg likte jazz så er det ikke sikkert at jeg vil bli i stand til å like det, var poenget.

Det er jo også et poeng at jazz likevel kan ha er verdi selv om du selv ikke liker det.

Og hva er grunnen til at man så veldig gjerne vil like enkelte ting? Jo det er fordi en slags elite har ”vedtatt” at dette er bra, det er mye det ikke er mulig å måle kvalitet på i forhold til andre ting, så det er jo bare subjektive meninger som ligger bak mye av dette.

Hvis du med elite mener forfattere, samfunnsvitere, lingvister, historikere etc. så har de vel "vedtatt" dette gjennom oppbygget konsensus. Det holder ikke med en god omtale av f.eks. en bok av Ibsen eller Strindberg for at den skal få status som en klassikker. Dette er en møysommelig prosess og er et samspill mellom intellektuelle over lang tid.

Men det er riktig som du sier at disses stemme veier tyngere enn din egen når det kommer til litteratur som er anerkjent som "høyverdig".

Hva du liker eller ikke er helt uvesentlig for andre enn deg selv.

Hva 50 nobellprisvinnere i littereatur kan bli enige om som de bøkene som har mest å by på.. er derimot av interesse for flere, og kan være en helt greit supplement til egne begrensede erfaringer og kunnskap på området.

Og ingen vil påta seg å komme med eksempler engang på hva det er man bør tillegne seg av nye smaker, ikke lett å komme i gang da. Men det er kanskje ingen her som vet det heller?

Vel der er mange tråder her på sentralen om dette.

Hifi, musikk, whiskey, vin, mat, film, litteratur .. mange gode tips til å kunne utvide sin horisont hvis man blir pirret av nyskjerrighet og har et åpent sinn. Sentralen er en usedvalig samling av kunnskapsrike personer som har mye å by på for dem som viser litt entusiasme.

Skal jeg forstå det sånn at øl kanskje er på denne listen?

Øl er mer enn 8 pils i et busskur på vei til bygdedans. Hvis øl er et område som fasinerer er her også endel anbefalinger som kan få i gang interessen. Så kan man senere begynne å kjøpe, smake, lese, sette seg inn i hvor og hvordan ølet lages, øltyper, historie samt treffe anre interesserte som man kan lære av. Denne prosessen kan være svært givende og ender opp som en hobby for mange. Hvis man ikke liker øl i det hele tatt kanman jo finne et annet område som brodering eller rosedyrking.

Men selv om man ikke liker øl behøver man ikke være så forferdet over at Nøgne Ø gjerne rangeres høyere blandt entusiaster enn Budweiser.

 

[knutinh]

Det er jo også et poeng at jazz likevel kan ha er verdi selv om du selv ikke liker det.

Det er jo også et poeng at afrikansk stammesang og danseband kan ha en verdi selv om kultureliten evt ikke liker det.

Hvis du med elite mener forfattere, samfunnsvitere, lingvister, historikere etc. så har de vel "vedtatt" dette gjennom oppbygget konsensus.

Hva når konsensus er "feil"? Hva når gode kunstnere blir foraktet av sin samtid, og så "gjenoppdaget" etter 100 år?

Hva du liker eller ikke er helt uvesentlig for andre enn deg selv.

Det er feil, og det er vel dette forumet et godt eksempel på. "Hva synes dere om kabel X"?

Men selv om man ikke liker øl behøver man ikke være så forferdet over at Nøgne Ø gjerne rangeres høyere blandt entusiaster enn Budweiser.

Jeg er da ikke forferdet over det. Hva så? Fersk ku-melk blandet med blod og urin og gjæret over natta rangeres visstnok fryktelig høyt av enkelte stammer i Afrika.

-k

 

[Gjestemedlem]

Det er jo også et poeng at jazz likevel kan ha er verdi selv om du selv ikke liker det.

Det er jo også et poeng at afrikansk stammesang og danseband kan ha en verdi selv om kultureliten evt ikke liker det.

For all det. For mange er det en stor kilde til glede og lystig samvær. Men det er ikke dermed sagt at musikkonsevatoriet skal måtte ta Lasse Stefans like alvorlig som Chopin

Hvis du med elite mener forfattere, samfunnsvitere, lingvister, historikere etc. så har de vel "vedtatt" dette gjennom oppbygget konsensus.

Hva når konsensus er "feil"? Hva når gode kunstnere blir foraktet av sin samtid, og så "gjenoppdaget" etter 100 år?[/quote]

Dette er jo en kontinuerilig utvikling og intet er jo hugget i stein. Ny viten, ny kunnskap, nye innfallsmetoder, nye oppdagelser, nye mennesker, nye samfunn som det kan speiles i mot, annen kultur som det har hatt sterk innflytelse på etc. slik tar tid og det er jo meningen at dette skal være en dynamisk prosess.

Hva du liker eller ikke er helt uvesentlig for andre enn deg selv.

Det er feil, og det er vel dette forumet et godt eksempel på. "Hva synes dere om kabel X"?

Får omformulere det litt da. Hva ikke alles konklusjoner veier like tungt i alle saker.



Men selv om man ikke liker øl behøver man ikke være så forferdet over at Nøgne Ø gjerne rangeres høyere blandt entusiaster enn Budweiser.

Jeg er da ikke forferdet over det. Hva så? Fersk ku-melk blandet med blod og urin og gjæret over natta rangeres visstnok fryktelig høyt av enkelte stammer i Afrika.

-k
[/quote]


Det er vel et godt eksempel på noe som krever litt anstrengelser for å lære seg å bli entusiastisk over. Men jeg har dog likevel ikke noe problem med at en Dom Perignon 1990 generelt anses som mer høyverdig drikke og fortjener en noe høyere status.

Så hvis N'Mbabaleku fra stammeland eller Sir Twitty McToff fra Oxford champagneforening skulle få velge drikkevarer til meg så tror jeg nok at utifra deres bakgrunn og credentials at jeg ville holdt sistnevtne noe høyere som rådgiver.

 

[knutinh]

Så hvis N'Mbabaleku fra stammeland eller Sir Twitty McToff fra Oxford champagneforening skulle få velge drikkevarer til meg så tror jeg nok at utifra deres bakgrunn og credentials at jeg ville holdt sistnevtne noe høyere som rådgiver.

På samme måte som Colombus ville ha valgt sine "siviliserte" guder foran de høytstående sivilisasjonene han fant i den nye verden.

-k

 

[KindOfBlue]

Hvis du med elite mener forfattere, samfunnsvitere, lingvister, historikere etc. så har de vel "vedtatt" dette gjennom oppbygget konsensus.

Hva når konsensus er "feil"? Hva når gode kunstnere blir foraktet av sin samtid, og så "gjenoppdaget" etter 100 år?

-k

Da er kunstneren det gjelder død - og mye av poenget må vel være å nettopp ha aktualitet, dvs være relevant for den samtid man virker i, snarere enn å bli en kuriositet andre snubler over i ettertid.
Ellers er det vel en viss samklang mellom "min samtid forstår meg ikke" og "min kone forstår meg ikke."

 

[Gjestemedlem]

Så hvis N'Mbabaleku fra stammeland eller Sir Twitty McToff fra Oxford champagneforening skulle få velge drikkevarer til meg så tror jeg nok at utifra deres bakgrunn og credentials at jeg ville holdt sistnevtne noe høyere som rådgiver.

På samme måte som Colombus ville ha valgt sine "siviliserte" guder foran de høytstående sivilisasjonene han fant i den nye verden.

-k

Absolutt. Det systemet var regnet som det mest avanserte religøse systemet på den tiden. At vi i dag kan le av det hele som tåpeligheter siden vitenskapen har vokst frem er bare en naturlig utvikling. Som sagt oppdager og menneskeheten seg og det er defor vi kan forkaste det mindreverdige når noe bedre vokser frem. Ingen evige sammheter, men et system der man erstatter noe mindreverdig med noe bedre når man finner frem til det.

Det er de samme kreftene som driver oss til oppgraderinger og holder ved like hifi interessen.

 

[Parelius]

Noen hevder at tiden filterer bort uvesentlighetene (Gadamer, f.eks.). Hva som er aktuelt i dag kan vise seg å tilhøre gruppen av de store uvesentligheter. Dette er noe som gjør samtidskunst så vanskelig. Det aktuelle er ofte - ikke alltid - som moter; artige/kjedsommelige uvesentligheter. Motefenomenet selv derimot, trenger ikke være uvesentlig.

Ellers så kan det kanskje være greit å bokmerke Encyklopedien (Diderot /d'Alembert.

Selvfølgelig, bare om en har interesse av, og troen på, at innsikt gjør en forskjell. Uheldigvis er den ennå ikke utgitt som billedbok.

Encyklopediens artikkel om smak finner en her.

 

[KindOfBlue]

Takker for den linken, Parelius.
Hva D'Alembert, Voltaire og Montesquieu måtte mene om smak og utvikling av samme er naturligvis en en passant i dag ... ;D

Such a question could elicit a contribution from Voltaire, the foremost man of letters of his time, from a great social and political thinker like Montesquieu, and from a distinguished mathematician like d'Alembert. Their essays differ in style and in approach, but all three authors agree that it is good taste, above all, that distinguishes the educated man and the civilized country.

 

[Unplugged]

Det er vel et godt eksempel på noe som krever litt anstrengelser for å lære seg å bli entusiastisk over. Men jeg har dog likevel ikke noe problem med at en Dom Perignon 1990 generelt anses som mer høyverdig drikke og fortjener en noe høyere status.

Så hvis N'Mbabaleku fra stammeland eller Sir Twitty McToff fra Oxford champagneforening skulle få velge drikkevarer til meg så tror jeg nok at utifra deres bakgrunn og credentials at jeg ville holdt sistnevtne noe høyere som rådgiver.

Skjønner hva du mener, og er enig - fra mitt ståsted og ditt ståsted er dette greit. Men generelt tror jeg en afrikaner fra stammeland ville valgt N'Mbabaleku som sin rådgiver fremfor Sir Twitty McToff.

Så hva som blir ansett som høyverdig er like mye avhengig av hvor man bor.

 

[Gjestemedlem]

Det er vel et godt eksempel på noe som krever litt anstrengelser for å lære seg å bli entusiastisk over. Men jeg har dog likevel ikke noe problem med at en Dom Perignon 1990 generelt anses som mer høyverdig drikke og fortjener en noe høyere status.

Så hvis N'Mbabaleku fra stammeland eller Sir Twitty McToff fra Oxford champagneforening skulle få velge drikkevarer til meg så tror jeg nok at utifra deres bakgrunn og credentials at jeg ville holdt sistnevtne noe høyere som rådgiver.

Skjønner hva du mener, og er enig - fra mitt ståsted og ditt ståsted er dette greit. Men generelt tror jeg en afrikaner fra stammeland ville valgt N'Mbabaleku som sin rådgiver fremfor Sir Twitty McToff.

Så hva som blir ansett som høyverdig er like mye avhengig av hvor man bor.

Rett mat og drikke til anledningen er viktig. Mange faktorer som spiller inn her. Og dette er noe som må læres. Hva serverer man til hvem, hva høver seg til anledningen, kuilutrelle spisfindigheter og tradisjoner, hva skal man unngå etc. her er det så mye mer enn personlig preferanse som spiller inn.

Derfor ville det nok være en like stor faux pas å servere champagne i en tradisjonelt stammetreff (?) som det er å servere den andre drikken hjemlige statselige anledninger. Her kreves det ekspertise på området og ikke bare personlig sysning hvis de hele skal bli vellykket.